Kjeldearkiv:Fimbul nr 7 - 1983

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Fimbul nr 7 - 1983»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Fimbul er et småskrift fra Evenes bygdeboknemnd.

Forsidebilde: "Kven Marja"
Personene er: Magnus Hansen Og Jens Olsen Kleiven
Bildet er utlånt av Mikal Susæg


Litt om Ofoten Jernmalmgruber og den berømte bondedriften i 1930

Kilder: Kopi etter original 23. oktober 1953 i N. G. U.'s Bergarkiv.
Utlånt av Daniel Danielsen.
Norsk Rigs-Registranters 7. bind av 1880.

Konsesjon for A/S Ofoten Jernmalmgruber til bergverksdrift

Ved kongelig resolusjon av 14. august 1936 er det bestemt:
"I medhold av lov nr. 16 av 14. desember 1917, kape II og III, medeles A/S Ofoten Jernmalmgruber tillatelse til:

  1. For et tidsrom av 50 år fra nærværende resolusjons datum å erverve og igangsette bergverksdrift på de i Handelsdepartementets foredrag av 14. august 1936 specifiserte anvisninger i Evenes herred, Nordland fylke, og videre for samme tidsrom å skjerpe, anmelde og mute eller på annen måte erverve mutbare anvisninger og gruber og igangsette drift på samme ennen det i kgl.resl. av 2.november 1904 nevnte områder i Evenes Herred.
    Konsesjonen gis på de vilkår som er tatt inn i Handelsdepartementets foredrag av 14. august 1936.


Fortegnelse over anvisninger
Skrubbhauqen
Nr. 1 muth 8. november 1901 Utmålt 8. august 1902
Nr. 2 muth 8. november 1901 Utmålt 8. august 1902
Kleven
Nr. 1 - 4 muth 26. november 1902 Utmålt 14. juni 1904
Søndre Helgevashaugen
Nr. V - VI muth 10. juli 1902 Utmålt 8. august 1902
Nr. 1 - 3 muth 10. juli 1902 Utmålt 8. august 1902
Nordkap
2 anvisninger muth 8. november 1901
Strand
Bruelven nr. 1 - 2 muth 11. januar 1901
Lapkerstielven nr. 1 - 2 muth 22. juni 1903
Jenslien nr. 1 - 2 muth 6. august 1900
Jenslien I + muth 15. juli 1902
Korsstensbakken + 1 muth 18. november 1902
Jenslien B + muth 18. november 1902
Lenvik
Orlien nr. 1 - 3 muth 11. august 1905
Orlihaugen 1 - 2 muth 1. oktober 1903
I alt 31 anvisninger.


Fortegnelse over eiendommer
Gårdsnummer 23 Bruksnummer 14 Elvenes av skyldmark 0,04
Gårdsnummer 24 Bruksnummer 1 Volden av skyldmark 0,63
Gårdsnummer 24 Bruksnummer 2 Bakken av skyldmark 0,79
Gårdsnummer 24 Bruksnummer 5 Åneset østre av skyldmark 0,02
Gårdsnummer 24 Bruksnummer 6 Åneset mellom av skyldmark 0,02
Gårdsnummer 24 Bruksnummer 7 Åneset vestre av skyldmark 0,04
Gårdsnummer 24 Bruksnummer 8 Åneset midten av skyldmark 0,04
Gårdsnummer 24 Bruksnummer 9 Opland av skyldmark 0,04
Gårdsnummer 24 Bruksnummer 11 Skrubbhaugen av skyldmark 0,03
Gårdsnummer 24 Bruksnummer 12 Elvebakk av skyldmark 0,02
Gårdsnummer 24 Bruksnummer 13 Øvre Mo av skyldmark 0,04
Gårdsnummer 24 Bruksnummer 16 Kvitfosselven og Strandvannet av skyldmark 0,25
Gårdsnummer 24 Bruksnummer 17 Strandvand av skyldmark 0,07
Gårdsnummer 24 Bruksnummer 18 Strandvand av skyldmark 0,20
Gårdsnummer 24 Bruksnummer 21 Geitbogleira av skyldmark 0,01
Gårdsnummer 25 Bruksnummer 2 Kleiven av skyldmark 0,79
Gårdsnummer 25 Bruksnummer 3 Solli av skyldmark 0,85
Gårdsnummer 25 Bruksnummer 4 Øvergård av skyldmark 0,86


Konsesjonsvilkår
  1. Konsesjonen gir selskapet adgang til utnyttelse av malmforekomstene i overensstemmelse med konsesjonsbetingelsene og den til enhver tid gjeldende lovgivning om sådan drift.

  2. a. Selskapets styre skal ha sitt sete her i landet og dets flertall skal til enhver tid bestå av norske statsborgere.

    b. Ved ny aksjetegning skal norsk kapital gis anledning til under iakttakelse av aksjelovens bestemmelser å delta i foretagendet med inntil ½ av den kapital som ønskes tegnet.

    c. Aksjemajoriteten må ikke tilhøre fremmede statsborgere, utenlandske selskaper eller noen som for øvrig driver bergverksdrift her i riket, eller som sitter inne med aksjemajoriteten i noe annet selskap som driver bergverksdrift her i riket. Uansett denne bestemmelse kan dog aksjemajoriteten tilhøre A/S Sydvaranger. Styret skal til enhver tid, når det kommer til kunnskap om at disse bestemmelser om aksjemajoriteten er overtrådt, uopholdelig innberette dette til vedkommende regjeringsdepartement.

    d. Styret skal en gang årlig, umiddelbart etter avholdelsen av årets generalforsamling, avgi til vedkommende regjeringsdepartement en erklæring på tro og love, om hvorvidt foranstående bestemmelser om selskapets styre og sete, samt om aksjemajoriteten vites å være overtrådt i det forløpne år. Forsåvidt bestemmeisene måtte være overtrådt, henvises til bestemmelsene i konsesjonsloven av 14. desember 1917 paragraf 34, jfr paragrafene 31, 32 og 36.

    e. De ovennevnte bestemmelser i denne posts litra a - c skal inntas i selskapets statutter. Statuttene og senere endringer i disse skal i den utstrekning hvori de berører konsesjonen, aproberes av vedkommende regjeringsdepartement.

  3. Selskapet skal innen et år fra konsesjonsresolusjonens datum innsende til vedkomende regjeringsdepartement kopi i 2 eksemplarer av det kartmateriell som selskapet har mottatt fra de tidligere eiere over malmfeltene og hvorpå er avsatt mutinger og utmål. Kartet skal senere suppleres etter departementets nærmere forlangende.

  4. Forsåvidt drift ikke tidligere måtte være igangsatt, skal forberedende arbeider til bergverksdrift begynne innen et år fra konsesjonsresolusjonens datum.
    Grubedriften skal være bergmessig, overensstemmende med den til enhver tid gjeldene lovgivning.
    Over enhver grube skal der optas kart. Et eksemplar skal bero ved gruben og et annet tilstilles distriktes bergmester. Kartene kompleteres minst en gang årlig. Såfremt nytt grubekartverk oprettes, kan departementet fastsette målestokk for kartene.
    Der må på minst ett arbeidssted innen konsesjonsfeltet foregå uavbrutt drift. Tillatelse til midlertidig å innstille alt arbeide kan gis av kongen for inntil 5 år ad gangen. Herved bortfaller dog ikke nødvendigheten av frist etter bergverksloven.
    Opfaring av malmbeholdninger til fremtidig drift må til enhver tid foregå i den utstrekning som sund bergmessig drift tilsier.
    Finner departementet at driften i vesentlig grad avviker fra det bergmessige, og forestillinger i den anledning til vedkommende bestyrer ikke etterkommes, skal selskapet på begæring forelegge for departementet en plan for et bestemt tidsrom til fremtidig bergmessig drift av gruben. Denne plan har selskapet å innlevere til godkjennelse av departementet, senest innen 4 måneder efter begjæringsdato. Drift kan alene foretas i overenstemmelse med den av departementet godkjendte plan, dog kan avvikelser skje med departementets samtykke. Selskapet er pliktig til å medele de oplysninger som departementet måtte forlange i anledning av planens godkjennelse. Hvorvidt driften er bergmessig og overensstemmende med den godkendte driftsplan, avgjøres i tilfelle av tvist ved lovlig skjønn.

    Som bergtekniske ansvarshavende funksjonærer må kun benyttes personer med nødvendig utdannelse. Ingeniører skal som regel ha bergeksamen fra universitetet eller fra Norges Tekniske Høyskole og stigere bergverkseksamen. Personer uten sådanne eksamener må kun ansettes i disse stillinger med tillatelse av bergmyndighetene, efter at de for disse har legitimert sine kvalifikasjoner.

  5. Til anlegg og drift skal utelukkende anvendes funksjonærer og arbeidere som har norsk innføds- eller statsborgerrett. Vedkommende regjeringsdepartement kan dog tillate undtagelser fra regelen, når behovet for spesiell fagkunskap eller øvelse eller andre avgjørende hensyn gjør det nødvendig eller serskilt ønskelig. Såfremt ikke offentlige hensyn taler imot, kan fremmede arbeidere også tillates benyttet når de har hatt fast bopel her i riket i det siste år.
    Norske varer skal brukes forsåvidt disse kan fåes like gode, tilstrekkelig hurtig - herunder forutsatt at der er utvist all mulig aktsomhet med hensyn til tiden for bestillingen - samt til en pris som ikke med mere enn 10% - i forhold til utenlandske varer ikke derved overstiges.
    Toll og pristillegg tilsammen forutsettes dog ikke å skulle overstige 25% av den utenlandske vares pris (ekslusive toll).

    Til kontroll med at regelen overholdes forplikter selskapet seg til:
    a. Ved anskaffelser på over kr 5.000,- å utferdige anbudsinnbydelse i alle tilfelle når utenlandske tilbud innhentes for vare som er gjenstand for innenlandsk tilvirkning, samt i sine anbudsbetingelser å kreve at et hvert anbud fra innenlandsk leverandør skal inneholde oplysning om hvorvidt og i tilfelle i hvilken utstrekning utenlandske materiale og halvfabrikata er anvendt ved fremstillingen av den frembudte vare.
    Alle anbud åpnes samtidig, og der opsettes protokoll over forretningen.

    b. Umiddelbart etter at bestilling til verdi av over kr 5.000,- er gjort av en i utlandet produsert vare, sendes inberetning derom til vedkommende regjeringsdepartement, ledsaget av alle nødvendige oplysninger til avgjørelse av hvorvidt konsesjonsbetingelsene er overholdt. Når det måtte finnes grunn dertil, kan vedkommende regjeringsdepartement også kreve inberetning på forhånd, når konsesjonæren akter å gå til anskaffelser fra utlandet.
    Forsikring tegnes i norske selskaper, hvis disse byr like fordelaktige betingelser som utenlandske og tilstrekkelig sikkerhet.
    Tvist om forståelse av foranstående bestemmelser avgjøres av ved regjeringsdepartement, som også kan tilstede undtagelse fra disse regler, når særegne hensyn gjør det påkrevet.

  6. Arbeiderne må ikke pålegges å motta varer i stedet for penger som vederlag for arbeide, eller pålegges noen forpliktelse med hensyn til inkjøp av varer (herunder dog ikke sprengstoff, verktøy og andre arbeidsmaterialer).

    Verktøy og andre arbeidsredskaper som utleveres arbeiderne til benyttelse og som bortkastes eller ødelegges, kan bare kræves erstattes med deres virkelige verdi, beregnet efter hvad de har kostet verket, med rimelig fradrag for slitasje på utleveringstiden.
    Hvis selskapet, noen av dets medlemmer, eller overordnede funksjonærer, holder andelsbod for arbeiderne eller er økonomisk intressert i sådan handel, skal nettooverskuddet efter revidert årsregnskap anvendes til almenyttige øyemed for arbeiderne. Anvendelsen fastsettes efter samråd med et av arbeiderne opnevnt utvalg, som i tilfelle av tvist kan forlange saken forelagt til avgjørelse av vedkommende regjeringsdepartement.
    Selskapet er ansvarlig for at dets kontraktører opfyller sine forpliktelser overfor sine arbeidere ved verket.

  7. I den utstrekning hvori dette kan skje uten særlige vanskeligheter og utgifter, er selskapet forpliktet til å unngå ødeliggelse av plante- og dyrearter, geologiske og mineralogiske dannelser, samt i det hele naturforekomster og steder som kan antas å ha videnskapelig eller historisk betydning.
    Såfremt sådann ødeleggelse som følge av arbeidets fremme i henhold til foranstående ikke kan undgås, skal departementet i betimelig tid på forhånd underrettes om saken. Om nærværende bestemmelse gis vedkommende ingeniører eller arbeidsledere fornøden meddelelse.

  8. Selskapet er forpliktet til på rimelige vilkår å skaffe arbeiderne og funksjonærene sundt og forsvarlig husrum, samt grunn til forsamlingslokale for arbeiderne, lokale for kooperative eller annen av arbeiderne i fellesskap dreven handelsvirksomhet og lignende - alt efter nermere bestemmelse av vedkommende regjeringsdepartement.

    Selskapet er ikke uten vedkommende departements samtykke berettiget til i anledning av arbeidstvistigheter å opsi arbeiderne fra bekvemmelighet eller hus leiet hos selskapet. Tvist om hvorvidt opsigelsen skyldes arbeidstvist avgjøres av departementet.
    I tilfelle salg av hus eller ubebygget tomt, skal selskapet sørge for å innta i hjemmelsbrevet bestemmelse om at der fremtidig så lenge grubevirksomhet drives på stedet, ikke skal kunne beregne større husleie enn at den dekker forrentning av kapitalen, utgifter til vedlikehold, skatter, avgifter og tilsyn, samt passende amortisasjon. Tilsvarende regler skal gjelde hvis bygsel eller tomteleie benyttes istedetfor salg. I tilfelle av tvist om leiens størrelse fastsettes denne av husleienemden, hvis sådan finnes, men ellers av fylkesmannen.

  9. Efter departementets bestemmelse kan det pålegges selskapet helt eller delvis å erstatte utgiftene til vedlikehold og istandsettelse av offentlige veier, broer og kaier, hvor disse utgifter antas å bli særlig øket ved bergverksdriften.

    Hvis selskapet anlegger jernbane, taugbane eller veier, og disse krysser eller optar en offentlig vei, skal selskapet, om så forlanges, på sin bekostning omlegge veien efter planer godtatt av vedkommende veistyre. De veier, broer, og kaier som selskapet anlegger, skal stå til fri avbenyttelse for almenheten forsåvidt departementet finner at dette kan skje uten vesentlig ulempe for bergverket.

  10. Selskapet må ikke uten vedkommende departements samtykke inngå i noen overenskomst til kunstig forhøyelse av prisene på bergverksprodukter her i riket.

  11. Selskapet skal være forpliktet til, efter nedennevnte nærmere regler, på forlangende å avhende til innenlandsk kjøper en del av den årlige produksjonen av den sort som kjøperne forlanger til innenlandsk foredling, på vilkår av at den innenlandske kjøper ærklærer seg villig til å inngå på samme pris og samme betingelser hvortil vedkommende malmsort på annen måte kan avhendes, og aksepterer de sedvanemessige regler for sådant kjøp.

    Den innenlandske kjøper kan kreve avhendet:
    Inntil 50% av de første 10.000 tonn av den årlige produksjon, når forlangende derom fremsettes minst 2 år i forveien.
    Inntil 30% av de neste 10.000 tonn av den årlige produksjon, når forlangende derom fremsettes minst 3 år i forveien.
    Inntil 10% av hvad der er over 20.000 tonn av produksjonen når forlangende derom fremsettes minst 6 år i forveien.

    Forsåvidt selskapet selv foredler innenlandsk så meget av produksjonen som foran nevnt, bortfaller foranstående forpliktelse. Tvistighet som måtte opstå i anledning av bestemmelsene i denne post avgjøres av vedkommende regjeringsdepartement, hvis avgjørelse er endelig.

  12. Selskapet skal årlig, på et av vedkommende regjeringsdepartement fastsatte tidspunkt, innsende til departementet nøyaktige beretninger avfattet på sådan måte som av departementet bestemt, om anleggets iverksettelse, driftens gang og omfang, arbeidsstyrke og utbetalte arbeidslønninger. Likeså skal selskapet hvert år insende gjenpart av sin status ledsaget av taps- og vinningskonto for siste år.

  13. Selskapet har å underkaste seg de bestemmelser som til enhver tid måtte bli truffet av vedkommende regjeringsdepartement til kontroll med overholdelsen av de opstillede betingelser. De med kontrollen forbudne utgifter erstattes det offentlige av selskapet efter nermere av vedkommende departement fastsatte regler.

  14. Konsesjonen gis for et tidsrum av 50 år fra konsesjonsresolusjonens datum. Ved konsesjonstidens utløp skal bergverket ved tilhørende grunnstykker og rettigheter innen konsesjonsfeltet, det til grubene egentlig hørende grubemaskineri med tilhørende bygninger, og alle av selskapet anlagte veier innen konsesjonsfeltet, tilfalle staten med full eiendomsrett uten vederlag. Det øvrige av det til bergverket hørende byggverk og maskineri, som efter bergverkslovgivningen kan bortflyttes, samt jernveier og taugbaner og utskibningsanlegg, kan staten enten innløse for dets verdi efter skjønn på sin bekostning, eller forlange fjernet innen en av vedkommende regjeringsdepartement fastsatt frist.
    Alle heftelser på de i nærværende post omhandlede eiendommer og gjenstander, som er tinglyst senere enn konsesjonens tinglysning, bortfaller ved disse eiendommers og gjenstanders overgang til staten.

  15. Selskapet erlegger ingen produksjonsavgift for de første 10 år fra konsesjonsresolusjonens datum. For de senere år erlegges en avgift pr tonn malm som utskibes eller forsendes med jernbane eller edles eller nyttegjøres innenlands. Avgiften fastsettes for inntil 10 år ad gangen ved overenskomst mellem selskapet og vedkommende departement, eller i mangel av overenskomst, ved skjønn av tre menn som for hvert tilfelle opnevnes av kongen. Skjønnets avgjørelse er endelig. Utgiftene ved skjønnets behandling av saken utredes av selskapet og statskassen med en halvpart hver.
    Skjønnsmennenes honorar fastsettes av departementet. Avgiften avsettes til et beløp som ikke overstiger 1 - en - prosent av malmens verdi på produksjonsstedet, ferdig til avlevering til nyttedrift eller eksport, med fradrag av omkostninger ved grubedrift, skeiding og opberedning og transport fra grube til skeidehus og opberedningsverksted, men uten fradrag for administrasjons- og anleggsomkostninger, renter av anvendt kapital, eller andre alminnelige omkostninger. Angående avgiftens utregning, forfall m v henvises til lov av 14. desember 1917, paragraf 14.

  16. Den i lov om fattigvesenet av 19. mai 1900, paragraf 29 omhandlede frist av 3 år regnes fra konsesjonsresolusjonens datum.

  17. For avgifter og konvensjonalbøter til staten efter konsesjonen og for stats-, fylkes- og kommuneskatter har det offentlige 1. prioritets panterett for indtil kr 10.000,- i de av konsesjonen omfattede eiendommer, gruber, rettigheter med bygninger og øvrige tilbehør overenstemmende med paragraf 2 i lov om pant av 8. juni 1895.
    Konsesjonen ansees som ikke tilstått, forsåvidt ikke eldre panteheftelser, servitutter av vesentlig betydning, leierettigheter og lignende heftelser fjernes eller viker prioritet for de i konsesjonen pålagte forpliktelser, derunder også den her omtalte panterett. De sedvanlige realisasjonsklausuler for pant i fast eiendom vedtas; lovmål, dom og løsningsrett fraskrives. Konsesjonen blir for selskapets regning efter foranstaltning av det offentlige å tinglyse innen vedkommende jurisdiksjon. Selskapet er, så lenge tinglysningen ikke har funnet sted, uberettiget til å 1a tinglyse heftelser av noen som helst art vedrørende de konsederte eiendommer og rettigheter.

