Generalhagen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Generalboligen som den fortonte seg fra 1897 til 1941, men legg merke til at musikkpaviljongen her står utenfor Generalhagen. Det ble bygd trapp fra Hvedingsgate opp til paviljongen i 1927. Foto: Ukjent.

Generalhagen i Harstad sentrum kom til å få denne betegnelsen så å si ved at Forsvaret «inntok» byen gjennom at Tromsø Stifts Distriktskommando ble overflyttet fra Tromsø til Harstad i 1899. Hagen som seinere dannet et parkanlegg, var opprinnelig bygd og anlagt av den godt situerte advokaten Henrik Borch på klokkereiendommens grunn.

Plaskedammen i Generalhagen på 1950-tallet. Vi ser Hans Egedes gate 10 oppført av Bertel Ursin Tollefsen i 1915, og nr. 12 som børsemaker Chr. Fjeld bygde etter 1916, da han ble innvilget dispensasjon fra murtvangen. Harstad rådhus sto ferdig i 1953. Foto: Ukjent.

Harstads sentrumspark har gjennom tidene vært gjenstand for store og omfattende omrokkeringer. Noen av ombyggingene og endringene er kommet som resultat av uforutsette hendinger, andre forandringer er blitt gjennomført fordi park-etaten har villet det, eller at politikken har krevd det, men noe har endret seg på grunn av sterke menn – og deres kvinner, eller andre grunner.

Overrettssakfører Henrik Mathias Krogh Borch fikk bygd på tomta med adresse Hans Egedes gate 7 i 1896 i det som flere år seinere ble hetende Generalhagen. Foto: Ukjent.

Foranderlig

Generalhagen er i hvert fall ikke en tidløs hage; upåvirket av historiens gang. Det var overrettssakfører Henrik Mathias Krogh Borch som fikk bygd det Harstad-folk flest fram til andre verdenskrig forbandt med «generalboligen». Advokat Borch var vestlending; født i Innvik i 1859. (Innvik ble langt seinere innlemmet i Stryn kommune). I 1884 kom han til Hamnvik i Ibestad hvor han praktiserte som «edsvoren fullmektig» hos sorenskriver Hekleberg fram til 1886. Så flyttet han til Harstad hvor han praktiserte som overrettssakfører i nærmere ti år. Dessuten var han, som en mann av sin tid, blant annet medeier i Dyblie & co's notbrug, der den andre parten var handelsmann Harald Dyblie på Grasholman. Borchs hus sto ferdig i 1896, like før han forlot strandstedet til fordel for stillingen som sorenskriver i Tana. Det staselige huset ble nå vurdert som høvelig «kommandantbolig». Hvorvidt det da var Forsvaret eller Trondenes kommune som fikk kjøpt det står litt usikkert. Men sorenskriver Borch var reist til Tana, mens kona Sara enda oppholdt seg i Harstad der deres tredje barn, Lilly ble født i 1897.

Kommandantene overtar

Den første offiser til å overta «Generalboligen» i egenskap av å være kommandant for Tromsø Stifts Distriktskommando, ble oberst Fritjof Jacobsen. Han var «kommanderende» fra 1897 til 1903, og i 1904 ble han formann i Centralforeningen for utbredelse af idræt. Oberst Thomas Hans Knoff overtok i 1903, og kunne derfor feire Norges nyvunne «frihet fra svensken» fra balkongen på «Generalboligen» 7. juni 1905.

