Anna Elisabeth Kaarbø: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Anna Elisabeth Kaarbø.jpg |Anna Elisabeth Kaarbø. |}}
{{thumb høyre|Anna Elisabeth Kaarbø.jpg |Anna Elisabeth Kaarbø. |}}
{{thumb høyre|Familien Kaarbo.jpg|Anne Elisabeth og [[Rikard Kaarbø]] med sin familie. De hadde 13 barn.}}  
{{thumb høyre|Familien Kaarbo.jpg|Anne Elisabeth og [[Rikard Kaarbø]] med sin familie. De hadde 13 barn.}}  
'''Anna Elisabeth Kaarbø''', født i [[Ibestad]] [[23. september]] [[1851]], død på Diakonihjemmets sykehus i [[Oslo]] [[9. september]] [[1919]] ble viet i [[Trondenes kirke]] [[25. oktober]] [[1875]] til sin nære nabo [[Rikard Kaarbø]]. De hadde 13 barn, hvorav 11 vokste opp. I alle år var hun en nødvendig rådgiver og støtte for sin energiske mann. Hun var datter av klokker og kirkesanger [[Aage Jonassen Lund]] og Liva Rinnan Lund (født i [[Levanger]] [[4. september]] [[1928]], død i [[Harstad]] [[9. november]] 1911). De flyttet fra Ibestad til Harstad da Anna Elisabeth var fem år.
'''Anna Elisabeth Kaarbø''', født i [[Ibestad]] [[23. september]] [[1851]], død på Diakonihjemmets sykehus i [[Oslo]] [[9. september]] [[1919]], ble viet i [[Trondenes kirke]] [[25. oktober]] [[1875]] til sin nære nabo [[Rikard Kaarbø]]. De hadde 13 barn, hvorav 11 vokste opp. I alle år var hun en nødvendig rådgiver og støtte for sin energiske mann. Hun var datter av klokker og kirkesanger [[Aage Jonassen Lund]] og Liva Rinnan Lund (født i [[Levanger]] [[4. september]] [[1928]], død i [[Harstad]] [[9. november]] 1911). De flyttet fra Ibestad til Harstad da Anna Elisabeth var fem år.


Anna Eliabeth Kaarbø var fra [[1901]] ril [[1919]] en betydelig forretningskvinne og en av byens rikeste personer. I [[1906]] stod hun øverst på lista over Harstads største skattytere. Dette året ble det for første gang valgt tre kvinner til ulike kommunale råd. Fru Kaarbø var en av disse og ble valgt inn i Vergerådet.
Anna Eliabeth Kaarbø var fra [[1901]] til [[1919]] en betydelig forretningskvinne og en av byens rikeste personer. I [[1906]] stod hun øverst på lista over Harstads største skattytere. Dette året ble det for første gang valgt tre kvinner til ulike kommunale råd. Fru Kaarbø var en av disse og ble valgt inn i Vergerådet.


Ved siden av sine mange plikter som husmor og vertinne for sin manns og egne selskapeligheter var hun interessert i hagearbeid og hadde tre hager på gården.
Ved siden av sine mange plikter som husmor og vertinne for sin manns og egne selskapeligheter var hun interessert i hagearbeid og hadde tre hager på gården.


Da hennes mann døde [[1901]] i en alder av 51 år hadde han store forretninger gående i tillegg til stort gårdsbruk med mange tjenere. Hun valgte da å sitte i uskiftet bo til sin død og bestyrte selv eiendommene, kaianlegget, aksjene, gården og tomtesalgene. [[Harstad Mekaniske Verksted]] ble overført til sønnen [[Reidar Kaarbø]] og eldstesønnen [[Wilhelm Darre Schjelderup Kaarbø]] ([[1876]]-[[1913]]) overtok dampskipsekspedisjonen for [[Bergenske dampskipsselskap]] og [[Nordenfjeldste dampskipsselskap]]. Kaianlegget leide Wilhelm av sin mor, og hun var en god rådgiver for ham i økonomiske saker, som nok ikke var hans sterke side.
Da hennes mann døde [[1901]] i en alder av 51 år, hadde han store forretninger gående i tillegg til stort gårdsbruk med mange tjenere. Hun valgte da å sitte i uskiftet bo til sin død og bestyrte selv eiendommene, kaianlegget, aksjene, gården og tomtesalgene. [[Harstad Mekaniske Verksted]] ble overført til sønnen [[Reidar Kaarbø]] og eldstesønnen [[Wilhelm Darre Schjelderup Kaarbø]] ([[1876]]-[[1913]]) overtok dampskipsekspedisjonen for [[Bergenske dampskipsselskap]] og [[Nordenfjeldste dampskipsselskap]]. Kaianlegget leide Wilhelm av sin mor, og hun var en god rådgiver for ham i økonomiske saker, som nok ikke var hans sterke side.


Kaianlegget solgte hun senere motvillig til [[Harstad kommune]] i [[1911]] etter en hard politisk strid. Betingelsen hennes var at kaien skulle hete [[Rikard Kaarbøs kai]]. Hun fikk også gjennom at byens torg skulle hete «Rikard Kaarbøs Plads».
Kaianlegget solgte hun senere motvillig til [[Harstad kommune]] i [[1911]] etter en hard politisk strid. Betingelsen hennes var at kaien skulle hete [[Rikard Kaarbøs kai]]. Hun fikk også gjennom at byens torg skulle hete «Rikard Kaarbøs Plads».

