Forside:Oslo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 17. jan. 2012 kl. 18:47 av Olve Utne (diskusjon | bidrag)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjø

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (mellom 1624 og 1925 Christiania, også skrevet Kristiania fra 1877/1897) er en by, en kommune og et fylke i Norge, samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000 og ble hovedsete for Norges rikes kansler i 1314. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Karl Seip.

Karl Seip (født 5. april 1850 i Christiania, død 16. september 1909 i Lillehammer) var prest, skolemann og politiker (V), kirkeminister fra mars 1908 til sin død, og han var også utgiver av en visebok som kom i en rekke utgaver gjennom nesten 100 år. Karl Seip vokste opp i Gausdal, hvor faren ble prest i 1855, og i Odalen, der faren var prest fra 1864. Familien hadde sterke sympatier for Grundtvigs folkekirkekristendom og folkeopplysningsideer. Han gikk på Nissens skole i Christiania, tok examen artium i 1867 og ble cand.theol. i 1873.

Etter endt studium var Seip vinteren 1873–1874 hos Christopher BruunVonheim folkehøgskole i Gausdal. Mens han var på Vonheim ble den nærliggende gården Aulestad til salgs. Seip kjente Bjørnstjerne Bjørnson og gjorde ham oppmerksom på dette. Slik medvirket han til at dikteren kjøpte gården, som ble hans hjem livet ut.

Seip var misjonslærer ved Botsfengselet i Christiania de neste ni årene, og underviste også i morsmål ved Den kvinnelige industriskole og Ihles pikeskole. I 1883 ble han utnevnt til sogneprest i Åfjord, hvor han også opprettet han en folkehøgskole i sitt eget prestegjeld. I Åfjord var han dessuten ordfører 1885-1890. I 1890 ble Seip utnevnt til sogneprest i Frosta.

Seip ble i 1898 beskikket til skoledirektør i Trondhjems stift, en stilling han hadde i ti år, fram til han i mars 1908 ble utnevnt til statsråd og sjef for Kirkedepartementet i Gunnar Knudsens regjering. Seip satt som statsråd til sin død året etter.

  Les mer …

 

Hans Mustad (født 26. januar 1837 på Skikkelstad i Vardal, død 27. februar 1918 i Kristiania) var i sin samtid en av Norges største fabrikkeiere.

Mustad var sønn av fabrikkeier, lensmann og stortingsmann Ole Mustad (1810–84) og Anne Marie f. Skikkelstad (1816–90). Han vokste opp på garden Brusveen, like ved den seinere kjøstaden Gjøvik. Mustad var gift to ganger. I 1869 inngikk han ekteskap med Clara Laurentse Marie Henriette Hovind (1848–1871) fra Kristiansund (?), datter av overtollbetjent Ole Larsen Hovind (1811–83) og Bertha Katharine Sørensen. Etter hennes død ble han i 1872 gift i Kristiania med Marie Bernhardine Heyerdahl (1844–1922), datter av sogneprest Halvor Christian Heyerdahl (1801–78) og Birgine Matthea Frederichsen (1808–?).

Ole Mustad hadde i 1843 tatt over spiker- og ståltrådfabrikken som svigerfaren Hans Skikkelstad etablerte på Brusveen i 1832. Da Hans Mustad kom inn i firmaet i 1857, hadde faren gjort flere store utvidelser og gjort foretaket til en mellomstor norsk industribedrift.   Les mer …

Inngangsparti, Oslo katedralskole.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Oslo katedralskole (populært kalt Katta, i middelalderen nevnt som Scholae Osloensis) er en skole for videregående opplæring i Oslo. Den er landets eldste skole som fortsatt er i drift. Skolen blir først nevnt direkte i 1291, men det er grunn til å anta at den ble opprettet omkring 1150. Skolens tradisjon knytter opprettelsen til kardinal Nicholas Breakspear, senere pave Hadrian IV, som besøkte Norge i 1153/1154. Han opprettet da blant annet erkebispesetet i Nidaros. Det er også mulig at historien går noe lenger tilbake, til tiden da St. Hallvard ble helgenforklart. Skolen tilbyr studiespesialiseringsfag, og er spesielt kjent for å ha et bredt tilbud innen språkfag. Skolen ligger nå i Ullevålsveien 31.   Les mer …

Per Vigstad, truleg ved hytta til A.I. Odden i Skjåk. Fotograf ukjent.
Per Vigstad (fødd i Skjåk 9. oktober 1867, død i Oslo 6. januar 1959) var skulemann, jurist og embetsmann. Han var tilsett i Kyrkje- og undervisningsdepartementet frå 1902 til han vart pensjonist i 1938. Som ekspedisjonssjef ved departementets avdeling for folkeskulevesenet frå 1919 stod han sentralt i arbeidet med å realisere einskapsskulen. Vigstad var oppvaksen i yttarste fattigdom. Som elleveåring flytta han heimefrå for å vere gjetargut på Vestlandet. Såleis visste han godt frå eiga livserfaring kor viktig det var å skape utvegar til fullverdig utdanning for alle og einkvar med evner og vilje til det.Foreldra var Anne Persdotter frå Larskvea under Nord i Lund i Skjåk (1830-1927) og Sylfest Syversen frå Blikka under Bakke i same bygda (1830-1887). Per var den femte av i alt sju sysken (eit av borna døydde som spebarn). Dei tre fyrste var fødde før foreldra gifta seg. Da den fjerde vart døypt 23. juni 1861, var foreldra nyleg blitt gift og budde på plassen Kvernroa under Holmork.   Les mer …

Astrologisk-medisinsk illustrasjon og utgreiing av Ambrosius Rhodius, frå eit upublisert verk frå 1654.
Ambrosius Rhodius (fødd 10. november 1605 i Kemberg, Sachsen, død 1696 same stad) var lege, matematikar, fysikar og astrolog. Frå 1637 var han stadsfysikus (bylege) og professor i Christiania. Han var ein sentral person i det vesle lærde miljøet som var sentrert rundt domkyrkja og katedralskulen der. Han hadde direkte kontakt med vitskapsfolk i fleire europeiske land, og han åtte det som truleg var den største boksamlinga i Noreg i si tid. I 1661 vart Rhodius og kona Anna Fredriksdotter sette i fengsel, og året etter forviste til soning på Vardøhus festning, dømde for injuriar mot makteliten i Christiania - to borgarmeistrar, biskop og lensherre/statthaldar.   Les mer …

Detalj på veggen til Akers siste herredsbygning i Trondheimsveien 5 i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Aker herred var en kommune i Akershus fra 1837 til 1948. Da kommunen den 1. januar 1948 ble innlemmet i Oslo, omsluttet den byen fullstendig, og hadde 130 976 innbyggere. Aker var landets mest folkerike landkommune.Aker prestegjeld måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at Oslo brant, flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet likevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Helt til kommunesammenslåingen i 1948 hadde Aker sine faste herredslokaler i Kristiania/Oslo.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Oslo kommune
Aker
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Sinsen
ingen underkategorier
ingen underkategorier
T-bane
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest