Mosjøen

Utsyn over Mosjøens byflate.
Fotograf: Commons-bruker Tuomas

Mosjøen (sørsamisk: Mussere) er en by i Nordland og i tillegg administrasjonssenteret i Vefsn kommune. Mosjøen fikk i 1875 losse- og ladestedsrettigheter og utgikk i det påfølgende året fra Vefsn som egen bykommune. Byen er således den eldste på Helgeland. Det er bare Bodø, med ladestedsrettigheter fra 1816, som er eldre i Nordland fylke. Mosjøen ble i 1962 slått i hop med Vefsn. Mosjøen gjenopptok i 1998 sin formelle status som by. Mosjøen er og kaller seg byen midt i Norge.

Mosjøen har omlag 9.631 innbyggere (2011) og utgjør dermed det befolkningsmessige tyngdepunktet i kommunen, som har omlag 13.342 innbyggere.

Historie

Sjøgata har mye gammel bebyggelse.
Fotograf: Zahl

Frem til 1875

Mosjøen var opprinnelig navnet på husmannsplasser som lå under Mo gård. Stedet hadde i begynnelsen kun et lite antall husstander, samt kirkeboder og naust som tilhørte bønder i soknet. Med beliggenhet på en flat sandbanke rett ved sjøen, var stedet velegnet for sjøsettelse av båter, noe som særlig viste seg i forbindelse med den årlige utfarten til Lofotfisket.

Mosjøen var fra gammelt av et sentralt sted for handel og økonomisk kontakt, særlig etter at stedet utpå 1800-tallet overtok stillingen som det nærliggende borgerleiet Kulstadsjøen hadde hatt. Det var særlig Tiendebytte, hvor folk kom fra nært og fjernt for å bytte varer, å bygsle jord og å betale tiende til kirken og avgifter til fogden og godseieren, som bidrog til området oppnådde denne stillingen.

Mo og underliggende Mosjøen hadde på midten av 1700-tallet to-tre handelsknaper samtidig. Stedet fikk sin første handelsmann med kongelig bevilling med Eirik Jørgen Sjursson, som fra 1794 drev handel og senere også gjestgiveri. Sjursson hadde tilhold på sørkanten av stedet, nærmere bestemt i området hvor dagens Fru Haugans Hotel ligger. Noen år tidligere, i 1782, hadde stedet fått en handelsborger med Andreas Pedersen Bech, som slog seg ned på nordkanten. Det var en videreførelse av hans handelsvirksomhet på Kulstadsjøen. Mosjøen hadde dermed allerede på slutten av 1700-tallet to handelsmenn med en geografisk avstand på knapt 350 meter.

Mosjøen hadde frem til den annen halvdel av 1800-tallet befestet sin stilling som handelssentrum, og stedet vokste sakte, men jevnt til å få en småbyliknende bebyggelse. Veksten i folketallet var i alminnelighet god.

Byveksten fikk en brå oppgang fra 1866, da Engelskbruket ble grunnlagt og den første industriperioden i Vefsn ble innledet. Engelskbruket var eiet og drevet av tilflyttede engelskmenn, og formålet var utvinnelse, bearbeidelse og salg av treforekomstene i store og skogrike Vefsndalføret. Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte, foruten arbeidsplasser og verdiskapning, at Mosjøen tiltrakk seg både arbeidssøkende og næringsdrivende mennesker, kapital og et helt nytt tilbud av varer og tjenester, herunder kafeer, som frem til da var et forholdsvis ukjent fenomen i området. Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte at både innbyggertallet og bebyggelsen vokste, og det var også hovedårsaken til at Mosjøen, knapt et tiår etter Engelskbrukets opprettelse, fikk ladestedsrettigheter og deretter ble utskilt fra Vefsn som selvstendig bykommune.

Mosjøen som bykommune

Mosjøen fikk den 1. januar 1875 losse- og ladestedsrettigheter og ble den 1. januar 1876 utskilt fra Vefsn som egen bykommune.

Bystatusen og den forventede veksten i innbyggertall og bebyggelse, gjorde det nødvendig med en reguleringsplan. Kontoret for private Opmaalinger i det Nordenfjeldske ble satt til å utarbeide en slik. Reguleringsplanen fastsatte et gatenett som kan beskrives som et nett av rettvinklede ruter eller en kvadratur. Dette har skapt de velordnede gatene som byen er kjent for. Reguleringsplanen ble rundt 1924 forandret av byarkitekt Sverre Pedersen, men hadde etter nærmere femti år likevel rukket å legge sterke føringer som gjør at bykjernen også idag fremstår som velordnet.

Mosjøens tid som egen bykommune endte i 1961, og fra den 1. januar 1962 var Mosjøen igjen del av Vefsn kommune. Mosjøen tok senere tilbake sin formelle status som by. Det skjedde gjennom vedtak av den 10. mars 1998 i Vefsn kommunestyre.

Næringsliv og industri

Nedlagte Mosjøen Veveri.
Fotograf: Zahl

Utdypende side: Næringsliv i Mosjøen

Utdypende side: Næringsliv i Vefsn kommune

Utdypende side: Industri i Vefsn kommune

Mosjøen har et bredt utvalg av næringsgrener, blant annet innenfor handel, kunst- og industrihåndverk, tjenesteytelse, fritidstilbud, finans, transport og turisme. Byen regnes for å ha det eldste næringslivet på Helgeland. Som regionalt handelssentrum tiltrekker byen seg forbrukere fra hele landsdelen, og særlig ved Tiendebytte.