Den første general som fikk æren av å bli kommandant for det vi seinere kjenner som 6. Divisjon, var generalmajor David Vogt, som i 1881 tok en glimrende eksamen ved Den militære høiskole med 3. beste hovedkarakter; MG (1,815). Fredag 12. april 1907 ankom han Harstad. Her ble han først, med oberst rang, sjef for «Tromsø stifts forsvar», og fra september 1910 ble han generalmajor og sjef for det som da het 6. brigade. Lørdag 28. januar 1911 var han på slottet og ble utnevnt til ridder av 1. klasse, for øvrig sammen med blant andre Nordahl Rolfsen. Da han i 1916 ble forflyttet til «Fredrikshald» (Halden), hvor han ble sjef for 1. brigade også ble kommandant på Fredriksten festning, skrev Tromsø Stiftstidende at general Vogt hadde gjort en formidabel jobb i de nær 10 år han hadde tjent «her oppe», blant oppviglerske sosialdemokrater og et i alle henseender uensartet folk. Men general Vogt hadde maktet å «vække forsvarssind i sovende mennesker».

Generaler som har bodd i Generalhagen

Fra 1916 til 1924 tjenestegjorde generalmajor Christian Bertrand Rud, som ikke gjorde det like godt som sin forgjenger i 1881. Protokollene viser at «secondløitnant i artilleriet» C.B. Rud fikk Godt som hovedkarakter. I 1889 ble han kaptein og kvartermester ved 3. feltartilleribataljon, og i 1897 sjef for 6. batteri under 2. feltartilleribataljon. I 1906 finner vi ham som oberstløytnant og sjef for 3. feltartilleribataljon. Fra 1907 var han i generalstaben hvor han arbeidet med jernbaneplanene. 1. desember 1911 avanserte han til oberst. I 1912 fikk han sølvmedalje for sin avhandling Vort feltartilleris utdannelse på et arrangement i Oslo Militære Samfund med kongen tilstede. 28. juli 1915 ble han utnevnt til generalmajor og beordret til 6. Divisjon. Seinere viser det seg å ha vært dissens i denne forfremmelsen, øverstkommanderende hadde foreslått to andre foran C.B. Rud. Dette ga næring til de pågående ryktene om partipolitiske forhold som skulle ha ligget til grunn for at Rud ble foretrukket. Sommeren 1919 var han blant æresgjestene som ble invitert til «Norsk Landmandsforbund»s landsmøte i Harstad. Det påtagelige med dette landsmøtet var de mange og lange artikler i norsk presse om nødvendigheten av å bygge jernbane nordover; Nordlandsbanen. Disse var i hovedsak basert på foredrag som generalmajor Rud holdt under landsmøtet.

Høsten 1919 ble han innvalgt på Stortinget for Trondenes krets fra Trondenes venstrelag. Her gjorde han en formidabel innsats, ble satt i forsvarskomiteen og skrev artikler i militære tidsskrifter, Samtiden og i dagspressen om militære emner og ganske særlig om hvor viktig Nord-Norges jernbanekrav var. Ja, vi kan si at dette var Venstres første gode jernbanemann nordfra. Godt likt var han og, sympatisk og «folkelig» som han var. 31. mars 1924 ble han meddelt «avsked i naade». Som pensjonist deltok han på Norges Bondelags landsmøte 1924 i Fredrikstad med forsvars- og jernbanepolitiske taler, slik også på landsmøtet i Steinkjer i 1926, og da Bondepartiet i 1925 nedsatte en forsvarspolitisk komite ledet av Johan E. Mellbye, ble selvsagt Rud med – slik også for øvrig kaptein C.G. Fleischer var. Osv. Siste landsmøte i Bondepartiet fikk han i 1931.

Den herostratisk berømte generalmajor Harald I. Johannessen «besatte» generalboligen sammen med sin familie fra 1924 til 1934, med et opphold i 1927/1928. Han ble offiser i 1888, tok generalstabseksamen i 1901, ble major 1911 og seinere samme år oberstløytnant, i 1915 oberst og sjef for Vestre Akershus infanteriregiment nr. 2. Generalmajor i 1924. Vi må stoppe litt ved ham også, fordi hans berømmelse er så nøye knyttet til Generalhagen. Men først litt om hva slags person han var: På en studietur til Italia telegraferte generalen til sine hjemlige styrker. Alfred Evensen (musikkløytnanten) var og blant de som fikk forlydender om strålende solskinn og godvær i Mussolinis rike. Som den korrekte og høflige offiser han var svarte Evensen – med at det i Harstad var bare kalosjevær, som avfødte følgende svar fra Italia: «Kalosjer er reglementsstridig. Skift til støvler.» Da kronprins Olav ankom Harstad 3. juli 1925 med D/S «Trondenes» fra Gratangsbotn fikk han overnatte hos generalen til 4. juli. Olav oppholdt seg da på Elvegardsmoen ved Bjerkvik, hvor han «ekserserte». Nå skulle han kaste glans over landsskytterstevnet på Sortland. Generalmajor Johannessen var landsskytterstevnets president, så de to reiste sammen til Sortland der blant andre kapteinene Frisvold og Ellingsen var for å ledsage underoffisersskolens elever som var utkommandert som markører, samt divisjonsmusikken hvis tilstedeværelse var av mer underholdende karakter.

Mai 1927

General Johannessen gjorde seg til en man elsket å hate i Harstad. Han nektet Harstad Mandskor å synge fra den kommunale musikkpaviljongen på 17. mai. (Paviljongen sto den gang innenfor den inngjerdete Generalhagen). Folket protesterte, ja demonstrerte så sterkt at generalen fikk politimesteren til å beordre brannvesenet til å sprøyte på demonstrantene. Selv beordret han skarp ammunisjon i våpnene for vakter han satte ut fra befalsskolen. Det ble altså så mye bråk at forsvarsdepartementet og øverstkommanderende måtte gripe inn. Generalen ble avsatt, men tatt til nåde igjen etter åtte måneders ufrivillig «perm». Musikkpaviljongen ble flyttet helt ut av Generalhagen mot Hvedings gate. Det sto ordføreren; kaptein Frisvold og varaordføreren redaktør Simensen for. Seinere ble tumultene gjenstand for like stor oppmerksomhet fra revyscenen på Arbeidersamfundet, og på Einar Roses Chat Noir.

Ro og orden

Det ble ro igjen da generalmajor Carl Johan Erichsen overtok kommandoen fra 1934 til 1939. Erichsen ble offiser fra 1901, og tok generalstabseksamen i 1916, ble major i 1925, oberstløytnant i 1929 og oberst og avdelingssjef i generalstaben i 1930. Tidligere hadde han blant annet et lengre opphold i Finnmark som major og oberstløytnant i Alta og Sør-Varanger.

  • Allerede i oktober 1934 besørget han utgitt nye kart over Harstad med omland fra litt sør for Nupen til Kongsvik i Tjeldsund kommune, ikke bare for militære formål, men like mye for idretts- og reiseliv i regionen.
  • I juni 1935 var det sangerstevne i Harstad med 200 blandakorsangere. Sangkoret Vårbud var arrangør og general Erichsen stevnets president.
  • Seinere på året var det landsskytterstevne i Hammerfest, med generalen som stevnepresident for mer enn 460 skyttere fra det ganske land.
  • I november 1935 uttalte Erichsen at marinen var de som kunne få i gang luftambulansetjeneste i Nord-Norge. Ramsund i Tjeldsund kommune var stedet, for der var høvelig miljø og muligheter til å benytte marinens sjøfly til en slik tjeneste!
  • 10. desember 1936 sto general Erichsen i spissen for dannelsen av forsvarsforeningen i Harstad, som fikk over 1000 medlemmer!
  • Så, litt for balansens skyld: Oberst Sundlo startet skyteøvelser for seg og sine NS-kamerater i kjelleren til obersten. Da ville ikke generalen gripe inn overfor obersten; han gikk heller til angrep på kommunistavisa Nordlands Arbeiderblad, som avdekket saken.
  • Arbeiderpressa over hele landet gikk til felts mot generalen for hans sterke spionhistorier og ville ha «(…) en noenlunde ansvarsbevisst forsvarssjef i nord».
  • Da kongen var i Bodø for å åpne den nord-norske varemessen i 1937 var selvsagt generalen til stede.
  • I august 1938 var det stor-øvelse på Gratangseidet og inn i Gratangsbotn. En av observatørene; den tyske oberstløytnant Rössing beundret «den norske soldatens gode kondisjon og lette humør»!

Fleischer

18. juni 1938 meldte avisa Tromsø at oberst C.G. Fleischer ved Sør-Hålogaland regiment var utnevnt til generalmajor for 6. Divisjon. Generalmajor Carl Gustav Fleischer avløste Erichsen da denne ble beordret til Halden for å overta kommandoen av 1. divisjon. Fleischer kom altså tilbake til byen han forlot i 1923 etter å ha tjenestegjort som stabssjef med kapteins grad under generalmajor Rud fra 1919. Men nå skulle han bli kommandant - og den siste norske general som bodde i Generalhagen. Ja, for da de allierte forlot Narvik-avsnittet i juni 1940, overtok de tyske okkupantene alle herligheter – også i Harstad. En litt vel beleven fest besørget generalboligen skjebne. Den brant ned en desemberdag i 1941.

Minnesmerker i Generalhagen

Forandring fryder

Generalhagen er altså egentlig en hage som i sin tid ble opparbeidet for familien til høyesterettsadvokat Borch. Endringene har vært mange, store, små og omfattende – om hverandre. Generalhagens utseende gjennomgikk vel den største endring til da, den gang huset med adresse Hans Egedes gate 7 brant ned. I tillegg har vi sett at den kommunale musikkpaviljongen er flyttet på – i hvert fall fire ganger ut over den lille transporten som Høyreordføreren og hans kommunistiske varaordfører foretok i mai 1927. I 1950-åra laget man en plaskedam omtrent der Generalboligen sto, men vi har ikke funnet når den ble sanert. Gymnassamfunnet Palæstra sørget for statuen av Fleischer i 1950. Langt seinere kom musikkløytnant Evensen som til da hadde stått på sokkel ved «Tonica-paviljongen» i Parken ved Stadion fra 1953. Generalhagen har og fra tid til annen fått nye vekster i form av trær, busker, stauder og sommerplanter satt dit av gartnere og arbeidsvillige ungdommer. Den største utvidelsen av Generalhagen skjedde da Harstad Uldvarefabrik; «Spinneriet» også kalt Norull-bygget ble revet i 1983. For snart ble også den delen av Verftsgata som gikk opp forbi Spinneriet og Frederiksen-hagen innlemmet i Generalhagen. Den siste større utvidelsen ble gjort da Frederiksen-hagen ble bebygd med kommunale lekeapparater og en statue av lekende barn. Mot Storgata er hagen oppfrisket med to nye minnesmerker: Fredsmonumentet i Harstad og Minnesmerke over falne/omkomne fra Harstad. Og - nå skal endelig sjefredaktør Henriksen i Harstad Tidende få «sin» skøytebane anlagt her – hver vinter!

(Verftsgata startet opprinnelig der Fjordgata møter porten til Kaarbøverkstedet. Den går forbi «Gaarde-kaserna» og HT-bygget i Storgata 11 før den krysset Storgata og ender fortsatt der den møter Normannsgate, like nedenfor «Harstadgårdsbakken»). Konklusjon: Ingen ting er som det en gang var.

Kilder

  • Kristiansen, Gunnar E.: «Generalen som gikk til krig mot sitt folk», i Årbok for Harstad 2001.
  • Norske aviser fra 1881-åra til 1990-åra
  • Så å si alle landets aviser som kom ut i 1927-1928.
  • Diverse artikler om og fra Harstad på Lokalhistoriewikien (Harstadleksikonet).
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Generalhagen&oldid=2089268»