Ila (Trondheim)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hjorten på Ila
Foto: Nasjonalbiblioteket (1920-1929).
Ila skole, bygning fra 1921, ark.: Olaf Nordhagen.
Foto: Nasjonalbiblioteket (1920-1929).

Ila, eller Ilen er en bydel i Trondheim vest for Trondheim sentrum, avgrenset av Nidelva i sør, Skansen og byporten i øst, Ilevollen, Steinberget, Bymarka og Ilsvikøra i vest. Ila ble bebygd i første halvdel av 1700-tallet. Det var den gyldne perioden fra rundt 1750 med trelasteksport som dannet forstaden Ila. Her på rekke og rad bortover lå bordtomter, plankeskur og trelastkaier. Trelasten måtte først legges på lektere og roes ut til skipene som lå ute på reden i bukta.

1800-tallet var bydelen Trondheims fornøyelsessentrum, med Hjorten Revy- og Varietéteater som viktigste samlingsplass. Det fantes sommerteater og flere dansesaler, traktørsteder, ølsjapper og brennevinsbuler her. Mot slutten av 1800-tallet ble området utbygd med bygårder for arbeidsfolk fra industrien. Ila skole åpnet i 1877 og er tegnet av arkitekt Ole Falck Ebbell. Den var en fortsettelse av Ilens Friskole (domsognets almueskole), som ble opprettet i 1770. Steinerskolen i Trondheim er også lokalisert i Ila. Ilen kirke, ark.: Eugene Sissenére ble innviet i 1889 og ligger like vest for byporten.

Bydelen hadde en stor åpen slette på Ilevollen som fungerte som oppstillingsplass for militærparader og ble benyttet som startsted for feiringer. Herfra gikk landets første 17. mai-tog, som ble arrangert av Matthias C. Peterson i 1826.

Som bydel har Ila lenge vært merket av tidligere industridrift. I dag er Ila et tett befolket boligområde hvor sporene etter nedlagt industri har blitt erstattet av nye grøntområder. I forbindelse med utbyggingen av Nordre avlastningsvei ble Ilabekken (tidl. Ilaelva) lagt åpen etter mange år i rør. Bekken renner nå gjennom Iladalen park, som forbinder Ilevollen med Ilsvika. I gamle dager [når?] lå flere såkalte blekevoller langs Ilelva og i Mellomila. Her ble finere hvitt tøy vasket og deretter lagt ut for tørking.

En antar at opphavet til navnet er elva eller bekken. Ile kan vise til noe som ikke fryser til og er i stadig bevegelse. En annen tolkning kan knyttes til at det her også ble kalt «Ølsvigen», der første del knytter seg til at det var ly i bukta her inne.

Kilder