Forside:Kulturminner

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
Om forsiden
Alta helleristninger.jpg
Kulturminneforsiden presenterer artikler om kulturminner fra hele landet. Lov om kulturminner definerer et kulturminne som «alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til». Alder er ikke avgjørende, både steinalderens helleristninger og industrianlegg fra 1900-tallet er kulturminner. Størrelsen betyr heller ikke noe, der teller alt fra Nidarosdomen til et fingerbøll med.

Kulturminner fra før reformasjonen, som kalles fornminner, er automatisk freda. Det samme gjelder stående bygninger fra før 1650. I tillegg kan Riksantikvaren der det er ønskelig frede nyere kulturminner. Rundt 6000 bygninger og gjenstander er fredet i henhold til kulturminneloven.

Mange av kulturminnene definerer vi som en del av vår nasjonale arv, og en del av dem er med på å definere vår nasjonale egenart. Men kulturminnene forteller oss vel så mye om hvorfor et lokalsamfunn har blitt som det er. De er vitner fra andre tider, som venter på å fortelle oss sine historier.


Eksterne ressurser
Kategorier for Kulturminner
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Ruiner
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Mest lest
Smakebiter fra artikler
Johan Rønbeck.
John Berthung
}}
Johan Henry Rønbeck (født i Hammerfest 17. mars 1911, død 20. februar 1977) var distriktssjef i forsikringsselskapet Glitne, idrettsleder, «superpatriot» og «tiltaksmenneske», gift med Elsa Marie (f. Larsen) Rønbeck, født 6. juli 1916, i Harstad, død 16. november 1987. De hadde to barn: Ellen Marie og Lars. Johan Rønbeck ble i ung alder ansatt som agent i forsikringsselskapet Glitne og jobbet i selskapet i 30 år, derav mange år som distriktssjef. Etter at han sluttet i Glitne, var han i tre år ansatt som direktør i Parkhallene i Narvik. I Harstad var han mest kjent som idrettsleder og samfunnsbygger. Harstad Tidende ga ham hederstittelen «Dugnadsgeneralen».   Les mer…


Olga Eggan, senere Grendstad, sammen med søsknene sine. (1927)
}}
Olga Grendstad (født 1907 i Klæbu, død 1969) var første kvinnelige representant i kommunestyret i Klæbu for Arbeiderpartiet, fra 1952. Hun satt alene som kvinne i nesten tre fulle valgperioder, frem til hennes siste år da hun søkte fritak på grunn av sykdom.Olga sin kampsak var helsestell for de eldre i bygda. Hun bidro til at aldershjemmet ble bygget i sin tid. Olga var også delaktig i at helsekontroll for småbarn ble satt igang.   Les mer…
Asbørn Knutsen
Frå boka Ljos over Telemark
}}
Asbjørn Knutsen (1842-1917) var lærer, skolestyrer, ordfører, haugianer, skipsreder m.v. Han startet lærerkurs på Notodden og kristen ungdomsskole i Gvarv (Sagavoll folkehøgskole).   Les mer…
Ryningen i andre halvparten av 1930-åra. Bilete frå Gerd Fosse Hovden.
}}
Ryningen er den næraste garden på dette biletet av Skarg. I bakgrunnen ser ein Holen. Elveløpet vart lagd om i 1965, så biletet er teke etter det, men truleg fyre 1970. Skargjesåni grov ein heil del etter omleggjinga. Bilete frå Setesdalsmuseet.
</div>}}

Ryningen er det austlegaste bruket i Tveiti i Bykle kommune. Av tunet syner nå berre att ei løe og nokre murar. Ryningen er truleg det yngste av bruka på garden, men også dette har nok vore fråkløyvd hovudbølet alt i høgmellomalderen. Etter Svartedauden sto det helst øyde til uti 1600-åra.

I bolken om den udela garden har me fortalt at Gunstein Ormsson sat i Ryningen frå ca 1647. I 1665 var han framleis her, og vert då sagt å ha vore 55 år. Me set opp fødselsåret hans etter denne oppgåva, sjølvsagt med alle dei vanlege atterhalda.

  • Gunstein Ormsson Tveiten, f ca 1611, utflytt til Skafså fyre 1673
g m Birgit Knutsdtr. Haugehåtveit, n 1673. Born, iallfall:
  • Åsmund, g ca 1689 m Ingebjørg Olavsdtr. Byklum, n 1711, sjå nedanfor
  • Gunhild (e.), g m Åvold, sjå nedanfor
  •  ?Gunhild (y.), d ca 1743, g m Knut Gunnarsson Nesland, sjå Neire Mosdøl, bnr 2 og 3
  • Gunnulv, f ca 1658, n 1666 - 1711, ug(?), sjå nedanfor
  • Mikkel, f ca 1662, n 1666, seinare lagnad ukj.
  • Svein, f ca 1668, g m Bille? (= Birgit?), d 1731, sjå nedanfor, jfr. Attistog Gjerden, bnr 1
Birgit Knutsdotter var frå Haugehåtveit i Mo, Telemark. Foreldra hennes heitte Knut Knutsson og Mari Jonsdotter, fødd Bjåland.   Les mer…</div>
I. Thv. Thronæs
Anton Røske. Fra Nidaros Avholdslag 50 år: 1894 24/2 1944.
}}
Ivar Thorvald Thronæs (født 8. juli 1871 i Trondheim, død samme sted 3. oktober 1936), var en sersjant som ble bokholder, og endte opp som bestyrer ved folkeregisteret i Trondheim. Hans store interesser ble litteratur og historie, som han til stor glede for sine avholdskamerater i Det Norske Totalavholdsselskaps lokalavdeling; Nidaros Avholdslag og i andre fora lot dem få del i gjennom sine foredrag og historier. Han ble og en skattet organisasjonsmann innen avholdsrørslas mange andre organer i Trondheim, samt i Bestillingsmennenes forening.   Les mer…

</div>