1918

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 7. jan 2011 kl. 11:23 av Olve Utne (Samtale | bidrag)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Gå til: navigasjon, søk
1918
MCMXVIII

| 19. århundre | ◄ 20. århundre ► | 21. århundre |

| 1890-årene | 1900-årene | ◄ 1910-årene ► | 1920-årene | 1930-årene |

◄ ◄ | | 1913 | 1914 | 1915 | 1916 | 1917 | ◄ 1918 ► | 1919 | 1920 | 1921 | 1922 | 1923 | | ► ►

Begivenheter i 1918
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1918


Artikler

 

Dødsfall

Fronheim på Vinstra, som Hans H. Lie bygde og bodde i. Han innreda atelier i andre etasje.
Foto: Hans H. Lie (1900)

Hans H. Lie (født 22. mars 1867 i Nes i Hallingdal, død 1918 i Nord-Fron) var fotograf med atelier på Vinstra, Ringebu og Otta.

Han var gårdbrukersønn, og ble i 1895 gift med Margit S. Lie, født Jørstad 1875 i Øystre Slidre; datter av Sigurd Jørstad. I folketellinga 1910 er de oppgitt med fem barn i husstanden, og var bosatt på Fronheim.

Hans Lie var elev av Johan Lund i Christiania, fotograferte sannsynligvis først i hjembygden. I 1893 ble han engasjert av Sigurd Jørstad for å fotografere ved det nye hotellet han hadde bygget i Volbu, Øystre Slidre. I 1895 flyttet han til Vinstra. Her bygget han eget hus med glasstakatelier i andre etasje. Han reiste meget rundt i distriktet og fotograferte, hadde også atelierer på Ringebu og Otta. Når fotografen ikke var hjemme på Vinstra hendte det at konen måtte ta seg av fotograferingen der. En mengde av Lies landskapsbilder fra Gudbrandsdalen ble laget til prospektkort. Foruten portretter og landskaper fotograferte han også dyr, bl.a. hingster når de skulle på utstilling.   Les mer …

Johan Petter Tønne, fra Tønne i Sparbu - høyt respektert organisasjons- og avholdsmann.
Johan Petter Tønne (født 20. november 1863Tønne i Sparbu, død 30. juni 1918 i Trondheim) var utdannet lærer, men så vidt vites praktiserte han knapt i det faget. I 1885 var han handelsbetjent på Steinkjer. Når han kom til Trondheim vet vi ikke for sikkert, men at han ble avholdsmann i sitt 19. år har vi fra Aake O. Verdal, som han kom til å ha mye med i forbindelse med sitt engasjement i Det Norske Totalavholdsselskap, der han først fikk sine oppgaver mens han var i Steinkjer. I Trondheim ble han formann både i lokallaget og fylkesavdelingen for D.N.T. Her arbeidet han først som bokholder ved en mineralvannfabrikk og seinere som revisor i Trondheim kommune. Joh. P. Tønne redigerte også avholdsavisa Trøndelagens Avis fra den kom ut i 1901 og fram til sin død i 1918.   Les mer …

Ole Myklestad (1841-1918) frå Tysnes kommune i Sunnhordland.

Ole Torbjørnsen Myklestad (fødd 19. januar 1841 i Tysnes, død 1918 i Fana) var agronom og gardbrukar, men er best kjent som mannen som utrydda smaleskabben i Noreg og på Island.

Myklestad vart fødd på garden Myklestad i Uggdal i Tysnes kommune. Han var yngste son på garden. Av det som finst att av dokument etter han tyder alt på at han må ha vore både driftig og føretaksam. Han vart elev ved jordbruksskulen i Kvinnherad, der han fekk tittelen ”Landbrugsseminarist”. Det finst mange attestar frå forskjellig hald etter han, og alle stader er det berre vellæta. Han vert omtala som ”et flittigt og agtværdig Menneske” med stor lærehug. Etter kvart vart han agronom, og garden han kjøpte i Fana, vart snart drive fram til eit mønsterbruk. Og slik kunne han ha enda sine dagar, som ein flittig og dyktig bonde om det ikkje hadde vore for smaleskabben som herja land og strand rundt.   Les mer …

Den unge Hjørdis Grøntoft.
Foto: Ukjent/Mjøsmuseet
Hjørdis Grøntoft Raknerud (født Grøntoft 11. juli 1878 i Kristiania, død 13. oktober 1918 i Drammen) var en av Nordens første kvinnelige arkitekter. Hun ble utdanna i Kristiania og hadde seinere studie- og praksisopphold i ulike europeiske land, blant annet i London. Grøntoft Raknerud tegna møbler, innredninger og hus i Gjøvik, Drammen og Malmø, muligens også i Lund. Flere av bygningene hun tegna, står fortsatt.   Les mer …