  18. Forsåvidt det skulle vise seg at konsesjonsfeltet eller deler derav ligger på statens grund, forbeholdes adgang for staten som grunneier til å erholde sådan avgift eller erstatning av selskapet (jfr bergverkslovens kap III), som landbruksdepartementet med selskapet måtte komme overens om.
    Opnåes ikke enighet, fastsettes avgiftens eller erstatningens størrelse ved skjønn overensstemmende med bergverkslovens bestemmelser.

  19. Selskapet skal innen et år fra konsesjonsresolusjonens datum for vedkommende regjeringsdepartement godtgjøre at gruberettighetene vedkommende denne konsesjon er selskapet tiltransportert.

  20. Overtredes bestemmelsene i post 2 erlegges, hvis konsesjonslovens paragraf 34, jfr paragrafene 31 og 32 ikke får anvendelse på forholdet, en konvensjonalbot stor intil kr 10.000,- for hver gang efter kongens bestemmelse. Forinnen sådan bot ilegges skal der være gitt selskapet en frist av 6 måneder til å rette på forholdet. Boten kan i tilfelle gjentas med en måneds frist mellom hver gang, indtil forholdet er rettet.
    Avviker selskapet uhjemlet fra den i post 4 omhandlede plan, plikter det å erlegge en konvensjonalbot bestemt på samme måte, av indtil samme størrelse og med samme adgang til gjentagelse som foran nevnt. Sådan bot kan dog ikke ilegges før det i post 4 omhandlede skjønn avgitt.
    Handler selskapet mot bestemmelsen i post 5 om anvendelse av norsk materiell til anlegg og drift eller mot bestemmelsen i post 10, plikter det for hver gang å erlegge en konvensjonalbot bestemt på samme måte og av indtil samme størrelse som foran nevnt. Det samme gjelder hvis selskapet handler mot bestemmelsene i post 6 eller i post 8, dog kan boten i disse tilfeller ikke fastsettes til mere enn kr 2.000,- for hver gang.
    For overtredelse av bestemmelsene i post 3 og 4 om optagelse og indsendelse av karter, kan selskapet ilegges konvensjonalbøter stor indtil kr 500,- som kan gjentas med en måneds mellomrum.
    Oversitter selskapet den frist som vil bli fastsatt for indsendelse av de i post 12 omhandlede indberetninger, plikter det å erlegge en daglig løpende konvensjonalbot stor kr 50,-.

    For hver dag selskapet oversitter den i post 4 omhandlede frist for igangsettelse av forberedende arbeider og for indsendelse av driftsplan, plikter det å erlegge en daglig løpende konvensjonalbot stor kr 100,- for hver funksjonær som i strid med bestemmelsen i post 4 er i dets tjeneste plikter det efter vedkommende regjeringsdepartements bestemmelse å erlegge en daglig løpende konvensjonalbot stor kr 50,- for hver person som i strid om bestemmelsen i post 5, mot selskapets bedre vitende, eller trods øvrighetens advarsel, er i dets tjeneste, plikter dette efter vedkommende regjeringsdepartements bestemmelse å erlegge en daglig løpende konvensjonalbot stor kr 50,-.

    Overtrer selskapet noen av de øvrige bestemmelser, plikter det for hver gang å erlegge en konvensjonalbot stor inntil kr 1.000,-.
    Boten som kan gjentas, som foran nevnt, forelegges av vedkommende regjeringsdepartement.
    Alle foran nevnte konvensjonalbøter tilfaller statskassen.

A/S Ofotens Malmfelters drift

Beretning om /S Ofotens Malmfelters drift (med bilag) av Dr. L. Andersen Aars (Jens Ludvig Andersen Aars født 8. oktober 1879)

De utstrakte, men forholdsvis fattige jernmalmforekomster i Evenes herred, Bogen / Ofoten ble først i 1906/1907 søkt eksploateret av svensken Konsul Persson i Helsingborg. Konsul Person så disse felter, der strekker seg helt ned til sjøen i den isfrie Ofotfjord burde kunne drives med fordel. Ofotenfjorden er en kort fjordarm på nordsiden av Vestfjorden, ca 30 km utenfor Narvik. Noen veiforbindelse med denne by eksisterer dog ennu ikke, men veien er under bygning. Imidlertid er fjorden som sagt isfri, og både rummelig og dyp nok til å kunne trafikeres av selv 4/6000 tons lastebåter.

Det gamle og forholdsvis beskjedne handels- og anløpssted i den delen av Evenes kommune hvor jernmalmfeltene ligger, heter Bogen, og både helt nede ved sjøen og videre opover og rundt i fjellene som efterhvert for eksempel i Niingtoppen, stiger til omkring 1000 meter over havet, var og blev efterhvert malmgangene påvist.

Man kan efter de selvsakt meget avvikende opgaver fra en rekke eksperter regne med at der omkring selve Bogen med sikkerhet er påvist noe sånt som en 5 til 7 millioner tons råmalm, der kan brytes i åpne dagbrudd, og som samtidig ligger sån til, at den kan bearbeides i et centralanlegg - altså transporteres til og opberedes på et sånnt, utenat transportomkostningene ved anlegg og drift av taug eller jernbaner på forhånd kan sies å måtte utelukke rentabel drift av de overalt temmelig jernfattige leiesteder.

Råmalmen, som den forekommer i brede benker i det kalkglimmerholdige fjell, holder i de hittil undersøkte brudd fra 20 til 35% jern vesentlig som magnetitt. Den er dog overalt iblandet jernglans, tre til fem prosent som går tapt ved den nu anvendte magnetiske koncentrasjonsmetode. Råmalmen er forøvrig meget letknust, og holder lite av både svovel og fosfor, sån at der i årenes løp har vært fremstillet og skibet laster med over 70% jern, 0,015 - 0,035% fosfor, 0,1 - 0,2% svovel og 2 - 3% kiselsyre.

Den økonomiske jerngehalt i koncentratet vil fremtidig antagelig dog vise sig å ligge ved ca 66% jern, og da samtidig ved 0,028% fosfor, idet fosfor- og svovelinnholdet stiger noget, efterhvert som koncentrasjonsgraden av jerninholdet senkes. Stort sett svarer således koncentratet til produktene fra Sydvaranger- og Dunderlandanleggene.

Det første svenske selskap som i 1906/07 optok en regulær drift av feltene var A/B Ofotens Malmfält, med sete i Stockholm. Bearbeidet blev av dette selskaö kun de forekomster, der lå i nærheten av det erter Frødings separasjonssystem i Bogen byggede lille knuse- og separasjonsverk, og da dette igjen var plasert kun noen hundrede meter fra skibningskaien, var ihvertfall transportomkostingene herved redusert til et minimum.

Hele anlegget hadde forøvrig kun en kapasitet på ca 200 tons inngående gods pr døgn. Som drivkraft anvendtes en dampmaskine på ca 170 hestekrefter, mens der ved all drift i bruddene kun anvendtes håndboring.

Råmalmen levert på opberedningsverket kostet dengang ca 1,35 pr tonn. For hvert hundre tonn påsatt rågods ble utvundet gjennomsnitlig 33 ton konsentrat med gjennomsnitlig ca 64% jern og 0,035% fosfor. Driften av dette anlegg, der vel nermest var tenkt som et prøveanlegg i økonomisk målestokk, ble igjen innstillet i 1908 eller 1909. Deretter ble de samlede herligheter i 1912/13 av A/B Ofotens Malmfält bortforpaktet til et engelsk selskap.

Såvel de svenske eiere som dette selskap hadde i mellomtiden latt foreta inngående undersøkelser av alle forhold på stedet, og da disse undersøkelser var falt tilfredsstillende ut gikk leieselskapet, som rådet over tilstrekkelig kapital, med ekte engelsk energi og grundighet til både å bygge et fullt tidsmessig knuseanlegg, et Grøndals magnetidk separasjonsanlegg og samtidig til å utbygge Niingenvassdraget, sån at der fra en kraftstasjon i dette kunde skaffes 1.200 kilovatt. Knuse- og separasjonsanlegget blev herunder dimensjonert for en påsetning av ca 400 tonn inngående gods pr 8 timer, altså svarende til en beregnet koncentratproduksjon av oppimot 200 tonn pr døgn - eller omkring 50.000 tonn pr år. Dessuten ble en taugbane bygget til forekomsten i Øvre Kleven, der var tenkt som det vesentlige angrepspunkt for malmforsyningen.

Alle disse arbeider var ferdige og verket i regulær drift, da verdenskrigen brøt ut.

0m den engelske ledelse trods alt har følt sig skuffet over de opnådde økonomiske resultater, eller andre grunder har spillet inn er meg ikke bekjendt, men faktum er at det engelske selskap "uten sang og klang" synes å ha forlatt stedet og sin vell påbegyndte virksomhet for helt å overlate anleggene og disses skjebne til seg selv.

Anleggene faldt dermed automatisk tilbake til A/B Ofotens Malmfält, og derefter lå de helt nede, inntil det mektige handelshus Beer, Sondheimer & Co., Frankfurt am Main, i 1917 kjøpte samtlige aksjer i A/B Ofotens Malmfält, og derefter samme år igangsatte produksjonen.

Denne holdtes så igang til omkring utgangen av 1920, og der produsertes og skibedes i disse år tilsammen noe over 100.000 tonn koncentrat- som ved sitt høie jerninnhold og forøvrig ypperlige kvalitet ble meget skattet av de tyske og engelske forbrukere.

Forholdene var imidlertid fra 1919 av i enhver henseende stadig blitt vanskeligere, og til trods for herrer Beer, Sondheimer & Co, i de år, hvor verket var i drift, og hvorunder der til some tider ble beskjeftiget en arbeidsstokk på over 250 mann, viste all mulig forståelse både overfor de mange og forskjellige sociale og andre påbud, som blev pålagt bedriften, viste det seg efterhvert ved de stadige stigende lønninger i forbindelse med den synkende arbeidsydelse ikke lønnende å holde verket igang.

Den regulære drift blev derfor som nevnt stanset i 1920, men samtidig og i de derpå følgende to år blev der i sikker forvisning om en snarlig gjenoptakelse av driften utført et grunnleggende arbeide med hensyn til opfaringen av hovedforekomsten av jernmalm i Øvre og Nedre Kleven. Disse forekomster ligger begge innenfor en avstand av et par kilometer fra opberedningsverk i Bogen og strekker sig som et sammenhengende bredt bånd fra sjøen (Nedre Kleven) og i en liten dalsenkning opover til Øvre Kleven noen hundre meter over havet. Til Nedre Kleven ble fra Bogen en vanlig transportbane for dampdrift omtrent ferdigbygget, og en ca 440 m lang stoll slått inn under malmen, således at anleggene fremtidig herfra kan forsynes med nødvendige råmalm fra de ovenforliggende dagbrudd, uavhengig av all mulig snevinter.

All bryting vil nu foregå med maskinboring. Malmen samles derefter i dagbruddene ved maskindrevne skrapere og styrtes i styrtsjakter for å transporteres ut gjennom stollen med elektriske og senere med vanlige lokomotiver på jernbane til knuseverket i Bogen.

Som anført ble av herrer Beer, Sondheimer & Co også efter driftens innstilling i 1920/21 alle anlegg fortsatt vedlikeholdt, og forskjellige muligheter for en gjenoptagning av produksjonen stadig drøftet.

Efter at jeg ved forskjellige besøk for firmaet i Ofoten særlig i vintrene 1926 og 1927 hadde hatt anledning til å orientere mig over forholdene, kom jeg dog som min opfatning til det resultat at en gjenoptagelse av driften ikke var gjennomførlig- ihvertfall ikke på samme forutsetninger som tidligere.

Mine forskjellige forslag til Beer, Sondheimer & Co fra disse år gikk derfor ut på, enten å søke anleggene i sin helhet realisert for den pris, som kunne oppnås, eller ihvertfald å gå til en delvis realisasjon og kun beholde det serdeles vel vedlikeholdte elektriske kraft- og lysanlegg for som mulig å drive dette som en serskilt forretning ved å selge lys og eventuelt kraft innen Evenes kommune.

En av mine vesentlige begrunnelser for ikke å kunne anbefale noen gjenoptakelse av driften var vanskeligheten ved på forhånd å kunne komme til en sådan forståelse med arbeiderne, at ikke det vanskelige motsetningsforhold mellom disse og den i bedriften arbeidende kapital fra første stund igjen blev etablert.

Likeså måtte arbeidsytelsene bringes opp, da et belegg på ca 250 mann som før anvendt på forhånd måtte sees å utelukke enhver mulighet for en lønnsom drift.

Da interessen for en gjenoptagning såvel som innen kommunen som blandt den fastboende arbeidssokk i Bogen var overmåte sterk, sammenkalte Evenes kommune daværende viseordfører, Hans Tofte på min foranledning den 4. november 1928 et almannamøte i skolehuset i Bogen hvor jeg i store trekk trakk opp en plan hvorefter jeg ville forsøke å få såvel eierne av A/B Ofotens Malmfält som panthavere i anleggene, det før omtalte tyske firma Beer, Sondheimer & Co i Frankfurt am Main, interessert for en plan, hvorefter de skulle stille de samlede anlegg til disposisjon for et av arbeiderne og funksjonærene dannet akordlag som selv kunne forsøke å holde produksjonen igang.

Da de samtlige fremmøtte ca 200 tilhørere gav mine planer sin enstemminge og udelte tilslutning, henvendte jeg meg straks til min venn Ingeniør Smith i Harstad med en telegrafisk oppfordring til ham om å hjelpe meg til å få arbeidet igang, derved at han straks, men uten håb om noen godtgjørelse for sitt arbeide, reiste til Bogen for å utarbeide en rapport om hvilket beløp han anså nødvendig for å sette anleggene i driftsferdig stand og videre for å gjøre seg opp en mening om han anså det mulig å fremstille jernmalmkoncentrat for en pris der ville være regningssvarende under de daværende markedsforhold.

Som jeg hadde ventet svarte major Smith, der heller handler enn korresponderer, intet annet på min henvendelse enn at han løpet av høsten innsendte sine rapporter (bilag 1, a og b), hvorefter det til igangsettingen ville trenge ca 175.000,- og fritt ombord i Bogen en sligg med ca 67% jern for omkring 12 shilling pr tonn. Major Smiths beretninger blev gjennomgått og godkjent av bergmester Rasmussen i Nordland, som i den anledning innberetter til fylkesmannen i Nordland som bilag III.

I mellomtiden var jeg og min venn, herr Stortingsmann Johs. Bergersen blitt orientert over at et trelastbruk ved Fredrikstad av ham alt var satt igang med arbeiderne og funksjonærene som aksjonærer og da Bergersen straks stillet sin arbeidskraft, autoritet og erfaring til disposisjon også for foretagendet i Bogen, kunne A/S Ofotens Malmfælters Drift den 9. august 1929 konstitueres og vedtektene for selskapet efter mønster av A/S Glomma Bruk pr Fredrikstad vedtages på generalforsamlingen (bilag III). Selskapet blev derefter på vanlig måte registrert i Evenes Tinglag.

De imellomtiden av meg forberedte kontrakter med herrer Beer, Sondheimer & Co i Frankfurt am Main angående kjøp og betaling av malmproduksjonen og med A/B Ofotens Malmfält i Stockholm om bortleie av alle annlegg i Bogen i fem år for en nominell pris av kr 1,- pr måned, blev derefter undertegnet i september samme år. (bilag IV a og b), og arbeidet med istandsettingen av anleggene påbegyntes den 15. september 1929.

For å få en autorativ sakkynndig uttalelse om malmforrådene og betingelsene forøvrig for en gjennoptagelse av driften, hadde jeg videre våren 1929 henvendt meg til professor Dr. V. C. Brøgger og professor Johan H. L. Vogt med en anmodning om disse to herrer av interesse for saken ville besiktige anleggene og avgi en rapport om disse. Professor Brøgger blev desverre i siste øyeblikk forhindret, men professor Vogt besøkte juni måned Bogen og avga en utførlig beretning (bilag V) som konkluderer med: "fra nasjonaløkonomisk standpunkt anser jeg det som berettiget at staten støtter driftens gjenoptakelse med det kapitalbidrag som er foreslått".-

Som anført i paragraf 4 i leiekontrakten mellom eierne av anleggene A/B Ofotens Malmfält, Stockholm respektive pantehaverne Beer, Sondheimer & Co, Frankfurt am Main, på den ene side og A/S Ofoten Malmfelters Drift på den annen side (bilag IV b), hadde begge de førstnevnte gått med på at aksjeselskapet som sikkerhet for det beløp der ville trenges til å sette verket i drift, fikk anledning til å opta en første prioritets obligasjon på kr 180.000,- i anleggene i Bogen.

Min opprindelige tanke, hvorefter det offentlige mot en sån fullgod sikkerhet vilde være interesert i å støtte saken med et tilsvarende lån eventuelt av nødsarbeidsmidler, viste seg også å slå til, og ikke minst ved interessert assistanse av fylkesmannen i Nordland kunde disse spørsmål løses på følgende måte:
Det tidligere selskap A/B Ofotens Malmfält hadde i løpet av sin virketid efter påbud av det offentlige oparbeidet et for sånne bedrifter vanlig sikringsfond på kr 80.000,-. Dette fond innestod i Evenes Sparebank, og androg med påløpne renter høsten 1929 ca 84.000,-.

Efter innstilling fra fondets styre og øvrige forvaltningsinnstitusjoner innvilget regjeringen i at A/S Ofoten Malmfelters Drift fikk anledning til å låne fondets faste kapital kr 80.000,- mot at der som sikkerhet herfor blev deponert en første prioritets pantobligasjon i anleggene på kr 80.000,-.

Da fondets kapital som nevnt innestod i kommunens sparebank, fikk aksjeselskapet således, mot at fondets forvaltningsmyndighet deponere en kontrabok for dette, anledning til på vanlige vilkår å låne pengene av Evenes Sparebank.

Med hensyn til de øvrige nødvendige kr 100.000,- var der imidlertid til å begynne med visse vanskeligheter. Herom henvises til fylkesmannens skrivelse til ordføreren i Evenes av 12. juli 1929. (bilag VI). Som anført i denne skrivelse anså fylkesmannen det nødvendig at Evenes kommune enten selv stod som låntaker eller som garantist overfor staten i tilfelle av at dette lån blev gitt direkte til aksjeselskapet.

Disse spørsmål avstedkom adskillig meningsbrytning i herredstyret, og ble der behandlet på to bevegede møter den 15. og 31. juli 1929. (bilag VII og VIII). Da garantivedtaket heller ikke på det siste møte, hvor forøvrig såvel jeg som driftsbestyreren Major Smith hadde æren av å være tilstede, ble vedtatt med kvalifisert flertall, blev saken av mindretallet foreslått forelagt Kongen til avgjørelse.

Flertallets avgjørelse blev imidlertid opprettholdt, og i formannskapets møte den 17. august 1929 (bilag IX) blev aksjeselskapets vedtekter samt leiekontrakten godkjendt uten større reelle innvendinger, mens der for salgskontraktens vedkommende dog blev gjort den med hensyn til utviklingen på verdensmarkedet likeså optimistiske som farlige forandring, at den i kontrakten forubatte første regulering av prisen på sligen skulle foretas innen 30. september 1930- et forlangende som den annen kontrahent uten motbemerkning av noen art aksepterte.

Som tidligere meddelt blev de endelige kontrakter derefter av mig ferdigredigert og underskrevet i Frankfurt am Main respektive Stockholm i begynnelsen av september 1929.

Herr advokat C. Borchsenius hadde fra første stund av vist vårt tiltak den aller største velvilje og interesse, ikke minst derved at han møtte på den konstituerende generalforsamling og stillet sin erfaring og arbeidskraft til selskapets disposisjon, og enn ytterligere har han senere aldrig gått trett i det ganske uforutsette og uhyre tålmodighetsarbeide som det viste sig å være å bringe orden i de på anleggene tidligere hvilende heftelser, sånn at først og fremst de til ham på vegne av det offentlige utstedte to pantobligasjoners prioriteter var klare, men også ved å sørge for at de kontrakter angående leien av anleggene og salget av produksjonen kunne bli tinglyst på en for aksjeselskapet betryggende måte.- En betydelig hjelp for organisasjonen av den som nevnt i mitten av september 1929 igangsatte virksomhet, var det videre for aksjeselskapet at herr E. Michaelsen der i en ubrutt og meget lang årrekke hadde vært knyttet til de forskjellige tidligere selskapers virksomhet i Bogen, også gikk inn som kontorsjef i det nye selskap.

Kontinuiteten i en rekke spørsmål kunne derfor bevares, og herr Michaelsens dyrekjøpte erfaring fra skibningen av sliglageret i 1922 skyldtes det således at den forandring i det opprinnelige kontraktutkast blev forlangt av formannskapet: "at merutgifter forvoldt ved lagring av slig utover siloens normale kapacitet skal bæres av kjøperne."-

Vistnok måtte vi på det i Oslo den 29. oktober 1930 avholdte møte i anledning av prisfastsettelsen for sligen for 1931 med herrer Beer, Sondheimer & Co's representant gi slipp på denne ganske vesentlige fordel, men vi oppnådde til gjengjeld herfor at den opprinnelige kontraktspris blev fastsatt som gjeldende under den resterende kontraktstid rsp. til 31. august 1934 (bilag X) et forhold der ihvertfald for det inneværende år og sikkert også for 1932 langt oppveier vår ovennevnte tapte rettighet.

Med hensyn til vårt selskapts første driftsår henvises til vår årsberetning (bilag XI), samt til regnskapsoppstilling pr 30. april 1931. (bilag XII).

Det er en kjent sak at vår norske bergverksindustri idag har det vanskelig og i de kommende år ser ut til å måtte få det ennu verre. Det ser nermest ut som menneskene så lenge og med hell har anvendt sin inteligens på ved maskinenes hjelp å øke alle mulige slags produksjoner intil dette også er lykkes. Verden er på den ene siden blitt for full av varer, og på den annen side ser den del av befolkningen i omtrent alle Vesteuropas land, som på grunn av maskinenes økende kapasitet er blitt satt utenfor - blitt arbeidsløse - sig selvsagt ikke lenger istand til å kjøpe og forbruke vareflommen.

Vår norske grubeindustri produserer for den aller vesentligste del svovel og kobber i form av kobberholdig svovelkis og jernmalm. Av disse produkter forbrukes kun en bagatell i landet selv. Resten må eksporteres, det vil si å konkurere på det internasjonale marked. Prisfallet for svovel og jernmalm har i den siste del av depresjonsperioden vært relativt langt mindre enn kobber. Kobberprisen er faldt fra en kortvarig spekulasjonstopp våren 1929 med priser på omkring ₤ 110,- , pr tonn til nå under ₤ 40. Og prisen kan sikkert ennu gå betydelig lavere ned, for omkring 600.000 tonn av det vel å merke som normalt antatte verdensforbruk på antagelig 1,5 millioner tonn, kan ennu med fordel fremstilles for omkring ₤ 35,-, og først når konsumet igjen når op og videre holder sig på denne høide, kan vi derfor håpe på å få de kobberpriser vi tidligere yndet å betegne som normalt tilbake.

Prisen på jernmalm er som nevnt ikke sålangt nær falt i samme grad. Det er bare det å bemerke at lagerbeholdningene ved både jernverkene og grubene stadig vokser- at kjøberne så og si er blitt borte. Og skal man dømme efter lagrenes størrelse og det nuværende forbruk, blir det også lenge til de kommer igjen.

Men svovel, kobber og jern hører nå alikevell til industriens daglige brød og såvidt som vi tror at vår industri heller ikke denne gang skal dø døden, får vi tro at forholdene igjen vil rette seg, ihvertfall såpass at også vi med fordel kan drive.

Spørsmålet blir bare for oss som for alle andre, hvordan kan vi komme ned med produksjonsomkostningene og hvordan skal vi innrette oss for å bevare anleggene i ventetiden.

Efter forskjellige pressemedelelser i den senere tid ser det ut som om det store engelske selskap: Dunderland Iron Ore Co i Mo i Rana har innstillet enhver drift på grunn av overfyldte lagere og, som det heter, foreløpig for to år. - Sulitjelma skal likeså forberede sig på en lang stans og har opsagt sine funksjonærer, idet driften ved de nuværende priser ikke er lønnsom.

Bortsett fra Sydvaranger og Ofoten står arbeidet forøvrig idag på grunn av konflikt med arbeiderne og tusenvis av familieforsørgere må se fremtiden meget mørkt i øynene.

Med resultatene fra arbeideraktieselskapets drift i Ofoten for hånden mener jeg at vi intet annet har å gjøre en snarest å opta til saklig og alvorlig drøftelse spørsmålet om ikke også andre bedrifter, hvor kapitalen har eller ser ut til å ville trekke seg tilbake fra som ulønnsom, kan og bør kunne overtas og drives av arbeiderne.

Om den form som er anvendt i Ofoten er den eneste eller beste anser jeg herved som uvesentlig, hovedsaken er at når alle de ved bedriftene beskjeftigede folk fra driftslederen og ned til yngstemann straks må nedsette sine fordringer til et blott og bart eksistensminimum, må de gjøre dette i den sikre forvisning at i det øyeblikk de ved sitt felles arbeide igjen har bragt bedriften såvidt på fote, at den kan betale dem høyrer lønn, må overskuddet uavkortet deles alene mellom dem som berget båten da det knep. I Ofoten viser det seg at de der for tiden i alt beskjeftigede ca 177 arbeidere og funksjonærer har fått den arbeidsglede og føler sig så solidarisk ansvarlig, at de i disse dage for annen gang utfører gratis arbeide for å forberede nye angrepspunkter i gruben, hvorved produksjonen kan økes - produksjonsomkostningene bringes ned - resp. deres egne lønninger fremover efter menneskelig beregning kan økes.-

Jeg tror ikke at Nordlenningene her danner noen undtagelse fra befolkningen i det øvrige Norge, men at også ved en rekke andre bedrifter, resp. der hvor arbeidslønnen spiller den vesentligste rolle i produksjonsprisen må det samme kunne oppnåes. Og hvem kan beklage sig om nå arbeiderne i noen år overtar bedriften? Efter min mening ingen.- Var bedriftene tidligere aktieselskaper, får aktionærene vistnok så lenge arbeiderene holder denne igang ingen renter, men de får sitt anlegg vedlikeholdt uten utgift for sig resp. for den deri nedlagte kapital. Og en bedrift som står stille eller hvor den nedlagte kapital ikke gjennem driften kan forrentes, går uvergelig over fra aktiv til passivsiden.

Jeg kan derfor til slutning kun påny henstille til alle dem der som jeg tror på industriens fremtid i Norge, å ta disse spørsmål opp til alvorlig overveielse før det blir forsent.

Oslo 2. juni 1931 (Sign) Dr. L. Andersen Aars

Bilag I a Rapport fra major Smith

I anleding foretatte reiser til Bogen 22. - 25.november og 4. - 12. desember 1928 for å avgi et expose i anledning igangsetting av Ofotens Malmfelt.
Kfr. Dr. Andersen Års skrivelse av 11.11 1928.

Befaringen foretakes under ugunstige betingelser, idet merken var snedekket, dessuten var begge stoller og kompressorhuset i Øvre Kleven så barrikadert av hensyn til ubudne gjester at Jeg ikke kunde komme ind.

Mitt hovedinntrykk var at alt nede ved Bogen gjennomgående stod bra til mens oppe ved grubene ubudne gjester hadde vært på ferde. Alle smier var brutt opp og det meste hvad der her fandtes av verktøy og redskap undtagen borehvessemaskinene stjålet. En hel del lavspendte ledninger (elektriske) m.v. var også stjålet. Med glassruter stod det overalt sørgelig til. Heldigvis var kompressorhus og transformatorstasjoner uberørt.

A. HVILKE ARBEIDER DER MÅ UTFØRES OG HVILKE ANSKAFFELSER DER MÅ FORETAGES:

1. Gruvene.
a) Berqvik.
I pall II og III som der blir tale om å drive er alt iorden. Kompressor med ledninger iorden. Smien dårlig men til nød brukbar, borehvessemaskin tilstede og tilsynelatende iorden. Bremsebanen iorden.

b) Nedre Kleven.
De forberedende arbeider er på det nærmeste gjennomført. Der gjennstår kun å slå gjennom de siste 12 m. i synk I og forsyne denne med tapningsluke, å indlegge de siste 200 m. spor i fordre tunnellen (skinner has) samt anskaffe skiftlokomotiv for denne. Dessuten må indlegges gråbergsspor fra pallerne idet disse er fjernet, samt anskaffe skraper for transport av malmen til styrtsjaktene.

Spørsmålet skraper må undersøkes nøyere, det er mulig at man kan klare seg med skraper drevet med luftheis. De faller billigst - vel 2.500,- kr pr. stk. men det er mulig de vil få forliten kapasitet. Elektriske drevne større kummer på ca 10.000,- , kr. Da imidlertid sjaktene til å begynne med ligger så nær pallerne at man får malmen helt hen til styrtsjaktene må man til å begynne med kunne anskaffe en luftheis til forsøk for å vinne erfaring.

Der foreslåes anskaffet elektrisk skiftelokomotiv idet kompressoren ellers ikke vil strekkke til. Omkostningene for et sådant med reservemotor og nødvendig elektrisk installasjon settes anslagsvis til 10 a 11.000,- kr omtrent det samme som et luftlokomotiv.

Det bemerkes at man ikke bør bruke bensinlokomotiv, i så tilfelle måtte man gå til kostbare foranstaltninger for luftvekslinger i stollen.

c) Øvre Kleven.
Her er også de forberedende arbeider med 2 synker med tapningsanordning og skinnelagt stoll for den nye fordringsanordning tilendebragt.

Her foreslås anvendt hestetransport i stollen, da det kun foreslåes drevet 1 pall mot 2 i Nedre Kleven.

Kompressorer og smie med borhvessemaskin såvidt kunde sees iorden.

Boremaskiner forefindes vistnok i tilstrekkelig mengde og likeledes vognmateriell, derimot må alle luftslanger ansees kassable. Både boremaskiner og vognmateriellet må imidlertid ha en grundig overhaling. Borstål må supleres med ca. 3 t.

2. Transportbanene.
a) Jernbanen separasjonsverket - Bergvik - Nedre Kleven.
Baneanlegget har holdt seg bra. De ca. 300 første m. fra knuseriet må sleepersen innskiftes, forøvrig må linjen justeres og endel speepere innskiftes hist og her.

Ved Bergvik pall II gjenstår å opprydde, planere et stykke på ca. 50 m., skinner has.

Lokomotivene stod tørt og så tilsynelatende bra ut. Da imidlertid desverre ikke sleider og stempler var demontert kan ikke avgjøres om de og sylindrene er iorden.

Antageligvis må fyrgangenes rør skiftes.
Anslagsvis opføres kr 1.000,-.


b) Taugbanen øvre Kleven.
Stasjoner, liner og kibber bra iorden. Tårnene derimot var dårlig vedlikeholdt. De har aldrig vært smurt, selv ikke ved opførelsen, så en del av de viktigere konstruksjondeler må utskiftes eller repareres, spesielt ved de 2 største tårn.

Samtlige tårn må smøres snarest. Vanskelig å angi noe beløp.
Anslagsvis opføres kr 1.800,-.


3. Knuseanleqqet og separasjonsverket.
er vel vedlikeholdt. Det hele verk må dog gåes igjennom før igangsettelsen.

Den ene kuglemølle som er lappet bør indskiftes de nye deler som has på lager.

I samtlige bør indskiftes nye stålrister samt stål gavelplater, herved vil effekten antagelig bringes opp til 14 a 16 t. pr. kuglemølletime mot tidligere 10 a 11.

Nytt sett til alle møller ca. kr 12.000,-.

De nye transportband som forefindes må indskiftes. Det ene er mulig lidt defekt i den ene ende på grunn av lagringsmåten. Der mangler stålkugler, flint og foringssten.

Ny gråbergrenne må bygges. Den gamle er helt ødelagt.

Da samtlige remmer såvel i separasjonsverket som ellers har stått ubrukt så mange år, må man selv om de ser nogenlunde godt ut oppføre et beløp under ett til reserveremmer.

Anslagsvis oppføres kr 3.000,-.


4. Slighuset.
Transportanordningene under slighuset er medtatt av rust og tranportremmene dårlige. Dette kommer av fuktigheten. Må gjennomgåes og kassable deler indskiftes. Transportbandene må delvis ombyttes.

Anslagsvis oppføres kr 3.000,-.

Hele underbygningen til transportbanen opp til slighuset må fornyes. Den gamle er fuldstendig ødelagt av det malmlager man i sin tid hadde her.

Kr 1.000,-.

Men vil ger ikke undlate å henlede opmerksomheten på at her kanskje senere burde kunne bli tale om å fornye tapningslukene i bunnen av sligmagasinet med tapningsinretninger der kunde manøvreres fra kanalene hvor båndene står. Hvis man samtidig avplanket sligmagasinet fra tapningslukerne mot søyleradene så sligen fikk fall mot lukerne ville man kunne spare enten all malmskuffing i slipmagasinet og regulere tilløpet til båndene bedre. Sligmagasinet vil imidlertid i så tilfelde tape i kapasitet. båndene står.

Bjørkåsen har innrettet seg med sådanne tapningsluker.


5. Lasteanordninq.
mangler, idet tårnet for den gamle lastestasjonen ble tatt av isen i 1926. Å gjennoppbygge denne ville falle for kostbart. Tårnet kostet i 1913 ca. kr 55.000,-.

Den måtte i tilfelle gjenopføres på betongpeler, da det viser sig at peleormen ødelegger trepelene.

Betongpelene vil imidlertid falle ennu kostbarere og man vilde antakelig også få vanskeligheter med å få pelene ned da bunnen skal ha et lag storstenet grus.

Der foreslås et arrangement med transportør utover kaien. Her er efter kartene 8 m. dybde ved lavvann og båter opp til 3.500 tonn har lastet her. Det får man nøye seg med.

Det blir en samletransportør på ca. 25 m. fra de 4 bånd under slighuset. Fra dette føres sligen videre ved en 100 m. lang transportør ut til kaihodet. I denne ytre ende anbringes en skyvetransportør, der kan skyves ut over den lastede båt når den har fortøyet. Denne må bringes ut ca. 8 m. for å komme til båtens midte. Fri høyde under denne ca. 7. m. over høyvann.

Transoortbåndet foreslåes gitt en bredde av 60 cm, hastighet 1 m pr sek. Transportarangementet skulle da få en kapasitet på ca. 130 t. pr. time, den samme som tidligere.

Omkostningsoverslag:
Maskinelle deler ca. kr 7.000,-
300 m 60 cm balatarem ca. kr 10.000,-
Innebygget bro av tre med nødvendig forsterkning av kaien, montasje m. v. ca. kr 13.000,-
kr 30.000,-

Det bemerkes at man har 2 av de 3 motorer som trenges. Der mangler kun en 5 HK. motor for skyvetransportøren.

6. Det elektriske anleqq.
Kraftstasjonen er i full orden. Den høyspendte kraftoverføring likeså, takket være det utmerkede stolpemateriale. Men det hele anlegg må gåes nøyaktig over, alle motorer må renses, tørres og prøves. I alle transformatorer må oljen renses og kokes og etterfylles. Alle transformatorstasjoner var tørre og iorden, kun en transformator i stasjonen ved verket trenger en mindre reparasjon idet et kjølerør er frosset i stykker og oljen rendt ut.

Samtlige motorer så også velholdt ut og er antagelig i orden undtagen en 150 HK. motor for kompressoren i Nedre Kleven, der later til å være lidt ugreie med. Hvad der er i veien har såvidt jeg har kunnet bringe i erfaring aldrig vært bragt helt på den rene. Det er indkjøpt ny ramme, ny aksel og et 3dje lager. Disse deler er ikke montert og det er mer en tvilsomt om den nye aksel kan monteres på stedet. Da denne kompressor er en av de mest vitale dele i hele verket, idet gruvedriftens hovedpunkt vil bli her, er det en av de første ting som må bringes på det rene om ikke motoren har en fabrikasjonsfeil, hvilket jeg har fått en mistanke om. Dette kan ikke bringes på det rene før den høydpente linje til Nedre Kleven og transformatoren her er revidert så man kan sette strøm på. I tilfelle den skulle vise seg å være i uorden bør den forsøkes byttet hos Almena Svenska mot et passende mellomslag. Jeg kan ikke tenke meg at firmaet vil være urimelig. Motoren er jo meget lite brukt.

I Nedre Kleven vil man få bruk for kompressorens fulle kapasitet.

Selvfølgelig kan en etter så lang stans intet uttales om der findes flere feil før de forskjellige motorer, transformatorer m. v. er prøvet.

7. Verkstedet, er iorden og maskinene vel vedlikeholdt.

Verkstedsmien mangler tak, kr 500,-
Forøvrig intet å bemerke.


8. Bebyggelsen.
Vedlikeholdet mangelfuldt. Kun takene er forsøkt holdt iorden. Leiligheten i kontorbygningens 2. etasje der formodentlig skal beboes av den nye bestyrer, bør helt oppusses på grunn av tuberkolose i den forrige bestyrers familie.

Det bemerkes dog at samtlige huser bygget efter 1920 er i full orden.
Vedlikehold av bebyggelsen må tas efter hvert så nødtørftig som mulig.


B. HVILKE BELØP SOM TRENGES.

1 og 2. Gruberne med transportbanene.
Ordning av sporarrangementene, legning av de 50 manglende m. av jernbanen, innskifting av sleepers, justering av hele jernbanen, legning av 200 m bane i Nedre Kleven tunell, gjennomslag av de manglende 12 m. i synk I i Nedre Kleven, gjennomgåelse og reparasjon av kompressorer og luftledninger, boremaskiner og vognmateriell:

Stiger og ca. 25 mann i ca 2 mndr kr 8.400,-
Reparasjon av taugbanen kr 1.800,-
Eftersyn og reparasjon av de 2 lokomotiver kr 1.000,-
3 t. borstål kr 2.700,-
500 m. 3/4 pansrede slanger kr 2.000,-
Lunte kr 600,-
Sleepers kr 1.000,-
Kull kr 500,-
Verktøy kr 2.000,- 20.000,-
1 elektrisk lokomotiv med reservemotor kr 8.000,-
Elektrisk anlegg i stol len Nedre Kleven kr 3.000,-
1 skrape med luftheis kr 3.000,- 14.000,-
kr 34.000,-
3. Knuse oq separasjonsverk.
Arbeidslønn gjennemgåelse av verket kr 1.500,-
Gråbergsrenne kr 1.100,-
30 t. stålgugler a 320 kr 9.600,-
30 t. flint a 100 kr 3.000,-
15 t. innforingsten a 140 kr 2.100,-
Oljer og grease kr 700,-
Glass med arbeide kr 1.000,-
Remmer kr 3.000,-
Rister og gavelplater av stål til 2 møller kr 6.000,- 28.000,-
4. Sliqhus.
Reparasjon av oppkjøringsbroen kr 1.000,-
Reparasjon av transportørene kr 3.000,- 4.000,-
5. Lasteanordning.
Maskinelle deler kr 7.000,-
ca. 300 m 60 cm balatarem kr 10.000,-
Innebygget bro av tre ned nødvendig forsterkning av kaien, montasje m.v. kr 13.000,- 30.000,-
6. Elektrisk anlegg.
Arbeidslønn og materialer kr 4.000,-
7. Verkstedet.
Nytt tak på smien kr 500,-
8. Bebyggelse.
Absolutt nødvendig husreparasjon kr 2.500,-
9. Absolutt nødvendig materiallager. kr 10.000,-
Nødvendig forskudd og 1ste måneds drift kr 25.000,- 42.000,-
kr 138.000,-


Når hensyn tas til at man vistnok med det første må skaffe stålslitedeler til ytterligere 2 møller, samt at man må skaffe 2 skraper til og at man har den tvilsomme motor i Nedre Kleven, bør man være sikret adgangen til å disponere en kapital på kr 150.000,-.

