Eritrea

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Eritreas plassering.
Kart:Rei-artur
Kart over Eritrea.
Kart:CIA World Textbook

Eritrea er en republikk i det nordøstlige Afrika, på Afrikas Horn mot Rødehavet. Landet grenser mot Djibouti i sørøst, Etiopia i sør og Sudan i vest og nordvest. Eritrea ble selvstendig først i 1993, etter å først ha vært en italiensk koloni og deretter en del av Etiopia. Den langvarige frigjøringskrigen førte til at landet var svært underutvikla da det ble selvstendig, og Eritrea er derfor fortsatt svært avhengig av økonomisk bistand. Frigjøringskrigen, en senere krig og tvungen militærtjeneste samt politisk undertrykking førte også til at mange eritreere flykta fra landet.

Hovedstaden er Asmara, og navnet kommer av det latinske navnet på Rødehavet, Mare Erythraeum.

Historie

På 400-tallet f.Kr. ble Aksumriket grunnlagt, og dette inkluderte dagens Eritrea i tillegg til Etiopia og andre områder. Etter at dette riket falt ble det eritreiske høylandet regna som en del av Abyssinia (Etiopia). Lavlandet ble i løpet av 1500-tallet en del av ottomanernes interessesfære, og de hadde i 1517 også tatt kontroll over en del av høylandet. Først i 1865 måtte ottomanerne gi opp kontrollen i området, og Egypt tok over. Da Suezkanalen ble åpna i 1869 var det å kontrollere Eritrea viktig på grunn av landets beliggenhet ved Rødehavet.

Allerede i 1870-åra ble Egypts styre i området utfordra av Italia. Etter å ha gradvis etablert en tilstedeværelse gikk italienske styrker i landet i Massawa i 1885, og i 1890 erklærte de at Eritrea var en italiensk koloni. Den etiopiske keiseren Menelik anerkjente italiensk herredømme i 1896. Samme år forsøkte italienerne å ta kontroll også over deler av Abyssinia, men de ble slått av den etiopiske hæren ved Adwa og måtte oppgi forsøket.

I og med at Italia sto på aksemaktenes side ved begynnelsen av andre verdenskrig, gikk britene inn i området i 1941. De slo italienerne ved Keren. Italienerne hadde da mer eller mindre fått kontroll over Abyssinia, men britene gjeninnsatte keiser Haile Selassie. Eritrea ble i første omgang et britisk protektorat, men i 1950 ble det føderert med Etiopia. I 1962 ble området så fullt innlemma i Etiopia som en provins. Det førte til at et allerede hardt press mot eritreisk kultur og egenart ble enda sterkere.

I løpet av 1950-åra hadde det vokst fram en nasjonalistisk bevegelse i Eritrea. Etter at området ble en provins starta Den eritreiske frigjøringsfronten (ELF) væpna frigjøringskamp. Interne stridigheter førte til at Det eritreiske folkets frigjøringsfront (EPLF) ble etablert i 1970, og den nye bevegelsen tok raskt over som ledende i frigjøringskampen. Mot slutten av 1980-åra hadde de betydelig militær framgang, og i 1990 kontrollerte Etiopia bare hovedstaden Asmara. På samme tid mista Etiopia støtte fra Sovjetunionen, som var i ferd med å kollapse. Dette førte til at forhandlinger kom i gang. I juni 1991 ble regimet i Etiopia styrta, og dette førte til slutt på krigen i Eritrea. Etter en periode med forhandlinger ble det i 1993 arrangert en folkeavstemning, der 99,8 % stemte for selvstendighet. Den 24. mai 1993 ble Eritrea formelt en selvstendig stat; denne datoen er landets nasjonaldag.

I de første åra var det en god tone mellom Eritrea og Etiopia. For Etiopia var det viktig å få tilgang til havnene Assab og Massawa, ettersom landet ikke lenger hadde noen egen kystlinje. Begge land tjente på dette, men etter en grensetvist i 1998 brøt det ut krig. Denne varte fram til 2000, da Organisasjonen for afrikansk enhet klarte å forhandle fram en fredsavtale. Det ble nedsatt en grensekommisjon, men Etiopia nekta å godta avgjørelsene fra denne. Først i 2018 var etiopiske politikere villige til å godta grenseavtalen og slutte formelt fred, etter atten års våpenhvile. Fredsbevarende styrker fra FN ble satt inn i 2000; Norge har deltatt i UNMEE med noen få personer.

Befolkning

Folketallet i Eritrea er ikke sikkert fastslått. FN-sambandet anslo det i 2021 til omkring 3,6 millioner, mens CIA Wrld Factbook samme år anslo det til 6,15 millioner. Det er høye fødselstall, omkring 27 fødsler per 1000 innbyggere, og en dødsrate på omkring 6,79 per 1000 innbyggere. Spedbarnsdødeligheten er høy, 42,4 per 1000 levendefødte, men samtidig må man merke seg at dette er en betydelig nedgang fra omkring 114 per 1000 i 1980 og 58 per 1000 i 2000. Forventa levealder har økt til 69 år for kvinner og 64 år fra menn, fra henholdsvis 48 og 45 i 1980. En viktig årsak til at det er så stor uklarhet omkring folketallet er at svært mange har forlatt landet uten at dette er registrert.

Den største etniske gruppa er tigrinja, som utgjør omkring 55 % av befolkninga, fulgt av tigre som utgjør omkring 30 %. Blant mindre grupper kan nevnes saho (4 %), kunama (2 %), bilen (2 %), rashaida (2 %) og de enda mindre gruppene afar, beni amir og nera.

Eritrea har tre offisielle språk: tigrinja, arabisk og engelsk. Tigrinja er morsmål for over halvparten av befolkninga. Arabisk er utbredt som fellesspråk mellom de ulike folkegruppene, og engelsk brukes også mye blant annet i arbeidssammenhenger.

Det finnes ingen offisiell statistikk over religiøs tilhørighet, men det er anslått at det er nokså jevnt fordelt mellom islam og kristendom, og at de fleste tilhører en av disse to religionene. Blant de kristne er den eritreiske ortodokse kirke, som har brutt ut fra den etiopiske ortodokse kirke, den største. Omkring 40 % av befolkningen ser ut til å tilhøre dette kirkesamfunnet. Deretter følger Den katolske kirke med rundt 3 % av befolkninga, mens de resterende omkring 7 % som er kristne er fordelt på ulike protestantiske kirkesamfunn. Blant muslimer følger de fleste sunniislam. Det er kun sunniislam, den eritreiske ortodokse kirke og et evangelisk-luthersk kirkesamfunn som er lovlig registrerte trossamfunn i landet. Andre trossamfunn, inkludert Den katolske kirke som er landets tredje største, opplever statlig forfølgelse.

Geografi

Landet har et areal på omkring 101 000 km2, det vil i underkant av en tredjedel av fastlands-Norge. Riftdalen går gjennom Eritrea. Landet har tre økologiske soner: Det tempererte høylandet som strekker seg til nær 3000 moh. mot det etiopiske høylandet, høylandet i nord og ørkenaktige lavlandssletter mot kysten.

Kystlinja er på 1347 kilometer, og landet har over 350 øyer. Både Eritrea og Jemen har lagt krav på Hanish-øyene som ligger nær midtpunktet mellom landene i Rødehavet.

Eritrea og Norge

Eritrea har en ambassade i Stockholm som er sideakkreditert til Norge. Norge hadde ambassade i Asmara fra 2003 til 2013, men overførte så ansvaret til ambassaden i Khartoum i Sudan.

Det var i 2021 registrert 30 213 eritreere i Norge. Av disse var 23 523 førstegenerasjons innvandrere, mens 6690 var født i Norge av eritreiske foreldre. Blant kjente personer kan nevnes artisten Yosef Wolde-Mariam, hvis mor var eritreisk geriljasoldat og flyktning, og OL-medaljør i bryting Grace Bullen som ble født i Eritrea av sudanske foreldre.

Keren i Eritrea er vennskapsby med Trondheim.

Mange nordmenn ble kjent med frigjøringskrigen i Eritrea da Thor Heyerdahl i 1977 skulle seile til Massawa i Eritrea med sivbåten «Tigris». På grunn av krigen måtte de i stedet gå i landet i Djibouti, og i protest mot krigen valgte Heyerdahl å brenne båten.

Litteratur og kilder


Koordinater: 15.3317° N 38.9268° Ø