Garden Holte i Vestre Toten, som Røstøen tok over etter svigerforeldrene.
Foto: Trond Nygård (2012)
Anton Jørgensen Røstøen (født 4. september 1839, død 18. oktober 1918 i Kristiania) var lærer, gardbruker og politiker. Røstøen satt 16 år i formannskapet i Vestre Toten og var kommunens ordfører i periodene 1892-93 og 1896-1901. Han var Venstre-mann og representerte Kristians amtStortinget fra 1895 til 1899. Røstøen var sønn av Jørgen Nilsen og Johanne Nilsdatter på den mellomstore garden Røstøen i Vestre Toten. Han tok i 1861 lærereksamen ved Asker seminar og ble året etter ansatt som den første læreren i den nyetablerte Nyhagen krets i Vestre Toten. I Røstøens tid her leide kretsen lokale i Oppstuen Heggsum.   Les mer …

Det herskaplege huset som Erstad sette opp til seg i 1914.
Foto: Eldar Høidal (2012)
Hans Fredrik Erstad (fødd på Erstad i Sykkylven 12. desember 1868, død 1918) gjekk i velmaktsåra sine under namnet «Sandkongen». Han slo seg opp på sal av mursand i samband med gjenreisinga av Ålesund etter brannen i 1904. På grunn av den nære avstanden til Ålesund var Sykkylven ein framifrå plass for slik verksemd. Dette var også ein kommune med gode og lett tilgjengelege sandforekomstar. Som på Erstad. Ikkje berre trong dei sand til attreisinga av Ålesund. Dei trong også kalk og teglstein. Teglstein fekk dei frå Aure Teglverk og kalk og sementstein frå anlegget til Heinrich SchmidtBlindheim. Hans Fredrik Erstad var ikkje den første som selde sand frå Erstad, fortel Fredrik Drabløs som har skrive ein artikkel om Sandkongen. Det skal ha vore Petter Erstad som var pioneren på dette feltet. Hans Fredrik kom i gang litt seinare, men han var nok den beste forretningsmannen av dei to. Han gav kjøparane gode prisar slik at dei ønskte å handle med han. Hans Fredrik Erstad skal ha vore heilt nede i ein pris på 10 øre pr hektoliter sand.   Les mer …

 

Hans Mustad (født 26. januar 1837 på Skikkelstad i Vardal, død 27. februar 1918 i Kristiania) var i sin samtid en av Norges største fabrikkeiere.

Mustad var sønn av fabrikkeier, lensmann og stortingsmann Ole Mustad (1810–84) og Anne Marie f. Skikkelstad (1816–90). Han vokste opp på garden Brusveen, like ved den seinere kjøstaden Gjøvik. Mustad var gift to ganger. I 1869 inngikk han ekteskap med Clara Laurentse Marie Henriette Hovind (1848–1871) fra Kristiansund (?), datter av overtollbetjent Ole Larsen Hovind (1811–83) og Bertha Katharine Sørensen. Etter hennes død ble han i 1872 gift i Kristiania med Marie Bernhardine Heyerdahl (1844–1922), datter av sogneprest Halvor Christian Heyerdahl (1801–78) og Birgine Matthea Frederichsen (1808–?).

Ole Mustad hadde i 1843 tatt over spiker- og ståltrådfabrikken som svigerfaren Hans Skikkelstad etablerte på Brusveen i 1832. Da Hans Mustad kom inn i firmaet i 1857, hadde faren gjort flere store utvidelser og gjort foretaket til en mellomstor norsk industribedrift.   Les mer …