Som det vil sees er intet opført til sprengstoff, idet jeg har gått ut fra at Ofotens Malmfælter i likhet med Bjørkåsen vil få anledning til å holde lager og utta og betale det forbrukte pr. måned.

C. TIL HVILKEN TID VIL ANLEGGET KUNNE VÆRE I DRIFT.

Under forutsetning av at bestemmelse om igangsetting av drift fattes i begynnelsen av februar kan man såvel av hensyn til jernbanen og sporanordningene som skal bringes i orden og levering av de maskinelle deler til lasteanordningen samt bygning av denne på billigste måte ikke gjøre regning på å begynne regulær drift før tidligst i begynnelsen av eller midten av juni. Man må minst regne med en leveringstid av 3 måneder på de maskinelle saker.

Når bestemmelsene fattes bør følgende arbeider settes i gang straks:
  1. Gjennomgåelse av det elektriske anlegg.
    (NB. Den 150 HK. motor i Nedre Kleven.)
  2. Undersøkelse av de 2 lokomotiver.
  3. Gjennomgåelse og reparasjon av vognmaterielle og boremaskiner.
  4. Bygning av lastebroen.


Til de under 1, 3 og 4 nevnte arbeider bør man ha god tid på sig for at man kan slippe å sette for mange folk på og for at disse kan være ferdige så man kan benytte de samme folk til de øvrige revisjons- og reparasjonsarbeider samt nymonteringer når det nye materiell kommer.


Harstad den 14. desember 1928.

(sign) S. Smith


Bilag I b Forslag til driftsplan for A/S Ofotens Malmfelt

Å bringe kostprisen pr. t. slig, der
i 1917/18 utgjorde Kr 30,38
i 1918/19 utgjorde Kr 38,60
i 1919/20 utgjorde Kr 36,60 og
i 1921/22 utgjorde Kr 31,78

ned til kr 11,-, dvs. til kostprisen i 1913 og 14, er selvfølgelig ingen lett sak. Når jeg mener at man kan ha begrunnet håp herom og allikevel kunne utbetale en nogenlunde rimelig arbeidslønn er det på grund av følgende faktorer:

  1. De lavere materialpriser. 0m de ennu ligger betydelig over førkrigsprisen.
  2. Materialforbruk og arbeidsydelse vil uvægerlig det første minske og den annen øke i betraktelig grad når hver mann er sig bevisst at hver lampe han slår istykker, hvert redskap han ødelegger, hver borpatron han bruker unødig nedsetter hans dagslønn, mens hver ton mer produsert øker den. Denne faktor skulde jeg være tilbøielig til å tro vil bringe overraskende resultater.
  3. Det nye arrangement med styrtsjakter og tapning i Øvre og Nedre Kleven vil utvilsomt gjøre fordringen adskillig billigere enn den dyre oplastning for hånd på samme tid som de ved denne anording skaffede magasiner i gruben vil gjøre malmtilgangen til separasjonsverket mere stabil og derved øke produksjonsevnen, idet stans på grunn av malmmangel, der tidligere har vært ganske betydelig, formentlig omtrent vil kunne undgaaes.
    Helt å undgå denne ulempe, spesielt om vinteren, er selvfølgelig uopnåelig, da man intet malmlager har ved separasjonsverket.
  4. Ved å basere det hele anlegg på å dive med 2 skift og bruke det 3dje (formiddagsskift) til de fornødne reparasjoner.
    Denne ordning brukes nu i Bjørkåsen. Man har herved opnådd sterk økning av effekten pr. time på samme tid som skiftarbeiderne er særdeles vel fornøiet med alltid å ha formiddagsskiftet fri. Det passer også best å ha reparasjonene på formiddagsskiftet den tid kontoret og materiallager er åpent og vedkommende ingeniør altid tilstede.
    Når man så får stål-slitedeler i kuglemøllerne og får produksjonen opp i ca. 14 t. pr. kuglemølletime skulde man kunne opnå en produksjon av 180 a 200 t. slig pr. 16 timer selv med en passende procent for uundgåelig stopp.
  5. Enkel administrasjon
    Driftsplanen går i korthet ut på:
    Hele verket drives på 2 skift og det 3dje (formiddagsskiftet) benyttes til de fornødne reparasjoner. Der må settes alt inn på å få separasjonsverket til å gå så regelmessig som mulig, med et minimum av driftsstans, og drive produksjonen høiest mulig op på disse 2 skift.

Jeg skulde anta at man skulde kunde opnå den tilstrekkelige malm ved drift av 3 paller, hver på 2 skift, ordinært 2 i nedre Kleven og 1 i øvre Kleven mens Bergvik med sin dyrere lastning skulde stå som reserve om f.eks. sneforholdene om vinteren skulde gjøre drift i øvre Kleven vanskelig eller om taugbanen skulde klikke. Man har ialt 8 paller å bytte på. Der kan jo f.eks. i en pall komme et gråbergparti som man må ta bort. Driverne kan da flytte over i en annen pall mens dette arbeidet står på.

Jeg har nedenfor gjort et forsøk på å opsette en bemanning (minimums) av verket under de nye forhold:

Kraftstasjonen 3 mann
Separasjonsverket 28 incl. skiftformann
Minerere 18
Fordrere og skeidere i pallerne 24
Lastere i tunellerne 8
Togbetjening 4
Borsmeder og smed for gruben 3
Verksted 6
Elektrikere 3
Taugbanen 4 (8)?
Diverse 6 107 mann
Stiger 1
Verksmester 1
Bestyrer 1
Kjemiker og assistent hos Bestyreren(ing. underoff.) 1
Kontoret og materialene 3
Visergutt 1 8 mann
Sum 115 mann


Dette må imidlertid blot betraktes som en forsøksoppstilling. Man må supplere efter som det viser sig at det trenges på de enkelte punkter. Man må passe på at gruberne til enhver tid leverer den fornødne malm så separasjonsverket kan gå kontinuerlig på sine 2 skift. Dette er pointet.

Å sette drift igang i mindre målestokk enn at separasjonsverket kan gå fullt belastet 2 skift kan ikke anbefales.

Harstad, den 15. desember 1928 (sign) S. Smith

Bilag II Avskrift av skriv fra Bergmesteren i Nordland til Fylkesmannen i Nordland av 19de februar 1929

Bogen jernmalmfelt.
Som svar på herr Fylkesmandens skrivelse av 11te ds. skal jeg få medele følgende:

  1. Jeg har fåt tilsendt og har gjennomgått herr ingeniørmajor Smiths omkostningsoverslag, som gir indtrykk av å være et godt arbeide.

    I betraktning av det grundige studium, som det later til at han har utført på åstedet, og med henblikk på den garanti, som ligger i, at han som utsett bedriftsleder er personlig interessert i, at overslaget virkelig kommer til å holde stikk, vil jeg ikke hefte mig ved de forskjellige poster i samme. Dette så meget mere, som jeg ikke lengre personlig kjender alle verkets detaljer, efter den lange driftsstans.

    Det er mulig at der på sine steder kan gjøres midlertidig besparelser som for eks. ved å erstatte det elektriske grubelokomotiv med hester. På den annen side bør der efter min mening straks anskaffes flere pneumatiske skrapere og indføres andre praktiske transportindretninger i pallerne. Jeg nevner disse ting kun for å vise, at der kan være meningsforskjel om forskjelligt. Men stort sett er herr Smiths tall temmelig riktige. Kun vil jeg ha bemerket, at det opførte beløp til materiallager - kr 10.000,- forekommer meg å være snaut. Dette til trots for at verket ligger i nærheten av by. Mangel på reservemateriel kan lett bli årsak til, at en kontinuerlig drift blir vanskelig eller umulig.

    At kr 150.000,- med nødvendighet vil gå med til igangsetning av bedriften kan man være sikker på. Forsiktigvis mener jeg, at 20% av overslaget bør gjøres regning på til bestridelse uforusette utgifter. Altså kr 30.000,-. Det er uundgåelig at man efter så lang driftsstans efterhånden vil finde feil og mangler som nu er skjult for øiet.

    Endelig bør man kunne disponere over et omend beskedent reservefond. Som passende sådant antydes kr 20.000,-. Alt i alt mener jeg således at der bør rådes over en rørlig kapital av kr. 200.000,—. Det vil ikke være forsvarlig å gi arbeiderne håp om noenlunde stabil drift, medmindre man har forhånden tilstrekkelige pengemidler. Og ovennevnte beløp er efter min mening et minimumsbeløp, som ikke engang tillater modernisering i en utstrekning, som det vilde være i høi grad ønskelig å få gjennemført. Jeg kommer senere tilbake til et prosjekt i den retning.

  2. Ifølge "skjøn" over A/B Ofotens Malmfælts eiendommers salgsverdi, utført 9.6.1926 ved ingeniørmajor Smith og avdelingsingeniør i Bergvesenet Torgersen, blev resultatet kr. 284.000,-.

    Jeg mener at skjønsmennene har lagt sit arbeide forsiktig an og funnet et riktig uttrykk for verdien på det tidspunkt.

    Imidlertid var ₤-kursen dengang kr 22,- mot idag kr 18,-. Alene av den grund bør selvfølgelig verdien nedsettes til rundt kr 232.000,—.

    Siden skjønnets avholdelse har byggninger m.v. lidt yderligere, likesom specielt maskinene i separationsverket efterhånden er blitt mindre moderne og derved vanskeligere å avhende ved realisation. Av ingeniørmajor Smiths rapport av 14.12.1928 fremgår endvidere, at adskillig verktøi og redskap er stjålet liksom en hel del elektrisk lavspendt-ledninger m.v. Når endvidere hensyn tas til at senere endel av verkets materialer skal være solgt og eiendommen Bergvik opgis avhendet, så tror jeg neppe, at verdien bør settes over kr. 200.000,-. Helst vil jeg antyde et beløp, liggende mellom kr. 175.000,- og kr. 200.000,-.


Av 1) og 2) fremgår at der vil findes dekning for ingeniør Smiths omkostningsoverslag på kr. 150.000,-.

Ifølge indhentet opgave fra en tidligere bestyrer av verket hr. direktør Bannatyne stillede produktionsomkostningen sig således i tiden 1.1.1913 - 31.10.13.

Brytningsomkostning per ton rågods kr. 1.208,-
Transport fra Bergvik til separationsverket " 240,-
Omkostninger ved separationen " 964,-
Omkostningen, fordelt per ton rågods, følgelig: kr. 2.412,-

Det medgikk 4,52 tons rågods per ton slig a 67,5% Fe og 0,02% Ph.

Det har vært en almindelig mening at malmen i Kleven er bedre end den i den gamle drift i Bergvik. Under hensyntagen hertil og med henblikk på den forventede større effekt derved, at arbeiderne blir økonomisk delaktig i verket drift, regner jeg med, at 4 tons rågods fremtidig vil gi 1 ton slig. Endvidere beholdes de gamle driftstall for 1923, hvilke ellers måtte forhøies. Oppstillingen blir herefter:

Brytningsomkostning per ton rågods kr. 1.208,-
Transport fra Kleven til separationsverket " 300,-
Omkostninger ved separationen " 964,-
Tilsammen kr. 2.472,-

Men på grund av bedre rågods fremkommer som resultat omkostningen per ton til kr. 9.888,- eller kr. 10,- mot tidligere kr. 10,42. Dette gjelder for drift i den del av Nedre Kleven, som er preparert for avbyggning.

Ifølge arbeidskomiteens skrivelse av 4de ds. betaler mottageren for sligen levert fob. 11 sh. per ton, basis 65% jern, og skala 6 d.

For slig a 67,5% Fe blir betalingen følgelig kr. 11,12
Produktionsomkostning i flg. ovenst. kr. 10,00
Lastning -,30
Renter, 6% av kr 200,-, fordelt på produktionen 50.000 tons -,24
Andre omkostninger og dividende til arbeiderne -,58
11,12 11,12

Som tidligere berørt kunde man med større disponibel kapital gå til større moderniseringsarbeider, som vilde betinge en billigere produksjon. Jeg tenker i denne forbindelse nermest på et grovseparationsanlegg ved Kleven. Grovknuserne i separationsverket måtte i såfald flyttes dit og samvirke med skeidebånd og grovseparatorer. Disse ting bør nermere studeres under hensyntagen til de økonomiske fordele, man vil opnå ved et rikere rågods.

Bilag III Aktieselskapet Ofoten malmfelters drift - Vedtekter


VEDTEKTER

Vedtatt på den konstituerende generalforsamling i Bogen, Evenes, 9. august 1929.

§ 1.
A/S Ofotens Malmfelters Drift er et Norsk aksjeselskap med formål forpatning og utnyttelse av malmfeltene i Bogen, Evenes, tilhørende A/B Ofotens Malmfælt og A/S Bogen.

§ 2.
Selskapets verneting og forretningskontor er Bogen i Ofoten, Evenes Tinglag.

§ 3.
Selskapets aksjekapital er kr 2.000,- fordelt på 200 navn lydende aksjer a kr 10,- som er kontant innbetalt.

Aksjene er fordelt på 3 grupper - A, B, C.
Gruppe A inneholder aksjene 1 - 198 inklusiv
Gruppe B aksjenummer 199.
Gruppe C aksjenummer 200.
For disse tre aksjegrupper gjelder følgende regler:
Gruppe A kan kun innehas av arbeidere og funksjonærer ved selskapet. Ved stemmegivning gir hver aksje av denne serie 1 stemme. Av denne gruppe utstedes der 198 aksjer.
Gruppe B kan kun innehas av Evenes kommune. Ved stemmegivning gir denne gruppe 198 stemmer. Av denne gruppe utstedes der 1 aksje.
Gruppe C kan kun innehas av en representant for eierne av malmfeltene. Dr. L. Andersen Aars overtar denne gruppe ved stiftelsen. Av denne gruppe utstedes 1 aksje. Ved stemmegivning gir denne gruppe 400 stemmer.

Vedkommende aksjer under A skal dessuten følgende regler gjelde: Aksjene kan ikke selges uten styrets samtykke. Ophører en aksjonær å opfylle betingelsene for å være aksjonær er han forpliktet til å selge sin aksje til en av styret fastsatt pris. Likeledes skal en aksjonær som måtte ha fått mere enn en aksje, være forpliktet til å selge de overskytende til en av styret fastsatt pris, dersom dette er nødvendig for at ny antatt arbeider kan bli aksjonær. Er aksje ved arv eller på annen måte kommet på hånd som ikke oppfyller betingelsene for å være aksjonær, kan den nårsomhelst fordres avstått til en av styret fastsatt pris til en aksjonær som måtte ønske å kjøpe. Er der flere kjøpere trekkes lodd. Forlangende om kjøp må skje gjennom styret, som har å ordne det fornødne i sakens anledning. Over aksjene føres aksjebok, som skal inneholde aksjonærenes navn og adresse. Enhver forandring av aksjeeierne noteres av styret i denne bok.

§ 4.
Selskapets styre skal bestå av 5 medlemmer. Der velges derhos 1 spesiell suppleant for hvert enkelt medlem av styret. For at styret skal kunne være beslutningsdyktig må hver gruppe være representert. Styret ansetter driftsleder og funksjonærer og bestemmer disses lønn samt meddeler prokura når dette findes fornødent. Selskapet forpliktes ved underskrift av 3 styremedlemmer i forening en fra hver gruppe, hvilket således tegner selskapets navn. Styret velges for 2 år ad gangen. Styret velger selv innen sin midte en formann og næstformann.

§ 5.
Den ordinære generalforsamling sammenkalles av styret hvert år innen utgangen av april måned. Innkallelsen til generalforsamlingen skjer ved oppslag på bedriftstedet og ved annonse i et lokalblad med 14 dagers varsel.

Aksjonærer der ikke har anledning å møte personlig, kan møte ved fullmektig når denne selv er aksjonær. Alle avgjørelser fattes ved enkel stemmeflerhet. Undtatt er alene endring av firmanavnet, utvidelse eller nedskrivning av aksjekapitalen, beslutning om selskapets overgang til annet formål, forandring av statuttene eller selskapets opphør. Til disse bestemmelsers gjennomførelse kreves der et kvalifisert flertall, således som omhandlet i aksjeloven.

For at generalforsamlingen skal være beslutningsdyktig kreves der dog, at alle tre aksjegrupper er representert på samme. Generalforsamlingen skal holdes i Bogen.

Det påligger den ordinære generalforsamling å gjennomgå beretning og revidert regnskap for det avsluttede kalenderår, samt bestemme hvorvidt der skal medeles decharge- videre valg på styremedlemmer samt fastsettelse av disses honorarer for det forløpne år. Sluttelig behandles et hvert forslag som på lovlig måte forelegges generalforsamlingen.

§ 6.
Den ekstraordinære generalforsamling avholdes når styret finner det påkrevet. Den skal også avholdes når begjæring derom fremstilles fra aksjonærer der ialt representerer enten en tiendedel av den hele aksjekapital eller fra aksjonærgruppe B eller Gruppe C. Innkallelsen skjer med samme varsel som for den ordinære generalforsamling bestemt. Der skal i innkallelsen anføres hvilke saker der skal behandles.

§ 7.
De arbeidere som ansettes ved bedriften skal regulært lønnes overensstemmende med tariffmessige mindstelønnsatser for motsvarende anlegg, dog således at lønningen ikke må overstige hvad driften - efter styrets skjønn - til enhver tid tåler. Av denne lønn utbetales straks 80 - åtti - prosent, mens de resterende 20 - tjue - prosent står inne til årsoppgjøret viser, at budsjettet tåler denne utbetaling. Hvis det før kalenderårets utløp efter styrets mening er klart, at årets drift vil kunne tåle utbetalingen av disse 20 prosent, kan styret på tidligere tidspunkt beslutte sådan utbetaling, helt eller delvis.

Efter forslag av arbeidernes utvalg skal 80 - åtti - prosent av de ovennevnte tariffmessige satser inntil videre fastsettes således:

Lønnsqruppe I.

75 øre pr time.
Maskinborrere, skiftformenn i verket, tippere i grovknusere.

Lønnsqruppe II.

72 øre pr time.
Borsmeder, elektriske arbeidere, tømmermenn, jern- og metall arbeidere lokomotivførere (ulærte).

Lønnsqruppe III.

70 øre pr time.
skjeidere, skrapere, taugbanebetjening, tapning, sporleggere, kompressorkjørere, malmveiere, diverse arbeider i verket, sliglastere.

Lønnsgruppe IV.

65 øre pr time.
Konduktører og diverse.

Under de forberedende arbeider inntil bedriften kommer i regulær gang, betales arbeiderne med en daglønn av 5 - fem - kroner. Når styret finder, at den økonomiske stilling ved driften tilsier en forandring i ovennevnte satser, kan styret - med 14 dagers varsel - regulere disse opad eller nedad. Sådan regulering kan innen 14 dager derefter av aksjoneærer der representerer minst 1/10 av aksjekapitalen, eller av aksjonærer av gruppe B eller C innankes for ordinær eller ekstraordinær generalforsamling.

§ 8.
Selskapets forretningsår er kalenderåret, M.h.t. anvendelsen av årets nettooverskudd - efter at alle avskrivninger og avsetninger som aksjeloven og god forretningsskikk tilsier er foretatt - gjelder følgende regler:

75 procent avsettes til driftsfonn.
25 avsettes til utbetaling til arbeiderne.

Når driftsfondet har nådd en efter styrets mening tilstrekkelig høyde, kan generalforsamlingen beslutte utdelt inntil 6 procent utbytte til aksjonærene. Eventuelt overskytende beløp avsettes til fond til regulering av arbeidslønnen.

Ved ulovlig streik og lignende har selskapet anledning til å ta sig dekket for sitt erstatningskrav i de beløp som er avstått til driftsfond og til utbetaling av arbeiderne.

