Forside:Oslo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 17. jan. 2012 kl. 18:47 av Olve Utne (diskusjon | bidrag)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • OSLO • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (mellom 1624 og 1925 Christiania, også skrevet Kristiania fra 1877/1897) er en by, en kommune og et fylke i Norge, samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000 og ble hovedsete for Norges rikes kansler i 1314. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Treruinparken med bygårder langs Oslo gate i bakgrunnen.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Treruinparken er et vanlig navn på et område på sørsida av Bispegata, rett øst for bygårdene langs Oslo gate. Det ble i 1972 og i 1983–84 gjennomført utgravninger i området mellom Bispegata og Clemens' gate, og man fant da rester av flere bygårder. I årene 1985 og 1986 ble det bygget opp rekonstruksjoner av de nederste lagene med lafta tømmer for å vise bygårdenes grunnplan.

Bygårdene bestå av to parallelle husrekker på hver sin side av en gårdsplass. Det var inngang til gårdsplassen fra stretet, og så inngang til husene fra gårdsplassen. Bare ett av de rekonstruerte husene har fått markert døra, fordi dette var det eneste tilfellet hvor man fant merker etter døråpninga i tømmeret. Et av husene er en del større enn de andre, og har blitt tolka som ei toroms stue med inngang fra sør til et lite forrom og derfra åpning inn til hovedrommet med ildsted. Denne bygningen hadde også forseggjorte tregulv. De andre bygningene i bygården dette huset tilhører må ha blitt brukt som lagerboder, verksteder og antagelig også uthus for dyr.

Bygårdenes størrelse varierte, og under utgravninger ser man at det har skjedd endringer over tid. Man delte i hel-, halv- og kvartgårder. En halvgård hadde gjerne en bredde på 11 til 18 meter, og en lengde på rundt 30 meter. Det er noe uklart om husene rundt gårdsplassen i Treruinparken tilhørt én halvgård eller om det var to kvartgårder, eventuelt om det var to kvartgårder som senere ble slått sammen. Sør for bygården med gårdsplassen ligger flere andre bygninger markert inn i vollen som går opp til dagens bakkenivå. Disse tilhørte sannsynligvis to tilstøtende kvartgårder, eventuelt en tilstøtende kvartgård. Man har kommet til at det på en halvgård bodde i gjennomsnitt 7-8 voksne og 4-5 barn. Herskap og tjenerfolk bodde sammen innafor bygården, slik at man ikke hadde den fysiske adskillelsen mellom forskjellige samfunnsklasser som kom i senere tid og som i dag gjenspeiles i skillet øst/vest.   Les mer …

Norsk Maritimt Museum sett fra Akershus festning.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Norsk Maritimt Museum, tidligere (1914–2009) Norsk Sjøfartsmuseum, er et nasjonalt museum for sjøfart og andre historiske og nåtidige aktiviteter tilknyttet saltvann og ferskvann i Norge. Adressen er Bygdøynesveien 37, Oslo. I tillegg er museet involvert i marinarkeologisk virksomhet og har forvaltningsansvar for undersjøiske kulturminner i alle fylkene på Østlandet og Sørlandet. Norsk Sjøfartsmuseum ble stiftet i 1914 og overtok mange av gjenstandene fra Norges Jubileumsutstilling 1914, som ble holdt i Frognerparken fra 15. mai til 11. oktober det året. Statens representant i styret ved etableringen var skipsreder Anton Fredrik Klaveness (1874–1958), som også hadde vært leder for skipsfartsavdelingen under jubileumsutstillingen. Den første tiden ble gjenstandene lagret, men fra 1929 til 1960 fikk museet disponere lokaler ved Norsk FolkemuseumBygdøy i Oslo. De nåværende lokalene rett sør for Frammuseet (1936) og Kon-Tiki Museet (1950) på Bygdøynes ble påbegynt etter andre verdenskrig og tatt i bruk i 1960. Siste byggefase var ferdig i 1974.   Les mer …

Korskirken
Foto: Helge Høifødt
Minneparken, også kjent som Ruinparken, er en park ved Oslo torg i Gamlebyen i Oslo. Ruinene det siktes til i navnet parken har fått på folkeminne er etter Hallvardskatedralen, Olavsklosteret og Korskirken. Parken utgjør en del av Middelalderparkområdet, som er Nordens største sammenhengende område med ruiner fra middelalderen. Parken, som er 14 dekar stor, er avgrenset av St. Hallvards plass og Oslo gate i vest, Bispegata i sør, St. Hallvards gate i sørøst, Egedes gate i øst og Arups gate i nord. Parken var opprinnelig noe større, men da Bispegata ble forlenget mot slutten av 1930-åra la man betonglokk over den sørlige delen av Hallvardskatedralen. Dette prosjektet ble avbrutt av krigen, og først fullført i begynnelsen av 1960-åra.   Les mer …

Ljansbruket var et sagbruk i Gjersjøelva i Oppegård kommune. Andre navn som brukes på bedriften er Hvitebjørnbruket og Hvitebjørngodset. Det hele begynte med at Henrik Krummedike overtok ødegårdene Hvitebjørn og Vassbonn med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en oppgangsag. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte flomsager. Samtidig blir Kullebunden gård innlemmet. I 1616 kommer også Ormerud og Ekornrud til.   Les mer …

Hvelv fra bispeborgen i Oslo ladegårds kjeller, fotografert 1894.

Bispeborgen i Oslo var residens for biskopen av Oslo fra 1200-tallet til reformasjonen. Den lå ved torget i Gamlebyen, og utgjorde sammen med Hallvardskatedralen det geistlige sentrum i hovedstaden.

Borgen på påbegynt på begynnelsen av 1200-tallet av Nikolas Arnesson, og erstattet da en eldre bispegård i tre fra begynnelsen av 1100-tallet. I 1314 ble Oslo landets hovedstad, og utover 1300-tallet ble borgen utvidet. I løpet av dette århundret stod den ferdig som et lukket festningsverk. Borgen var sammenføyet med katedralen via en bro fra tårnet over til kirken.

På grunn av kirkens stilling i middelalderen var bispeborgen også et politisk sentrum. Det var her den første unionsavtalen med Sverige ble undertegnet i 1319, etter Håkon V Magnussons død.

  Les mer …

Vinderen historielag er et historielag i Bydel Vestre Aker i Oslo kommune. Historielaget ble stiftet i 1992 og utgir Medlemsblad for Vinderen historielag fire ganger i året.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Oslo kommune
Aker
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Sinsen
ingen underkategorier
ingen underkategorier
T-bane
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest