Bergen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (fjerna ikke-lokalh innhold)
Linje 49: Linje 49:
Det nåværende byvåpenet kombinerer de to sidene fra det eldste seglet, og er sirkelrundt med rød bunn og gull ramme. I rammen står innskriften fra det gamle seglet, og inne i sirkelskiven er det en tretårnet borg i sølv som står på 7 hauger i gull.
Det nåværende byvåpenet kombinerer de to sidene fra det eldste seglet, og er sirkelrundt med rød bunn og gull ramme. I rammen står innskriften fra det gamle seglet, og inne i sirkelskiven er det en tretårnet borg i sølv som står på 7 hauger i gull.
{{-}}
{{-}}
==Politikk==
{{utdypende artikkel|Politikk i Bergen}}
Bergen [[kommune]] innførte et [[byparlamentarisme|parlamentarisk styringssystem]] i juni [[2000]]. Dette tilsvarer det nasjonale styringssystemet, med regjeringen som utøvende makt. I Bergen er det [[byråd|byrådet]] som er den utøvende makthaver. Et parlamentarisk styringssystem gir [[bystyre]]t kontroll over den utøvende makt (byrådet). Det er flertallet i bystyret som avgjør hvem som skal ha byrådsmakt.
Bystyret er kommunens øverste organ og skal føre tilsyn og kontroll med alt som kommunen er involvert i. Bystyret velger en byregjering (byråd) som er ansvarlig overfor bystyret. Byrådet er avhengig av å ha bystyrets tillit. En rekke ordninger regulerer forholdet mellom bystyret og byrådet.
Byrådsleder [[Monica Mæland]] (H) leder nå sitt andre byråd, som i perioden 2007-2011 er et flertallsbyråd utgått av [[Høyre]], [[Kristelig Folkeparti]] og [[Fremskrittspartiet]] med til sammen 7 byråder.
[[Gunnar Bakke (politiker)|Gunnar Bakke]] (Frp) er [[ordfører]] i Bergen og leder bystyrets møter, og [[Trude Drevland (politiker) |Trude Drevland]] (H) er varaordfører. Bystyret i Bergen består av 67 folkevalgte politikere fra ni partier (se tabell). Syv av bystyrets representanter er heltidspolitikere (kommunalråder).
{| class="wikitable"
|colspan="2" | '''Bergen bystyre 2007&ndash;2011'''<ref name="bystyret">http://www.regjeringen.no/krd/html/valg2007/bk2_12_1.html Resultater for Bergen i Hordaland, besøkt 2007-10-30</ref>
|-
|[[Høyre]]||18 {{0}}(0)
|-----
|[[Arbeiderpartiet]]||16 (+1)
|-
|[[Fremskrittspartiet]]  ||14 (+2)
|-----
|[[Sosialistisk Venstreparti]] ||{{0}}5 (&ndash;3)
|-
|[[Kristelig Folkeparti]] ||{{0}}4 {{0}}(0)
|-----
|[[Venstre]]||{{0}}4 (+2)
|-
|[[Rød Valgallianse]] ||{{0}}3 (&ndash;1)
|-----
|[[Senterpartiet]]||{{0}}2 (+1)
|-
|[[Pensjonistpartiet]] ||{{0}}1 (&ndash;2)
|-
|'''Totalt''' ||'''67'''
|}
== Bydeler ==
Kommunen består av bydelene [[Bergenhus (bydel)|Bergenhus]], [[Årstad]], [[Fyllingsdalen]], [[Laksevåg]], [[Ytrebygda]], [[Fana]], [[Arna]] og [[Åsane]]. I en periode fra slutten av 1990-årene til 2003 var kommunen organisert i bydeler, men denne organisasjonsformen er nå forlatt.
{| class="wikitable"
|colspan="2"|'''Bergens bydeler, folkemengde pr.&nbsp;[[1. januar]] [[2006]]'''
|-
|Arna
|12 010
|-
|Bergenhus
|33 963
|-
|Fana
|35 318
|-
|Fyllingsdalen
|28 232
|-
|Laksevåg
|36 143
|-
|Ytrebygda
|23 703
|-
|Årstad
|34 513
|-
|Åsane
|42 276
|-
|Totalt
|242 158
|}
=== Tettsteder i Bergen ===
[[Tettsted]]et Bergen hadde pr. 1. januar 2006 218&nbsp;032 innbyggere. I tillegg ligger åtte mindre tettsteder innenfor Bergens kommunegrenser ifølge [[Statistisk sentralbyrå|SSB]]. Det største av disse er [[Indre Arna]] med et folketall på 6166, deretter [[Fanahammaren]] med 3565, [[Ytre Arna]] med 2442, [[Espeland]] 1869, [[Hylkje]] 1864, [[Krokeide]] 380 og [[Flesland]] med 303 innbyggere. I tillegg har man tettstedet [[Nordvik]], som dels ligger i Bergen og dels i [[Os i Hordaland|Os]] kommune. I Nordvik bor det 408 innbyggere totalt, hvorav 363 i Bergen kommune og 45 i Os.
{{-}}
==Klima==
På grunn av sin beliggenhet mellom [[De syv fjell]] har Bergen et klima preget av svært mye nedbør. I 2006 ble det registrert 236 nedbørsdøgn og 2512 mm nedbør fordelt på 236 døgn. I 2003 var det 243 døgn, og byen har sjelden færre enn 200 nedbørsdøgn per år.<ref>[http://forbruker.no/reise/article1050050.ece Forbruker.no: «Bergen»]</ref> 21. januar 2007 ble det satt ny rekord for antall regndøgn på rad, da det hadde vært registrert nedbør i 84 påfølgende døgn. Den gamle rekorden var på 59 døgn og var fra 1975.<ref>[http://pub.tv2.no/TV2/storm/nyheter/article851278.ece ''TV 2 Nettavisen'': «Knusende nedbørrekord»]</ref>


==De syv fjell==
==De syv fjell==
Linje 134: Linje 56:


Berggrunnen består av kaledonske skyvedekker med prekambriske bergarter og enkelte skyvedekker med kambrosilurske grønnsteiner. Øygarden i vest består av gamle prekambriske gneiser.<ref> Christoffer Oftedahl: ''Norges geologi''. Tapir. 2. utg. 1981. ISBN 82-519-0446-3</ref>
Berggrunnen består av kaledonske skyvedekker med prekambriske bergarter og enkelte skyvedekker med kambrosilurske grønnsteiner. Øygarden i vest består av gamle prekambriske gneiser.<ref> Christoffer Oftedahl: ''Norges geologi''. Tapir. 2. utg. 1981. ISBN 82-519-0446-3</ref>
[[7-fjellsturen]], som avholdes hvert år, går over [[Lyderhorn]], [[Damsgårdsfjellet]], [[Løvstakken]], [[Ulriken]], [[Fløyen]], [[Rundemanen]] og [[Sandviksfjellet]]. Frem til [[1980]] var Askøyfjellet med i ruten, men ble av praktiske årsaker byttet ut med [[Rundemanen]] fra [[1981]].


==Utdanning og forskning==
==Utdanning og forskning==
Linje 141: Linje 61:
Bergen fikk eget universitet i [[1946]]. [[Universitetet i Bergen]] har i dag rundt 17&nbsp;000 studenter og 3&nbsp;000 ansatte. Av andre større institusjoner for høyere utdanning finnes [[Høgskolen i Bergen]], [[Norges Handelshøyskole]], [[Kunsthøgskolen i Bergen]], [[Sjøkrigsskolen]] og [[Handelshøyskolen BI]].
Bergen fikk eget universitet i [[1946]]. [[Universitetet i Bergen]] har i dag rundt 17&nbsp;000 studenter og 3&nbsp;000 ansatte. Av andre større institusjoner for høyere utdanning finnes [[Høgskolen i Bergen]], [[Norges Handelshøyskole]], [[Kunsthøgskolen i Bergen]], [[Sjøkrigsskolen]] og [[Handelshøyskolen BI]].


