Ner-Brøste (Rauma): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(15 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| målform      = nn
| målform      = nn
Linje 18: Linje 17:
| postnr        = 6330
| postnr        = 6330
}}
}}
 
'''[[Ner-Brøste (Rauma)|Ner-Brøste]]''' er ein einbølt gard<ref>Sjå om det motsette, [[Mangbølt gard]].</ref> og [[matrikkelgard]] øvst i [[Romsdalen]] i noverande [[Rauma kommune]]. Garden er ein av dei to matrikkelgardane som utgjer [[namnegard]]en [[Brøstet (Rauma)|Brøstet]].
'''[[Ner-Brøste (Rauma)|Ner-Brøste]]''' er ein einbøl gard<ref>Sjå om det motsette, [[Mangbølt gard]].</ref> og [[matrikkelgard]] øvst i [[Romsdalen]] i noverande [[Rauma kommune]]. Garden er ein del av [[namnegard]]en [[Brøstet (Rauma)|Brøstet]].
 


==Grenser og markslag==
==Grenser og markslag==
På [http://gardskart.skogoglandskap.no/map.html?komm=1539&gnr=81&bnr=1 Skog&Landskap] kan vi sjå at garden har 69,9 [[dekar]] fulldyrka jord, 16,5 daa overflatedyrka jord, 33,8 daa skog av høg [[bonitet]], 804,7 daa skog av middels bonitet, 533, daa skog av låg bonitet og 545,9 daa uproduktiv skog. Samla areal til garden: 2994,1 daa.  
På [http://gardskart.skogoglandskap.no/map.html?komm=1539&gnr=81&bnr=1 Skog&Landskap] kan vi sjå at garden har 69,9 [[dekar]] (daa) fulldyrka jord, 16,5 daa overflatedyrka jord, 33,8 daa skog av høg [[bonitet]], 804,7 daa skog av middels bonitet, 533, daa skog av låg bonitet og 545,9 daa uproduktiv skog. Samla areal til garden: 2994,1 daa.


==[[Leksikon:Matrikkel|Matrikkelskyld]]==
==[[Leksikon:Matrikkel|Matrikkelskyld]]==
Linje 36: Linje 33:
|-
|-
|-
|-
| 1669 || 1 pund || ||[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39118/41/ Matrikkelen, skanna, permanent sidelenke] s. 38a
| 1669 || || 1 pund  ||[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39118/41/ Matrikkelen, skanna, permanent sidelenke] s. 38a
|-
|-
|-
|-
Linje 55: Linje 52:


==Brukarar==
==Brukarar==
Personnamna er normaliserte etter [[Metode:Normalisering av personnavn|reglane på nettstaden]]. Førebels mest etter ''Slektsskrift 1985'' s. 6 og 84.
Personnamna er normaliserte etter [[Hjelp:Normalisering av personnavn|reglane på nettstaden]]. Informasjonen er etter ''Slektsskrift 1985'' s. 6 og 84 og Austigard 2016 s. 16f.
*1647: Sjugurd (sjå merknad til matrikkelskyld)
*1647: Sjugurd (sjå merknad til matrikkelskyld)
*1657: Per Ellingsson
*1657: Per Ellingsson
Linje 63: Linje 60:
*1719: Nils Larsson (den same som 1701?)
*1719: Nils Larsson (den same som 1701?)
*1724: Nils<ref>Jf. Matrikkel 1724 [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39192/78/ skanna versjon], nr 352.</ref>
*1724: Nils<ref>Jf. Matrikkel 1724 [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39192/78/ skanna versjon], nr 352.</ref>
*1733: Lars Amundsson (sjå lenke til skøyte nedafor), deretter sonen:
*1733: Lars Amundsson (sjå lenke til skøyte nedafor), gift 1. gang med Kirsten Knutsdtr. frå [[Raustøl]], gift 2. gang med Lisbet Pålsdtr. frå [[Løkra]]. Lars død 1763, deretter sonen frå 1. ekteskap:
*1763: Amund Larsson, gift med Anne Olsdtr. frå Sletta. Dei kjøpte eit bruk på [[Kyllingen]] i 1773 og halvbroren:
*1772: Pål Larsson, deretter systera:
*1772: Pål Larsson, deretter systera:
*1783: Kirsti Larsdtr. gift med Ola Knutsson frå [[Rånå]] i [[Lesja]], deretter dottera:
*1783: Kirsti Larsdtr. gift med Ola Knutsson frå [[Rånå]] i [[Lesja]], deretter dottera:
Linje 72: Linje 70:
*1946: [[Knut Brøste]], gift med Erika Ræstad, deretter sonen:
*1946: [[Knut Brøste]], gift med Erika Ræstad, deretter sonen:
*1957: Ola Brøste, gift med Oddbjørg Slettaløkken
*1957: Ola Brøste, gift med Oddbjørg Slettaløkken
==Bruksdeling==
Garden har i praksis alltid vore [[Mangbølt gard|einbølt]]. I 1871 selde brukarane halvparten av garden, men den delen vart vart kjøpt att i 1876.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl10040907083226 SAT, Romsdal sorenskriveri, 2/2Aa/L0014: Panteregister nr. 14, s. 237f.]</ref>