§ 9.
Driftslederen har den øverste myndighet m.h.t. ledelsen av den daglige drift overensstemmende med vedtektene og de instrukser han til enhver tid får av styret. Han håndhever diciplinen og bestemmer hvilke arbeidere der skal inntas og hvor de skal plasseres, likeledes bestemmer han om en arbeider som har vist sig uskikket skal avskjediges. I spørsmål om ansettelse og avskjedigelse av arbeidere konfererer han - såvidt mulig med styret og arbeidernes bedriftsråd. Driftslederen deltar i styrmøtene, men uten stemme ved beslutninger.

Hvor der i nærværende statutter ikke uttrykkelig er truffet andre bestemmelser kommer reglene i Den Norske Aktielov til anvendelse.

Som medlemmer av styret er valgt:

dr. L. Andersen Aars, Vinderen, V. Aker med varamann
Ingeniør John Ellingsen, Bjørkåsen
Ordfører Tofte, Evenes, med varamann Jens Johnsen, Skar, Evenes.
Odelstingspresident J. Bergersen, Selbak, med varamann Jul. B. Olsen Narvik
Jæger Nilsen, Evenes, med varamann John Stunes, Evenes.
Kristian Lenvik, Evenes, med varamann Julius Jakobsen, Evenes.

Dr. L. Andersen Aars valgtes til styrets formann.

Som driftsleder ansettes deretter herr Ingeniørmajor S. Smith på de vilkår som er omhandlet i kontrakt av idag, hvilken fremlas og enstemmig godkjentes. Den valgte driftsleder medelte selskapets prokura.

Som revisor er valgt Johan H. Larsen, Evenes.

Bilag IV a Oversettelse av den i Stockholm underskrevne kontrakt

Mellom A/B Ofotens Malmfælt, Stockholm nedenfor kalt Malmfeltet - og Aktieselskapet Ofoten Malmfelters Drift, Bogen i Evenes - nedenfor kalt Aktieselskapet - er idag sluttet følgende overenskomst.

Par. 1.
Malmfeltet bortleier til Aktieselskapet sine samtlige anlegg og rettigheter i Ofoten og Bogen med dertil hørende løse og faste eiendeler av enhver slags - intet undtatt - idet Malmfeltets eiendomrett herved dog ikke på nogen måte berøres men til enhver tid fuldt og ubeskåret blir bestående.

Samtidig forplikter Aktieselskapet sig overfor Malmfeltet til paralelt med denne forpaktningskontrakt og for det samme tidsrom å avslutte en spesiell salgskontrakt for jernmalmproduksjonen fra Ofoten med firmaet Beer, Sondheimer & Co, Frankfurt a/M, bilag I. Denne salgskontrakt utgjør således en integrerende del av forpaktningskontrakten, og begge kontraker utgjør et hele.

Som bilag 2 til nedenstående forpaktningskontrakt følger en spesifisert fortegnelse over de gjenstande, der som ovenfor anført omfattes av denne leie og forpaktningskontrakt.

Par. 2.
Varigheten av denne forpaktnings- og leiekontrakt fastsettes til 5 - fem år fra underskriftens datum. I tilfelde av at Malmfeltet under leietiden godtgjør, at det har anledning til å selge sin eiendom, det vil si anleggene i Bogen og Ofoten, påanden kant, skal det dog være berettiget til med seks måneders varsel å opsi denne leie- og forpaktningskontrakt, idet da også samtidig salgskontrakten med Beer, Sondheimer & Co opheves efter seks måneder fra opsigelsens datum. I tilfelle av at Malmfeltet således under kontrakttiden opsier denne, forplikter det sig til å tilbakebetale til Aktieselskapet de beløp, på utover kr 180.000,- av Statens eller Kommunens lånmidler, som dette bevislig har nedlagt i selskapet for nyanskaffelser. Det er herunder en uttrykkelig avtale, at ved nyanskaffelser til et beløp av over kr 10.000,- i hvert enkelt tilfelde samt over kr 50.000,- i et år, behøves derfor Malmfeltets skrif tlige godkjennelse.

Likeså forplikter Aktieselskapet sig hver seks måneder å avgi til Malmfeltet en nøyaktig skriftlig fortegnelse over gjorte nyanskaffelser og de dertil anvendte beløp.

De således av Aktieselskapet foretagne nyanskaffelser med tilbehør av enhver art og i den stand, i hvilken de til enhver tid befinder sig, tilfalder i tilfelde av en opsigelse under kontraktstiden Malmfeltet, på samme måte som Malmfeltets øvrige eiendommer, anlegg, løsøre, rettigheter osv tilfalder dette efter utløpet av den femårige kontraktstid.

Par. 3.
Den årlige forpaktningsavgift utgjør kr 12 - tolv kroner - det vil si kr 1 - enkrone - pr måned.

Under forpaktningstiden forplikter Aktieselskapet sig til uttrykkelig å holde anleggene i god forsvarlig stand, således at hele anlegget, når dette igjen måtte overtas av Malmfeltet, er i fuldt driftsmessig stand - dog under hensyntagen til den normale, regulære slitage under driften. Malmfeltet forplikter sig til å dekke brannforsikringen for sine anlegg, og i den høyde, som Malmfeltet finder forsvarlig. Likeså brannforsikrer Malmfeltet de av Aktieselskapet gjorte nyinvesteringer efter de beløp, som Aktieselskapet efter par. 2 har opgitt herfor. Malmfeltet betaler forsikringspremiene og i tilfelde av brandskade forplikter Malmfeltet sig å anvende så meget av mulig utbetalte forsikringsbeløp for gjenopbygningen av de beskadigede anlegg at disse igjen bringes i sådan stand, at den tidligere regulære drift som denne underholdtes med de tidligere ubeskadigede anlegg kan fortsettes. Aktieselskapet betaler alle utgifter vedrørende de nuværende gruberettigheters vedlikehold og besørger selv mulige sådanne anmeldt i Malmfeltets navn. Likeså betaler Aktieselskapet alle under kontraktstiden på anleggene utlignende skatter.

Par. 4.
Aktieselskapet berettiges hermed såvel av Malmfeltet som av Beer, Sondheimer & Co, uttrykkelig til å opta en første prioritets panteobligasjon på kr 180.000 - etthundreogåttitusenkroner - i Malmfeltets og A/S Bogens anlegg, hvilket beløp utelukkende skal anvendes til å få disse anlegg i driftsmessig stand og å sette dem i drift.

Av beløpene kan inntil kr 20.000 - tyvetusenkroner - anvendes som en første driftskapital, der således gir Aktieselskapet midler for den første drift.

Aktieselskapet vil sette seg i forbindelse med Evenes kommune, Departementet eller anden institution, som måtte anskaffe ovennevnte beløp, for å avtale de nærmere betingelser for ovennevnte panteobligasjon på kr 180.000, idet det selv forplikter sig til å besørge forretningen av samme. Betingelserne for amortisationen skal senere efter utløpet av det første forpaktningsår nærmere avtales mellom Malmfeltet og Aktieselskapet, idet først da forholdet mellem prokuksjonsprisen og salgsprisen for koncentratet vil kunne bestemme.

Par. 5.
Aktieselskapet er forpliktet til å holde anleggene i stadig normal drift, det vil si producere minst ca 2000 tons - totusentons - koncentrat med ca 66 % jern pr måned og kun med de indskrenkninger heri, som naturforholdene betinger.

Overholder Aktieselskapet ikke denne betingelse, er Malmfeltet berettiget til å anse kontrakten som misligholdt og selv overta anleggene uten å benytte den seksmånedlige opsigelsesfrist. Se hertil par. 2.

Par. 6.
Malmfeltet skal under kontraktstiden nårsomhelst være berettiget til i alle deler å kontrollere driften og dens regnskaper for å forvisse sig om, at driften foregår efter kontraktens bestemmelser. I valget av en sånn kontrollør står Malmfeltet helt fritt.

5te September 1929.

Ovenstående kontrakt har vi bemerket oss, og er enig i innholdet.

Frankfurt a Main 7de September 1929.

(sign. Beer, Sondheimer & Co.)

Bilag IV b Oversettelse av den endelige tyske kontrakt

Den av mig bevidnede oversettelse av den endelige tyske kontrakt der blev undertegnet av Beersond den 5te september i Frankfurt a/M.

Dr. L. Andersen Aars (sign)


Bilag 1.
Mellom A/S Ofotens Malmfelters Drift i Ofoten - nedenfor kaldt Aktieselskapet - på den ene side, og Beer, Sondheimer & Co, Frankfurt a/M - nedenfor kaldt Beerson - på den annen side, er idag truffet følgende avtale.

Par. 1.
Kontraktens gjenstand.
Beersond kjøper av aktieselskapet og dette selger til Beersond den samlede poduksjon av jernmalmkoncentrat fra A/B Ofotens Malmfälts gruber i Bogen i Ofoten.

Par. 2.
Kontraktens varighet.
Kontrakten avsluttes for et tidsrum av fem år, begyndende 1ste september 1929 og løper til 31te august 1934. Herved henvises til par. 2. i den samtidig avsluttede kontrakt mellem A/B Ofotens Malmfält og A/S Ofotens Malmfelters Drift, hvilke begge kontrakter som uttrykkelig angitt i sistnevnte danner et sammenhengende hele.

Par. 3.
Kvaliteten.
Kvaliteten av jernmalmproduksjonen må være av samme godhet og beskaffenhet som den der i årene 1917-1920 blev levert fra Malmfeltet, og må serlig holde minst 65% Fe. Skulde det mot enhver formodning ikke være mulig for Aktieselskapet å holde disse kvalitetsbestemmelser, særlig hvad fosfor og svovelinnholdet angår, idet, disse bestanddele, sammenlignet med tidligere år, måtte øke i råmalmen, må nye forhandlinger herom optas mellem partene. Fører disse ikke til noget resultat, kan hver av partene straks opheve kontrakten, idet da samtidig den omtalte kontrakt mellem Malmfeltet og Aktieselskapet opheves.

Par. 4.
Prisen.
Denne forutsettes principielt til enhver tid å skulle ligge minst sh. 1/per 1000 kg under markedsprisen for koncentrat av omtrent samme godhet og beskaffenhet (for eks Sydvaranger). Denne pris fastsettes for de begge første driftsår 1929 og 1930 til sh. 11/- engelsk mynt per 1000 kg netto tørt materiale basis 65% Fe, med 6 d forhøielse per % og 1000 kg fritt levert i skib i Bogen.

Par. 5.
Requlering av prisen.
Den i par. 4 nevnte regulering av prisen overensstemmende med markedsprisen foretas hvert år, efter utløpet av de første to år innen 30te september for det følgende kalenderår. Første regulering skal foretas innen 30te september 1930.

Skulde prisen synke mere enn 6 d under den i par. 4 for 1929 og 1930 nevnte pris - altså under sh. 1O/6, basis 65% Fe, skala 6 d - er Aktieselskapet berettiget til å innstille produksjonen og anse kontrakten hevet efter utløpet av kalenderåret.

Par. 6.
Veining, fuktighetsbestemmelse, prøvetagning oq analyse.
Veiningen foretas for felles regning på officiel vekt i ankomsthavn. Det der bevislig funne resultat er bindende for begge parter. Samtidig foretas i ankomsthavn fuktighetsbestemmelse på vanlig måte, med bindende virkning for begge parter. Fuktigheten fratrekkes vekten. På en omforenet dag utveksles de av Aktieselskapet ved lastningen og av mottageren ved losningen funne analyseresultater m.h. til jerninnholdet.

Differanser inntil ½% Fe deles. Ved større differanser skal skilleanalyse utføres. Som skilleanalyseprøve gjelder den prøve, som mottagerverket har reservert herfor, og den skilleanalytiker som mottagerverket og Beer, Sondheimer & Co enes om skal med bindende virkning også foreta analysen for Aktieselskapet.

Aktieselskapet kan la sig representere ved prøvetagning i lossehavnen, og dets godkjennelse av skilleanalytiker skal innhentes.

Par. 7.
A-conto betaling.
Så ofte Beersonds representant i Bogen melder, at Aktieselskapet har produsert et kvantum på minst 1000 tons vanlig kocentrat og lagret dette i sin silo, yder Beersond til Aktieselskapets bankforbindelse en a-conto betaling på sh. 11.000/- rsp. på dette beløp omregnet til norske kroner efter den på betalingsdagen gjeldende kjøpekurs for ₤ i Oslobankene.

Par. 8.
Lagerbevis.
De mengder jernmalmkoncentrat, hvorpå Beersond har erlagt ovennevnte a-conto betaling, overleveres Beersonds representant i Ofoten, og Aktieselskapet utsteder herfor et lagerbevis.

Partiene lagres uten omkosninger for Beersond, og leveres f o b og er således alltid Beersonds ubestridelige og uomtvistelige eiendom. Omkostninger, som måtte opstå ved en eventuell lagring eller henholdsvis ved en fob-levering av et kvantum koncentrat, som må lagres utenfor siloen, bæres dog av Beersond.

Par. 9.
Definitiv avregning.
av skibets ladninger. Den endelige avregning skal foreligge innen 4 uke efter losningen i ankomsthavnen, forutsatt at skilleanalysen - om sådan har været nødvendig - forinnen foreligger.

Går en skibet ladning tapt skal den endelige avregning foretas på grunnlag av konnossementvekten og de av Aktieselskapet foretatte analyser.

Frankfurt a/M 5te september 1929
(sign. Beer, Sondheimer & Co.)


At ovenstående er en nøyaktig gjengivelse av den tyske kontrakt bevidnes herved.

Bilag V OFOTENS MALMFELT. Om verkets tidligere produksjon osv.


Separasjonsverket blev bygget i 1912-13, var igang i 1913 (med produksjon av 31.207 tons koncentrat, - her og nedenfor alltid beregnet tør, hvorav i 1913 utskibedes 24.960 tons) og blev stanset ved utbrudded av verdenskrigen i juli 1914. I allt blev i 1913 og 1914 producert 51.000 tons slig som i sin helhet exportertes.

Bedriften lå så nede i tre år indtil 1. juli 1917. I 1917 (sidste halvår), 1918, 1919, 1920 (indtil ca december 1920) blev produsert hnholdsvis 13.906, 32.850, 24.921, 24.528 tons, sum i disse år er 93.205 tons. Hermed stemmer opgaverne over exporten, nemlig i 1917-18, 18-19, 19-20, 20-21, og første halvår av 1922 ialt 83.400 tons, hvorefter der lå en lagerbeholdning anslått til omkring 10.000 tons, gjør ca 93.000 tons. Ialt er således ved Bogen producert (og avskibet) 144.000 tons koncentrat.

Produksjonsbedriften instilledes i slutten av 1920 (december 1920), men allerede i 1919 og 1920 påbegyntes meget omfattende forberedelsesarbeider ved Nedre Kleven og Øvre Kleven, og dermed fortsattes i 1921 (gjennemsnitlig belegg ca 90 mann, og utbetalt arbeidslønn 385.392 kroner) og 1922 (gjennemsnitlig belegg 23 mann, og utbetalt arbeidslønn 102.591 kroner). Alene for driftsåret 1/7 1920 - 30/6 1921 angis i verkets bøker "Anlagekosten 877.477,96 kroner". Medregnet de store forberedelsesarbeider ved Nedre og Øvre Kleven i 1919 og 1920 må disse arbeider, medregnet kompressor og heiser ved Nedre Kleven, ha kostet ialt adskillig over 1 million kroner, antagelig omkring 1 1/2 million kroner. Vistnok foregikk disse arbeider under den aller kostbareste tid (1919-21), så man ikke fikk så meget for pengene som nu - stollen i Nedre Kleven kostet i følge verkets bøker kr 359,70 pr løpende meter, og de to større stoller i Nedre Kleven henholdsvis kr 1.000,- og kr 940,- pr løpende meter, men der blev allikevel utført et overmåde omfattende arbeide, som nu er av meget vesentlig betydning for driftens gjenoptagelse ved Øvre og Nedre Kleven.

Produksjonen (ifølge bergverksstatistikken).
produsert ton
koncentrat:		 Utskibet av eldre
beholdning:		 % Fe % P % S
1917 13.906 tons ca 69,5 0,012 0,16
1918 32.850 tons ca 69,5 0,012 0,07
1919 21.921 tons ca 67 0,024+) 0,18
1920 24.528 tons ca 67,36 ++) 0,019
1921 Ingen
produksjons-
drift		 4467 tons
1922 10653 tons
1923 Lagerbeholdning
ca 10.000 tons
+) For dette år er der flere ganske uriktige fosfor-analyser.
++) Vistnok misvisende lavt.


Utskibet.
Vegt i tons Gjennomsnitliq procent
Våt Tør Fe P S Fuktighet
1917-18 16.778 69,8 (69,5?) 0,011 (0,015?) 0,17 (0,2) 6,5%
1918-19 22.859 68,7 0,02 0,21 5,0%
1919-20 14.845 67,3 (0,024) 0,178 4,1%
1920-21 18.331 17.543 67,05 0,020 (0,25-0,3) 4,3%
Første halvår
1922 10.653 10.333 67,45 0,018 0,21 3,0%


Om koncentratets indhold av jern og fosfor.
Sammenstilling ifølge de originale årsberetninger over procent jern og fosfor+) i de forskjellige skibslaster i årene 1918-19, 1919-20, 1920-21 og første halvår 1922.

NB oppgave for de forskjellige skibslaster i 1917-18 mangler, idet der for dette år kun foreligger årsresultatet (69,8% jern og 0.011% fosfor). Laveste jernprocent i skibslast 66,1%.

Fe 66,100 66,240 66,310 66,400 66,750 66,900
P 0,022 0,022 0,020 0,017 0,023 0,022
Fe 67,000 67,100 67,100 67,340 67,360 67,400 67,480 67,600 67,600
P 0,025 0,024 0,022 0,020 0,019 0,020 0,020 0,023 0,020
Fe 67,760 67,800 67,800 67,870
P 0,018 0,017 0,016 0,017
Fe 68,200 68,500 68,500 68,600 68,700 68,900 Alle fra 1918-19
P 0,020 0,020 0,018 0,020 0,020 0,015
Fe 69,300 69,600
P 0,030 (vistnok gal) 0,018
+) Et par fosfor-analyser, som åpenbart er aldeles misvisende (med 0,18, 0,08, 0,09 % fosfor, mens skibslast straks før og efter holdt den vanlige procent) er ikke medtatt.


Og hertil som årsresultat for 1917-18:

69,8% Fe og 0,011% P (samt 0,17% S)

En anden opgave, som neppe er ganske exakt gir 69,5% Fe og 0,015 P og en tredje opgave viser 0,012% P.

Man kan tilnærmet regne med følgende prosent magnetit og "gråbergs-mineraler" ved given procent jern i koncentratet:

% jern: % magnetit: % gråberg:
66 91,2 8,8
67 92,7 7,3
68 94,1 5,6
69 95,3 4,5
70 96,8 3,2

Ved 66,5% jern inneholder koncentratet omkring 8% og ved 69,5% jern kun omkring 4% "gråberg-mineraler", som kan anslåes gjennemsnittlig å føre 50 a 60% kiselsyre.

Når man tar hensyn til, at fosforanalysen i de forskjellige skibslaster i sin almindelighet har en viss feil i tredie decimal, kan man tilnærmelsesvis regne med følgende procent fosfor ved given jernprocent.

% Fe % P
66 ca 0,024
67 ca 0,022
68 ca 0,019
69 ca 0,015
70 ca 0,011

Om den økonomiske mest rationelle procent jern i koncentratet:
( ): tørt koncentrat).

Erfaring fra de andre norske anlegg for magnetisk separasjon av titanfri jernmalm (Syd-Varanger og Fosdalen) - med kulemølle, rørmølle og Grøndals separator - har lært, at det er økonomisk mest rationelt å producere koncentrat med 65 eller 65 - 66% jern. Man kan godt levere koncentrat med ca 66% jern, men skal mann op i 67% jern, må man lade knusningsmaskineriet, specielt rørmøllene arbeide i noget øket tid, hvilket medfører litt nedsat produksjonsevne og litt øket slitage. Og dette gjør seg i endnu sterkere grad gjældende, dersom man skal op i 69 % jern. Man må derfor forutsette adskillig øket salgspris, dersom man vil kræve koncentrat med over 67, helt op til 69 % jern.