Byen er kjent for å ha et stort antall familier som i generasjoner har eiet og drevet næringsforetak, såkalte familiebedrifter. Disse står bak vanlige kjøpmannsforretninger såvel som håndverks- og industribedrifter. Eldst er Fru Haugans Hotel, som er Nord-Norges eldste hotell og har røtter tilbake til 1794.

Byen har også mange foretak av nyere tid. Mange forretninger i byen er småforetak fra sytti-, åtti- og nittiårene. Flere av disse er nisjebutikker som med lokalproduserte varer supplerer landsdekkende kjedeforretninger.

Byen har også et betydelig innslag av industri, med Mosjøen Aluminiumsverk som den største hjørnestensbedriften. Byen gikk inn i sin første industriperiode i 1866, da Engelskbruket ble opprettet. Byen gikk inn i sin annen industriperiode etter Den annen verdenskrig og ble for alvor et industristed i 1958, da A-verket stod ferdig. Byen har således en, etter nordnorske forhold, forholdsvis lang tid som industristed. På den annen side har Mosjøen etter 2000 mistet store deler av sin industri, blant andre storbedriftene Salgslaget, Nesbruket og Mosjøen Veveri.

Skole og utdannelse

Fra Vefsn Biblioteks hovedavdeling.
Fotograf: Zahl

Mosjøen har tre barneskoler: Mosjøen skole på Byflata, Kulstad skole ved Halsøya og Olderskog skole på Olderskog. Byen har videre en ungdomsskole, Kippermoen ungdomsskole. I tillegg finnes Vefsn skole og treningssenter, på folkemunne Alternativen.

Mosjøen videregående skole består av de tidligere skolene Mosjøen videregående skole (Gymnaset), Vefsn videregående skole (Yrkesskolen) og, et stykke utenfor byen, Vefsn landbruksskole (Landbruksskolen).

Mosjøen har en folkehøyskole, Vefsn folkehøgskole, som ligger på Toppen på Halsøya. Ved Mjåvatnet nord for byen, lå Sandvik folkehøgskole, som pinsevennene eiet og drev.

Andre undervisningssteder er Folkeuniversitetet Helgeland og kommunale Vefsn kulturskole.

Mosjøen hadde tidligere et innslag av private skoler. En av dem var Egil Storholms Handelsskole.

Kultur

Selv med små forutsetninger, har Mosjøen klart å profilere seg som kulturby. Vefsn kommunes egen kulturpris gikk i 2001 til Lydiabryggas Venner.
Fotograf: Zahl

Se også: Mosjøen Kino

Mosjøen ansees å ha et i landsdelen rikt kulturliv, særlig innenfor musikk og kunsthåndverk.

Kommunikasjon

Mosjøen ble utover 1900-tallet et kommunikasjonssentrum på Helgeland. Europaveg 6, og tidligere Riksveg 50, går gjennom byen. Det samme gjør Nordlandsbanen med passasjer- og godstog. Sør for Mosjøen ligger Kjærstad lufthavn.

Fra Mosjøen havn gikk både båter til bygdene langs Vefsnfjorden og sjøbuss til Sandnessjøen. I senere år har til dels bilveier og -broer og til dels fraflytting minsket antallet anløpssteder i Vefsnfjorden. Havnen var og er anløpssted for gods- og frakteskip. Mosjøen Aluminiumsverk har egen havn.

Demografi

Innbyggerne i Mosjøen har forskjellig geografisk opphav. Mens mange nedstammer fra bondefolk og samer i Stor-Vefsn, finnes et større antall etterkommere av folk som en gang flyttende fra andre områder på Helgeland, samt Trøndelag, Bergen og andre landsdeler. Noen av begivenhetene som har ført til tilflytting, er Engelskbruket i 1866, bygrunnleggelsen i 1875 og Mosjøen Aluminiumsverk i 1958. Også Nordlandsbanen bidrog til å gjøre Mosjøen attraktiv og lettere tilgjengelig.

Mens Mosjøen i nyere tid ikke opplever betydelig tilflytting, var byen i eldre dager som en magnet på folk i landsdelen. Innbyggertallet vokste jevnt. Mosjøens stilling gjorde byen aktuell som fylkeshovedstad i Helgeland fylke, som ble foreslått og drøftet i 1930-årene.

Innbyggertall

År	Antall innbyggere	Kilde
1801	63
1855	169
1865	379
1875	744
1930	1.967
1946	2.705
1951	3.347
1952	3.429
1953	3.530
1954	3.666
1955	3.771
1956	3.961
1957	4.204
1958	4.490
1959	4.601
1960	4.740
1961	4.600

Geografi

Sentrums- og bykjerneområdet Byflata, som tilsvarer det som opprinnelig var Mosjøen by, ligger på et flatt landområde mellom elvene Vefsna og Skjerva. Byflata og omliggende byområder omgies i vest av Øyfjellet (818 m.o.h.), i sør av skogkledte Vefsndalføret og i øst av en større ås (307 m.o.h.). Mot nord ligger byen åpen for Vefsnfjorden.

Se også

• Næringsliv i Mosjøen
• Byområder i Mosjøen
• Liste over gater i Mosjøen
• Årstallsliste for Mosjøen
• Vefsn kommune

Litteratur

Nettsider

• Vefsn kommune, ved Kjell Jacobsen (pr. 06.03.2006): Vefsn kommunes historie.

Dokumenter, offisielle

• Statistisk Sentralbyrå: 1824 Vefsn. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-.
• Statistisk Sentralbyrå, ved Dag Juvkam (1999): Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen. Side 76.