Første slesvigske krig

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart over Slesvig etter krigen hvor Danmark fikk kontroll over hele området i lyserød og fram til andre slesvigske krig i 1864, da Danmark mistet dette området

Første slesvigske krig, treårskrigen eller den slesvig-holstenske krig var en dansk-tysk krig med bakgrunn i den spente situasjon i den danske helstaten i 1848. Mot hverandre sto de tyske nasjonalliberale slesvig-holsteinere med krav om at Slesvig og Holstein skulle bli løsrevet fra Danmark, og danske nasjonalliberale som siktet mot en deling av hertugdømmene slik at Holstein og Lauenburg med tysk befolkning kunne skilles ut mens Slesvig som dansk fullt ut kunne integreres i Danmark. Krigen ble utkjempet i årene 1848 til 1851.

Danmark vant krigen, men den uavklarte situasjonen med de tysktalende sørlige delene gjorde at Danmark i 1850 hadde Danmark måttet forplikte seg til å ikke knytte Slesvig nærmere til kongeriket.

I 1863 valgte danskene allikevel å forsøke å innlemme Slesvig i riket. Det kom det året en ny grunnlov, novemberforfatningen, hvor man tok inn hertugdømmet i selve riket. Christian IX signerte forfatningen, som var skrevet av nasjonalliberale politikere. Selv om man visste at Danmark ikke kunne måle seg med tyskerne militært sett, trodde de at de var på trygg grunn fordi de var sikre på å få støttte fra Sverige, Norge, Storbritannia og Frankrike, eller i det minste fra tre av disse. Dette slo fullstendig feil og førte til andre slesvigske krig i 1864, som Danmark tapte.

De tre norske graner

Fra et norsk ståsted er kanskje krigen særlig kjent på grunn av de såkalte tre norske graner eller bare De tre graner. Dette er en hedersbetegnelse brukt i Danmark om de opprinnelig norske offiserene generalmajor Olaf Rye (1791-1849), generalmajor Frederik Adolf Schleppegrell (1792-1850) og oberst Hans Helgesen (1793-1858). De hadde deltatt med heder i krigen mot Sverige i 1814, og de ønsket ikke å avlegge ed til den nye unionskongen Karl XIII. De søkte derfor avskjed fra den norske hær.

Rye falt i slaget om Fredericia den 6. juli 1849, Schleppegrell i slaget ved Isted 25. juli 1850. Helgesen, som i mellomtiden hadde levd et eventyrlig liv blant annet som hestehandler og smugler i Frankrike, gikk i dansk tjeneste etter at krigen hadde brutt ut i 1848. Han ble berømt og sterkt hedret for erobringen og det seinere forsvar av den danske byen Fredriksstad. Han overlevde krigen som den eneste av de tre.

Norske frivillige

Det deltok et hundretalls norske frivillige i krigen. I boka Norske Frivillige i de danske Forsvarskrige fra 1848-50 og i 64 er det biografier over 93 frivillige, og ei liste med 121 navn, fordelt på begge slesvigske kriger. I tabellen under har vi samla de som deltok i den første krigen. De tre norske graner, som er omtalt i forrige avsnitt, er ikke tatt med her ettersom de allerede var i dansk tjeneste og dermed ikke kan regnes som frivillige.

Enn så lenge er bare de som har biografi i nevnte bok tatt med - de andre er tildels vanskelige å identifisere, og trenger noe mer arbeid.

