|
Ullensvang kommune ligg i Hardanger i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Hordaland). Ullensvang grensar til Vinje i Telemark i søraust, kommunane Sauda og Suldal i Rogaland i sør, Etne i sørvest, Kvinnherad i vest, Kvam i Hardangerfjorden i nordvest, Voss herad og Ulvik i nord og Eidfjord i nordaust.
I 1964 vart gamle Ullensvang, Kinsarvik med unntak av Kvanndal, Åsgrenda i Kvam kommune og Eidfjord samanslegne til ein ny storkommune. I 1977 vart Eidfjord utskild som eigen kommune. I samband med Solberg-regjeringa si kommunereform vedtok Ullensvang, Odda og Jondal å slå seg saman under namnet Ullensvang. I samband med dette vart namnet endra frå Ullensvang herad til Ullensvang kommune.
 Fruktblomstring i Utne, Ullensvang Foto: Nasjonalbiblioteket Kommunen har sju tettstader: administrasjonssenteret Odda, Tyssedal, Skare og Røldal i tidlegare Odda, Kinsarvik og Lofthus i tidlegare Ullensvang og Jondal i tidlegare Jondal kommune.
Ullensvang er den viktigaste fruktdyrkingskommunen i landet. Turisme er òg ein viktig næringsveg.
|
| Smakebitar fra artiklar
|
Turistvegen over Folgefonna er en fottur som følger i sporene etter de europeiske turistene som flokket til fjord-Norge fra midten av 1800-tallet. Turen går fra Sundal i Mauranger til Sørfjorden i Hardanger over Folgefonna. Ruta er en av flere Historiske vandreruter lansert av Riksantikvaren og Turistforeningen i samarbeid.
Turen starter i Sundal ved Maurangerfjorden. Hit kom turistene med store dampbåter. Fra Sundal følger man det første stykket den gamle Isvegen opp Bondhusdalen. Vegen ble anlagt i forbindelse med is-uttakning fra Bondhusbreen (brearm til Folgefonna) på 1860-tallet og går helt fra brygga i Sundal og opp til Bondhusvatn på vestsiden av Bondhuselva . Noen hundremeter nedenfor Bondhusvann deler veien seg, og turistvegen tar av mot venstre, krysser Bondhuselva og følger «Keiserstien» (på kartet: Gardshammarvegen) oppover den bratte Hillerslia mot Gardsahammarstølen. Opp det bratteste snirkler stien seg i 18 fine hårnålssvinger: stien ble anlagt på denne måten for at turistene skulle komme seg opp til breen på hesteryggen. Fra Gardshammarstølen er det en fantastisk utsikt mot fjorden. Les mer …
 Admiral Lauritz Galtung (maleri av Karel van Mander ca. 1660. (født ca. 1615 i Jondal, død høsten 1661) var en norsk adelsmann som ble utdannet militært og i 1657 ble admiral i den dansk-norske fellesflåte. I 1658 ble han utnevnt til lensherre over Lister len i Norge. Lauritz Galtung ble født på slektsgården Torsnes ved Jondal i Hardanger ( Hordaland). Han var den første i den slekten som har vært kalt den yngre Galtungslekt, som tok i bruk navnet Galtung som slektsnavn. Hans far, Lauritz Johansen Galte, var en av de største godseierne i Hardanger. Skattemanntallet for 1647 viser at han eide 32 gårder eller gårdparter i Hardanger, 13 i Sunnhordland og 6 på Voss. Omkring 1660 lot Lauritz Galtung en kjent maler, antagelig hoffmaleren Karel van Mander d.y., male store portrettbilder av seg selv, sin kone og sine fem eldste barn Les mer …
 Utsikt fra Torsnes mot Strandebarm på vestsiden av Hardangerfjorden. Foto: Elin Galtung Lihaug er et lite sted sør for Jondal i Jondal kommune i Hardanger ( Hordaland). Stedsnavnet antyder at det i tidligere tider var en helligdom for guden Tor på dette neset. Gården Torsnes har vært holdt innenfor samme slekt helt fra 1100-tallet og frem til i dag. Midt på 1600-tallet var godseieren på Torsnes, Lauritz Johansson Galte, en av de største godseierne i Hardanger. Skattemanntallet for 1647 viser at han i tillegg til Torsnes hadde 31 gårder eller gårdparter i Hardanger, 13 i Sunnhordland og 6 på Voss. Hans sønn, Lauritz Galtung, var admiral i den dansk-norske fellesflåte og senere lensherre over Lister len og bodde lite på Torsnes som voksen. Les mer …
|
|
|
| Sjå òg
|
|
|
|
|
| Kategoriar for Jondal
|
|
|
|
|
| Andre artiklar
|
|
|
|
|
|