==Gardsdrifta==
==Gardsdrifta==
Gardsdrifta har vore tradisjonelt fjellgardsbruk, med husdyrhald og korn- og potetdyrking. Garden har ikkje hatt [[seter]]. I samband med salet av halve garden i 1871 kjøpte familien halvparten av [[Kleiva (Rauma)|Kleiva]] noko lenger ned i dalen. Dei budda da i Nedre Kleiva om vinteren og i Brøste om sommaren. Frå 1911 var det heilårleg busetnad att, og drifta tok seg betydeleg opp.


===Kornavling===
===Planteproduksjonen===
{| class="wikitable" style="text-align:center"
{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
|-
Linje 86: Linje 88:
|style="text-align:left"| Jordbruksteljing 1865 || 2,5 || || || || || ||  
|style="text-align:left"| Jordbruksteljing 1865 || 2,5 || || || || || ||  
|-
|-
|style="text-align:left"| Jordbruksteljing 1875 ||  || || || || || ||  
|style="text-align:left"| Jordbruksteljing 1875 ||  || || || || || || Ikkje registrert drift
|}
Oppgåvene til og med 1875 er i [[Leksikon:Tønne|tønner]] på ca. 139 liter. Ei tønne var på 8 [[Leksikon:Skjeppe|skjepper]], ca. 17,5 liter.
 
{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! Kjelde / år !! Skjema framside !! Merknader
|-
|style="text-align:left"| Jordbruksteljing 1939, arealoppgåver ||[[Fil:081-1 1939a.jpg|100px]]||
|-
|style="text-align:left"| Jordbruksteljing 1949, arealoppgåver ||  ||
|-
|style="text-align:left"| Jordbruksteljing 1959, arealoppgåver ||  ||Tilgjengeleg 2019
|}
|}
Oppgåvene er i [[Leksikon:Tønne|tønner]] på ca. 139 liter. Ei tønne var på 8 [[Leksikon:Skjeppe|skjepper]], ca. 17,5 liter.


===Husdyrhaldet===
===Husdyrhaldet===
Linje 103: Linje 116:
|style="text-align:left"| Jordbruksteljing 1865 || 2 || 15 ||  || 28 ||  ||   
|style="text-align:left"| Jordbruksteljing 1865 || 2 || 15 ||  || 28 ||  ||   
|-
|-
|style="text-align:left"| Jordbruksteljing 1875 ||  ||  ||  ||  ||  ||  
|style="text-align:left"| Jordbruksteljing 1875 ||  ||  ||  ||  ||  || Ikkje registrert drift
|}
 
{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! Kjelde / år !! Skjema bakside !! Merknader
|-
|style="text-align:left"| Jordbruksteljing 1939, husdyra ||[[Fil:081-1 1939b.jpg|100px]]||
|-
|style="text-align:left"| Jordbruksteljing 1949, husdyra ||  ||
|-
|style="text-align:left"| Jordbruksteljing 1959, husdyra ||  || Tilgjengeleg 2019
|}
|}


Linje 128: Linje 152:


==Andre kjelder / litteratur==
==Andre kjelder / litteratur==
* Brøste, Steinar m.fl. 1985:''{{bokhylla|[bokid]}}[http://bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com/HVO:blended_scope:BIBSYS_ILS71502930690002201 Slektsskrift for Brøste-slekten fra Rauma i Romsdal]''.
* Austigard, Bjørn 2016: ''Boka om Kabbin''. [[Rauma historielag]].
* Brøste, Steinar m.fl. 1985: ''Slektsskrift for Brøste-slekten fra Rauma i Romsdal''.
* Røvig, Henrik O. 1965, 2. opplag av [[Romsdal sogelag]] 2005: ''Noen familier og ætter av Raumadalsfolket''.
* Røvig, Henrik O. 1965, 2. opplag av [[Romsdal sogelag]] 2005: ''Noen familier og ætter av Raumadalsfolket''.



