Forside:Gjemnes kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
KOMMUNE: HustadvikaSunndalTingvollGjemnesAverøyKristiansundSurnadalSmølaAureHeimRindal

Om Gjemnes kommune
1557 Gjemnes komm.png
Gjemnes er navnet på en bygd og en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Administrasjonssenteret ligger på Batnfjordsøra, et tettsted innerst i Batnfjorden. En av bygdene lengst nordvest i kommunen er Gjemnes, med samme navn som kommunen. Her ligger Gjemnes kirke. Som navnet sier ligger bygda på et nes, eller ytterst på Gjemnes-halvøya. På utsiden eller vestsiden ligger bygda Storlandet. Kommunesenteret har ingen kirke og sokner til Øre kirke i Skeisdalen. Torvikbukt, med Høgtun Folkehøgskole og malingsfabrikken Gjøco AS ligger på sør siden av Batnfjorden og grenser til Osmarka i sør. Lengst øst ligger bygdene Flemma og Angvik.   Les mer ...
 
Smakebitar fra artiklar
«Paa Snertingdal prestegaard 1918». Kapellan Bjerkeseth på motorsykkelen han brukte i Snertingdalen. I sidevogna sitter familiemedlemmer. Bak er kona med barna Erik og Marie.
Foto: Privat.
Peder Bjerkeseth (født 14. mars 1880 i Øre herredNordmøre, død 1969) var prest. Han virka på Karlsøy i Troms og flere steder på Østlandet, blant annet i Snertingdalen, Modum og Skedsmo. Bjerkeseth var også en ivrig fotograf. Bjerkeseth var født i Øre, i nåværende Gjemnes kommune, som sønn av gardbruker Erik Bjerkeseth og Kari f. Istad. Han studerte først ved lærerskolen i Levanger; i folketellinga for 1900 er han titulert som «Seminarist». Seinere gikk han middelskolen og gymnaset på Hauges Minde i Kristiania, før begynte han å lese teologi ved universitetet. Våren 1909 tok han embetseksamen med karakteren «Kan vel faa laud».   Les mer …

Kåre Olav Solhjell (født 1942 i Vistdal, død 11. desember 2016) var lærer, bonde og bygdebokforfatter. Kåre Olav Solhjell hadde verv som folkevalgt i KrF i Gol kommunestyre og Buskerud fylkesting. Fra 2007 til 2011 var han varaordfører i Gol kommune. Kåre Olav Solhjell var bosatt på Øygardane i Gol i Buskerud, men var født i Vistdal i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Han vokste opp på en gård i Vistdalen. I 1953, da Solhjell var elleve år gammel, flyttet foreldrene til Hansgarden på Osmarka. I 1961 gikk han ett-årig realskole på Syvdsbotn på søre Sunnmøre. Senere to-årig gymnas på Nordfjordeid. Han tok brevkurs i latin i militæret. Etter eksamen artium begynte han studier ved universitetet i Bergen, og avla eksamen i engelsk mellomfag til jul i 1966.   Les mer …

Skeisdalen er en omtrent fire kilometer lang dal i Gjemnes kommune. Landbruk er hovednæring i bygda. Dalen går omtrent rett sørover fra Øre, som ligger ved Batnfjorden. Helt nede ved fjorden ligger Øre kirke og Ørestua. Garden Teigen er bygdemuseum og er underlagt Gjemnes Bygdemuseum. Lengst inne i dalen, i sør, ligger Larssetra, herfra går en gammel vei (sti) over fjellet til HeggemOsmarka. Dalen ender i fjellet Dua (798 meter).   Les mer …

Gjemnes kommunehus, Batnfjordsøra
Foto: Jan-Tore Egge
Batnfjordsøra er kommunesenter i Gjemnes kommuneNordmøre i Møre og Romsdal. Stedet er av Statistisk sentralbyrå definert som tettsted. Mot sør og vest går E39 til Molde og mot nord mot Kristiansund. Batnfjordsøra ligger omtrent midt imellom de to byene, og reisen tar omtrent en halv time med bil. Østover går det vei til bygdene Øre, Torvikbukt og Osmarka. Batnfjordsøra ligger innerst i Batnfjorden, og hadde tidligere dampskipsanløp, med kai på Øren. Trafikk på vei har forlengst overtatt for sjøtransport. Europavei 39 gjennom sentum av Batnfjordsøra er laget som en miljøgate. Batnfjord kirkegård har ingen kirkebygg, heller ikke tettstedet Batnfjordsøra. Innbyggerne sokner til Øre kirke i Skeisdalen. Tusenårsstedet i Gjemnes er rådhusplassen, mellom kommunehuset, samfunnshuset og skolen.   Les mer …

Johan Olsen Aarø var den som først lykkes med ordinær rutebilkjøring i Norge, her med sin 1907 UNIC, fotografert i Kristiania før turen til Møre og Romsdal.
Foto: Eivind Enger, Kristiania
(1908)
Norges første bussrute trafikkerte strekningen mellom Molde og Batnfjorden. Den startet 12. mai 1908 og gikk den 36 kilometer lange veien fra Molde over Fursetfjellet til Batnfjordsøra. I dag er denne veistrekningen en etappe av E39. Bussruten var et framskritt fordi passasjerer som ønsket å unngå den værharde Hustadvika, kunne ta dette stykket av reisen over land. Bussruten ble kjørt med en nyinnkjøpt seks-seters UNIC 1907-modell, med 18 hestekrefter. Bilen var franskprodusert, med karosseripåbygg fra Norge. Den er bevart på Romsdalsmuseet.   Les mer …

Hovuddelen av Trondheims hovudlen 1647 med Nordmørs fogderi fargekoda. Gjemnes tinglag er lysegrønt.
Gjemnes tinglag var på 1600-talet og utover til tidleg på 1800-talet den rettslege administrative eininga som dekte noverande Kristiansund, indre deler av Eide kommune, vestsida av Aspøya i noverande Tingvoll kommune og noverande Gjemnes kommune med unntak av Angvik og Flemma.   Les mer …
 
Sjå òg
 
Kategoriar for Gjemnes kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artiklar