Visste du at alle artikler i denne wikien er under kontinuerlig utvikling?
Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget!
Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Forside:Oslo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 17. jan. 2012 kl. 18:47 av Olve Utne (Samtale | bidrag) (Oppdatert til mal som inkluderer bydeler. (Todo: Artikkeltall må økes igjen.))

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • OSLO • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (mellom 1624 og 1925 Christiania, også skrevet Kristiania fra 1877/1897) er en by, en kommune og et fylke i Norge, samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000 og ble hovedsete for Norges rikes kansler i 1314. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Garmanngården i Rådhusgata har navn etter Johann Garmann d.y., og var hans hjem fra 1647 til 1664.

Johan Garmann (født omkr. 1608 i Haderslev, død 1673) var en danskfødt embets- og kjøpmann som gjennom mange år virket i Christiania.

Garmann var sønn av Johan Garmann d.e., som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på Bragernes og faktor ved Kongsberg Sølvverk, og hans hustru Bodel Hermansdatter Reimick. Broren Hermann Garmann var magistratspresident i Bergen, og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta Garmann. Han giftet seg omkring 1640 med Maren Dop, datter av en kannik og organiset i Roskilde. Hun døde i 1654, og i januar 1661 giftet han seg for annen gang med Margrethe Jespersdatter. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.   Les mer …

Holmendammen en vårdag.
Foto: Aslak Kittelsen (2012)
Holmen er et boligstrøk i Bydel Vestre Aker i Oslo, og ligger mellom Hovseter i vest, Smestad i sør og Slemdal i øst. Navnet er etter et gammelt gardsbruk, Holmen, og kommer av norrønt holmr, "haug", og vin, "naturlig eng". Garden har gitt navn blant anna til Holmenkollen og Holmendammen, en grønn lunge midt i området. Holmen er ifølge navnet en svært gammel gard: Man regner med at "vin-garder" skriver seg fra folkevandringstida. I middelalderen ble garden delt i Nordre og Søndre Holmen, men ble senere samlet igjen. Holmen var, i likhet med de fleste av de eldre gardene i Aker, i drift også etter Svartedauden. Garden var også en av de få gardene i bygda som var i sjøleie1500-tallet, i 1557-1558 nevnes Halsten Holmen som bruker.   Les mer …

Foto av Magnus Hydle.
Foto: Ukjent, hentet fra Worm-Müller 1933: Venstre i Norge.
Magnus Hydle (født 4. juni 1868 i Ulvik, død 4. november 1944) var kommunepolitiker i Aker herred (V), generalsekretær i Venstre, stortingsreferent, statsrevisor og målmann. Hydle gikk på folkehøgskole i Ullensvang, Sogndal og Askov i Danmark. I 1891 flyttet han til Kristiania, der han fulgte forelesninger ved Universitetet og tok kurs i stenografi ved Olaf Paulsens institutt. I 1894 ble han fast ansatt som stortingsstenograf, og mellom 1906 og 1908 redigerte Hydle Akershus Budstikke.   Les mer …

Brugata 6, detaljer fra gårdsrommet.
Foto: Roy Olsen (1973)

Brugata er ei gate i bydelene Oslo sentrum og Grünerløkka. I dag (2011) strekker den seg fra Storgata i vest til Vaterlands bru i øst. Før 1827 ble de nåværende gatene Storgata og Brugate regnet som én gate, kalt Vaterlands Storgade. Den gikk fra Vor Frelsers Kirke til Lilletorget. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil Nybrua ble bygd i 1827 byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn, Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor Gunerius kjøpesenter ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset Stenersgate / Christian Krohgs gate) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988Brugata har vært bosted og markedsplass for mange ulike grupper innvandrere. En av Oslos travleste tyrkiske grønnsaksbutikker, Interfood, ligger i nummer 5 - og den populære og beryktede Brugata Halal ligger i nummer 3c.

Den største gruppa med innflyttere til Oslo i tiårene rundt år 1900 var svenske arbeidsinnvandrere. På grunn av byggeboomen på 1890-tallet hadde Kristiania behov for håndverkere, og i Brugata finner vi både murere og malere fra Sverige.   Les mer …

Dette kartet fra 1887 viser grensene for de to store byutvidelsene på 1800-tallet.
Oslos byutvidelser er en serie justeringer av Oslos grenser for å innlemme nye byområder i byens administrative område. Gjennom disse utvidelsene har Oslo gått fra å være en liten flekk inn i Aker fogderi og senere Aker herred, til å bli det storbyområdet vi kjenner i dag. Grensejusteringene har i stor grad vært svar på en ikke planlagt utvikling, der forsteder sprang opp og den urbane bebyggelsen spredte seg utover. Det hele kulminerte i 1948, da alt som var igjen av Aker herred ble slått sammen med Oslo, og byen dermed mangedoblet sitt areal. Sammenslåingen mellom Oslo og Aker trådte i kraft 1. januar 1948, og byen vokste da fra 16 884 til 453 442 dekar, eller fra 16,9 til 453,4 km². Omkring 135 000 akersværinger ble Oslo-borgere.   Les mer …

I dette området, ved Langvann i Østmarka, oppsto den store skogbrannen i 1889.
Foto: Anders Beer Wilse (1928)
I Storbrannen i Østmarka i 1889 gikk over 6000 mål skog med. Likeledes brant gården «Godheim» opp i Østmarkas største skogbrann. Brannen oppsto 1. juli 1889 på sydvestsiden av Langvann. Det var den 18 år gamle Christian Kristoffersen (Myhre) som oppdaget brannen. Han var som gårdsgutt på Øvre Gjersrud på hesteleting i Østmarka. Han varslet straks folk, men ble selv mistenkt for å ha forårsaket brannen og satt 3 dager i arrest hos lensmannen i Lørenskog. Tross sterk vind og tørke ble brannen stanset mellom Langvann og Trollvann og brannmannskapet dro hjem. 3. juli blusset brannen opp igjen og da det fremdeles blåste sterkt, ble militær hjelp tilkalt. Hans Didriksen, 23 år og bror av Julius Didriksen, Nordre Skogen, kom sammen med sin avdeling fra Gardermoen med tog til Bryn stasjon og tok seg frem gjennom Østmarka via «Øgården» til brannstedet. Brannen bredte seg med stor fart syd- og syd-vestover; tok med seg Dølerudåsen og Gjersrudleiken (Fugleleiken) og raste videre gjennom Stensrudskogen. Militære som hadde leir ved Lille Stensrud hugget gate i skogen der hvor nåværende Hanoavei går og klarte å stanse ilden på den kanten. Da gaten var hugget ble den nye veien til Hanoa anlagt i denne snart etter.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Oslo kommune
Aker
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest