Bispedømme

Et bispedømme er en kirkelig geografisk og administrativ enhet i flere kirkesamfunn. Det ledes av en biskop, hvis autoritet varierer mellom de ulike kirkesamfunn. I Norge har Den norske kirke delt landet inn i elleve bispedømmer, mens Den katolske kirke har ett bispedømme og to stift; sistnevnte enhet bestyres i de fleste henseende som et bispedømme men har noe mindre selvstendighet.

I Den norske kirke ble bispeembetet avskaffet ved reformasjonen, og i stedet satte man inn superintendenter som hadde de verdslige stiftene som sine virkeområder. Disse var primært kongelige embetsmenn, og hadde ingen autoritet som sprang ut av kirkens egne ordninger. På 1700-tallet ble betegnelsen biskop gjeninnført, selv om det i lovverket het superintendent helt til 1814. Ved unionsoppløsningen fortsatte man med samme ordning, men betegnelsen biskop ble nå innført i lovverket.

Flere av de lutherske bispedømmene har en historie som går tilbake til middelalderen, mens andre er av nyere dato. I et tilfelle, Hamar, ble bispedømmet oppløst ved reformasjonen og senere gjenopprettet.