Forside:Kulturminner

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 26. nov. 2011 kl. 00:11 av Marianne Wiig (Samtale | bidrag) (Layout)

Hopp til: navigasjon, søk
Om forsiden
Alta helleristninger.jpg
Kulturminneforsiden presenterer artikler om kulturminner fra hele landet. Lov om kulturminner definerer et kulturminne som «alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til». Alder er ikke avgjørende, både steinalderens helleristninger og industrianlegg fra 1900-tallet er kulturminner. Størrelsen betyr heller ikke noe, der teller alt fra Nidarosdomen til et fingerbøll med.

Kulturminner fra før reformasjonen, som kalles fornminner, er automatisk freda. Det samme gjelder stående bygninger fra før 1650. I tillegg kan Riksantikvaren der det er ønskelig frede nyere kulturminner. Rundt 6000 bygninger og gjenstander er fredet i henhold til kulturminneloven.

Mange av kulturminnene definerer vi som en del av vår nasjonale arv, og en del av dem er med på å definere vår nasjonale egenart. Men kulturminnene forteller oss vel så mye om hvorfor et lokalsamfunn har blitt som det er. De er vitner fra andre tider, som venter på å fortelle oss sine historier.


Eksterne ressurser
Kategorier for Kulturminner
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Et utvalg artikler
Smakebiter fra artikler
Sogndalstrand mai 2010.
Sogndalstrand er ein tettstad i Sokndal kommune, mellom Rekefjord og Jøssingfjord og like sør for kommunesenteret, Hauge i Dalane. På 1600-talet voks det fram ein strandstad her med næringsverksemd knytta til handel, sjøfart og fiske. I dag framstår Sogndalstrand som ein idyllisk tettstad med verneverdige trehus. Det er ein møteplass for folk i området og eit attraktivt turistmål. I første halvdel av 1800-talet opplevde Sogndalstrand ein sterk vekst. Det rike sildefisket skapte stor aktivitet. Eksporten av klippfisk, laks, hummar og makrell tok seg også opp. Både menn og kvinner arbeidde på ishusa med å klargjera fersk laks og makrell. Hollandske brønnbåtar henta levande hummar for transport til mellom anna England og Hamburg. I 1846 vart Sogndalstrand og Rekefjord skilt ut frå Sokndal landsokn som eigen kommune.   Les mer…


Eivind Johnsrud, Johan Krydsby og Gunder Krydsby foran den første Lommedalsbussen, 1920. Utlånt av Bærum bibliotek.
Busstrafikk i Asker og Bærum: Den første organiserte kollektivtransporten gjennom Asker og Bærum var sannsynligvis diligencerutene ChristianiaBragernes som ble åpnet på 1700-tallet. De fikk fra 1830-årene konkurranse fra dampskipene, som snart fikk større betydning. I 1872 åpnet Drammenbanen, som ble den viktigste kommunikasjonsåren gjennom Asker og Bærum. Etter den første verdenskrig begynte veibyggingen for alvor, og bussrutene begynte å etablere seg. I dag er bussrutene sammen med tog- og forstadsbanetrafikken viktige for transporten fra Asker og Bærum til Oslo. De første bussrutene gjennom Asker og Bærum startet allerede 1. mai 1914, da Carl Simonsen gjennom selskapet AS Rutebilerne startet en sommerrute fra Oslo til Drammen. Samme dag startet Ths. Rud Foss og Chr. Michaelsen fra Kongsberg en rute fra Oslo til Notodden. Men de to rutene fikk kort levetid. Den første verdenskrig førte til at det ble vanskelig å starte flere nye bussruter, men ikke minst den teknologiske utviklingen under krigen la grunnlaget for en sterk vekst i bussdriften i årene som fulgte.   Les mer…
Sult Gruppen har leid Tveiter av Asker kommune fra 2005 og driver i dag selskapslokale i den gamle hovedbygningen fra midten av 1800-tallet.
Foto: Karl Braanaas
(2006)

Tveiter, Tveter, er gnr. 19 i Asker, Holtsmarks vei 5. Opprinnelig navn er Þveitar, som enten kan bety et utskilt stykke jord eller eng mellom bergknauser. Det siste er en god beskrivelse av innmarka til Tveiter.

Gjennom gården fører oldtidsveien mellom Asker og Sylling. På gården er det funnet en klebersteinsgryte fra yngre jernalder. I Gupuelva hadde gården både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Saga ble nedlagt i første halvdel av 1600-tallet, men satt opp igjen i 1795 og drevet frem til omkring 1900.

I 1647 var Oslo Hospital eier, og brukeren het Erik. Gården hadde en av bygdas største besetninger i 1657 med 4 hester, 12 kuer, 2 geiter, 12 sauer og 3 griser. Leilending fra 1711, Anders Hanssøn kjøpte gården av Hospitalet i 1737 med lånte penger. Kreditoren, Christiania-borgeren Johan Fredrik Larssøn, overtok gården, og Anders ble igjen leilending. I 1753 kjøpte bonden på Vestre Asker, Håken Evensøn, Tveiter. Sønnen Hans Håkensøn (1744–1829) overtok gården i 1774 og bygde opp et helt lite gårdsimperium, Øvre Sem, Vestre Nes, Oust og Haugbo i tillegg til Tveiter. Gårdene ble fordelt på sønnene.   Les mer…
Føyka sett fra lufta.
Foto: Karl Braanaas
(2008)
Asker Stadion, «Føyka», er anlegget til Asker Skiklubb nær Asker sentrum, i klubbens eie siden 1923. Den første tiden benyttet klubben en grusbane, som sto ferdig i 1925. Rett etter den annen verdenskrig startet arbeidet med ny gressbane. Grunnen ble kjøpt fra gården Østre Asker for 68 000 kr. Mesteparten av arbeidet ble utført av medlemmene på dugnad. Banen ble åpnet 1. juli 1950 med fotballkamp mot Skeid. 5000 tilskuere overvar kampen. Gjennom hele 1950-tallet var Føyka arena for en rekke storkamper mens Askers fotballherrer spilte i toppdivisjonen. Det høyeste tilskuertallet var drøyt 7000 under en kamp mot Skeid i 1951.   Les mer…
Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark - Gamvik Museum 71 grader N

Museet ble grunnlagt i 1978 av Gamvik museums- og historielag og har sine lokaler i det nedlagte Brodtkorbbruket i Gamvik. I 2006 ble museet en del av Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS sammen med andre lokale museer i Hammerfest, Honningsvåg, Berlevåg og Måsøy.

Gamvik museum har i sine samlinger omkring 5000 fotografier, tusen gjenstander og en del arkivmateriale fra næringsliv og privatpersoner i Gamvik-området.   Les mer…