Margit Bredvei

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Faksimile fra Aftenposten 7. desember 1935: annonse for Margit Bredveis bok Inger, Olaf og Oxford.

Margit Johanna Bredvei, pikenavn Margit Johanna Nilsen (født 24. august 1901 i Larvik, død 21. mars 1977) var indremisjonskvinne og forfatter. Foreldrene var kjøpmann Søren Nilsen og Edle Kathrine, f. Larsen. Faren ble født i Brunlanes, og moren ble født i Larvik. Margit Bredveis bror, Sverre Grøtter (1913–1994), ble industrileder.

Barndomshjemmet var Øvre Fritzøegate 14ALangestrand. Margit Bredvei var gift med Johannes Bredvei, som var lærer ved Spetalen skole i Tjølling i 18 år og overlærer på Torstrand skole 1957–1970. Sammen fikk de sønnen Svein Arne Bredvei. Johannes Bredvei kjøpte eiendommen Utsiktsveien 10 (nåværende Parkalleen 5) i 1947.

Landhandel

Som kjøpmannsdatter var det kanskje ikke så merkelig at Bredvei i 1930 etablerte Spetalen Landhandel i Tjølling. Annette Sannes kjøpte den imidlertid allerede i 1932.

Verv

Bredvei ble på årsmøtet til Misjonssambandet i Larvik 21. januar 1955 valgt inn som nytt styremedlem.

Bok

Øvre Fritzøegate 14 A
Foto: Roy Olsen (2011)
Utsiktsveien 10
Foto: Roy Olsen (2013)

Hun skrev den klassiske kristne romanen Inger – Olaf og Oxford, som i 1935 ble utgitt på De unges forlag. Den utkom i ny utgave under tittelen Inger, Olav og vekkelsen sommeren 2002. Romanen handler især om tradisjonelle vekkelsesmøter i 1930-årene. Skildringen er lagt til Larvik, i et miljø som bærer preg av Oxford-bevegelsen, Mangs-bevegelsen og livet på bedehusene i en åndelig fruktbar tid. I tillegg får man en dobbel kjærlighetshistorie.

Anmeldelser

Astri Hansen var meget positiv i sin anmeldelse, som kom på trykk i Folkets utgave av 21. november 1935. Hun skrev at det var en fin og lys ungdomsfortelling, som hun gjerne ville anbefale. Hansen mente at de unges kamper, brytninger og sorgen over søsterens død var enkelt og gripende fortalt. Hun mente at det heller ikke var spor av det sentimentale, som hadde så lett for å snike seg inn i religiøs litteratur. Anmeldelsen ble avsluttet slik: «Man blir helt glad i denne ærlige og sunde ungdommen. Boken er så lys og frisk at jeg håper riktig mange vil lese den.»

Signaturen E.H. hevdet i sin anmeldelse i Jarlsberg og Larviks Amtstidende 23. november 1935 at boken var godt skrevet i et friskt naturlig språk. Kritikeren mente også at den første halvparten var best, hvor Bredvei skildret forholdet mellom de to unge etter Olavs forandrede livsinnstilling. E.H mente at her var Ingrid og hennes følelser ypperlig skildret, men at fortellingen senere gled litt ut: Det ble trukket for mange mennesker inn og vi hørte mindre om de to unge, som interesserte oss mest.

Arne J. Larsen skrev følgende i Fredrikstad Dagblad 30. november 1935: «Boken har litet med Oxfordbevegelsen å gjøre. Den begynner ganske interessant med et skarpt ordskifte mellem Inger og Olav. Foranledningen til diskusjonen er et Oxfordmøte de nettop har overværet. Man gleder sig til å følge tråden, men blir skuffet over at forfatteren lar Olav forsvinne, for senere å la leseren finne ham igjen på bokens siste blade. Handlingen flyter ut i flere kjærlighetshistorier med overfladisk åndelig betonte omvendelser.» Tross innvendingene fant anmelderen imidlertid enkelte gode avsnitt. Han skrev at stilen var lett og fengslende og at boken nok ville finne sine lesere.

Kritikeren i Buskerud og Vestfold skrev i avisa 16. desember 1935 at dette var både en velskrevet og interessant bok for ungdom samt at dette var en bok som trygt kunne anbefales alle unge som sund og god lesning.

Sogneprest Halfdan Riiser i Tanum kirke skrev følgende i sin anmeldelse i Østlands-Posten 1. februar 1936: «Måler man boken med en litterær målestokk vil den nok ikke holde mål — bortsett fra et lett og flytende sprog. Men det er dessverre tilfelle med de allerfleste religiøse fortellinger». Han skrev videre: «Bokens verdi ligger på det religiøse område. Den er en enkel og ukunstlet fortelling om at det er mulig for alle å bli omvendt til Gud og at det er store ting å oppnå ved det.»

Kilder