Byen har flere forskningsinstitutter, som [[Havforskningsinstituttet]], NIFES, [[Chr. Michelsens Institutt]] CMI og [[Høyteknologisenteret i Bergen]].
Her finnes også statlige etater som [[Fiskeridirektoratet (Norge)|Fiskeridirektoratet]], [[Konkurransetilsynet]] og [[Sjøforsvaret]]s hovedbase [[Haakonsvern]].
[[Haukeland Universitetssykehus]] i Bergen er landets største sykehus målt i antall pasienter, og bedriver utstrakt forskning og undervisning i tillegg til pasientbehandling. Sykehuset har i tillegg både nasjonale og regionale kompetansesentre og spesialfunksjoner.
{{-}}
==Reiseliv==
Bergen er et populært reisemål for både norske og utenlandske turister, og er en av Europas største anløpshavner for cruiseskip. Bergen er utgangspunkt for [[Hurtigruten]] (skip) og endestasjon for [[Bergensbanen]] (tog). Det går også ferjer til [[Hanstholm]] og [[Hirtshals]] i [[Danmark]], [[Newcastle upon Tyne|Newcastle]] i [[Storbritannia]] samt til [[Island]] og [[Færøyene]]. [[Bergen lufthavn, Flesland]] er byens internasjonale flyplass, og har én rullebane.
==Kjente bergensere==
En lang rekke kjente personer er født eller har bodd i Bergen. Se egen [[liste over kjente bergensere]].
{{-}}
==I og fra Bergen==
==I og fra Bergen==


Sideversjonen fra 24. okt. 2008 kl. 11:06

Bergen
Bergen komm.svg
Basisdata
Kommunenummer 1201
Fylke Hordaland
Kommunesenter Bergen
Areal 20.22  km²
Areal land 0  km²
Areal vann 20.22  km²
Folketall ukjent kode (2023)
Målform Nøytral
Nettside Nettside

Bergen er en by og en kommune i Hordaland og er Norges nest største by med ukjent kode. Bergen regnes ofte som Vestlandets landsdelshovedstad.

Byen ligger ved kysten og er omgitt av de syv fjell, som er Sandviksfjellet, Fløyen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet, Lyderhorn, og Askøyfjellet. Sistnevnte erstattes i blant med Rundemanen bak eller Blåmanen på Fløyfjellet. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. Gullfjellet (987 moh.) i Arna bydel er det høyeste fjellet i kommunen.

Det gamle navnet på Bergen var Bjørgvin, som betyr «engen mellom fjellene».

Kommunen

Bergen ligger på Bergenshalvøyen midt i distriktet som kalles for Midthordland, som er ett av de fem distriktene i Hordaland. Bergen deltar i Regionrådet Bergen og Omland sammen med de øvrige kommunene i Midthordland. Kommunen grenser også til nabodistriktet Nordhordland.

Kommunen har landgrenser i øst mot nabokommunene Vaksdal, Samnanger og Os, sjøgrenser i sør og vest mot øykommunene Austevoll, Sund, Fjell, Askøy og Meland, og sjøgrenser i nord mot Lindås og Osterøy.

Bergen var et eget byamt fra 1831 og fylke fra 1919, inntil byen ble innlemmet i og gjenforent med Hordaland fylke i 1972, i forbindelse med kommunesammenslåingen med nabokommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane. Årstad kommune ble innlemmet i Bergen i 1915.

Bergen kommune utgjør rettsområdet for Bergen tingrett under Gulating lagdømme, og omfatter virkeområdene for Bergen domprosti, Fana prosti, Laksevåg prosti og Arna og Åsane prosti under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke. Både lagmannsretten og bispesetet ligger også i Bergen.

Bergen har to rådhus, det eldste er fra 1500-tallet. Bystyremøtene holdes fortsatt i den samme salen som de har vært holdt i siden 1561. Bergen kommune deltar i Hansabysamarbeidet Union of Baltic Cities og i Organization of World Heritage Cities.

Historie

Utdypende artikkel: Bergens historie

En av Norges eldste kongsgårder fra vikingtiden, Alrekstaðir, lå ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som Harald Hårfagre, Håkon den gode og Olav Kyrre landet i lange perioder.

Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070 og overtok for Trondheim (Nidaros) som hovedstad for Norgesveldet frem til 1299 da denne funksjonen ble flyttet til Oslo. Byen var like fullt Nordens største by på 15-1600-tallet og Norges største by til ut på 1830-tallet, og beholdt posisjonen som landets viktigste handelssentrum og internasjonale by til nyere tid.

Fra 1300-tallet til ca. 1750 var byen en del av Hansaforbundet og dets handelsnettverk som omfattet hele det nordlige Europa, noe som Bryggen i Bergen (Tyskebryggen) minner om. Bergen var både eksporthavn og administrasjonsby for Vestlandet og Nord-Norge i mange hundre år. Nordlandshandelen var et viktig næringsgrunnlag for byens kjøpmenn.

Bergens byvåpen

Bergen komm.svg

Bergens byvåpen er basert på byens gamle segl, regnet som Norges eldste og nevnt første gang i 1293. Byseglet hadde to sider, den ene med en borg stående på 7 hauger, og den andre med et vikingskip omkranset av innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI». Fra midten av 1300-tallet ble et segl som kun viste borgen på de 7 haugene tatt i bruk.

Det nåværende byvåpenet kombinerer de to sidene fra det eldste seglet, og er sirkelrundt med rød bunn og gull ramme. I rammen står innskriften fra det gamle seglet, og inne i sirkelskiven er det en tretårnet borg i sølv som står på 7 hauger i gull. |

De syv fjell

Byfjellene består av langt mer enn syv fjell, men antallet har vært brukt siden 1600-tallet.

I 1694 laget konrektor Edvard Edvardsen en beskrivelse av byen, der han regnet opp syv fjell: Rundemanen, Fløyen, Øldrich (Ulriken), Soelheimsfjeldet (Løvstakken), Damsfjeldet (Damsgårdsfjellet), Ludderhorn (Lyderhorn) og Askeland (Storevarden/Kolbeinsvarden på Askøy, også betegnet som Askøyfjellet). På denne tiden var Askøyfjellet, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn utenfor byen, og trolig er de tatt med fordi de inngikk i kransen av fjell rundt byen når du kom sjøveien, som da var den viktigste ferdselsveien.

Berggrunnen består av kaledonske skyvedekker med prekambriske bergarter og enkelte skyvedekker med kambrosilurske grønnsteiner. Øygarden i vest består av gamle prekambriske gneiser.[1]

Utdanning og forskning

Bergen fikk eget universitet i 1946. Universitetet i Bergen har i dag rundt 17 000 studenter og 3 000 ansatte. Av andre større institusjoner for høyere utdanning finnes Høgskolen i Bergen, Norges Handelshøyskole, Kunsthøgskolen i Bergen, Sjøkrigsskolen og Handelshøyskolen BI.

I og fra Bergen

Kulturminner

Andre severdigheter

Spesielt for Bergen

Aviser fra Bergen

Vennskapsbyer

Bergen har følgende vennskapsbyer. [2]

Bergen har også samarbeidsavtaler med Lübeck i Tyskland, Baukau i Øst-Timor, Ilha de Mocambique i Mosambik og delstaten Espirito Santo i Brasil.[3]

Se også

Referanser

  1. ↑ Christoffer Oftedahl: Norges geologi. Tapir. 2. utg. 1981. ISBN 82-519-0446-3
  2. ↑ Bergen kommune: vennskapsbyer
  3. ↑ bergen.kommune internasjonalt samarbeid

Litteratur

Eksterne lenker

Historie med mer

Creative Commons License Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Bergen» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bergen&oldid=63529»