Hallingdalsvassdraget
| Hallingdalsvassdraget | |
|---|---|
| |
| Hallingdalselva ved Gol. Foto: Marthinius Skøien/Nasjonalbiblioteket (1880–1910).
| |
| Basisopplysninger | |
| Lengde: | 270 km |
| Samlet fall: | 954 m |
| Nedslagsfelt: | 5252 km² |
| Kilde: | Ustevatnet |
| Høyde ved kilde | 985 moh. |
| Utløp: | Drammenselva ved Geithus |
| Høyde ved utløp: | 31 moh. |
| Renner gjennom: | Ustedalsfjorden, Strandafjorden, Brommafjorden, Krøderen |
| Sideelver: | Usteåne, Holselva, Urunda, Votna, Lya, Hemsil, Todøla, Rukkedøla |
Hallingdalsvassdraget er et sidevassdrag til Drammensvassdraget og har navn etter Hallingdal som det renner gjennom.
Vassdraget har sine høyeste kilder på Hardangervidda og tilsiget til Ustevatnet, fra dette renner Usteåne. Der hvor denne møter Holselva fra Holsfjorden oppstår vassdragets hovedelv Hallingdalselva som har en lengde på 220 kilometer og renner østover, senere sørover gjennom Hallingdal.
Hallingdalselva renner ut i Krøderen og kalles Snarumselva fra utløpet av Krøderen til den renner ut i Drammenselva ved Geithus, en lengde på rundt 50 kilometer.
Kraftutbygging
De fleste fallrettighetene eies av Oslo kommune. Vassdraget er utbygget med 36 kraftverk med en samlet ytelse på 1153 MW og en midlere årsproduksjon på 5373 GWh. Blant de største er Hol I som inngår i prosjektet Kulturminner i norsk kraftproduksjon og henter vann fra Strandavatnet og Stolsvatnmagasinet (Stolsvatnet) fra 1948, sammen med åtte andre kraftverk nedenfor i vassdraget. Dammen ved Stolsvannsmagasinet inngår i prosjektet Dammer som kulturminner.
Kilder
- «Hallingdalsvassdraget» i Store norske leksikon
- Turid-Anne Drageset: Flomberegning for Drammenselva, NVE 2001