Sideversjonen fra 1. mar. 2010 kl. 08:23

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Anna Elisabeth Kaarbø, født i Ibestad 23. september 1851, død på Diakonihjemmets sykehus i Oslo 9. september 1919, ble viet i Trondenes kirke 25. oktober 1875 til sin nære nabo Rikard Kaarbø. De hadde 13 barn, hvorav 11 vokste opp. I alle år var hun en nødvendig rådgiver og støtte for sin energiske mann. Hun var datter av klokker og kirkesanger Aage Jonassen Lund og Liva Rinnan Lund (født i Levanger 4. september 1928, død i Harstad 9. november 1911). De flyttet fra Ibestad til Harstad da Anna Elisabeth var fem år.

Anna Eliabeth Kaarbø var fra 1901 til 1919 en betydelig forretningskvinne og en av byens rikeste personer. I 1906 stod hun øverst på lista over Harstads største skattytere. Dette året ble det for første gang valgt tre kvinner til ulike kommunale råd. Fru Kaarbø var en av disse og ble valgt inn i Vergerådet.

Ved siden av sine mange plikter som husmor og vertinne for sin manns og egne selskapeligheter var hun interessert i hagearbeid og hadde tre hager på gården.

Da hennes mann døde 1901 i en alder av 51 år, hadde han store forretninger gående i tillegg til stort gårdsbruk med mange tjenere. Hun valgte da å sitte i uskiftet bo til sin død og bestyrte selv eiendommene, kaianlegget, aksjene, gården og tomtesalgene. Harstad Mekaniske Verksted ble overført til sønnen Reidar Kaarbø og eldstesønnen Wilhelm Darre Schjelderup Kaarbø (1876-1913) overtok dampskipsekspedisjonen for Bergenske dampskipsselskap og Nordenfjeldste dampskipsselskap. Kaianlegget leide Wilhelm av sin mor, og hun var en god rådgiver for ham i økonomiske saker, som nok ikke var hans sterke side.

Kaianlegget solgte hun senere motvillig til Harstad kommune i 1911 etter en hard politisk strid. Betingelsen hennes var at kaien skulle hete Rikard Kaarbøs kai. Hun fikk også gjennom at byens torg skulle hete «Rikard Kaarbøs Plads».

Hun hadde en usvikelig gudstro og regjerte sine tjenere med myndig hånd. Det sies at hun var beskjeden og innesluttet og vanskelig å komme inn på. Derimot kommuniserte hun åpent med sin dagbok. Sine egne svigersønner omtalte med etternavn og var dis med dem. Alle hadde likevel respekt for henne.

Hver lørdag ettermiddag holdt hun fast selskap for familiens damer og «nye damer» i byen, som stadig dukket opp.

I 1903 ga hun Trondenes Skytterlag tillatelse til bygging av skytebane på sin eiendom i Heggen.

Allerede i 1906 satte hun opp testamente som bestemte fordelingen av formuen. I sin redegjørelse skrev hun også «ligesaa bliver det vel noget for de fattige».

Barna til Anna Elisabeth og Rikard Kaarbø:

  1. Wilhelm Darre Schjelderup Kaarbø, f. 24.11. 1876, d. 29.04. 1913.(Oppkalt etter sin bestefar Wilhelm Kaarbø) Gift med Pauline Birgitte Johansen, f. 06.06 1877 i Liland i Ofoten.
  2. Reidar Kaarbø, f. 06.04. 1878, d. 03.10. 1953. Gift med Borghild Jæger, f. 26.01. 1878.
  3. Leikny Kaarbø, f. 19.12. 1879. Gift med Karl Andreas Hanssen, f. 27.11. 1870 i Skien.
  4. Agnar Kaarbø, f. 19.04. 1881. Gift med Helga Dahl, f. 06.07. 1888.
  5. Valdis Kaarbø, f. 09.11. 1882. Gift med Erland Frisvold, f. 13.05. 1877 i Lom.
  6. Einar Kaarbø, f. 05.06. 1884.
  7. Bergljot Kaarbø, f. 01.01. 1886. Gift med Thoralf Nummedal, f. 02.05.1885 i Kristiania.
  8. Sigfrid Kaarbø, f. 03.06. 1887, d. 14.12. 1897.
  9. Ragnhild Kaarbø, f. 26.12. 1888, d. 20.08 1949 i Oslo.
  10. Signy Kaarbø, f. 19.06. 1890. Gift med Erling Bjørstad, f. 18.04. 1887.
  11. Gudrun Kaarbø, f. 21.01. 1892. Gift med Leif Wagle Conradi, f. 28.08. 1890 i Kristiansand.
  12. Inga Kaarbø, f. 05.03. 1894, d. 29.06. 1894.
  13. Torfinn Kaarbø, f. 09.01. 1897.

Kilder

  • Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003
  • Informasjon fra Kjetil Høvde 2009.
  • Notater av Thor C. Conradi.