Forside:Kjeldearkiv

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 10. feb. 2015 kl. 13:20 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (Justert layout)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Kjeldearkiv
I kjeldearkivet samler vi muntlig kjeldemateriale, personlige minner, dagbøker, brev osv. Vi har også faksimiler og avskrifter av skjøter, fakturaer, noter, protokoller, årsmeldinger, kunngjøringer og mange andre kjeldeskrifter. Noe av materialet er allerede utforsket som kjelder i wikiartikler, resten ligger og venter på at noen skal la seg inspirere til å bruke det.

Lokalhistoriewikis Kjeldearkiv søker å fange opp kildemateriale som ikke dekkes av andre typer kildenettsteder. Det betyr at vi som hovedregel ikke legger ut kilder man kan finne for eksempel på Digitalarkivet eller i Nasjonalbibliotekets Nettbiblioteket (tidligere kalt Bokhylla). Om du bruker kilder fra eksterne nettsteder, legg heller inn lenker til dem i litteratur- og kildelisten.

Se også

 
Smakebiter fra artikler
Lærer Fremstad bak kateteret i Fremstad-salen. Han brukte alltid skolefrakk. Det var vanlig arbeidsantrekk for lærere helt fram til slutten av 60-tallet. Kvinnelige lærere, lærerinnene, hadde ofte 3/4-langt skoleforkle med knyttebelte. (Bilde fra privat album.)

Lærer Kjell Fremstad (født 24. februar 1899, død 29. desember 1977) kom til Vindingstad skole i Vardal kommune utenfor Gjøvik høsten 1946. Han hadde da fått ett års utsettelse med å tiltre fordi leiligheten i lærerboligen ikke var ferdig. Den var fremdeles ikke innflytningsklar ved skolestart denne høsten. Derfor bodde han til leie hos Harald og Julie Slettum på Fruseth gård det første halve året. I mars 1947 kom familien etter. Sammen med kona Astrid og tre barn, Dagfinn, Reidunn og Turid, flyttet han inn i søndre del av lærerboligen. Den hadde nå fått tilbygg med inngang, trappeoppgang og bad, på deling med den andre leiligheten i huset.

Reidunn Ødegaard, eldste datter (født 5. januar 1940), forteller i denne artikkelen om farens virke på Vindingstad.   Les mer …

Dette er et transkribert utvalg av husmannskontrakter som Rigmor Frimanslund Holmsen samlet inn på 1950-tallet for Senter for sammenlignende kulturforskning. Kontraktene har, av ukjent grunn, blitt anonymisert. Utvalget er såpass lite at det ikke kan vise geografiske særegenheter, ei heller kan noen kontrakt sies å være typisk for sitt distrikt. Svært mange av kontraktene kunne like gjerne høre hjemme i andre landsdeler. Utvalget er likevel med på å gi et inntrykk av hvordan husmannskontakter kunne se ut og hvilke forhold husmennene kunne leve under. Materialet er gjengitt med Frimannslunds tillatelse, og ble opprinnelig tilrettelagt for nett av Ragnhild Hutchison.   Les mer …

Norgesbrev fra Johan Bojer til Andreas Wikan 1947-12-22

Hvalstad 22.12.47 Kjære gudsønn

Det var en stor glede å få brev fra deg, og takk fordi du ikke har glemt oss i det gamle landet. Din bror, som med kone og sønn var i Norge i sommer fikk jeg ikke riktig tak på, serlig etter at han kom til Trondheim. Jeg bad ham komme og besøke meg der, så vi kunne få en riktig hyggelig prat på to manns hånd, men han kom ikke. Godt, han om det. Jeg bodde på Aritania, kanske det var det som skremte.

Ja, dere har kommet godt ivei i det nye fedreland, det var vel ikke blitt det samme om dere var blitt i Norge. Den gangen du reiste var det jo så dårlige tider hjemme, men det var jo et lykketreff at du kom dit du nå er. Nå har du vel arbeidet opp en stor forrettning og er en rik man... Det er en ære for meg at du har gitt navnet mitt til en av ungene dine.

