1948

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
1948
MCMXLVIII

20. århundre

| 1920-årene | 1930-årene | ◄ 1940-årene ► | 1950-årene | 1960-årene |

| 1943 | 1944 | 1945 | 1946 | 1947 | ◄ 1948 ► | 1949 | 1950 | 1951 | 1952 | 1953 |

Begivenheter i 1948
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1948


Artikler

 

Dødsfall

Frå møte i Den skandinaviske tannlegeforening 1886. Alle dei fire tannlegesyskena Bræck og Bræck Aurlie er med her. Lina sitjande som nr. 3 frå venstre. Ståande: Syver nr. 3 frå venstre, Gudbrand Julius nr. 6, Hans nr. 9. For komplett namneliste: Klikk på biletet og vidare til kjelda.
Foto: Ukjent.
Lina Breck (fødd i Skjåk 5. april 1858, død i Oslo 14. desember 1948) var tannlege. Lengste praksisen sin hadde ho i Drammen. Ho var ein pioner som kvinneleg utøvar av dette yrket, som framleis var nokså nytt i landet som offentleg autorisert profesjon. Da Breck tok tannlegeeksamen i 1883, var ho den fjerde kvinna i Noreg som hadde gjort det. Hennar val av yrke er ikkje minst slåande med tanke på at ho var ei jente frå ein vanleg bondefamilie i ei noko avsidesliggjande fjellbygd. Lina var forresten ikkje den einaste i syskenflokken som etter tid og omstende gjorde utradisjonelle livsval. Ikkje mindre enn tre av brørne var som henne tannlegar.   Les mer …

Fra arrestkortet i 1945.
Foto: Justismuseet (1945).

Ragnar Sigvald Skancke (født 9. november 1890 i Ås, død 28. august 1948 i Oslo) var ingeniør og professor ved NTH, og ble under okkupasjonen politiker i Nasjonal Samling. Som kirke- og undervisningsminister i Vidkun Quislings andre regjering sto han sentralt i både kirkekampen og lærerstriden, og under rettsoppgjøret ble han dømt til døden. Han søkte benåding, og fikk støtte fra blant annet noen tidligere studenter, hele 668 prester og noen framtredende personer. Søknaden ble allikevel avslått av Kongen i statsråd. I august 1948 hadde stemninga vendt seg mot dødsstraff, og både Einar Gerhardsen og Jens Christian Hauge hadde blitt motstandere av dødsstraffen. Men for Skancke var det ingen nåde; benådingssøknaden ble avslått mot to stemmer den 27. august 1948.

Han ble dagen etter at benådingssøknaden ble avslått, henretta på Akershus festning som sistemann under rettsoppgjøret etter okkupasjonen.   Les mer …

Kristine Bonnevie ca. 1910.
Foto: Rude & Hilfling/Oslo Museum.

Kristine Elisabeth Heuch Bonnevie (født 8. oktober 1872 i Trondheim, død 30. august 1948 i Oslo) var zoolog. I 1912 ble hun den første kvinnelige professor i Norge.Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni», som tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart. Hun var den femte norske kvinne med doktorgrad, og den andre med doktorgrad tatt i Norge. Agnes Mathilde Wergeland, Elizabeth "Betsy" Stephansen, og Emily Arnesen tok alle sine doktorgrader i Zürich i Sveits mellom 1890 og 1903, mens tyskfilologen Clara Holst disputerte i Kristiania 10. desember 1903. Ingen av disse ble professorer i Norge (men Agnes Mathilde Wergeland ble professor i historie ved Universitetet i Wyoming i USA i 1902).

Utnevnelsen av Kristine Bonnevie til professor fant sted 4. juli 1912, og ble omtalt i positive ordelag i Aftenpostens aftennummer samme dag (utdrag):

Dr. Bonnevie er ikke alene i besiddelse af omfattende videnskabelige kundskaber, men hun har en sjelden evne til at meddele andre af sin egen rige kundskabsfylde. Hun forstaar at inspirere sine elever og indgyde dem samme varme interesse for studierne, som fylder henne selv. Og hendes forelesninger, som er holdt i en klar og anskuelig form, giver stadig studenterne impulser til videre arbeide. Frøken Bonnevies udnævnelse til professor vil derfor blive hilset med glæde inden videnskabelige kredse.
  Les mer …

Otto Harald Coucheron.
Foto: Studenterne fra 1883 (1908)
Otto Harald Coucheron (født 25. november 1865 i Tromsø, død 23. mars 1948 i Aker) var adjunkt, lærerskolerektor, idrettsleder, kirkeverge og samfunnsstøtte, hovedsakelig i Hønefoss og Holmestrand. Han var sønn av skoledirektør Peter Jacob Barthold Coucheron (1828–) og dennes første kone Nina Falsen (1843–1868). Slekta kom til Norge med Willem Coucheron (1625–1689) i 1657. Otto Coucheron vokste opp i Bergen hvor han gikk Holcks forberedelsesskole fra 1872 og Bergens katedralskole fra 1874. Fra 1876 til eksamen artium i 1883 gikk han på Kristiania katedralskole. Etter ex.phil. i 1884 tok han videre cand.theol.-graden på universitetet i 1888, praktisk-teologisk seminar i 1889 og Den gymnastiske Centralskole i 1890. Til tross for embetseksamen fikk Coucheron tittelen adjunkt, og da først i 1902.   Les mer …

Skoleinspektør Abraham Aakre.
Foto: Halden kommune
Abraham Aakre (født 11. oktober 1874 i Drangedal, død 6. oktober 1948) var skolemann og Ap-politiker. Aakre arbeidde i Halden-skolen fra 1902, og var ordfører i byen 1919-20 og 1925-31. Han var også stortingsrepresentant (Ap) for Østfoldbyene. Han var sønn av bonde Gunder Gundersen (1841-1897) og Karen Jensine Aakre (1844-1886). Etter at han ble konfirmert, deltok han noen år i gardsarbeidet hjemme. Abraham Aakre tok den høyere lærerprøva ved Seljord lærerskole i 1895. Han tok seinere to sløydkurs, og i 1912 gikk han på Grundtvigs folkehøyskole i Lyngby, Danmark.   Les mer …

Jon Angel Bakken.

Jon Angel Bakken (født 7. februar 1867 i Kolvereid, død 29. januar 1948) var lærer, kirkesanger og bygdebokforfatter. Han virka lengst på Nes på Hedmarken, der han også hadde ei lang rekke tillitsverv, blant annet som lokalpolitiker for Venstre. Han var sønn av bonde Andreas Bakken og Marit f. Olsen. Jon Angel Bakken tok eksamen ved Klæbu lærerskole i 1890. Han gikk også Kuløys folkehøgskole og tok flere kurs, både lærerkurs, sløydkurs og universitetskurs.

Bakken ble gift med Klara Herberg-Sørbye (1866-1957) fra Ringsaker, datter av bonde Kristian Herberg-Sørbye og Kjirsten f. Flisaker. Jon og Klara Angel Bakken fikk to sønner og to døtre.   Les mer …

Sven Oftedal taler på Arbeiderungdommens dag i Oslo 1946.
Foto: Leif Ørnelund
Sven Oftedal (født 3. juni 1905 i Stavanger, død 23. juni 1948 i Oslo) var lege og politiker (Ap). Han var sønn av redaktøren og politikeren Lars Oftedal (1877-1932) og Alice Oftedal, og sønnesønn av presten, predikanten og redaktøren Lars Oftedal (1838-1900). I åra fram mot annen verdenskrig markerte Oftedal seg som med klare og tydelige anti-fascistiske meninger. Han ble leder av den lokale Spania-komiteen i Stavanger og var formann i Stavanger-avdelingen av Norsk Folkehjelp. Under krigen ble Oftedal arrestert i april 1941. Han satt først i Stavanger kretsfengsel, siden ble han overflyttet til Grini fangeleir. Oftedal ble løslatt i mars 1942, men fengslet igjen i oktober samme år. Etter et kort opphold på Grini, ble han sendt til Sachsenhausen.

Både under fengselsoppholdet på Grini og i Sachsenhausen gjorde han en stor sosial og medisinsk innsats for sine medfanger.

Etter okkupasjonen ble Sven Oftedal sosialminister i Einar Gerhardsens første regjering og

Allerede våren 1946 sørget han for å stenge Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya da assosiasjonene fra hans eget opphold i Sachsenhausen ble for sterke og det tvilsomme juridiske grunnlaget for interneringen ble for svake. Han fortsatte i stillingen under Gerhardsens andre.   Les mer …

Lærer, kirkesanger og klokker Karl Wanderås var en ihuga avholdsmann
Karl Wanderås (født 1. april 1862 i Egge, død 19. november 1948 i Følling) var en lærer som viet seg for barna og skolen, tok de kurs stillingen krevet og ble også klokker og fikk et brennende engasjement for avholdssaken. Han satt 22 år i styret for Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag, hvorav som formann fra 1904 til 1909.   Les mer …

Oppland fylkesting en gang i 1910-åra. Som ordfører møtte Th. Skaug også på fylkestinget. Eina-ordføreren Skaug, med grått skjegg, står som nummer to fra venstre i bakerste rekke.
Foto: Hilda Julin
Thorvald Andreassen Skaug (født 25. april 1861 på Eina, død 1948) var lærer og lokalpolitiker på Eina på Toten. Th. Skaug var ansatt ved Sønsteli skole i hele 40 år, fra 1883 til 1923, og i perioden 1911-22 var han ordfører. Skaug var en av de mange bygdelærerne som sto sentralt i kommunepolitikken. Han mottok Kongens fortjenstmedalje i gull, overrakt av skoledirektør Eftestøl. Th. Skaug ble i 1891 gift med gardbrukerdattera Laura Hansdatter Sivesind (1864-1911) fra Vestre Toten, og de kjøpte gardsbruket Øvregård, opprinnelig en del av garden Skinnerviken. Ekteparet Skaug fikk etter hvert seks barn, tre jenter og tre gutter. Dattera Gudrun og sønnene Asbjørn og Harald tok lærerutdanning, som faren. Disse tre og eldstesønnen Aksel ble også politisk aktive, og satt i herredsstyrene i nabobygdene Eina og Kolbu. Skaug-familien var i første halvdel av 1900-tallet en av de mest innflytelsesrike slektene på Toten.   Les mer …

Andreas Quale, faksimile fra bok om mottakere av St. Olavs Orden (Hanche, Oslo 1934).

Andreas Quale (født 31. mars 1875 i Målselv, død 15. februar 1948) var ingeniør, tilknyttet gruvevirksomhet i hele sitt yrkesaktive liv. Han var direktør for Sulitelma Gruber fra 1912 til han gikk av med pensjon i 1941, og var også lokalpolitiker i Fauske kommune. Andreas Quale tok eksamen som maskiningeniør ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1895, og studerte også ved Bergskolen i Freiberg. Han fikk Statens stipend for å bese gruver og anlegg i utlandet i 1900.

Fra 1895 til 1905 var Quale ingeniør ved smeltehytta og vaskeriene ved Sulitelma Aktiebolags gruver. Han var deretter direktør for bolagets filialgruver i Kåfjord i Alta 1905-11 (Altens kobbergruber). Quale var overingeniør ved Sulitelma Gruber 1911-12, og direktør samme sted fra 1912. Han satt i direktørstillingen til 1941.   Les mer …

Johan-Henrik Eltun Kvam
Johan-Henrik Eltun Kvam (fødd 10. april 1850, død 6. november 1948) var spelemann og gardbrukar på nordre Kvam i Vang i Valdres. Kvam tok til å spela fele då han var 10-11 år. Han brukte då fela åt far sin, Trond Eltun på søre Øye. Då han var 21 år, fekk han seg ei Telemarks-fele, som han gav kr. 30 for. Han kjøpte ho av ein Oslo-mann. Ho var laga av Johan Ellefsson Steintjønndalen, Bø i Telemark. Det var ei retteleg god fele. Far hans, han Trond, fekk ho då han fór til Amerika 1876. Men då kjøpte Johan-Henrik seg att ei ny Telemarks-fele, som Knut Helland hadde laga. Johan-Henrik lærde fyrst og fremst felespel av far sin. Men han lærde og av mange bygdespelemenn, såleis av Ola Strand på Søyne, Krosshaug-sønene Lars og Andris og av Rengjistadane o.a.   Les mer …

Tora Bræk.
Foto: Gudbrand Bræk

Tora Bræk (fødd 1878 i Skjåk, død same stad 9. september 1948) var gardbrukar i Øvre Brekk på Bersustrond i Skjåk. Ho var ei av seks kvinner som stilte som kandidatar på ei rein kvinneliste ved kommunevalet i Skjåk i 1928.