Karl Andreas Hanssen.
Foto: Utlånt fra Kjetil Høvde.
Karl Andreas Hanssen, født 27. november 1870 i Skien, død 24. april 1918, var høyesterettsadvokat, sorenskriver og ordfører i storkommunen Trondenes fra 1902 til 1913, innvalgt på «Nordbygdenes liste». Gift 7. september 1901 med Leikny Kaarbø, f. 19. desember 1879. De hadde seks barn, som alle tok etternavnet Høvde. Familien bygde i 1917 bolig og kontor i Storgata 46, bare ett år før Hanssen døde. Hanssen vokste opp i Drammen og tok examen artium der i 1889 og ble cand. jur. i 1894. Han kom deretter til Harstad som advokatfullmektig hos Henrik Borch og ble senere dommerfullmektig hos Sorenskriveren i Senja, som den gang holdt til i Hamnvik. (Harstad og Trondenes tilhørte Senja sorenskriveri.) Hanssen var en av de første juristene fra Nord-Norge som ble høyesterettsadvokat. (Slike stillinger var helst forbeholdt advokater i Oslo-regionen). Hanssen hadde kontor i Torvet 6. Da Trondenes ble utskilt som eget sorenskriverembete i 1916 med Harstad som kontorsted, ble Hanssen utnevnt til den første sorenskriver i Trondenes.   Les mer …

Opphør

Aure Teglverk er den eldste industribedrifta i Sykkylven og også mellom dei aller første industritiltaka på Sunnmøre. Aure Teglverk er først nemnt i skriftlege kjelder i 1814. Då søkte Nils L. Aure på Aurebøen og Lars Karl A. Aure i Kapralgarden dei andre oppsitjarane på Aure-garden om løyve til å vinne ut leire på den staden som framleis vert kalla «Verket». Seinare finn vi at teglverket i Jens Kraft sin Beskrivelse over Kongeriget Norge i 1832; «et maadelig drevet Teglverk paa Gaarden Overdal i Søkelven Sogn». Vi finn også verket att i amtmannen si femårsmelding for 1836-40. Han karakteriserte det som eit lite teglverk som årleg produserte om lag 3.000 takstein, 3.000 doble murstein og like mange enkle murstein. Steinen vart seld til Ålesund og andre stader i fogderiet.   Les mer …

Eksportøl, pale ale, fra «Thotens Brewery».
Totens Bryggeri ble etablert i 1857 av et interessentskap av gardbrukere på Toten. Bryggeriet leide tomt fra garden Alm i Østre Toten, sør for den kommende stasjonsbyen Skreia. Bedriften var det eneste større bryggeriet på vestsida av Mjøsa og produserte både øl og mineralvatn. I 1912 kjøpte det opp Toten mineralvandfabrik og det nye felles navnet ble A/S Toten Bryggeri & Mineralvandfabrik. Bedriften holdt det gående til 1918. Fabrikkbygningene har også seinere vært brukt til framstilling av næringsmidler. Norsk Fruktmat A/S er en av bedriftene som har holdt til i de gamle bryggerilokalene. I dag (2012) er det bilopphoggeri på bryggeritomta.   Les mer …

Eidsvoll folkehøgskole var Arnstein Arnebergs første sjølstendige byggeoppgave.
Foto: 1908-18 (Akershusbasen)
Eidsvoll folkehøgskole var i virksomhet fra 1908 til 1918. Den ble etablert på Vilberg i Eidsvoll kommune, vel halvannen kilometer fra Eidsvoll stasjon. Skolen ble i samtid og ettertid, og i de forskjelligste miljøer, vurdert som et meget vellykket tiltak. Det ble både et lokalt sosialt samlingspunkt og et kultursentrum for store deler av det sentrale Østlandet. Lærerstaben telte en rekke (seinere) landskjente personer. Skolebygningen, som var nybygd for formålet, var tegnet av Arnstein Arneberg. Bygningen huset fra 1922 Eidsvoll landsgymnas.Skolen kom i gang som følge av at Stortinget i 1907 bevilget støttebidrag til en ønsket «Østlandets videregående folkehøgskole», og mange kommuner viste sterk interesse for å bli vertskommune for denne nydannelsen. Den fremste pådriver for å få skolen etablert på Eidsvoll, var Jon Sørensen, som var bestyrer for Akershus amtsskole. Den ambulerende amtsskolen hadde hatt tilhold i Eidsvoll i de nest foregående to åra (1906-1908). Det lyktes å få myndighetene til å støtte Sørensens planer på Eidsvoll. Han ble da eier av og bestyrer for den nye folkehøgskolen. Hans kone, danskfødte Agnes Winding Sørensen, var husmor for internatet og underviste i husstell og annet.   Les mer …

Fødsler

Byste av Hans Børli ved Eidskog rådhus.
Foto: Stig Rune Pedersen (2009)
Hans Georg Nilsen Børli (født 8. desember 1918 i Eidskog, død 26. august 1989Skotterud i Eidskog) var en av Norges mest populære lyrikere etter andre verdenskrig. Han ble først kjent for sine dikt med tema henta fra skogsområdene i Hedmark, og også etter at han begynte å skrive rundt andre temaer forble han kjent som «skogens dikter». Han hadde en bakgrunn som husmannssønn og skogsarbeider. Politisk var han radikal, noe som kommer tydelig fram i mange av hans dikt.   Les mer …

Odd Grythe fotografert sammen med sin kone Ada Haug i 1965
Foto: Rigmor Dahl Delphin/Oslo Museum.