Nå er jeg snart 76 år, og da kunne det vel være på tide snart å si verden farvel. Men når helsa er god så får man være tilfreds. Jeg er nå alene i huset sammen med en husholderske, - Randi er prestekone på Hedemark, og dit skal jeg i jula. Halvard er ingeniør i Oslo og Thora gift med billedhogger Dyre Vaa i Telemark. Jeg er bestefar til tolv, så det blir mange julepakker å senne.   Les mer …

Norgesbrev til Sigrid Hoel 1882-01-08

Hoel den 8/1 1882 gode veninde

Saa fik jeg da den store fornøielsse at imodtage brev i fra dig Juleafdagen vilket var en stor glæde at modtage brev i fra saa en langt fraverende ven og som jeg maa syge dig mangge tak for den ærre som du beviste i mod mig. Da jeg havde lest brevet da gik jeg strags borti gaarden og fortelte dem at jeg havde faaet brev i fra dig, og der blev en stor glæde for dem at faa underretning i fra dig for dem har skrevet 3 brev og sente afsted og ikke faaet svar paa noget af dem og derover saa var dem aldeles urolig dem viste ikke vad dem skulde tenke om dig enten du var død heller leven. Du kan ikke tro Sygri vor langs[omt] det har verret, syden den tid du reiste for mig, jeg har ingen saa god en Kamerat som du paa hele Hoelgaarden og ingen som man kan sige et enne[s]te ord, for jeg har ønsket i dag at faaet talt med dig om det ikke var mere en 1 times tid for jeg har haft meget at fortelt dig som jeg ikke kan skrive, men vis jeg engang faar opmaa[!] mit ønske at reise til Ammerika, saa haaber jeg da at vi maate trefes saa vi kan faa tale me[d] verandre ennu en gang. Det kan jerne verre muligt at det berer til at reise, men det blir vis ikke denne Sommer foren en anden vis vi lever og har hilsen saa vi kan reise, men det staar alt sament i J[es]us haan. For vi Mennesker vi ved ikke vad som skal forregaa sig i vor fremtidsdage. Jeg har undres over og sagt saa mangen gang syden Julen kom at jeg skal tro vor en hygelig Juletid du havde syden du kom iblant saa mange Fremmede Folk. Jeg for min del kan ikke klage paa julen den har gaaet, ganske furt og forneelig[?] Juledagen reste vi til Kor[n]stad Kirsken og da var han Jon og han Kristofer med os i fra Kirsken om kvelden og dem var hos os til 4 dagen og da reste jeg utom og da kom jeg hjem Nytaars kvelen. Da kan du tro at jeg smilte mangen gang, for han Jon var saa morsom og han snakede oftan[?] om at han skulde verre der som hun Sigri Hoel var.   Les mer …

Norgesbrev fra Ola L. Lien til Daniel C. Jordahl 1936-11-29

Kjære søskjenbarn!

Aar og dag er no lagt att-om, sidan eg sist skrev brev aat deg.- Eg kan ikkje hugse, naar det sist var. Men eg er redd for at det strekkjer seg heilt til jubileumsaaret 1930, da du - som no i sommar - sendte oss innbyding til aa oververa ein konsert i Kristiansund paa din kostnad.- Noko felles skriv til takk vart det ikkje med oss i sommar. Eg bad Sigurd Jordal, som no er den mest "modne" av oss, aa ta seg av denne sak. Men det ha nok ikkje vorte med ham heller.- No har kanskje alle dei andre sendt deg kvar sin takk.- Ein gong paa ettersommaren tok eg til skulde faa istann eit brev eg og. Men einkvart kom ivegen, saa det ikkje vart fraa-seg-gjort. Og saa vart det gløymt att. Eg skjemmest for dette, og bed deg rett inderleg om orsaking for mi etterlatenhet. Takk skal du ha, fordi du paa denne maate gav meg høve til vera paa denne konserten - paa ein saa sjenerøs maate minte meg om min plikt til at vera der-. Du viste kva dette musikkorpset kunde prestere. Eg hadde ikkje raad til aa miste det. Det vart ei opleving - ei stor opleveng for meg. Paa saa mange maatar: Sang og mussikk er av dei ting som griper meg mest.- Ja, ein ypperleg framførts tale - præken - kan og gjera det-. Kan hende det er riktig av meg - aa karakterisere meg sjølv som eit stemningsmeneskje.   Les mer …

Artikkelen om Gullik Sveinsson Teigstol og ætti og ættlingane hans er frå Tidsskrift for Valdres historielag 1954.