Går man nu til Bogen, så producerte man i den første tid (1917-1918) under den sidste driftsperiode koncentrat med ekstra høit indhold av jern, - nemlig ifølge verkets protokol for 1917-18 gjennemsnitlig i den exporterte vare 69,8 % jern, og 0,011 % fosfor, og ifølge bergverksstatistikken i selve produksjonen ca 69,5 % jern og 0,012 % fosfor, gjældende for 1917 og 1918.

Skibslastene i 1918-19 (altså også medregnet den første halvdel av 1919) holdt:

1 last kun 67,6 % jern
6 laster 68,2 - 68,9 % jern
2 laster 69,3 - 69,3 % jern
gjennomsnittlig 68,7% jern.

Men senere gik man over til å produsere koncentrat med litt lavere procent jern. I bergverksstatistikken for 1919 opgis ca 67, og for 1920 67,36 % jern.

Skibslastene i 1919 - 20 holdt:
1 last 66.75 % jern
5 laster 67,0 - 67,59 % jern
1 last 68.43 % jern

Og i 1920-21 og våren 1922, da man utskibet en hel del lagerbeholdning efter produksjonens nedleggelse i slutten av 1920, holdt skibslastene:

5 skibslaster 66,1 - 66,90 % jern
8 skibslaster 67,34 - 67,87 % jern

Dette kan ikke forklares på anden måte, end at man - med den normale skala for koncentrat, ved basis 65 % jern og så en viss skala pr procent over 65 % - ved Bogen fandt det økonomisk mest rationelt ikke å producere koncentrat med 69 - 70 % jern, men kun med omkring 66,5 - 67, eller 67,5 % jern.

Og selv dette må for koncentrat ansees som en særlig høi jernprocent.

Setter man pris f eks 11 sh pr ton koncentrat (tørt) fob Bogen ved 65 % jern og skala 6 d pr procent, så vil Bogen vistnok være økonomisk best tjent med å levere koncentrat med ca 66 - 67 % jern. Skal man høiere op, er det logisk å gi en progressiv skala, økende noget ved 66 - 67 % og endnu sterkere ved 67 - 68, 68 - 69 og 69 - 70 % jern. Og man kan selv ved 69 % jern ikke forlange koncentrat med under 0,010 % fosfor.

Jeg har arbeidet personlig med spørsmålet av denne art, vedrørende formindskelsen av forurensning i koncentrat - ikke fra Bogen, men fra et par andre norske felter - med stigende jernprocent så jeg har nogen erfaring for, at de siste små spor av forurensning (som P.S. Ti02) er vanskelig å skaffe bort.

Titanspørsmålet faller ved Bogen bort da malmen her praktisk talt er aldeles fri for titansyre.

Geologisk orientation:
Bogen tilhører i generel geologisk henseende den samme forekomst-gruppe som de mange andre forekomster (Dunderlandsdalen, Tanø, Næverhaugen i Salten, Håfjeldet i Ofoten, Sørreissen, Tromsøsundet med talrike andre) i Nordland fylke (på fastlandet) og søndre del av Tromsø fylke.

Ved Bogen er der talrike jernmalmforekomster, men vi fester oss her kun ved hovedforekomster. Bergviknes (også benevnt som Skrubbhaugen). Nedre Kleven og øvre Kleven.

Strøket er her nogenlunde jevnt VSV-ONO (eller mellem VSV-ONO og V-0).

Mellem Bergviknes og Nedre og Øvre Kleven foreligger der en mulde, så det - geologisk talt - må være det samme malmleie ved Nedre og Øvre Kleven (i muldens søndre gren) som det ved Bergviknes (i muldens nordre gren).

Såvel i det hengende som i det liggende av malmlaget ved Bergviknes har glimmer-skiferen og kalkstenen et fald på omkring 45° omtrent mot syd (eller SSO) (ved selve malmleiet er der tildels nogen krumninger), og ved Nedre og Øvre Kleven er faldet gjennemsnitlig omkring 35° mot nord (eller NNV). Den horisontale avstand målt vinkelret på strøket, mellem Bergviknes og Nedre Kleven er omkring 700 m.

Øvre Kleven ligger ikke nøiaktig i strøkretninq for Nedre Kleven, men noget til siden. Dette beror antagelig på en krølning av strøket (eller en forkastning).

Om råmalmens sammensetning:
Fraregnet metaltap har 1 ton råmalm gjennemsnitlig levert ca 0.245 koncentrat a ca 93% magnetit, netto er altså blitt nyttiggjort ca 23 (eller 22,B) % magnetit. Så må regnes med noget tap av magnetit ved den magnetiske sparasjon (skjønsmessig minst 3%). Snarere 4-5 % magnetit, kanskje under tiden ennu litt mere, og med nogen få procent jernglans, som går tapt. Råmalmen kan således anslåes å holde ca 27% magnetit og ca 3-4% jernglans, sum ca 30-31% magnetit og jernglans. Resten er "gråberg", nemlig kvarts, dessuten en hel del hornblende, glimmer og under tiden også noget granat. Dette gjør gjennemsnitlig 3,3-3,4 ton pr matematisk kubikkmeter råmalm. - Ved de tidligere bergninger sees man å ha forutsat vegt 3 ton pr m3 som er ca en tiendepart for lavt. Og for å være på den sikre side regnes også nedenfor med 3,0 ton, råmalm pr matematisk m3.

Ton råmalm pr ton koncentrat.
Ifølge bergverkstatistikken hitsettes følgende opgaver over råmalm (påsat på separasjonsverket) og redusert koncentrat (tørt), derav beregnet ton råmalm pr ton koncentrat.

Påsatt
råmalm		 Producert
koncentrat		 % Fe i
koncentrat		 Ton råmalm pr
ton koncentrat
1917 57.990 13.906 69,5 4,17
1918 148.960 32.850 69,5 4,53
1919 89.971 21.921 ca 67 4,14
1920 93.370 24.528 67,36 3,87

I 1918 skal sorteringen ha været nokså mangelfuld, så man påsatte en hel del gråberg på separasjonsverket.

Når man holder ordentlig kontrol antas, at der ikke skulde medgå mere end 4 ton råmalm pr ton koncentrat.

I de her omhandlede år anvendtes ikke magnetisk grovseparator, som efter min mening bør benyttes i fremtiden, for å forminske belastningen på kulemølle og rørmøll, - altså også forminske slitage osv. Ved disse, og på den anden side øke deres produksjonsevne av koncentrat. Ved å få rikere gods på kulemøllen øker man også til nogen grad jernprocenten i mellemproduktet fra kulemøllen, - og man gjør det lettere å få riktig rikt koncentrat.

Da separasjonsverket blev satt igang i 1913, arbeidet man i de første måneder med grovseparator (to styk, hvorav den ene er solgt og den anden endnu stående ved verket), men forlot så denne arbeidsmetode, idet man fikk for rikt avfaldsgods. En hel del herav ligger ennu på stedet. - Jeg er enig i, at dette avfaldsgods er for rikt. Men dette beror efter mitt skjøn ikke på selve prinsippet for den magnetiske grovseparator, men på detaljerne ved utførelsen. For det første er stykkene efter mit skjøn for store, det vil si, fintyggerne efter storknuseren tygget ikke godset fint nok (og kulemøllene fik for grovt gods, hvilket nedsatte deres kapacitet) og for det andet må man ha hatt for svak magnet på grovseparatoren.

Efter min mening bør man indføre grovseparasjonen påny. Man har plass dertil i verket, nemlig i den særskilte bygning for malmtyggerene.

Ved ordentlig kontroll kan man efter mit skjøn regnes med:
Til 1 ton koncentrat 4 ton råmalm påsatt ved grovtyggeren (separasjonsverket, - og ved anvendelse av grovseparator 3 1/3 - 3 1/2 ton råmalm påsatt på kulemøllen.

Det vil utvilsomt være en besparelse dersom man ved produksjon 50.000 tons slig kan indskrænke påsetningen på kulemøllene fra 200.000 tons til litt mere eller litt mindre end 170.000 tons.

Av råmalmen er hittil tatt minst 4/5 fra Bergviknes, og henimot 1/5 fra Øvre Kleven.

Nedre Kleven
(tidligere ikke drevet, men i ca 1919-21 forberedt til drift).

I årene 1919-21 blev der anvendt meget stor kapital for å sette denne forkomst istand til drift (anlegg og stoll, 3 skakter, bortminering i stor stil av gråberg i hængen, skinnebane via Bergviknes frem til separasjonsverket, idet der kun mangler efter skjøn hundrede m. på ferdig skinnelegning, kompressoranlegg, arbeiderboliger, osv). Men da disse anlegg var ferdige, stanset det hele. Man har hittil ikke tatt noget råmalm til separasjonsverket fra Nedre Kleven.

Jernbanelengde fra stollmunding til separasjonsverket, skjønsmessig 2 km, snarere lidt derunder eller derover, (mangler skinneleggning i en lengde av 100 m eller lign.).

Stoll-munding, høyde over havet 52 m.
Stoll-lengde 420 m. (eller nogen få meter mere eller mindre).

3 vertikale fordringsskakter, fra dagen og ned til stollen.

Avstand fra
stollmunding		 Dybde
(ned til stollen)
No I ca 150 m ca 45 m (mangler ca 16 m)
No II ca 285 m ca -- m)
No III ca 390 m ca 93 m) ferdig.

Synk i no 1 mangler for gjennemslag ca 16 m (eller et par m mere eller mindre), men ellers er det ferdig. Stollen er for arrangement av vognen drevet ind et snes m eller lidt derover indenfor den inderste skakt.

Faldet (mot nord eller NNV) er nokså flatt, lokalt op til 45° og ned til ca 20° eller 25° og måltes gjennemsnitlig, ved no I ca 35°, ved no II ca 28° og ved no III ca 30°.

Malmens horizontale bredde tiltar nogenlunde jevnt fra stollmundingen frem til skakt no III og noget forbi no III.

I det ytterste parti, nær indenfor stollmundingen, hvor der også er liten høide - altså også litet malmvolum - å utta over stollens niveau, synes malm-bredden å være såvidt liten, at dette parti settes ut av betraktning.

Der meddeles u>horizontal bredde i dagen ved
synk no I 30 m (fald ca 35°)
synk no II 53 m (fald ca 28°)
synk no III 55 m (fald ca 30°)

Herom er dog å bemerke, at der specielt ved no II og no III er glimmerskifer av nogen meters tykkelse inde i malmen, og disse lag av glimmerskifer er medregnet i de ovenfor nevnte tall.

Høyde gjennemsnitlig på 12 - 15 m over pallens niveau, og i en lengde av mindst 75 m indenfor skakt no III.

Der er ved Nedre Kleven planlagt 3 paller, med ca 25 m. (eller 23 m's høideforskjel mellem I og II og mellem II og III.

Endel av hengeveggen, over disse planlagte paller er minert bort.

En beregning av den tidligere bestyrer (ing Dahl?) går ut på, at man ved Nedre Kleven skulde kunne ta ut i 1.350.000 tons råmalm. Jeg har enkelte bemerkninger å gjøre ved denne beregning, idet der efter mitt skjøn for enkelte posters vedkommende er regnet litt for lavt, men for andre posters vedkommende noget for høit, så jeg mener at tallet 1 1/3 mill tons bør reduceres noget, men ikke i serdeles vesentlig grad. Jeg har ikke fundet det påkrevet å foreta en aldeles detaljert beregning, som vilde kreve meget betydelig tid, men jeg skal indskrænke mig til følgende oversigtskalkyle:

A. Lengde innenfor skakt no II 180 m
Midlere effektiv bredde (fraregnet større lag av indleiet glimmerskifer) 40 m
Midlere avsynkning i dybde 30 m
Idet dybden på enkelte steder, hvor malmen hever Sig som en rygg,
blir adskillig større, men på andre steder noget mindre,
gjør 180 x 40 x 30 = 216.000 m3.
B. Lengde utenfor skakt no II og frem til litt forbi skakt no I 140 m
Midlere effektiv bredde 30 m
Midlere høyde 25 m
gjør 140 x 30 x 25 = 105.000 m3.

A og B i sum = 320.000 m3, ved 3 lav råmalm pr m3 = 960.000 t.

Her er flere poster regnet meget forsiktig, så man godt kan avrunde opad til 1 mill tons, = 250.000 tons koncentrat, eller 50.000 tons koncentrat i 5 år.

Det er vanskelig på forhånd å bestemme hvor dypt man rasjonelt bør gå ved dagbruddene, uten at bortmineringen av hengeveggen kommer til å spille en økonomisk for stor rolle.

En instruktiv paralel er følgende:

Bergviknes har hittil ved dagbruksskift producert 4/5 (eller minst 4/5) av 144.000 tons koncentrat, lik ca 115.000 ton koncentrat. Og fremdeles kan man her ved dagbrudd utvinde en hel del, så man ialt ved Bergviknes måtte kunne regne ca 150.000 tons koncentrat. - Nedre Kleven hadde lengere og bredere malm end Bergviknes, og må følgelig kunne prestere meget mere.

Den ovenfor omtalte tidligere beregning (ved ing Dahl?) gir for Nedre Kleven.

Kvantitet råmalm over stollens niveau:

Ved dagbrudd 1.350.000 tons
Mellem dagbrudd og stoll 1.538.000 tons
sum 2.888.000 tons

Regner man 1 mill råmalm ved dagbrudd, skulde man altså få 1.8 mill tons mellem dagbruddenes bund og stollen. Men fra det siste tall må fraregnes en hel del til pillarer eller bergfester, tak osv. Og for de første år er det kun den råmalm, som kan uttas i dagbrudd, som er av interesse.

Øvre Kleven.
Beliggenhet litt høiere opp i lien enn Nedre Kleven, dog ikke direkte i strøkets fortsettelse. Stollmundingen i høide 247 m over havet, og loffen av malmryggen (350 m lengere mot ONO) i høide 350 m.

Der blev her (i 1913) anlagt taugbane fra et punkt nær under den nuværende stollmunding ned til separasjonsverket.

Taugbanens lengde kan jeg ikke opgi aldeles nøiaktig, men efter et detaljkart måles lengden (horizontalt) til 1,5 a 1,6 kilom (i hvert fald en del under 2 km), taugbanen her et enkelt meget stort spend, på lengde 800 m eller tall omtrent av denne størrelse.

Der har været en mindre drift, så 1/5 eller tall omtrent av denne størrelse av den samlede produksjon (144.000 tons koncentrat), altså 25.000 a 30.000 tons koncentrat, er tat fra Nedre Kleven. Ved denne ældre drift hadde man en meget komplicert fordring, med indlastning pr hånd i vogn og derefter bremsebane fra det øvre brudd tilmed bremsebane i to trin - ned til taugbanestasjonen.

Senere (i 1919-21) drev man stoll og to skakter, som altså ikke kom den ældre drift tilgode. Desuten blev der minert bort en hel del gråberg fra det hengende ("overburden").

Stol-længde 450 m (eller nogen få meter mere eller mindre).

Der er drevet ned to skakter for den fremtidige fordring (begge gjennemslått med stollen).

Avstand fra
stollmunding		 Dybde
(ned til stollen)
No I ca 125 m ca 48 m
No II ca 240 m ca 70 m

Malmleiet har et regelmessig strøk (ca VSV - ONO) og nogenlunde regelmessig fald mot nord (NNV), og faldet måltes i middel til ca 35°.

Malmens horizontale bredde måltes:
Ved synk no II..... 52 m, men heri et særskilt lag av glimmerskifer, målt av mig til mektighet 5 m og på et av verkets grube-profiler opgit til horizontal bredde 10 m: altså effektiv horizontal bredde av råmalmen 42 m.

Mellem synk no I og no II, horizontal bredde 24 m (heri et lag av glimmerskifer og mægtighet 1 m. eller litt derover).

Ved synk no I, horizontal bredde 16 m.

Råmalmen har en stor utvidelse ved synk no II og videre østover i en lengde av ca 70 m hvorefter malmen begynner at smalne litt av, men fortsætter fremdeles i en lengde av mere enn 50 m. Malmen danner her en særskilt liten åsrygg, som blir meget billig å minere bort, over niveau med øverste pal.

Malmforrådet i dagbrudd nermest ovenfor og nedenfor synk no II er i den ved verket foreliggende opgave (av ing Dahl?) beregnet til å utgjøre, regnet 70 m innenfor (øst for) og 25 m utenfor (vest for) synk no II, ialt ..... m3 - 258.000 tons (heri det særskilte lag av glimmerskifer ikke medregnet). Denne beregning er efter min egen kontrol meget forsiktig, tilmed kanske vel forsiktig.

Hertil kommer nærmest omkring synk no II i dagbrudd 37.000 m3 - 111.000 tons.

Ved dagbruddsdrift ved Øvre Kleven kan man således utta minst 350.000 tons råmalm.

Sum av råmalm ved dagbrudsdrift ved Nedre og Øvre Kleven.

Nedre Kleven omkring ..... 1 mill tons
Øvre Kleven omkring ...... ⅓ mill tons
Sum .. 1⅓ mill tons


Disse overslag anser jeg som forsiktige.

Ved å gjøre dagbruddene ennu litt dypere enn ovenfor forutsatt, vilde kvantum råmalm selvfølgelig forøkes.

Men da man for en 5 - års drift på ialt 1 mill tons råmalm har mere enn tilstrækkelig forråd å ta av kan man for disse fem år indskrenke sig til noget mindre dyp av dagbruddene enn ovenfor forutsatt, og derved opnå nogen prisbillighet i mineringen, idet man slipper med at skyte ut så meget gråberg av hængveggen.

Program.
Man bør begynde med å koncentrere driften ved Nedre Kleven, hvor man har tre paller, hver med sin skakt.

Så kan man senere opta Øvre Kleven, specielt partiet omkring Øvre skakt (no II), hvor brytninger vil bli meget billig. Der klages over, at man her om vinteren (ved øverste pal ved Øvre Kleven i høyde omkring 350 m over havet) lider en del av snefald, så det vel vilde være det naturligste å innskrenke driften her til kun 7 a 8 måneder om året.

Man må ialt ha flere paller i drift, idet man undertiden i en pal må stanse mineringen på selve malmen en stund, for i nogen dage eller uker på rad å skyte bort indlagret glimmerskifer eller noget av hængeveggen.

Skakterne tjener bl a, som silo for råmalmen. Skakternes samlede vertikale dyp er 45, 68, 93, 48, 70 - 324 m, hvilket ved effektiv tversnitt 8 m3 gir ca 2.600 m3.

1 m3 løsbrudt råmalm settes til 1,6 ton. Står alle skakter fulle av malm, skulde de indeholde ca 4000 tons råmalm, svarende til en ukes produktion. Og står de halvfulde, vilde de inneholde nok til 3 dagers drift.

Klimatiske forhold.
0m vinteren er det rent undtagelsesvis så koldt som 15 - 20°, og kun forholdsvis skjelden under 10°.

Både i separasjonsverket og i sligmagasinet anlagdes oprindelig centralopvarmning, som dog viste sig overflødig og derfor i de senere år aldrig benyttedes.

Angående driftsutgifterne pr ton koncentrat under de tidligere driftsperioder (1913-14 og 1917-20), kraftstasjonen og den disponible kraftmængde, separasjonsverket og sligmagasinet, den nødvendige kapital for driftens gjenoptagelse, henvises til den av major S. Smith avgivne beretning.

Konklusjon.
Ved Nedre Kleven og Øvre Kleven kan man ved dagbruddskift forutsette tilstrekkelig kvantitet råmalm for i 5 år å produsere 50.000 tons om året.

Råmalmen er fattig så der hittil har medgått ca 4 tons råmalm pr ton koncentrat, mens man ved Syd-Varanger kun regnet ca 2 1/2 ton (og ved Dunderland noget lignende).

Men til gjengjeld har man ved Bogen følgende tekniske fordeler:

Ved Nedre Kleven og Øvre Kleven har man allerede omlagt stoll og skakt for de planlagte dagbrudd, og en hel del av hængen ("overburden") er allerede minert bort; fordringen (indlastningen av det utminerte gods) i vogn vil således bli billig; man har nokså kort transport fra gruberne til separasjonsverket, beliggende like ved lastebrygge (ved Nedre Kleven ca 2 km jernbane; ved Øvre Kleven ikke fullt 2 km lang taugbane): råmalmen levert ved separasjonsverket blir således forholdsvis billig, og de samlede transportutgifter blir ved Bogen vistnok lavere end ved Syd-Varanger og Dunderland; ved Bogen har man tilstrekkelig stor tilgang på kraft (vannkraft), hvad spesielt er av stor betydning for knusningen ved separasjonsverket (til paralel: Syd-Varanger arbeider hittil med kullkraft).

Man må ikke ved Bogen feste sig utelukkende ved den store ulempe, at man behøver så meget som 4 tons råmalm pr tons koncentrat, men man kan også fremholde de flere tekniske fordele sammenlignet med Syd-Varanger og Dunderland.

Og ifølge den foreliggende kontrakt - eller utkast til kontrakt - vil man ikke behøve nogen utgift for salget av produktet.

Hertil kommer, at dersom arbeiderne blir direkte interesserte i driften, så vil arbeidsintensiteten og arbeidsinteressen utvilsomt bli øket.

Og arbeiderne vil kunne bo på stedet, være knyttet til de allerede eksisterende hjem.

Fra nasjonaløkonomisk standpunkt anser jeg det som berettiget, at staten støtter driftens gjenoptagelse ved kapitalbidrag som er foreslått.

Ovenstående beretning blev næsten i sin helhet utarbeidet under et fem-dagers ophold ved Bogen (13-17 juni 1929) og avsluttet i Harstad, 21. juni 1929.

JOHAN H. L. VOGT (sign)
Professor

p.t. Harstad, 21. juni 1929.

Bilag VI Hr. Ordføreren i Evenes

Hr. Ordføreren i Evenes.

Jeg har mottatt Deres skrivelse av 10 ds. Efter innholdet av de Stortingsvedtak, som er gjort angående nødsarbeidsmidler er departementet såvidt skjønnes avskåret fra å stille midlerne til rådighet på annen måte enn som lån, enten til Evenes Kommune eller direkte til det selskap eller lag, som arbeiderne danner for å sette igang drift.

Nu er Evenes kommunes stilling allerede i forveien så anstrengt, at det må ansees tvilsomt, om kummunen vil være istand til å dekke lånet, om det skulle røynde på. Forsåvidt er her en felles risiko både for kommunen og for staten. Med en skattetabell, som reduserer 60 % (tabell XI) var kommunen ved ligningen i vinter kommet op i en skatteprocent på 22. Ved omligningen skulde procenten, efter hvad der underhånden er mig meddelt såvidt erindres gått ned til 19. Der er da ikke mange muligheter for å øke kommunens gjeld, og dette må jeg naturligvis ved sakens ekspedisjon i tilfelle gjøre departementet oppmerksom på. Jeg vil imidlertid ikke fraråde, at kommunen og staten tar risikoen ved dette lån. Jeg er nemlig enig i den betraktning som hr. ordføreren til mig har fremholdt, nemlig at det er usandsynlig, når det kommer til stykket at eieren av Ofotens Malmfelt med samtlige anlegg vil opgi det hele for et beløp av ialt et par hundrede tusen kroner. Hertil kommer, at selvom den nuværende eier vilde gjøre det, skulde der dog være chance for, at der i tilfelle av tvangsauksjon vil melde sig liebhabere til feltet og anleggene, når man erindrer, hvilke summer, der undertiden er blitt betalt for bergverksrettigheter uten grunnstykke eller bygninger og anlegg til igangsettelse av drift. Dersom professor Vogts rapport er så glimrende, som det er blitt mig medelt, må man styrkes i denne antagelse. Jeg antar, at det bør betinges, at lånet av sikkerhetsfondet tilbakebetales med nogen tusen kroner årlig mindst kr 5.000,- men om mulig kr 10.000,-. Det kan ikke antas, at dette vil gjøre nogen vesentlig skår i arbeidernes inntekter, dersom driftsresultatet i det heletatt kommer til å svare nogenlunde til forventningene. Likeledes må der innbetales årlig renter til sikkerhetsfondet, mens nødslånet efter departementets skrivelse såvidt skjønnes ikke skal begynde å trekke renter før efter 1. januar 1935. Innen den tid vil da ialfald en større del av sikkerhetsfondet være betalt tilbake, og kommunens og statens sikkerhet for nødslånet tilsvarende være øket.

Hvis forholdene i vårt land og ute i verden i fremtiden vedblir å gi rum for industriel virksomhet, må man kunne håpe på, at konjunkturene efterhånden vil bedre sig og kunne regne med en stigning av jernprisene, idet behovet i utviklingens medfør vil økes.

Det må innrømmes, at disse betraktninger naturligvis er optimistiske, men det må jo alltid så være, når det gjelder å få noget i gang. Blir der en tilbakeskridende istedetfor en fremadskridende utvikling, vil de forhåpninger, som nu med rette må kunne næres, slå feil, og i siste instans blir det da staten, som må ta tapet i den utstrekning kommunen ikke makter det. Selvom man bør være forberedt på enhver mulighet, bør man dog tror jeg ved denne anledning håpe på det beste, og det vedtak som herredstyret gjør, bør da, antar jeg, ha følgende ordlyd:

"Herredsstyret er villig til å motta som lån direkte til kommunen et beløp stort kr 100.000,- av statens nødsarbeidsmidler på de i departementets skrivelse av nevnte vilkår og under forutsetning av, at eieren av Ofotens Malmfelt samtykker i, at malmfeltet med alle anlegg og alt løst og fast, som kan pantsettes, blir stillet til rådighet for dette lån ved tinglyst pantedokument. Herredsstyret går også med på at saken, om det finnes mere hensiktsmessig, ordnes på den måte, at beløpet stilles til rådighet direkte for det lag eller det selskap, som arbeiderne danner for å overta driften, mot at der også da blir stillet sikkerhet for lånet på samme måte. Kommunen stiller sig i siste tilfelle som garantist for lånet, mot at den pantsikkerhet, som staten får, også skal komme kommunen tilgode. og noget ansvar opstår for kommunen i henhold til garantien.

Det overlates til formannskapet å treffe nærmere avtale med departementet og arbeidernes lag eller aktieselskap angående en ordning i henhold til dette vedtak og indholdet av pantedokumentets ordlyd."

Når et slikt vedtak i tilfelle er gjort, må det da til justisdepartementet til approbasjon. Først burde imidlertid da om mulig arbeidernes lag være dannet og vedtekter være vedtatt for laget.

Gjennomslag av dette brev er sendt Bergmetall A/S, Dr. Andersen Aars.

Bodø, 12. juli 1929.

Bilag VII Fra Evenes kommunestyres protokoll 15. juli 1929

Evenes
15de juli 29.

95.

Skrivelse av 5te juli d.å. fra det Konglige Departement for Sosiale saker hvori meddeles at Departementet er villig mot Evenes Kommune garanti at stille til rådighet kr 100.000,- som lån av nødsarbeidsmidler til igangsettelse av drift ved Ofotens Malmfælt.

Der fremkom 3 forslag:

  1. Evenes Kommune stiller sig som låntaker for kr 100.000,-.
    Dette fik 7 stemmer. 9 voterte imot.

  2. Evenes kommune garanterer for kr 100.000,- til igangsettelseskapital for arbeidernes aksieselskap mot at staten skaffer sig prioritet nest efter kr 30.000,- i Ofotens Malmfælt og A/S Bogens eiendomme med alle anlegg og alt løst og fast ved tinglyst pantedokument.

    Dette forslag blev vedtatt med 9 stemmer. 7 voterte mot.

    Tillegg til forslag 2:

    Garantien gives på følgende vilkår:

    Evenes kommune stiller sig som garantist for kr 100.000,-, et hundretusen kroner av statens nødsarbeidsmidler til igangsettelseskapital for arbeidernes aktieselskap i Bogen til drift ved Ofotens Malmfælts gruber under den forutsetning at staten skaffer sig panterett til Ofotens Malmfælt og A/S Bogens eiendomme med alle anlegg og alt løst og fast som kan pantsettes nest efter kr 80.000,- til sikkerhetsfondet og skal danne pantesikkerhet som staten for, komme kommunen tilgode, i tilfelde ansvar.

    Det overlates til staten at treffe nermere avtale med Ofotens Malmfælt om pantedokumentets ordlyd. Nogen kapital må dog ikke stilles til disposisjon før arbeidernes selskap er dannet og dets vedtekter, forpaktningskontrakt og salgskontrakt er godkjent av Sosialdepartementet.

    Vedtatt med 9 stemmer mot 7 stemmer.

  3. Evenes kommune kan fortiden ikke inngå som mellemledd for anskaffelse av igangsetningskapital ved Ofotens Malmfælt hverken ved lån eller garanti, da et eventuelt ansvar i fremtiden vil overstige kommunens evner.

    (over forslag 3 blev ikke voteret)


Bilag VIII Fra Evenes kommunesstyres protokoll 31. juli 1929

Evenes
31te juli 29.

106.

Fornyet behandling av sak nr. 95 d.å.

Evenes kommunes garantivedtak for kr 100.000,- av statens nødsarbeidsmidler til igangsettelseskapital for arbeiderselskapet i Bogen til drift av Ofotens Malmfælt.

Garantivedtak 2 ved behandling 15/7 29 vedtat pånyt med 9 mot 7 stemmer.

For garantivedtaket stemte:

Jens Johnsen, Joh. M. Larsen, A. Danielsen, Oskar Jensen, Ole Øse, Mikal Kleven, Jens Pedersen, Joh. A. Nilsen og Hans Tofte.

Følgende voterte imot:

P. L. Ingebrigtsen, Einar Winnem, Johan Mikalsen, Jens Osmark, John Ravn, Villas Ravn, og Trygve Hovde.

Sak 107.

Representanten P. L. Ingebrigtsen fremsatte forslag om at mindretallet indbringer garantisaken for Kongen til nærmere avgjørelse av dens lovlighet.

Som opmand valgte mindretallet enstemmig P. L. Ingebrigtsen.

Enstemmig vedtak:

I medhold av lov om kommunestyre på landet dens pag. 17 og 48 blir garantisaken at forelegge Kongen til avgjørelse.

Sak 108.

Tillæggsforslag til garantivedtaket:

Før nogen kapital stilles til disposisjon for arbeiderselskapet må dets vedtekter forpaktnings- og salgskontrakt godkjennes av formannskapet og Sosialdepartementet.

Vedtatt med 9 mot 6 stemmer.

Bilag IX Fra Evenes formannskaps protokoll 17. august 1929

Avskrift

Evenes formannskap.

I formannskapets møte 17/8-29.

  1. Arbeiderselskapets vedtekter avstem. godkjent.

  2. Forpaktningskontrakten enstem. godkjent idet man går ut fra at Sosialdep. kontrollerer at anleggene til enhver tid holdes assurert. Cfr. pg. 3.

  3. Salgskontrakten godkjennes med følgende bemerkninger:

    Man forutsetter at pg. 2 bringeS i overensstemmelse med forpaktningkontraktens pg. 2 således at begge gjelder 5 år fra underskriftens dato.

    Under pg. 4 og 5:

    Man forstår og forutsetter at som de 2 første driftsår regnes 1929 og 1930 således at første regulering blir innen 30. september 1930 for kalenderåret 1931.

    Under pg. 6:

    A/S bør ha anledning, om ønskes, å være representeret ved prøvetagninger i lossehavn samt få sig tildelt sin andel av prøven.

    Under 8:

    Dog skal merutgifter forvoldt ved lagring utover siloens normale kapasitet bæres av Beersond. A/S O.M.D. skal ha medbestemmende rett i valget av skilleanalytiker.

Tofte
(sign)

Bilag X Oversettelse av skriv til Herrer Beer, Sondheimer & Co, Frankfurt am Main

Oversettelse av skrivelse til:

Oslo, 30. oktober 1930.

Herrer Beer, Sondheimer & Co,

Frankfurt a. Main.

Under henvisning til Deres skrivelse av 30te september samt videre til den igår på Bergmetals kontor mellem Deres Herr L. Wrechner og vort styre, representert ved herr Major Smith og Dr. Andersen Aars, i nærvær av herr Professor Vogt, trufne avtale, bekrefter vi denne som følger:

  1. Bestemmelserne i kontraktens par. 4 og par. 5 angående prisen og en eventuel senere regulering av denne forandres derhen, at den idag gjeldende pris: sh. II/-, basis 65, skala 6 d, blir bestående uforandret under hele kontraktstiden respektive til 31te august 1934.

  2. Ydderligere ekstraomkostninger for lagring og senere fob-levering av de sligmengder, som hittil er blitt lagret utenfor siloen, og som videre må lagres utenfor denne, (par. 8 i kontrakten), skal ikke bæres av Beer, Sondheimer & Co.

  3. Skulde det lykkes Beer, Sondheimer & Co for specielle øyemed å finde avsetning høyprocenting concentrat med over 68% jern forhøyes skalaen utover 68% for sådanne leveringer til 9 d. Exempelvis blir således prisen for concentrat med 69½ % jern: 13 shilling 7½ d.

Med undtagelse av de ovenfor nevnte forandringer løper kontrakten uforandret videre.

For ordens skyld imøteser vi Deres ærede bekreftelse på mottagelsen av nærværende skrivelse.

A/S Ofotens Malmfelters Drift

(sign) Dr. L. Andersen Aars

Denne skrivelse blev erkjendt mottatt fra herrer Beer, Sondheimer & Co den 18de november 1930.

Bilag XI Beretning om A/S Ofotens Malmfelters drift, 1ste driftsår.

FREMLAGT PÅ GENERALFORSAMLINGEN DEN 2. MAI 1931.

Vårt selskaps virksomhet, fra de første arbeider med utbedring av kaianlegget, fullføring av jernbanelinjen, overhaling av maskiner og motorer osv, blev igangsatt den 16de september 1929 og til utgangen av samme året, vil være kjent fra de oplysninger som blev gitt på aksjonærmøtet siste sommer.

Disse igangsettingsarbeider blev fortsatt fra årsskiftet og utover siste vinter, og selvom istandsetningen, særlig av enkelte av anleggets maskinelle deler, skaffer mere arbeide enn oprindelig av major Smith i hans overslag, opgjort vinteren 1928/29 forutsatt, viste overslagene sig dog stort sett å holde stikk.

Anleggene kunde derfor i sin helhet prøvekjøres i mars 1930 og det første 1000 tonns consentrat blev i henhold til kontrakten med Beer, Sondheimer & Co ferdigprodusert, lagret i siloen og mot lagerbevis overlevert til herr lensmann E. Winnem, som firmaets representant, og den omforenede akontobetaling herfor erlagt den 27de mars 1930.

Værhindringer og de selvfølgelige barnesykdommer gjorde imidlertid at der først i mai 1930 kom mere fart i produksjonen, og det blev derfor efterhvert nokså knapt om driftsmidler for vårt selskap.

Ved fortsatt imøtekommenhet av Socialdepartementet og med panthavernes billigelse fikk vi derfor anledning til å opta et yderligere kortsiktig lån kr 20.000,- idet det offentlige også for dette beløp fikk prioritet i de samlede anlegg - altså med prioritet herfor nest efter kr 80.000,- til sikkerhetsfondet og kr 100.000,- for det første hos Socialdepartementet optatte lån.

På ovennevnte kortsiktige lån, der vesentlig var forutsatt tilbakebetalt ved de efterhvert ved skibningene frigjorte tilgodehavender, har vi, da som kjent i årets løp kun en eneste liten last concentrat er skibet, ikke rukket å tilbakebetale mere enn noe over kr 4.000,- (nøyaktig: 4.280,83).

Med ordningen av de tidligere meget uryddige og lite oversiktlige forholde vedrørende de på anleggene i Ofoten hvilende mangehånde heftelser, såvelsom med tinglysningen av de nye som sikkerhet for våre lån stillede obligasjoner, og endelig med tinglysningen av vårt selskaps kontrakter vedrørende leieforholdet og salget og produksjonen, henholdsvis med A/B Ofotens Malmfält, stockholm og Beer, Sondheimer & Co, Frankfurt a.M., har vi på alle hold mottatt den velvilligste assistanse, særlig dog fra høyesterettsadvokat C. Borchsenius, som med aldri sviktende uegennytte og interesse nu har bragt disse forhold i en for oss betryggende orden.

Avsetningsforholdene for jernmalm på det europeiske marked viste utover våren 1930 de første tegn til det senere inntråtte fullstendige sammenbrudd, men så sent som i mai 1930 til juni samme år, syntes der ennu ikke å være grund til noen særlig uro, og det lå nær å anta, at efterat de første 1000 tonns, der som anført var blitt avlevert den 27de mars, skulde det ligge såvel i vår som kjøpernes interesse å øke produksjonen mest mulig, særlig også ved å få det nye lastearrangement praktisk prøvet en første skibning. Hertil kom, at slighuset som bekjent kun har en kapasitet på ca 9.000 tonns, og ved en lagring av sligen utenfor dette måtte visse vanskeligheter henholdsvis ekstraomkostninger ved skibningen forutsees.

Efter samråd med Beer, Sondheimer & Co, henvendte derfor styret sig til A/S SYDVARANGER, rsp. herr direktør BEHRENS med forespørsel om og i hvilken utstrekning dette selskap kunne tenkes selv å overta eller å assistere med at et annet firma overtok Beer, Sondheimer & Co's kontraktmessige rettigheter og forpliktelser ovenfor oss, idet det måtte antas at et sånt firma måtte kunne utta og avlevere vårt lager og fremtidige prokuksjon, der m.h.t. kvaliteten svarer til malmen fra Kirkenes, på sine løpende kontrakter med tyske eller engelske jernverk.

Disse forhandlinger resulterte ved interessert imøtekommenhet fra A/S SYDVARANGER's side i, at der blev forelagt Beer, Sondheimer & Co et bindende tilbud, hvorefter dette firma fikk anledning til mot en godtgjørelse av en shilling pr tonn å selge såvel sitt lager i Bogen som den produksjon det forøvrig under kontraktstiden måtte få fra oss, idet et som kjøper nevnt selskap, et førsteklasses tysk firma, samtidig overtok Beer, Sondheimer & Co's forpliktelser overfor akontobetalingene mot lagerbevis etc.

Tilbudet blev imidlertid ved fristens utløp den 1ste juni 1930 av herrer Beer, Sondheimer & Co avvist, idet der til dette var knyttet visse betingelser angående en forkjøpsrett til anleggene som firmaet ikke fant akseptable.

Efterat siloen på forsommeren var blitt fyltt, måtte sligen lagres utenfor denne under sligbroen på østre siden. Det var vistnok å anta, at man på denne plass ville kunne lagre yderligere ca 30.000 tonns, men ved denne uforutsette fortsatte lagring, blev vi, som hadde regnet på ved skibningene å få inn det pristillegg overfor den foretatte akontobetaling av shilling II, på basis av et jerninnhold av 65% i sligen, i noen grad stadig vanskeligere stillet. Våre driftsanalyser viste til stadighet et jerninnhold i det avleverte consentrat: jern ca 67%, og vi hadde derfor ca sh. 1 pr tonn tilgode, som idag fremdeles lig bundet.

I juli måned blev anleggene og driften besiktiget av herrer Beer, Sondheimer & Co's opsendte grubeingeniør.

I den av ham utarbeidede rapport anføres bl. a.:

"De synlige og for avbygning forberedte malmmengder på ca 1.600.000 tonns tillater derfor, uten at videre opfaringsarbeider efter ny malm drives, at driften i seks år baseres alene på dette idag forhåndenværende malmforråd.

Ved opfaringen av de sannsynlige videre malmforråd vil en yderligere 10 års driftsikkerhet være sikret.

Malmleiene er så utstakte og forøvrig ved sin store regelmessighet så kjennelige, at man med bestemthet kan regne på en lang drift fremover.

For fremstilling av 50/60.000 tonns pr år vil omtrent være nødvendig:

Til opberedning 50 mann
Til brytningen 175 mann
Til transporten, verksteder, kraftanlegget 25 mann
250 mann

Hertil kommer minst 50 mann for nye opbygninger og undersøkelsesarbeider innen hele feltet. Man kommer således til det resultat, at man med en arbeidsstokk på 300 mann, hvortil kommer det nødvendige personale for forvaltning og opsyn, kan drive anlegget".

Overfor denne tyske fagmann, og vel å merke hans på grunnlag av selvstudium opsatte beregninger og forutsigelser, står våre nedenfor angivne tallmessige resultater som vel ingen nærmere kommentar trenger.

I de 12 måneder 1/4 1930 - 31/3 1931 er der av 175.615 tonn råmalm produsert 39.646 tonn slig, hvilket gir 4,43 tonn råmalm pr tonn slig.

Sligens totalkostende har i dette tidsrum vært kr 10,86 pr tonn eller når hensyn tas til de ydede gratisarbeide kr 11,10. Sliggens kostende i februar i år - vår beste måned hittil - var kr 8,78.

De samlede omkostninger har vært:

Arbeidslønn kr 238.607,03 eller 55,5% 58%
Opsyn kr 10.928,28 eller 2,5%
Materialer kr 140.477,94 eller 32,6%
GENERALIA
Funksjonærlønninger kr 19.761,17 eller 4,6% 9,4%
Kontorutg. (incl. opv.) kr 5.263,46 eller 1,2%
Vedlikehold av bygninger kr 2.697,02 eller 0,6%
Skatter og avgifter kr 7.402,96 eller 1,7%
Reiser og representasjon kr 1.280,43 eller 0,3%
Renter kr 4.311,00 eller 1,0%
kr 430.729,29 eller 100,0%

Hertil er å bemerke, at de tre første måneder var produksjonen meget liten henholdsvis 1272, 1464 og 2252 tonn slig, med en produksjonspris av henholdsvis kr 14,20, 15,83 og 11,97 pr tonn og malmen var dårlig. I mai f eks behøvdes hele 6,74 tonn råmalm pr tonn sligg.

Den gjennemsnitlige arbeidsstyrke i samme tidsrum har vært 154,5 mann. For tiden er beskjeftiget:

1 Driftsleder
2 Kontorfunksjonærer
1 Materialforvalter
1 Verkstedmester
1 Elektrikerformann
1 Stiger
170 Arbeidere
Sum 177 hoder

På denne måte har det vært mulig å bringe produksjonsomkostningene for en tonn consentrat under normal drift dvs når de 3 første måneder settes ut av betraktning, ned til vel kr 10 pr tonn altså omtrent således som major Smith i sin rapport av 15de desember 1928 håpet og trodde.

I siste driftsperiode 1917-21 lå disse over kr 30,-.

Når vi med det første får Bergvik grube i drift og forhåpentlig kan skaffe separasjonsverket helt tilstrekkelig tilgang på råmalm, vil produksjonsprisen på consentratet uvegerlig synke.

Efter paragraf 5 i vår kontrakt med Beer, Sondheimer & co skal en regulering av den pris firmaet betaler oss for produksjonen hvert år innen 30te september for det følgende kallenderår reguleres overensstemmende med markedsprisen på consentrat av lignende godhet og beskaffenhet, f eks fra A/S Sydvaranger, idet det, hvis denne markedspris skulde synke mere enn 6 d. under den daværende pris (sh. II, basis 65% Fe, skala 6 d. pr 1000 kg fob. Bogen), står vårt selskap fritt å innstille produksjonen og anse kontrakten som hevet fra utgangen av året.

Det var derfor med bange anelser styret i denne anledning møttes til en konferanse i Oslo med herrer Beer, Sondheimer & Co's representant den 29de oktober 1930.

Forhandlingene bragte imidlertid et, ihvertfall for tiden for oss overmåte gunstige resultat, at den nuværende ovenfor nevnte kontraktspris blev avtalt som gjeldende for den hele resterende kontraktstid, altså inntil 31te august 1934, idet vi for å opnå dette måtte gå med på å avstå fra senere av firmaet å få godtgjort de ekstraomkostninger som påløper ved en lagring og senere fob levering av de malmmengder, som nu lagres utenfor slighuset.

For de i inneværende år 1931 hittil avleverte ca 12.000 tons er derfor således akontobetalingen erlagt som før med sh. II/- pr tonn.

Vanskelighetene med hensyn til lagringsplass for sligen, var dog hermed ikke ryddet av veien, og under fornyet konferanse i Frankfurt a.M. i begynnelsen av desember 1930 lykkedes det å få Beer, Sondheimer & Co til forsøksvis å foreta en enkelt liten skibning med S/S "Nina", der i mitten av samme måned hentet ca 2000 tonns consentrat. Malmen blev av firmaet, som for tiden usalgbar, dog kun innlagret på en ny lagerplass ved Rhinen.

For oss ga denne skibning dog den forønskede anledning til å prøve vårt hele lastearrangement, som også viste sig å funksjonere over forventning godt, og vi tør derefter for båter på maksimal 3000 tonns garantere en lastning av 80 tonns pr time.

Under nevnte konferanse uttalte Beer, Sondheimer & Co - hvilket firma efterhvert var betenkt på å likvidere sin forretningsvirksomhet - ønsket om en omregulering av kontraktsforholdet, henholdsvis om en innskrenkning av produksjonen.

Da en sådan innskrenkning imidlertid ikke er gjennemførlig for vårt selskap, utenat dette økonomisk bryter sammen, synes det av firmaet bebudede besøk i Oslo foreløpig å være stillet i bero.

Under henvisning til ovenstående kan vi angående utsiktene for vårt selskaps virksomhet i inneværende år 1931 derfor kun si, at sålenge den samme utbrytelige energi og samhold parret med en viss resignasjon med hensyn til fortjenestmulighetene av alle uten undtagelse også bevares, bør vi ha begrundet håp om - selvom også inneværende års produksjon skulde måtte gå på lager - å ride stormen fra denne verdensdepresjon av, for derefter i 1932 å kunne høste fruktene av vårt alles felles arbeide.

Vi bringer herved vårt takk til hver enkelt mann innenfor eller utenfor aksjonærenes krets, som hittil har hjulpet oss i våre bestrebelser. En særskilt anerkjennelse fortjener firmaet Beer, Sondheimer & Co for sitt storslåtte fremsyn, ved å gi oss anledning til å drive anleggene, og ved den måte hvorpå det i en visselig likeså ualmindelig som upåregnet nedgangsperiode inntil denne dag har respektert sine engang inngåtte avtaler.

Bogen i Ofoten, april 1931
Oslo

i styret for

A/S OFOTENS MALMFELTERS DRIFT

Dr. L. Andersen Aars,
S. Smith,
styrets formann driftsleder

Johs. Bergersen
Hans Tofte
Jæger Nilsen

Kristian H. Lenvik
E. Michaelsen


Kart over Skrubbhaugen og Kleiva

bygdeboknemnda

Fimbul bilde.JPG Kart over Skrubbhaugen og Kleiva. (De mørke feltene er malmforekomstene.)


Bergverk og bergverksdrift. Tårstad og Lakså.

bygdeboknemnda

Taarstad i Evenes.
C.IV. G.a.v. 1636.
Jørgen Henriksen (Staur) og Mandrup Pedersøn (Schønnebøl) fik Privilegier paa et Kobberbergverk i Nordlandene.

"Eftersom vi for nogen Tid siden vores naadigste Forordning have ladet udgaa og publisere, formedendes (formidles) at hvo helst herefter udi vore Lande nogen finder eller vil optage og bruge nogen Ertsgruber (unntagen Sandshverv, som det sammensteds allerrede priviligerede Compagni vedkommer), da skal det være dennem fritt fore.

De maa selv være sig om Participanter, (deleier) som best kunne, med naadigsten Tilsagn at meddele dennem de Privilegier som til Bergverks Fremsettelse kunne eraktes tjenlig og gavnlig, det være sig paa nogle aars Frihet for Tiende efter Bergverks Brugs Friheter og Bergprivilegier.

Og efterdi os elskelig Frants Kaas til Indyr, vor Mand, Tjener og Befallingsmand over Nordlandene, os underdanigst haver ladet tilkjennegive, at der skal være opfundet et Ertsbjerg i hans Len Nordlandene, i Saltens Len, i et Kirkesogn kaldes Ofoten, ved en Gaard, kaldes Tørrestad. Det Ertsbjerg, som skal give Kobber, os elskelige Jørgen Henriksøn, Lagmand i Nordlandene, og Manderup Pedersøn skulle ville optage.

Da de nu selv underdanigst haver ladet anholde, at dennem af os naadigsten bevilges for Ertsbjerg som giver Kobber, at maatte optage og bruge, og et Compagni under sig selv maatte oprette, samt at vi dennem med Deres Participanter naadigsten de sedvanlige Bergprivilegier ville meddele:

Da haver vi saadan deres underdanigste Anfordring naadigst ladet os behage og af kongelig Naade undt og bevilget, og nu med dette aabne Brev unde, bevilge og samtykke for Jørgen Henriksøn og Mandrup Pedersøn med deres Participanter, til samme Bergverk og Hytter at føre i bestandig Brug, disse efter Benaadninger og Friheder: Først have vi naadigst samtykt, undt og bevilget for Jørgen Henriksøn og Manderup Pedersøn og deres Consorter at maa (anrette) og bygge Kobberhytter udi for Ofotens Kirkesogn eller andensteds udi Nordlandene, hvor det dennem best og bekvemmeligst kan være og de dennem kunne opfinde, som ikke allerede bruges eller er opfunden af os eller andre: dog med saadanne Conditioner og vilkaar, at de strax samme Gruber med nødige Berghauer og andre behøvelige Bergfolk skal besætte, Arbeidet continuere og varig drive og underholde.

Samme Bergverk skal de med deres Compagni strax mue annamme og det paa deres egen Bekostning fri fundere og bygge med Huse, Hammer og Hytter, hvorledes dennem synes gavnligst, saa mange de fornøden haver, og dennem saa at have, nyde, bruge og beholde til evindelig Eiendom, kvit og fri foruden Tynge og Besværing, den ene Arving efter den anden: dog at (os) vores og Kronens Høihet saa og sedvanlig Bergrettighed forbeholdes, untagendes de sex næstfølgende Ar, som herefter formeldes.

For det andet have vi naadigst bevilget og tilladt, at Compagniet for Bergverk udi sex næst efterfølgende Ar, efter det er begyndt, maa beholdes frit uden nogen Tiende eller Afgift, og naar for sex Aar ere forløbne, skal den sedvanlige Tiende og Malmkjøb os efter Bergverks Brug og Rettighed forblive og Compagniet den paa beleilige Steder udi for Salten Len lade levere.

For det tredie skal Compagniet naadigst være bevilget og tiladt at maa frit bruge de Vande, Elve, Bække og Strømme, som til Hytterne kan være tjenlig og bekvemme: dog skal de ikke stevne paa nogen Eng, nogen til Skade, uden de det haver udi deres Minde, videre af ret Arild Tid og Flodmunde findes; og maa ingen gjøre dennem herpaa Forrang eller Skade, ikke heller dennem indbygge eller betage samme Vand og Strømme, være sig med Møller, Sagkvern og anden Middel, som derimod kunne paafindes og optenkes; mens Compagniet skal dennem alene til Hytternes Frihed bruge og beholde med hvis Kobberbjerg de sammensteds kunne finde og dennem ere tjenlig, dog som forbemeldt, at de strax med Folk og Arbeidere besetter og holder Verket i god Svang og Drift og ikke lader noget Kobberverk paa de Steder, dennem bevilget er, ligge længere end et Fjerdingsaar, med mindre de det have forbrudt, uden saa er, at formedels Krig og Orlog, Ildsvaade, Mangel for Vand, Kul, Erts, Sygdom eller anden lovlig Arsager kunde være nogen lovlig Tid forsømmet og forhindret.

Belangende alt det Kobber, som hos Hytterne og Hammerene kan gjøres, det være sig slaget eller støbt Arbeide, skal uhindret være Compagniet frit for at maa sælge og avhænde til indlænske og udenlænske Saa vel som paa fremmede Steder at forskike og udføre (undertagen Kobber-Stykker, hvilke vi ikke ville skulle avhændes, førend de af Compagniet os underdanigst er tilbødne, saa vi deraf først kan lade annamme og beholde saa mange, vi fornøden have, og hvilke Kobber-Stykker vi ikke behøve, maa Compagniet afhændes og sælges udenlands, dog udenlands maa de ikke føres eller selges uden vores naadigst særdeles Tilladelse) og demied saa vel som med Kobbervarer søge deres Nytte og Fordele: dog hvis Kjøbmands-Told og Rettighed, som for Udførsel gives af forbe Kobber, os og Kronen forbeholden.

Dernæst belangende alle Kobbervarer, være sig av Navn det have kan, som til vort Tøihuus, Bremerholm eller andensteds til vores Behov vorder leveret, det skal Compagniet betales, ligesom vi det av andre Kjøbmænd lade kjøbe og betale.

I lige Maade haver vi naadigst samtykke og bevilget, at Compagniet maa uformeent bruge de næste vore Krones Skove, som hos Hytterne ere, til Kul at brænde og bekomme saa og til Bygning saa meget, de til samme Verk at bruge behøver, og ingen dennem derpaa nogen Forhindring skal elle maa gjøre; dog skal samsteds dennem af vor Lensmand udvises og saa udi tide hugges, at det kan igjen voxe efter nogle visse Aar, saavidt muligt, dog Adelens og Bøndernes egne Odelsskove belangendes, med dennem har de selv at handle; belangende vore Skov, da skal dennem strax, naar de begynder, paa hvert Sted noksom Skov undes uden nogen Forhaling; dog skal samme Skov, særdeles de, som ellers unyttelige ere, sættes for en lidelig aarlig Landegilde, som dog ikke skal forhøies, medens aarligen os gives, saalænge de samme Skove brugende ere.

Desligeste have vi naadigst undt og tiladt, at Compagniet maa bekomme af vorses og Kronens de næste Gaarde, hos Hytterne ere beliggendes, som de kunne behøve, hvilke dennem af vore Lensmænd og Fogder (under hvis Gebeet de ære) skal anvise og indrømmes, dog at de Bønderne tilforne afminder og dennem deres Stedsmaal igjengiver; og maa Compagniet dennem for aarlig Afgift og Landskat, som af andre Bondegaarde gives, den ene efter den anden, stedse nyde og bruge og dermed for al anden Tynge og Besværlighed være fri; og skal Compagniet være forpligt samme Gaarde ved god Hevd og Bygning at holde vedlige.

Belangende Haandverksfolkene og Berggesellerne, som hos samme Hytteverk arbeider, skulle naadigst nære fri og ubehindret for al Skat, Skydsfærd og anden Besværing og nyde de Privilegier, som ere vanlige, hvor Bergverk ere i Brug.

Fremdeles have vi naadigst undt og bevilget, at Compagniet skal selv maa holde fal paa de Steder, (hvor) Hytter og Bergverk ere, hvis Haandverkfolk, Berggeseller og andre, som hos Verket arbeider, kan have fornøden, være sig Proviant eller anden Vare, paa det saadan deres Fornødened dennem ikke af fremmed eller andre med ubilligt Kjøb skal oversettes, og at være Compagniet frit for samme Vare inden-og udenlands at handle og kjøbe, hvor det dennem best kan være tjenligt og gavnligt; dog ville vi ikke forstaaet have noget andet Kjøbmandskab derunder (at) maa drives.

For det sidste, skal ikke for Compagnimue besverge vores Undersaatter enten med Tømmer-eller Veedførsel til for Verk eller i andre Maader videre, end de dennem dertil formedels god Betaling kan bevilge.

Disse for Benaadninger og Privilegier, som vi af kongelig Magt, Gunst og Naade for Compagni med deres Consort paa for Bergverk naadigst givet have, ville vi for os og vore Efterkommere Konninger udi Danmark og Norge ubrødeligen holdet have.

Thi byde vi og alvorligen befale vor Statholder, som nu er eller herefter kommendes vorder, Embedsmænd, Fogder, Borgermestere og Raadmænd saa og al andre, som paa vore Vegne haver at byde og befale, at I flitteligen holder over samme Privilegier, saa at Compagniet ikke i nogen Maader derudinden forulempes eller til dets Fremgang skeer nogen Forhindring, under vor Hyldest og Naade."

Kjøbenhavn 29. August 1636.
Christian den Fjerde.

Kongelig skriv av overnemnte dato var sendt Frants Kaas, befallingsmann over Nordlandene med bopell paa Boddegaaed, med paalegg om aa undersøke forholdene om at fundet av sølvberget "Nassa" laag paa Nordsk eller Svensk teretorium, da grenseforholdene mellom Sverige og Norge paa denne tid var flytende.

Ligesaa ble det i 1638 bestemt aa skulle avholdes en aastedsbefaring mellom Svenske og Norske utsendinger vedkommende "Nassa" grubes beliggende. Hvorvidt sistnemnte paalegg ble overholdt eller foretatt, antar en ikke ble holdt, etter det førstnemnte skriv av 29. august 1636. Det var Fyrstinne Frøiken Christina som hadde styrelsen i Sverige paa denne tid.

Avskrift av Norsk Rigs-Registranters sjuende bind av 1880.

Paa førstnemnte gaard som driftstillatelsen nemner av 1636 Tørrestad - Taarstad i Evenes - ved Taarstadosen, forefinnes en del svovelkis iblandet kobber. Det har vert drevet endel prøvedrift her i aarene 1912-13, 1936-37, med utskibning av prøver.
Forekomsten opptrær i klyser hist og her i terenget, men ingen sammenheng eller bestemte ganger.

Paa gaarden Laksaa forefindes kalkstein og kalkglimmerskiffer i et belte fra nordost til sydvest like ved sjøen ved Øysundet. I denne bergart forekommer det uregelmessig forekomst av kobberkis, Svovelkis med magnetkis. Magnetkisen er den fremherskende. Det forefindes ogsaa lidt zinkblend med blyglans. Forekomsten er fattig for lønsom drift, etter den driftsmetode som ble brukt ved prøvedriften som ble foretatt i aarene 1885-1894 under navnet "Liland kobberverk", med svensken Wissing som driftsdiriktør. Etter senere tids oppfatning, har magnetkisen faat mere renome, da denne foruten jern kan inholde nikkel med platina som for eksempel i Kanada, men forekomsterne der av magnetkis er av større dimisjoner.

Bilder

bygdeboknemnda

Fimbul bilde.JPG Gammelverket i Bogen ca 1908.


Fimbul bilde.JPG Fra separasjonsverket, sligghuset og kontorbygningen.


Fimbul bilde.JPG På befaring i Vassbotn for bygging av kraftstasjonen i 1910.


Fimbul bilde.JPG Gruvedrifta i Kleiva 1930, fra pall 1.
Personene på bildet fra venstre:
Ragnar Pedersen, Ole Pedersen, Edvard Hansen og Ole Andreassen.


Fimbul bilde.JPG Verkstedgjengen i Bogen 1917.
Kjenner dere noen?


Fimbul bilde.JPG Kraftstasjonen i Vassbotn.
Nils Øverland og Olaf Berntsen,
ca 1930.


Fimbul bilde.JPG Tunnellåpningen i Kleiva.


Fimbul bilde.JPG Gassmotoren som drev strøm til det første separasjonsverket.
På bildet: Kristoffer Haugland.



Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kjeldearkiv:Fimbul_nr_7_-_1983&oldid=2027539»