Foreldra var Ola O. Skjaak (1836-1921) og Gunhild Rolvsdotter Bræk (1843-1924).Tora vart den som tok over foreldregarden. Ho gifta seg i 1904 med Erik Eriksen Vange (f. 1881), og dei dreiv Øvre Brekk saman frå da av.Tora Bræk var politisk interessert, og møtte gjerne opp som tilhøyrar på kommunestyremøte. Men bortsett frå kvinnelista 1928, er det ikkje kjent at ho stilte til val eller politiske tillitsverv elles. Det er også uvisst kor vidt ho sjølv flagga noko partipolitisk standpunkt. Det kan vere relevant i denne samanhengen å nemne at faren var ein ivrig nynorskforkjempar, venstremann og ordførar i 1890-åra, og broren Gudbrand stod for liknande haldningar i si verksemd på Eidsvoll.

  Les mer …

Faksimile fra avisa Sogn og Fjordane 15. juni 1948; utsnitt av omtale av Jon Laberg ved hans bortgang.

Jon Laberg (født 29. april 1859 i Bergen, død 11. juni 1948) var lærer, venstrepolitiker og lokalhistoriker. Laberg bodde store deler av sitt liv i Bergen, men hans røtter lå i Ornes i Sogn og han er mest kjent for de bygdebøkene han skrev om flere av bygdene på hjemtraktene.

  Les mer …

Opphør

Leirsund stasjon. Meieriet bak til høyre.
Foto: Skedsmo historielags samlinger.
Leirsund meieri, Leirsund i Skedsmo kommune, ble bygget i 1913. Med jernbanen så bøndene i området muligheten til å få sin melk relativt raskt inn i det store markedet Christiania. Således ble Leirsund Meieri bygget rett ved Leirsund stasjon, og det ble anlagt lasterampe der. Meieriet ble opprettet som et andelslag blant bøndene i distriktet. Til planleggingen av meieriet ble det nedsatt en byggekomité som besto av byggmester Martin Jacobsen og bøndene Johan Kjus Enger, Martin Myhrer, Jens Bøhler og Jens Børke. De kjøpte Ganle Leirsund Landhandleri som hadde stor tomt i stasjonsområdet. Meieriet ble bygget rett syd for Gamle Leirsund landhandleri som ble solgt i 1917 til H. Faller.   Les mer …

Detalj på veggen til Akers siste herredsbygning i Trondheimsveien 5 i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Aker herred var en kommune i Akershus fra 1837 til 1948. Da kommunen den 1. januar 1948 ble innlemmet i Oslo, omsluttet den byen fullstendig, og hadde 130 976 innbyggere. Aker var landets mest folkerike landkommune.Aker prestegjeld måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at Oslo brant, flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet likevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Helt til kommunesammenslåingen i 1948 hadde Aker sine faste herredslokaler i Kristiania/Oslo.   Les mer …

Fødsler

Direktør ved NLI, Knut Sprauten
Foto: Stian Green 2006

Knut Sprauten (født 1948 i Namsos) er en historiker som var direktør ved Norsk lokalhistorisk institutt 2000–2018. Sprautens faglige hovedområde er økonomisk og sosial historie, kulturhistorie og byhistorie i tidlig moderne tid. Han har skrevet bind 2 av Oslo bys historie, Byen ved festningen (1992). Han har ellers utgitt lærebøker i historie for skoleverket, og skrevet artikler i samleverk og tidsskrifter innen et vidt spektrum av historiske emner.

Han vokste opp på en gård i daværende Vemundvik kommune, som siden 1964 har vært en del av Namsos kommune. Interessen for boklig lærdom kom tidlig. Den ble ikke framelska så mye i hjemmet, men desto mer hos farfaren som var gardbruker og lærer. Sprauten begynte på skolen et år før normalttid, og gjorde det godt fra starten av. Etter avlagt embetseksamen 1974 var Sprauten ansatt i skoleverket i Oslo i et par år, som lektor på Rosenhoff skole. Samtidig var han i et vikariat som univeritetslektor i halv stilling. Halve døgnet gikk altså med til arbeid. Men han må ha hatt tid til å tenke, for han begynte å se på muligheten til å bli historieforsker. I 1976 fikk han tilslag på en søknad om stipend fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd. Planen var å jobbe videre med Hornemann og hans forretninger. Samme år fikk paret sønnen Pål. Familien på fire flytta inn hos Sprautens foreldre på Hals, og han var ukependler derfra til Trondheim hvor han satt på Statsarkivet og finleste Hornemanns privatarkiv. Etter et halvt år der bare det tilbake til Oslo med kontor på Blindern. I perioden 1976–1990 var han knyttet til Historisk institutt ved Universitetet i Oslo som forskningsstipendiat, vitenskapelig assistent og forsker.

