Forside:Kulturminner

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
Om forsiden
Alta helleristninger.jpg
Kulturminneforsiden presenterer artikler om kulturminner fra hele landet. Lov om kulturminner definerer et kulturminne som «alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til». Alder er ikke avgjørende, både steinalderens helleristninger og industrianlegg fra 1900-tallet er kulturminner. Størrelsen betyr heller ikke noe, der teller alt fra Nidarosdomen til et fingerbøll med.

Kulturminner fra før reformasjonen, som kalles fornminner, er automatisk freda. Det samme gjelder stående bygninger fra før 1650. I tillegg kan Riksantikvaren der det er ønskelig frede nyere kulturminner. Rundt 6000 bygninger og gjenstander er fredet i henhold til kulturminneloven.

Mange av kulturminnene definerer vi som en del av vår nasjonale arv, og en del av dem er med på å definere vår nasjonale egenart. Men kulturminnene forteller oss vel så mye om hvorfor et lokalsamfunn har blitt som det er. De er vitner fra andre tider, som venter på å fortelle oss sine historier.


Eksterne ressurser
Kategorier for Kulturminner
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Ruiner
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Mest lest
Smakebiter fra artikler
Kornsiloanlegget på Lena i 2012.
Foto: Felleskjøpet
Toten kornsilo ble bygget i 1937 på Lena i Østre Toten kommune, og hadde den gang en kapasitet på 1500 tonn. Arkitekten bak kornsiloen var Arnstein Arneberg, som også var delaktig i utformingen av blant annet Skaugum, Oslo rådhus og Sikkerhetsrådets møtesal i FN-bygningen. Lokalt på Lena var Arnstein Arneberg også arkitekten bak flere bygninger på Valle videregående skole («Småbruker'n»), samt den tidligere lensmannskontorbygningen. Siloen ligger i Silogata, som bygningen har gitt navn til. Kornsiloen på Lena er i dag nærmest ikonisk for lokalbefolkningen, og har blant annet vunnet sin plass som et av Opplands sju underverker, gjennom Oppland Arbeiderblads kåring i 2007.   Les mer…


Fredrikke Waaler, 1912.
Foto: J. Larsen & A. Olsen (Hamar). Eier: Nasjonalbiblioteket
Fredrikke Waaler (født Rynning 7. mai 1865, død 2. februar 1952) var en musiker og lokalpolitiker bosatt på Hamar. Hun ble i 1893 gift med doktor Per Waaler, og satt i Hamar bystyre i perioden 1902-1904. Waaler ble født i Eidsvoll, og var datter av Paul Emil Rynning (1818-1906) og Anne Margrethe f. Holtermann (1830-1887). På morssida nedstammet hun fra Petter Dass. I Kristiania studerte Waaler hos fiolinpedagogene Fredrik Ursin og Gudbrand Bøhn, og leste senere musikkteori hos Ludvig Mathias Lindeman og Johannes Haarklou. Allerede i 1885, tjue år gammel, ble hun førstefiolinist i Musikforeningens orkester. Hun var medlem av bystyret i Hamar fra 1902 til 1904, og jobbet aktivt for å skaffe kvinner stemmerett. Hun var formann i Hamar stemmerettsforening de to første årene etter at den ble stiftet, fra 1906 til 1908. Hun jobbet for en rekke sosiale saker, som opprettelse av barnehjem, gamlehjem og idrettsplass.   Les mer…
Skarverennet 2011.
Foto: Christian Haugen/Flickr (2011)
Skarverennet er et turrenn som går langs Hallingskarvet fra Finse eller Haugastøl til Ustaoset i slutten av april. Det ble arrangert første gang i 1974, og siden den gang er antall deltakere mer enn tidoblet. Arrangørene har de siste årene satt et tak på 12 200, noe som først og fremst skyldes begrenset togkapasitet til Finse. Billettene til 2015-rennet ble «klikket bort» i løpet av 19 sekunder. Skarverennet er et av verdens største mosjonsrenn. Det var Håkon Ringdal som fikk ideen til rennet. Som turistsjef i Hol fra 1973 var han opptatt av å trekke folk til reiselivskommunen også utenom høysesongene, og «helse i hvert stavtak» skulle vise seg å bli glimrende markedsføring av kommunen som reisemål. De første to årene var det turistkontoret med Ringdal i spissen som sto som arrangører, støttet av idrettslaget og andre frivillige. Fra 1976 overtok Geilo idrettslag arrangementet med Ringdal som viktig støttespiller.   Les mer…
Foto: Olve Utne
(2015)
Eit harmonium er orgel med frie rørstemmer — der ein luftstrøm får vibrerande metalltunger til å vibrere — på same viset som for trekkspel og munnspel. Harmoniuma har tradisjonelt hatt pedaldriven belg, og blir da gjerne kalla trøorgel eller, meir spøkefullt, salmesykkel. Harmonium kom raskt i bruk i Norge, inkludert i skular, forsamlingshus og mindre kyrkjer, så vel som i private heimar. Framover 1900-talet vart etter kvart elektrisk drivne harmonium, som kunne ha pedalverk som på større pipeorgel, vanlige som kyrkje- og konsertinstrument. Frå andre halvpart av 1900-talet tok etterkvart hammondorgel og andre elektriske orgel over mykje av rollen til harmoniuma. I indisk musikk har ein mindre type harmonium, der venstrehanda driv belgen og høgrehanda er fri til å spela melodien, vore vanlig sidan andre halvdelen av 1800-talet. Dei aller fleste gurdvaraer (sikhtempel) og hinduistiske tempel har eit handharmonium til melodisk akkompagnement av kirtan/bhadjan.   Les mer…
Oslo sjømannskirke ble opprinnelig bygget som sommerbolig for kontreadmiral Børresen 1915-16. Arkitekt var Arnstein Arneberg.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Oslo sjømannskirke, Admiral Børresens vei 4 på Bygdøy, var fram til den ble nedlagt i 2015 Norges eneste sjømannskirke. Selve huset ble opprinnelig bygget 1915-16 som sommerbolig for kontreadmiral Jacob Børresen (1857-1943). Arkitekt var Arnstein Arneberg.

Bygningen er i to etasjer med panelte fasader, høyt valmtak tekket med sortglaserte teglpanner. Vinduene er smårutete. Stilen er nordisk nybarokk. Tårn ble tilbygget i 1922. En portnerbolig i samme stil hører til anlegget.

Børresens villa ble omgjort til Oslo sjømannskirke i 1954. Festsal og sakristi ble tilbygget 1961-62 (samme arkitekt). Altertavlen er et trekors med utskjæringer. Kirken har ellers et harmonium samt en kirkeklokke fra Olsen Nauen klokkestøperi i Tønsberg.Oslo sjømannskirke ble offisielt innviet 20. juni 1954 med kong Haakon VII til stede.   Les mer…