Groruddalen: Forskjell mellom sideversjoner
(Retter lenke.) |
(pirker litt) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
== Den eldste historien == | == Den eldste historien == | ||
Den tidligste bosetningen i området stammer sannsynligvis fra [[jernalderen]] <ref>Thuesen 1980:25</ref>: det finnes blant annet helleristninger på [[Furuset (Oslo)|Furuset]], tre skålgroper i [[Kristoffer Robins vei]] 23, gravrøyser under [[Røverkollen]] på [[Romsås (Oslo)|Romsås]] og på [[Stovner]]. Det har blitt drevet jordbruk i området i alle fall i fire tusen år eller mer. | Den tidligste bosetningen i området stammer sannsynligvis fra [[jernalderen]] <ref>Thuesen 1980:25</ref>: det finnes blant annet helleristninger på [[Furuset (Oslo)|Furuset]], tre skålgroper i [[Kristoffer Robins vei]] 23, gravrøyser under [[Røverkollen]] på [[Romsås (Oslo)|Romsås]] og på [[Stovner]]. Det har blitt drevet jordbruk i området i alle fall i fire tusen år eller mer. | ||
Andreas Holmsen daterer de 39 kjente gårdsnavnene i Groruddals-området til å være 14 fra [[middelalderen]], 7 fra [[vikingtiden]] og 2 eldre<ref>Thuesen 1980:27</ref>. [[Svartedauden]] fór ille med Groruddalen: bare [[Rødtvet gård]] sto noenlunde vitalt igjen og var i drift på 1400-tallet<ref>Byantikvaren</ref>. Man regner med at det var først på 1600-tallet at antall bruk og mengde dyrket mark var på samme nivå som før pesten. | |||
Groruddalen har i lange tider vært en viktig gjennomfartsåre for folk som skulle inn til Oslo, og for folk som skulle på pilgrimsreise til [[Nidaros]]. | |||
== De første tettstedene == | == De første tettstedene == | ||
| Linje 25: | Linje 29: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Byantikvaren: ''Gårder og kulturlandskap. Fra jordbruksbygd til storbyforstad.''. | |||
*Heide, Eivind 1980: ''Groruddalen'', Tiden norsk forlag, Oslo | *Heide, Eivind 1980: ''Groruddalen'', Tiden norsk forlag, Oslo | ||
*Holden, Finn 2003: ''Akergårder i Oslo - en landsens byhistorie'', Andersen & Butenschøn AS | *Holden, Finn 2003: ''Akergårder i Oslo - en landsens byhistorie'', Andersen & Butenschøn AS | ||
Sideversjonen fra 4. jan. 2014 kl. 16:05
Groruddalen har blitt en fellesbetegnelse på de nordøstre bydelene i Oslo: Stovner, Grorud, Bjerke og Alna.
Groruddalen omfatter dalbunnen der elva Alna renner og åssidene på nord- og sørsida. Den strekker seg fra der Oslo by begynner ved Gjelleråsen, og i det minste helt ned til Bjerkebanen. I nordøst inkluderer Groruddalen Høybråten og Ellingsrud, og de fleste regner med at dalen strekker seg helt til Bryn i sør.
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Tidligere brukte man enkelte ganger navnet Groruddalen på det ganske begrensete dalområdet som Alna danner fra Alnsjøen til Bryn. Navnet Groruddalen slik det brukes i dag er forholdsvis nytt. Det ble lansert av Hjalmar Kielland i 1960, da han la til undertittelen Groruddalen Budstikke på sin avis Akers avis. Groruddalen Historielag ble stiftet 27. oktober 1981, og navnet Groruddalen har også blitt tatt opp av blant andre Groruddalen Ballklubb, som er en overbygningsklubb for flere av idrettslagene i området.
Strøksnavnene i Groruddalen er ofte etter eldre gårder i området, men etter at T-banelinjene kom har strøkene gjerne fått navnene sine knyttet mer og mer til navngivingen av T-banestasjonene. Det har for eksempel ført til at navnet Rødtvet har «spredd» seg utover til i dagligtale også å gjelde områder som før ble regnet til gårdene Bredtvet og Kalbakkens grunn.
Den eldste historien
Den tidligste bosetningen i området stammer sannsynligvis fra jernalderen [1]: det finnes blant annet helleristninger på Furuset, tre skålgroper i Kristoffer Robins vei 23, gravrøyser under Røverkollen på Romsås og på Stovner. Det har blitt drevet jordbruk i området i alle fall i fire tusen år eller mer.
Andreas Holmsen daterer de 39 kjente gårdsnavnene i Groruddals-området til å være 14 fra middelalderen, 7 fra vikingtiden og 2 eldre[2]. Svartedauden fór ille med Groruddalen: bare Rødtvet gård sto noenlunde vitalt igjen og var i drift på 1400-tallet[3]. Man regner med at det var først på 1600-tallet at antall bruk og mengde dyrket mark var på samme nivå som før pesten.
Groruddalen har i lange tider vært en viktig gjennomfartsåre for folk som skulle inn til Oslo, og for folk som skulle på pilgrimsreise til Nidaros.
De første tettstedene
Den første litt mer bymessige bebyggelsen i Groruddalen kom rundt 1900, i tilknytning til jernbanestasjonene på Bryn og Grorud. Likevel fortsatte Groruddalen å være hovedsakelig et jordbruksområde i mange tiår: i 1950 var det fremdeles drift ved 40 gårder i området. Grorudbanen ble bygget i 1966 og forlenget til Vestli i 1975. Furusetbanen kom i 1970 og Østensjøbanen i 1967.
Flaen, Kalbakken, Grorud og Veitvet ble bebygd med blokker på 1950-tallet. På 1960-tallet ble Ammerud, Tveita og Haugerud bebygget. De siste områdene som ble blokkbebyggelse var blant annet Stovner, Furuset, Romsås og Ellingsrud.
Bebyggelsen i 2011 var preget av industri og jernbane i dalbunnen, småhusbebyggelse, rekkehus og drabantbyer (som Romsås og Ammerud) opp mot skogområdene som omkranser dalen.
Fotnoter
Kilder
- Byantikvaren: Gårder og kulturlandskap. Fra jordbruksbygd til storbyforstad..
- Heide, Eivind 1980: Groruddalen, Tiden norsk forlag, Oslo
- Holden, Finn 2003: Akergårder i Oslo - en landsens byhistorie, Andersen & Butenschøn AS
- Thuesen, Nils Petter 1980: «Fortidsminner i Groruddalen», i Heide, Eivind: Groruddalen, Tiden norsk forlag, Oslo
- Thuesen, Nils Petter 1980: «Den eldste gardshistorien», i Heide, Eivind: Groruddalen, Tiden norsk forlag, Oslo
- Oslo byleksikon 1987