Straks sør for Løkje hotell i Kvåle skulekrins i Vestre Slidre ligg garden Teigstol. Frå gardstunet er det so fint eit utsyn over Slidrefjorden med skogkledde øyar og nes og fagre grender i kring. Lengst borte ris Ålfjell og Olberg til vers, den siste med varde på toppen. Han vart kveikt om fienden våga seg inn i landet. Sjeldan ser du fagrare syn enn Vestre Slidre i stille og sol. Det er ikkje underleg om det her i Slidre er fostra kunstnarar.

I felespel har Vestre Slidre hatt mange gjæve kunstmenn. Ein av dei merkelegaste var Gullik Sveinsson Teigstol. Han var fødd 10. mai 1807 og døydde 16. januar 1881. Kona hans var Sigrid Olsdotter, fødd Berge i Vestre Slidre den 26. januar 1819 og døydde 22. april 1885.

Gullik vart tidleg ein meisterleg god felespelar. Han hadde lært tå storspelaren Jørn Nilsson Hilme. Og so spelte han mykje saman med Knut Røn, som var tå Rengistad. Dei var båe saman hjå Jørn Hilme i Ulnes i Nord-Aurdal, og han var jamt hjå dei i Vestre Slidre. Spelmann Jørgen Jørgensen Ringestad fortel soleis om Gullik Teigstol:

«Han far, spelmann Jørgen Ivarson Ringestad, tala om at Jørn Hilme hadde ein lått han kalla Spelmannsprøva. Dersom ein spelmann ikkje vonleg lærde han, vilde han ikkje ha noko med han. Men Teigstolen og Knut Røn lærde fort Spelmannsprøva. Ein gong sat både Lars Krøsshaug, Gullik Teigstol og Knut Røn oppå Rengistad og let på fele. Då det leid ut i kveldingi, gjekk dei ned i Teigstolen og stelte seg til å låte der. Om litt kom det inn ein kar til dei, og då dei såg vel på han, var det Jørn Hilme. Då vart det slutt med felelætet, og det bar til å tala med karane. Til slutt gav dei Jørn Hilme ei fele og bad han låte. Men det var ikkje større han vilde lata seg til. Han tala då om at han kom nordan fjellet i frå (d. e. frå Vestlandet). Fela si hadde han sett att under Teigstollåven. Karane truga han då til å gå etter henne, og då han kom inn att, kan du tru det vart spel! Dei hine fann til felone sine og freista lære av meisteren. Heile natti heldt dei på og langt ut på hin dagen. Då var det at Krøsshaugen la fela si på bordet og tok soleis til ords mynnta på Jørn Hilme:

«Fingadn e kji bere på de enn på uss, men bøgin ha styggen gjeve de!»   Les mer …

Ottar Arne Iversen, f. 10. mai 1923 i Trondenes herred, er en pensjonert maskinsmed og vaktmester, sønn av Ingvart Iversen fra Gamnes i Trondenes, f. 1891 og hustru Anna f. Larsen. Ottar fulgte i opphavets fotspor, og overtok etterhvert farens rolle som ettertraktet smed med sans og stolthet for sitt yrke. Om det var arv eller miljø som gjorde ham så ansvarsfull vet vi ikke, men ved farens død i 1955 tok Ottar det fulle ansvar for sin mor og sine yngre søsken. Det finnes flere «monumenter» etter Iversen-smedene i Nord-Norge, hvorav festene til kirkeklokkene og et smijernsrekkverk på Trondenes kirke vel er de som utmerker seg. På grunn av yrkesskade skiftet Ottar beite i 1970 og ble en respektert vaktmester for Trondenes-innvånernes barne- og ungdomsskole; Hagebyen skole, fram til han pensjonerte seg i 1989.   Les mer …
Eksterne ressurser
  • Digitalarkivet er Arkivverkets tjeneste for digitaliserte og søkbare kilder.
  • Norsk folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo har tekst- og bildemateriale etter over 300 samlere.
  • Prosjekt Runeberg er et åpent og idealistisk initiativ for å skape og samle frie, elektroniske utgaver av klassisk nordisk litteratur og kunst.
  • Prosjekt Gutenberg er et åpent og idealistisk initiativ for å digitalisere, arkivere, og distribuere eldre verk hvor eneretten til å råde over verkene ikke lengre er gjeldende.
  • Norsk Wikisource er et av Wikimedias prosjekter, og sikter på å tilby et wikibasert bibliotek med kildetekster til fri bruk.
  • Heimskringla er et nettbibliotek drevet av Kulturformidlingen Norrøne Tekster og Kvad (nordisk samarbeid).
 
Mest lest