Odd Horn Grythe (født 14. november 1918 på Lillehammer, død 7. februar 1995) var mangeårig kringkastingsmedarbeider. Han begynte i radio, men gikk etter hvert over til fjernsyn, hvor han blant annet ble kjent som skaper og programleder for serien Husker du i en årrekke. Odd Grythe vokste opp som yngstemann av fem søsken på Lillehammer, hvor han tidlig viste interesse for teater og musikk. Etter examen artium flyttet han til Oslo, hvor han hadde ulike kontorjobber, i tillegg til et kortvarig engasjement ved Centralteatret.

Under andre verdenskrig kom Grythe tilbake til Lillehammer, hvor han deltok i motstandsarbeid. Som følge av dette ble han sendt på tvangsarbeid i Troms og satt senere på Grini i noen uker fram til frigjøringen.   Les mer …

Rolf Fladby er gravlagt ved Haslum kirkegård i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Rolf Fladby (født 1. juli 1918 i Gjerdrum, død 19. januar 1996 i Bærum) var historiker. Han var i tretti år, fra 1956 til 1986, leder for Norsk lokalhistorisk institutt (NLI).Fladby vokste opp på Nordgarden Flatby i Sørbygda i Gjerdrum. Han kom fra et solid bondemiljø, der faren Kristian Fladby (1868-1932) i to perioder var romeriksbygdas ordfører. Mora het Martha, født Hexeberg (1882-1950).   Les mer …

Kåre Anthonsen.
Foto: Utlånt av familien

Kåre Bergithon Anthonsen (født 6. september 1918 i Salangen kommune, død ved Quineville i Frankrike 11. juni 1944) var skihopper, fenrik, jagerflyger og krigshelt. Han vokste opp i Harstad, som sønn av kaptein Harald A. Anthonsen f. 1890 i Gjesvær i Måsøy kommune og hustru Ågot Marie f. Fjellstad 1894 i Sjøvegan i Salangen.

Anthonsen var frivillig med i krigen på alliert side og falt i et raid over Cherbourghalvøya i Normandie der amerikanerne søkte å avskjære tyske styrker. Kåres fly ble truffet, han kom seg ut, men fallskjermen hang seg fast i flyet og han døde momentant.   Les mer …

Johs. Mageli
Johannes (Johs.) Mageli (født 3. juni 1918 i Øyer, død november 2007) var økonom og industrileder. Han vokste opp på garden MageliTretten i Øyer kommune, Oppland. Etter å ha avlagt artium, studerte Mageli ved Norges Handelshøyskole, Bergen, der han ble uteksaminert i 1940. Mageli arbeidet deretter et par år i sagbruksindustrien, før han i 1943 ble ansatt som disponent for Elverum Møbel- og Trevarefabrik AS. Den 1. oktober 1948 overtok Johs. Mageli stillingen som disponent ved AS Moelven Brug i Ringsaker kommune etter Severin Myrbakken. Fra 1965 hadde Mageli tittel av administrerende direktør helt fram til han gikk av ved selskapets generalforsamling i 1979. Fra samme år ble han styreformann i selskapet, et verv han hadde til 1985. Mageli hadde ellers sentrale tillitsverv i bransjeorganisasjoner. Fra 1964 var han dessuten medlem av Ringsaker kommunestyre (Høyre). Mageli døde i november 2007.   Les mer …

Edvard Tallaksen.
Edvard Johan Tallaksen (født 17. august 1918, død 29. november 1944 var motstandsmann under andre verdenskrig. Han var fenrik i Kompani Linge og medlem av Oslogjengen. Han ble født i Kristiansand, og etter skolegang jobbet han i farens forretning der. I 1939 studerte han i Tyskland, og lærte seg da flytende tysk. Da Norge ble invadert i april 1940 meldte han seg til tjeneste og kjempet på Østlandet. I august 1941 tok han seg så over til Skottland i en åpen motorbåt. Han ble tatt inn i Noric 1, Kompani Linge, den 16. september 1940. 12. september 1943 ble han sluppet i fallskjerm over Aust-Agder sammen med Birger Rasmussen og Armand Tønnes.   Les mer …