  Les mer …

Etableringer

Logoen til Norges Bueskytterforbund.
Norges Bueskytterforbund (NBF) ble stiftet 5. oktober 1948. Foreningens formål er å fremme bueskytteridretten i Norge og representere idretten internasjonalt. I 2017 var det 107 bueskytterklubber tilknyttet NBF. En av disse, Oslo Bueskyttere, ble stiftet allerede i 1930, som Norges første bueskytterklubb.   Les mer …

Gausvik Samvirkelags nybygg ved E10, tatt i bruk fra 1.9.1969. Posten hadde også sine lokaler i dette bygget fra 1969 til 30.9.1996.
Foto: Torbjørn Hansen
Gausvik Samvirkelag i gamle Sandtorg kommune ble stiftet på Gausvik Krets Forsamlingshus søndag 18.april 1948. Som lagets første bestyrer ble tilsatt Leif Johan Hansen, som da kom fra Sydal Samvirkelag i Lofoten. Tross trangboddhet i gamle lokaler etter den private kjøpmannen som ga opp, klarte laget seg meget bra. Bestyrerfamilien trivdes og ble med på oppbygginga av nybutikken ved riksveien (E10), etter at de første byggeplanene måtte oppgis. Butikken holdt stand mot sentralismen – helt til i november 2001.   Les mer …

Kvitbrygga i Vika. Her ble Samvirkelaget i Vika startet opp i 1945
Foto: Gunnar Reppen 2008
Vågen Kooperative Kvinneforening ble stiftet i februar 1948. Da kvinneforeninga under Trondenes Samvirkelag ble stiftet i 1948 brukte de samme navn som samvirkelaget de var en del av. Vaagen samvirkelag som startet opp i 1945 hadde da endra navn til Trondenes Samvirkelag. Det var altså gått tre år siden Samvirkelaget ble etablert på «Kvitbrygga i Vika». Dessverre har vi ikke funnet noe nedskrevet materiale som stammer direkte fra foreningens virksomhet. De eneste tilgjengelige skriftlige kilder fant vi i protokollene etter Harstad Kooperative Kvindeforening, og to setninger i beretningen fra Trondenes Samvirkelag for året 1948. I møteprotokollen for Harstad Kooperative Kvindeforening er det bokført at «(...)to fremmede damer fra Vaagen Samvirkelag som var kommet for anledningen og håpet selv og faa i stand kvindeforening». Disse «fremmede damer» var invitert til å overvære harstadforeningens årsmøte 1. februar 1949. Da de kooperative kvinner i Harstad avviklet neste medlemsmøte; hos fru Alvilde Jørgensen på Seljestad den 1. mars 1949, refererte foreningens nestformann Jenny Pedersen fra besøket i «Vaagen Samvirkelags Kvinneforening».   Les mer …

1.mai 1951 i Folkeparken i Verdal med konsert av Arbeidernes sangkor.
Foto: Ukjent

Fagforeningens Sangkor i Verdal ble stiftet 10. februar 1948 på initiativ av den ikke ukjente Olav Lillesand. Det er dessverre ikke gjort funn av noe nedskrevet materiale om koret. Men av korets notemateriale ser vi at dette var et av de korene blant de 16 arbeiderkorene som har eksistert i Nord-Trøndelag som hadde en særdeles høy klassebevissthet.

Politisk har Verdal kommune skilt seg markert ut mellom de rike landsbruksområdene langs Trondheimsfjorden. Omkring halvparten av verdalingene hadde først på 1950-tallet inntekta si fra jord- og skogbruk, men det var også slik at over 63 prosent stemte sosialistisk. Dette må først og fremst tilskrives de store klasseskillene, der småkårsfolk plasserte seg sosialt og politisk både i forhold til godskonsentrasjonen Verdalsbruket og til et sterkt sjikt av storbønder. Kommunistpartiet i Verdal sto forholdsvis sterkt og fikk 12 % av stemmene så seint som i 1953, noe som også ga seg utslag i det som fra 1950 ble hetende Arbeidernes Sangkor.   Les mer …