Navn Født Fødested Død Dødssted Yrke ved verving Grad/stilling under krigen Avdeling HBR Merknader
Carsten Christian Anker 1817 København 1898 Fredrikstad Offiser Sekondløytnant 1. kavaleribrigade
Ole Peter Hansen Balling 1823 Kristiania Kunstmaler Menig 10. bataljon Deltok senere i den amerikanske borgerkrigen.
Carl Michael Bentzen 1830 Skien Student Menig 10. bataljon Bror av Ole Juell Bentzen.
Ole Juell Bentzen 1818 Skien 1886 USA Menig 10. bataljon Bror av Carl Michael Bentzen.
Carl Johan Irgens Bergh 1819 Drammen Lege Lasarettlege Slesvig lasarett
Hans Ørn Blom 1817 Holmestrand 1885 Kristiania 2. reservebataljon
Christopher Peter Budde 1825 Andebu Lege Feltkirurg Div. lasaretter
Christian Ludvig Budtz 1819 1852 Eidsvoll
Andreas Christoffersen 1821 Veldre
Johan Weiner Krohn Danckertsen 1824 Bergen 1883 Kristiania Sekondløytnant Sekondløytnant 10. bataljon Lettere såra ved Dybbøl.
Carl Henning Lützow d'Unker 1798 Kristiania 1863 Levanger Sekondrittmester Nørrejydske armékorps' stab Såra ved Kolding 23. april 1849.
Nicolai Gustav Conradin Dunker 1826 Kristiania Student Menig 2. reservebetaljon
Wilhelm Theodor Ellefsen 1828 Kristiania 1853 Larvik Student Militærlege (student)
Riulf Engebret Erlandsen 1825 Drøbak Student Menig 2. reservebataljon
Gjert Torresen Gjertsen 1825 Mandal Student Menig 2. reservebataljon
Andreas Frederik Schrøeter Grøn 1819 Sandefjord Lege Lasarettlege Div. lasaretter
Glemedius Gulbrandsen 1817 Sørum 1850 Sørum Kavalerist Døde av tuberkulose under permisjon fra krigstjeneste.
Jørgen Haasle Bærum? 1. reservejægerkorps
Barthold Henrik Hagemann 1823 1877 Kristiansand Sekondløytnant Sekondløytnant 7. bataljon
Michael Bentzen Hall 1814 Skien 1873 Kristiania Sekondløytnant Sekondløytnant Artilleriet
Lorentz Julius Thorvald Harboe 1828 1867 Kristiania Sekondløytnant Sekondløytnant 10. bataljon
Gerhard Severin Heiberg 1821 Askvoll Student Militærlege (student) Slesvig lasarett Under andre slesvigske krig tok han som militærlege i Kristiansand imot hardt sårede dansker etter slaget ved Helgoland.
Niels Henrik Hiort 1828 Kadett Menig 2. reservebataljon Deltok også i andre slesvigske krig.
Hans Julian Lund Hjort 1825 1885 Eidsberg Sekondløytnant Sekondløytnant 3. reservejægerkorps
Hans Vangensteen Holmsen 1815 Enebakk Løytnant 1. gardehusareskadron
Axel Holst 1826 Kristiania 1880 Kristiania Lege Underlege Gottorp lasarett
Carl Herman Holst 1819 Kristiania 1849 Billeshave Sekondløytnant 1. reservebataljon Mista et bein da han ble truffet av ei kanonkule ved Fredericia, og døde to dager senere av skadene.
Anders Elias Bjelke Holtermann 1824 Fosen 1871 Bjugn Menig 10. bataljon
Christopher Lorentz Hornemann 1821 Stjørdal 1882 Kristiania Sekondløytnant Sekondløytnant 1. forstærkningsbataljon
Theodor G.F.W. Huusher 1822 Ribe 1873 København Lærer Sekondløytnant 1. forstærkningsjægerkorps Såra i slaget ved Idsted 25. juli 1850. Deltok også i andre slesvigske krig.
Carl Christian Juell 1824 Kongsberg Snekkersvenn Menig 2. bataljon Ble alvorlig syk under krigen. Deltok også i andre slesvigske krig som lasarettkommandant.
Niels Jørgen Jæger 1817 Arendal Student Militærlege (student) Slesvig lasarett
Christian Thorvald Kierulf 1823 Kristiania 1874 Kristiania Lege Feltkirurg Div. lasaretter
Johan Frederik Emil Knudsen 1814 København 1848 Slesvig by Student Menig 10. bataljon Alvorlig såra i slaget ved Slesvig by 23. april 1848, tatt til fange og døde av skadene etter to dager.
Georg Anton Krohg 1817 Trondheim 1873 Kristiania Kopist Menig
Jacob Carl Vilhelm Lange 1814 København 1853 Århus Menig -> sekondløytnant 6. bataljon Såra flere ganger under krigen. Døde på mentalsykehus i Århus.
Leopold Herman Severin Løvenskiold 1813 1848 Flensburg Student 10. bataljon Alvorlig såra under slaget ved Nybøl 5. juni 1848, og døde seks dager senere i Flensburg.
Gustav Valentin Mamen 1823 Fredrikshald 1849 Kolding Lærer Menig 2. reservebataljon Dødelig såra under slaget ved Kolding 23. april 1849, død samme kveld.
Lars Mathias Hille Meidell 1826 Flesje Handelsbetjent Menig 7. bataljon
Carl Conrad Møller 1827 Kristiania 1883 Eidsberg Sekondløytnant Sekondløytnant 3. bataljon
Ferdinand Amindo Nielsen 1830 Kristiania 1907
William Lind Nimb 1826 Land Sekondløytnant 1. bataljon Deltok også i andre slesvigske krig.
Niels Rosing Parelius 1824 Meldal 1875 Trondheim Lege Militærlege Div. lasaretter
Claus Oluf Petersen 1826 1874 Sarpsborg Marineoffiser Div. fartøy
Jess Frederik Petersen 1815 Asp, Jylland 1879 Sarpsborg Apoteker
Emanuel Christian Grave Plesner 1822 1882 Kristiania
Hans Jacob Rye 1816 Kristiania Permierløytnant Premierløytnant 5. infanteribrigades stab HBR Nevø av generalmajor Olaf Rye.
Christian Jacob Schouw 1820 Kristiania 1875 Kristiania Gardehusardivisjonen
Thorstein Devege Schyberg 1827 Aker Menig 10. bataljon HBR
Ulrik Stang 1818 Stavanger 2. reservebataljon
Gotlieb Steinert 1822 Kristiania Menig 3. jægerkorps
Carl Emilius Schancke Svendsen 1824 Kristiania Sekondløytnant 10. bataljon
Peder Engebretsen Svenke 1821 1872 Menig 10. bataljon
Otto Vilhelm Sundt 1820 Moss 1867 Kristiania
Hans Christoffer Teisner 1816 Arendal 1877 Kristiania Menig 10. bataljon
Nicolay Christian Tønsberg 1825 Arendal Handelsreisende Menig 10. bataljon
Carl Jacob Vogt 1827 Kristiania Sekondløytnant 7. bataljon
David Monrad Vogt 1821 Kristiania 1860 Kristiania Advokat 2. reservebataljon Bror av lege Jacob Vogt.
Jacob Vogt 1819 Kristiania 1906 Kristiania Lege Militærlege Div. lasaretter Bror av advokat David Monrad Vogt.
Ferdinand Julius Wedel Jarlsberg 1823 Brunlanes 1907 Kristiania Marineoffiser Div. fartøy HBR Bror av Finn Fredrik og Wolfgang Christian Wedel Jarlsberg.
Finn Fredrik Wilhelm Wedel Jarlsberg 1815 Skien Marineoffiser Div. fartøy HBR Bror av Ferdinand Julius og Wolfgang Christian Wedel Jarlsberg.
Wolfgang Christian Wedel Jarlsberg 1828 Brunlanes Student Menig -> sekondløytnant Div. avdelinger HBR Bror av Ferdinand Julius og Finn Fredrik Wedel Jarlsberg.
Joachim Heiberg Welhaven 1821 Bergen 1878 København Bokhandlerfullmektig Menig -> kommandersersjant
Hans Jacob Wille 1816 Trondheim 1863 Kristiania Marineoffiser Div. fartøy
Herman Theodor Ziegler 1824

Litteratur og kilder

  • Anker, Carl Johan: Norske Frivillige i de danske Forsvarskrige fra 1848-50 og i 64. Utg. Steen. Kristiania. 1887. Digital versjonNettbiblioteket.