Gunnar Sønsteby 2008.
Foto: Arnephoto, Wikimedia Commons.
Gunnar Sønsteby, kjent som «Kjakan» og «No. 24» (født 11. januar 1918Rjukan, død 10. mai 2012 i Oslo), var en av de mest kjente motstandsmennene under andre verdenskrig. Han er den eneste nordmann som er dekorert med Krigskorset med tre sverd.Sønsteby var opprinnelig fra Rjukan. Foreldrene var Gustav Sønsteby (1885-1960) og Margit født Lien (1888-1964). De flyttet fra Notodden, der Gustav var anleggsarbeider, til Rjukan i 1912. Der ble Gustav ansatt ved Norsk Hydro som håndverker, arbeidsformann og skiftarbeider. Moren var fra Notodden og var utdannet syerske. Familien bodde i Gunnars oppvekst i en toroms leilighet i en av Hydros firemannsboliger. Gunnar hadde en søster. I motsetning til hva som var vanlig andre steder i mellomkrigstida, var det på Rjukan bevisst lagt til rette for en brei sosial rekruttering til høyere utdanning. Også for arbeiderungdom med lyst og evner i den retning var det naturlig å velge middelskole og gymnas. Gunnar Sønsteby tok artium i 1937. Det dannet seg tidlig et sterkt antinazistisk miljø ikke minst blant skoleungdommen på Rjukan.   Les mer …

Solveig Muren Sanden - tegneserieskaper og illustratør gjennom et langt liv.

Solveig Muren Sanden (født 1918 i Vrådal i Kviteseid kommune i Telemark, død 22. november 2013 i Vrådal/Notodden sjukehus) bodde det meste av livet sitt i Vrådal. Hun var den første, kjente norske kvinnelige tegneserieskaperen og en dyktig illustratør.Solveig Muren begynte tidlig å tegne, og hun var fascinert av den norsk-danske maleren og tegneren Louis Moe, som hadde sommerhus i nærheten av stedet hun vokste opp. Han tilbrakte sommermånedene på Juvlandsæter i over 40 år. Da hun var ungjente, viste hun noen av tegningene sine til Moe, og fikk både gode råd og god kritikk fra den kjente kunstneren. Hun hadde den første tegningen sin på trykk i Norsk Barneblad i 1932, bare 14 år gammel.
Solveig tok utdanning ved Statens Kunstakademi før og etter den andre verdenskrig. Der arbeidet hun med maleri og illustrasjon, og konsentrerte seg etterhvert mest om illustrasjoner. Hun har vært og er en av de få kvinnelige skaperene av tegneserier i verden. Til tross for sin høye alder er hun fremdeles aktiv som tegner og kunster.

I 2004 ble hun tildelt Trollprisen under Eventyrfestivalen i Heidal for sin unike framstillinga av norske eventyr med sin karakteristisk strek. Ordfører i Sel kommune, Dag Erik Pryhn, delte ut prisen.   Les mer …

Ingvar Heggsum (født 19. april 1918 i Vestre Toten, død s.st. 14. januar 2008) var en kunstmaler. Heggsum studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, Kunstakademiet i Oslo og Conrad Kickerts malerskole i Paris. Han var elev av Per Krogh og Jean Heiberg. Heggsum hadde si debututstilling i Oslo i 1942, og deltok fra 1945 på Statens Høstutstilling. Han hadde separatutstillinger i Oslo, Gjøvik, Hønefoss og Tromsø og deltok på flere kollektivutstillinger. Ingvar Heggsum gjorde studiereiser til Italia og Frankrike, og hadde flere lengre opphold i Nord-Norge. Ellers var han bosatt i Vestre Toten.   Les mer …

Konservator Naty Svingjom Bjørshol sammen med Olav Grimdalen. Lårdal bygdemuseum 1991

Naty Aasne Svingjom Bjørshol (født 22. september 1918 død 29. april 2010) var magister i etnologi. Hun ble født på Rjukan som det sjette og yngste barnet til Aslak Olavsson Svingjom (1877-1948) og Signe Jørensdotter Aaren (1876-1966) fra Åmotsdal. Foreldrene drev forretning på Rjukan.

Naty Aasne utdannet seg ved universitetet med klassisk arkeologi, kunsthistorie og etnologi i fagkretsen. I studietiden arbeidet hun med registreringsarbeid både ved Nasjonalgalleriets håndtegning- og kobberstikksamling, og ved Kunstindustrimuseet.

Magistergradsavhandlingen hennes var om Norske gårdsstaller, og hennes prøveforelsening var om finnekulturen i Sør-Norge.Hun giftet seg i 1961 med designeren Arnulf Bjørshol (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i kirke- og undervisningsdepartementet som personlig sekretær for statsråd Birger Bergersen i hele hans funksjonstid og i norsk kulturråd. Hun var Kirkedepartementets representant i Norsk Kulturråd. Her fungerte hun som sekretær bl.a. for Folkekunstutvalget Utvalg for samisk kultur og Norske Kunst-og kulturhistoriske museer: Om stillingsstukturen ved norske halvoffentlige museer.   Les mer …

Etableringer

Sunnan Samvirkelag midt på 1970-tallet.
Sunnan Samvirkelag ble stiftet 6. november 1918. Det var jernbanearbeiderforeningen på Sunnan som tok initiativet. De valgte en komité til å forberede stiftelsen av den kooperative handelsforeningen i Stod. Denne komiteen samlet 88 interessenter som til sammen betalte inn kr 869,00 hvorav kr 856,00 ble satt inn på konto i Sparbu og Egge Sparebank. Differansen på 13 kroner var brukt til innkjøp av kvitteringsbøker opplyste komiteens medlemmer på stiftelsesmøtet. Laget startet i det små, vokste seg stor med eget bakeri og filialer både på Stod, i Binde og på Valøya, men bukket under for det man gjerne kaller utviklingens gang og fusjonerte med Stod Samvirkelag i 1981, som starta som ei avdeling av Sunnan Samvirkelag i 1946.I boka som Ole Nordgaard fikk publisert i 1920 om Stod i fortid og nutid, skrev han også om næringsliv, herunder landhandlerier. Av ham får vi vite at det allerede i 1887 ble stiftet et handelslag på Naustvollen, dette første samvirkelaget på Naustvollen ble så overtatt av A/S Naustvollens handelsforening et par år seinere. I 1912 ble forretningen med hus og innbo kjøpt av J. K. Barkhald. Og denne forretningsmannen er det så Sunnan Samvirkelag seinere kommer i basketak og konkurranse med.   Les mer …

Leirsund mølle og sag.
Foto: Hans Martin Faller (ca. 1970)
Leirsund mølle og sag ble bygget i 1918 av trelasthandler Johan Jahren. Bøndene på stedet hadde stort behov for en moderne mølle for å få malt sitt korn. Mel ble brukt både til menneske- og dyrefor på gårdene, og det var langt til Gisledal mølle i Sagdalen. Tidligere var det mølle ved Branderud, drevet med vannkraft fra Stampetjernet, og her malte bønder både fra Asak og Sørum sitt korn. Denne mølla ble etter hvert nedlagt og har ikke vært i bruk på 1900–tallet. Trelasthandler Jahren kombinerte møllebruket med sag slik at motorkraften kunne utnyttes best mulig. Derfor var mølle og sag bygget i en sammenhengende bygning. Mølla var i tre etasjer. Kornsekkene ble heist opp i 3. etasje. Der ble kornet tømt i kverna og kom igjen i 1. etasje som fint mel. Mølla hadde tre sammalingskverner, sikte, spiss- og skallemaskin og tørke. Som nevnt ble alt drevet med en motor og kraften ble ført frem til kverner, heis, tørke og sag ved hjelp av et sinnrikt system av reimer fra den ene etasje til den andre. Det ble årlig malt omlag 1,5 mill. kg korn.   Les mer …

Kristian Nymoen hadde vært i Amerika en tur. Da han kom heim igjen ble han formann i det sosialistiske ungdomslaget.
Ungdomslaget Midnatsol var et sosialdemokratisk ungdomslag i tidligere Sandtorg herred i Troms. Stiftet 2. juni 1918. Av ukjente grunner meldte laget seg ut av Arbeiderpartiet i 1927.Redaktør Harald Langhelle i avisa Folkeviljen holdt foredrag på skolen i Fauskevåg søndag 2. juni 1918. Tema for møtet var velvalgt: «Venstres meritter siden partiet kom til magten». Dette temaet gjorde seg meget godt til å agitere med i Fauskevåg, der så mang en stor Venstre-mann var fra.Etter foredraget ble det stiftet et nytt socialdemokratisk ungdomslag, som fikk navnet «Midnatsol». Det tegnet seg 30 medlemmer på møtet.   Les mer …

Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy