Hverdagsliv under andre verdenskrig
Hverdagslivet under andre verdenskrig var preget av smalhans, kontroller og frykt for hva framtida ville bringe. Men krigstid vekker også kreativitet hos folk, i forhold til alt fra matlaging til motstandskamp.
Rasjonering
Allerede før krigen kom til Norge den 9. april 1940 hadde man begynt å rasjonere noen varer: Mel, kaffe og sukker. I løpet av det første krigsåret ble denne lista lenger, og omfattet alle importerte matvarer, brød, fett, sukker, kaffe, kakao, sirup og kaffeerstatning. I løpet av den andre krigsåret ble det også rasjonering på kjøtt, flesk, egg, melk og meieriprodukter, og sommeren 1942 begynte man å rasjonere poteter og alle typer grønnsaker.
Tobakk og brennevin ble også rasjonert. Brennevinet var det ikke alltid så lett å lage selv, for alle slags søtstoffer var rasjonert. Tobakksplanter er ikke så glad i norsk klima, men under krigen var det mange som skaffet seg en tobakksplante i stua. Resultatet ble nok ikke alltid så bra, men for en som var riktig røyksugen var det en stor dag når bladene var ferdigtørket.
Klær og sko var også mangelvare. Klærne ble lappet så lenge det lot seg gjøre. Skoene ble det også flikket på, og når man måtte ha nye kunne det hende at man måtte ty til uvante materialer. Det ble laget sko med pappsåler, og fiskeskinn erstattet lær.
Rasjoneringen gjaldt også varer som var viktige for den tyske krigsinnsatsen. Drivstoff var strengt rasjonert, og biler ble bygget om slik at de kunne kjøre med knottgenerator. Metaller, gummi og smøreolje var forbeholdt nødvendig industri.
Matauk
Den beste måten å sørge for bedre mat på bordet var å drive matauk selv. Mens man mange steder sultet under krigen var det stort sett nok mat i Norge. Det var riktignok slik at man stadig måtte gå til sengs sultne, men underernæring var det lite av. Dette skyldes først og fremst poteten og kålrota, som er svært rike på vitaminer og som kan gi gode avlinger på små haveflekker. De fleste som hadde en hageflekk spadde den opp for å dyrke poteter og andre grønnsaker.
Mange skaffet seg også en gris. Dette gjaldt ikke bare folk på landet, «villagriser» ble også vanlige. Det var ikke bare nordmenn som gjorde dette, på de tyske befestningene var det vanlig å ha en «batterigris».
Bærplukking ble også en viktig syssel. Dette ga ikke bare ekstra vitaminer, det ga også noe søtt på bordet.
Blending
Mal:Thumb høyre Allerede den 9. april 1940 kom det ordre fra tyskerne om at blending skulle gjennomføres, slik at allierte fly ikke skulle kunne orientere seg. Man måtte skaffe spesielle blendingsgardiner. Disse tykke, sorte gardinene ble festet i vinduskarmene, slik at ikke noe lys slapp ut. Brudd på forskriftene førte til bøter på fra tyve til femti kroner, et betydelig innhogg i lommeboka.
På biler og sykler måtte man ha en spesiell blendingshette. Det var mange som ble bøtelagt for dårlig blending på sykler.
Gatelysene ble stort sett slått av. Noen steder ble de utstyrt med skjermer slik at de bare slapp ut litt lys, og de kunne få blå pærer, men etterhvert slukket man også disse. Stolpene ble malt hvite så folk kunne orientere seg i mørket. I byene fant unge menn en mulighet til å tjene noen kroner ved å drive «lostjeneste» for folk som skulle hjem etter mørkets frambrudd.
Blendingen var hatet av alle, og ved frigjøringa tok det ikke lang tid før folk begynte å brenne blendingsgardiner i gatene.
Kontroller
Det okkuperte Norge var en politistat. Tyske soldater, Gestapo, Statspolitiet, Hirden og andre opprettet kontrollposter overalt. Spesielt ille var det etter en sabotasjeaksjon, men man kunne når som helst bli stoppet, og hadde man ikke papirene i orden kunne det ble svært ubehagelige forhør uansett hvor uskyldig man var.
I grensesonene måtte man ha grensepass i tillegg til vanlige papirer. Å bli påtruffet uten dette i ei grensesone kunne bli svært alvorlig.
Hverdagsmotstand
Hverdagsmotstanden, små trasshandlinger med lav risiko som styrket moralen og irriterte okkupasjonsmakten, ble gjennom krigen stadig med utbredt. Noe av det mest kjente er symboler man bar på seg, som binders i jakkeslaget som symbol på samhold, eller nisselua som viser til rødfargen i det norske flagget og til gamle, norske tradisjoner. Fra okkupasjonsmaktens side så man så alvorlig på dette at man forbød nisseluer; Josef Terboven var svært irritert over bruken av slike.
Det å lese illegale aviser var også en del av hverdagslivet. Mens bare en liten del av befolkningen var direkte involvert i å lage eller spre avisene, var det mange som tok risikoen ved å lese dem og levere dem videre. Folk lagde uthulede vedkubber eller sydde inn skjulte lommer i klærne for å kunne gjemme avisene, og delte dem med hverandre. Antall lesere var i de fleste tilfeller langt høyere enn opplaget.