Kjeldearkiv:”Storveien” og ”Gutua på Næsa” (Lillestrøm)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 10. jun. 2011 kl. 04:33 av Nils Steinar Våge (samtale | bidrag) (Klamme)
Hopp til navigering Hopp til søk

Det er usikkert hvem som er fortelleren i denne teksten. Historien er fra 1880-årene, og den er trykt i Lindbæck, Odd m. fl.: Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie. Boka ble utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrømfondet i 2000. Den er skrevet av og tilrettelagt for lokalhistoriewikien av Nils Steinar Våge 28. mai 2011. Se for øvrig Gate- og veinavn i Lillestrøm.


«Fra erindringens kamera skal jeg fortelle litt om hvorledes det så ut, når vi fra Næsa skulle ta oss en tur opp i «byen».

På høyre side av «Storveien» (i dag: Nesgt.) strakte seg et stort jorde helt opp til Vingerlinjen og fra Kari «Sokkerbaker»s hus til C. E. Caspersens landhandleri. På denne slette ble det år om annet høstet en god del høy.

På venstre side av veien, bak et høyt plankegjerde lå en stor slette helt ned til «Breiensaga»s (eller egentlig Nitelvens Dampsag) arbeiderboliger. Området ble for en stor del brukt til potetaker av sagbrukets arbeidere. Fra nevnte bruk og opp til «Storveien» førte en smal vei som gikk under navnet «Gutua». Like bort til høyre lå «Gransaga»s (Øieren Dampsag & Høvleri) arbeiderbolig. Tidligere kaltes bruket «Hønensaga». Dette sagbruket var jo Lillestrøm Dampsag & Høvleri, og det brant i 1880. På denne tomten bygde så de nye eierne av området «Gransaga».

På samme side av veien, litt lengre bort, lå en stor rødmalt låvebygning, tilhørende Kjøsterud, Breien & Co., eierne av Nitelven Dampsag, og låven lagret avlingen fra det før nevnte jordet. Vi smågutter hjalp til å presse høyet i baller.

Rett over veien lå C. E. Caspersens landhandleri og bakeri samt meieriavdeling. I den ene fløyen av huset holdt «Akershus»s trykkeri til i begynnelsen av 1890-årene. Hos Caspersen erindrer jeg at vi kjøpte fem brød for kr. 1.05. Området og huset benevntes med navnet Ekelund, og det første navnet der nede var da også Ekelund Dampsag før eierforhold og bruksnavn ble endret til Nitelvens Dampsag.

Uten at jeg kjenner så godt til forholdet, må det vel en gang ha eksistert en Ekelund eller kanskje det kan ha stått noen eketrær der et eller annet sted.»