Forside:Kulturminner

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
Om forsiden
Alta helleristninger.jpg
Kulturminneforsiden presenterer artikler om kulturminner fra hele landet. Lov om kulturminner definerer et kulturminne som «alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til». Alder er ikke avgjørende, både steinalderens helleristninger og industrianlegg fra 1900-tallet er kulturminner. Størrelsen betyr heller ikke noe, der teller alt fra Nidarosdomen til et fingerbøll med.

Kulturminner fra før reformasjonen, som kalles fornminner, er automatisk freda. Det samme gjelder stående bygninger fra før 1650. I tillegg kan Riksantikvaren der det er ønskelig frede nyere kulturminner. Rundt 6000 bygninger og gjenstander er fredet i henhold til kulturminneloven.

Mange av kulturminnene definerer vi som en del av vår nasjonale arv, og en del av dem er med på å definere vår nasjonale egenart. Men kulturminnene forteller oss vel så mye om hvorfor et lokalsamfunn har blitt som det er. De er vitner fra andre tider, som venter på å fortelle oss sine historier.


Eksterne ressurser
Kategorier for Kulturminner
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Mest lest
Smakebiter fra artikler
Viggo Ullmann tok initiativet til målparagrafen.
Målparagrafen var paragrafen i folkeskulelovene som regulerte bruken av bokmål og nynorsk i undervisninga. Hovudprinsippa gjeld framleis og er i dag ein del av opplæringslova. Lovendringa som Stortinget vedtok i 1892, var ei konkretisering av jamstellingsvedtaket frå 1885, og det var eit avgjerande vedtak når det galdt å gjera nynorsk til offisielt jamstelt skriftspråk og bruksspråk i det norske samfunnet. Målrørsla hadde sidan 1870-åra arbeidd for at det skulle bli mogleg å bruka nynorsk (landsmål) i skulen. Eit fyrste steg var vedtaket i 1878 om at "Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talemaal." Etter dette måtte læraren retta seg etter dialekten til elevane. Jamstellingsvedtaket i 1885 gjorde i prinsippet nynorsk til offisielt språk i skule- og styringsverket. Det vart opp til Johan Sverdrups skulekommisjon (nedsett november 1885) som skulle utarbeida nye folkeskulelover, å implementera dette i lovverket. Det nynorskvenlege fleirtalet i kommisjonen kom med eit framlegg til målparagraf, men då folkeskulelovene vart vedtekne i juni 1889, gjorde fråfallet i Venstre at framlegget ikkje fekk fleirtal. Etter Venstre sin valsiger i 1891 tok partiet opp att saka.   Les mer…


Balasingham Yogarajah (f. 1963). Norsk politiker som representerer Arbeiderpartiet. Yogarajah er av tamilsk opprinnelse, født og oppvokst på Sri Lanka. Han migrerte til Norge i 1984 og utdannet seg til psykiatrisk sykepleier. I dag arbeider han ved Oslo Universitetssykehus. Som politiker er Yogarajah særlig kjent for sitt arbeid for å få norske politikere og politiske myndigheter engasjert i fredsprosessen på Sri Lanka. Han har dessuten vært aktiv og hatt lederroller i en rekke tamilske organisasjoner, og er for tiden leder for Norsk Tamilsk Studieforum.   Les mer…
Antony Rajendram, den første tamilen i Norge. Landsbyen Gurunagar var berømt for sin fiskeindustri. Antony Rajendram var samfunnsleder i Gurunagar og høyt respektert av innbyggerne. Antony Rajendram ble født den 20. juni 1932. Foreldrene hans het Emilyus Rajendram og Maripillai Rajendram. Den gangen ante ingen at Antony ville bli den første som skulle reise til Norge og knytte forbindelse mellom tamilene og Norge. Allerede som liten gutt var Antony snill mot andre, uansett hvilken klasse de tilhørte, og han hjalp folk i nød. På grunn av disse gode egenskapene tenkte foreldrene at han ville egne seg godt som pastor. Men Antony brukte mer av tiden sin til å hjelpe fattige barn enn til å studere. Da Antony var i skolealder, gikk faren hans bort. Maripillai Rajendram forstod tankegangen til sønnen sin, og lot ham bestemme sin egen fremtid. De første tamilene i Norge Fredrik 4 var konge i Danmark-Norge fra 1699 til 1730. Han var kjent som en arbeidsom og pliktoppfyllende konge, ifølge Norsk biografisk leksikon. På begynnelsen av 1700-tallet gikk det en pietistisk vekkelse over Danmark. Kongen ble sterkt påvirket av vekkelsen, og bestemte seg for å sette i gang misjon. I 1706 ble tyske pietister sendt til den danske kolonien Tranquebar på Indias østkyst for å drive misjon.   Les mer…
Kanapathipillai Sivarajah (f. 6. september 1944) er tidligere fiskerirettleder ved Fiskeridirektoratets kontor i Tromsø og kommunepolitiker for partiet Rød Valgallianse (Rødt). Sivarajah er norsk-tamil og ble født på Sri Lanka der han også tilbrakte barndoms- og oppveksttiden. Etter å ha utdannet seg ved en fiskerifagskole i hjemlandet, investerte han i eget fiskefartøy og begynte som aktiv fisker. I forbindelse med denne virksomheten kom han i 1968 i kontakt med Cey-Nor Development Foundation i Thoppukadu nær Jaffna. Denne organisasjonen var en del av utviklingsprosjektet Cey-Nor Development Project, som var startet på midten av 1960-årene og ble drevet av Norges Godtemplar Ungdomsforbund. Kringkastingsmannen og politikeren Arne Fjørtoft var initiativtaker og leder for prosjektet, som blant annet omfattet bygging av fiskebåter, fryseri, garnfabrikker, helsesenter og landsbyutvikling. Kanapathipillai fikk mulighet til å arbeide for Cey-Nor Development Foundation i 1968, og allerede året etter ble han tildelt et stipend for å studere fiskerifag i Japan. Da stipendietiden var over, vendte han tilbake til Sri Lanka. I 1972 fikk han imidlertid tilbud om arbeid ved næringsmiddelselskapet Findus i Hammerfest og flyttet dit.   Les mer…
Per Fredriksen - taler, eldste og en særs aktiv og tillitsfull baptist
Foto: Årbok for Kvæfjord 1987
Peder Fredriksen født i Våge krets i Sel kommune i 1814. Kom til Borkenes i Kvæfjord som 22 åring og ble dreng på prestegården i Kvæfjord sogn. Noen år seinere ble han gift med enka etter klokkeren, som hadde Hunstad gård på Kveøya. I folketellingene er han navnet Peder, men han skal ha skrevet seg Per. I 1857 var han en av dem som var med på stiftinga av frimenigheten på Aune i daværende Trondenes kommune. I 1871 ble han døpt i Kasfjordvannet av Tromsø-predikanten Olaf Larsson. I 1880 ble han valgt til eldste broder i menigheten i Troms. I 1887 var han en av stifterne av Kvæfjord baptistmenighet, og ble denne menighetens forstander til 1898.   Les mer…