Sideversjonen fra 17. mai 2017 kl. 19:18

Ner-Brøste
Ner-Broste gnr81-1.jpg
Ner-Brøste i 2005 (foto: Arnfinn Kjelland).
Alt. namn: Brøstet, Nordre Brøstet[1], Søre Brøste[2]
Fyrst nemnd: 1610
Stad: Øverdalen
Sokn: Kors
Fylke: Møre og Romsdal
Kommune: Rauma
Gnr.: 81
Bnr: 1
Postnummer: 6330

Ner-Brøste er ein einbølt gard[3] og matrikkelgard øvst i Romsdalen i noverande Rauma kommune. Garden er ein av dei to matrikkelgardane som utgjer namnegarden Brøstet.

Grenser og markslag

Skog&Landskap kan vi sjå at garden har 69,9 dekar (daa) fulldyrka jord, 16,5 daa overflatedyrka jord, 33,8 daa skog av høg bonitet, 804,7 daa skog av middels bonitet, 533, daa skog av låg bonitet og 545,9 daa uproduktiv skog. Samla areal til garden: 2994,1 daa.

Matrikkelskyld

År Nummer Skyld Merknad
1647 0,5 vog (1,5 pund) Usikkert[4]
1661 1 pund Landkommisjonen 1661 s. 59]
1669 1 pund Matrikkelen, skanna, permanent sidelenke s. 38a
1724 352 1 pund Matrikkelførearbeid, skanna, permanent sidelenke
1838 68 1 daler 23 skilling Matrikkelen, skanna, permanent sidelenke
1886 81 1 mark 66 øre Matrikkelen, gjeld begge bruksnumra

Eigarar

  • 1647: Krongods
  • 1661: Oberst von Hoven
  • 1724: General Schulzes arvingar
  • 1733: Herman Treschow og Carsten Carstensen Volqvartz selde garden (1 pund) til Lars Amundsson, som vart sjølveigar

Brukarar

Personnamna er normaliserte etter reglane på nettstaden. Informasjonen er etter Slektsskrift 1985 s. 6 og 84 og Austigard 2016 s. 16f.

  • 1647: Sjugurd (sjå merknad til matrikkelskyld)
  • 1657: Per Ellingsson
  • 1695: Eirik
  • 1701: Enkja etter Eirik, gift med Nils
  • 1708: Eirik Eiriksson
  • 1719: Nils Larsson (den same som 1701?)
  • 1724: Nils[5]
  • 1733: Lars Amundsson (sjå lenke til skøyte nedafor), gift 1. gang med Kirsten Knutsdtr. frå Raustøl, gift 2. gang med Lisbet Pålsdtr. frå Løkra. Lars død 1763, deretter sonen frå 1. ekteskap:
  • 1763: Amund Larsson, gift med Anne Olsdtr. frå Sletta. Dei kjøpte eit bruk på Kyllingen i 1773 og halvbroren:
  • 1772: Pål Larsson, deretter systera:
  • 1783: Kirsti Larsdtr. gift med Ola Knutsson frå Rånå i Lesja, deretter dottera:
  • 1807: Lisbet Olsdtr. gift med Knut Bårdsson frå Månsåshagen i Vold sokn[6], deretter sonen:
  • 1831: Ola Knutsson gift med Sigrid Hansdtr. frå GravsetLesjaverk, deretter sonen:
  • 1875: Knut Olsson gift med Ingeborg Persdtr. frå Nest-Tande på Lesja, deretter sonen:
  • 1911: Ola K. Brøste gift 1. gang med Elianna Skjelbostad, gift 2. gang med Marianne Sletta, deretter sonen:
  • 1946: Knut Brøste, gift med Erika Ræstad, deretter sonen:
  • 1957: Ola Brøste, gift med Oddbjørg Slettaløkken

Bruksdeling

Garden har i praksis alltid vore einbølt. I 1871 selde brukarane halvparten av garden, men den delen vart vart kjøpt att i 1876.[7]

Gardsdrifta

Gardsdrifta har vore tradisjonelt fjellgardsbruk, med husdyrhald og korn- og potetdyrking. Garden har ikkje hatt seter. I samband med salet av halve garden i 1871 kjøpte familien halvparten av Kleiva noko lenger ned i dalen. Dei budda da i Nedre Kleiva om vinteren og i Brøste om sommaren. Frå 1911 var det heilårleg busetnad att, og drifta tok seg betydeleg opp.

Planteproduksjonen

Kjelde / år Sår bygg Avlar bygg Sår blandkorn Avlar blandkorn Sår potet Avlar potet Merknader
Matrikkel 1724 1/2 (4 skjepper)
Jordavgift 1803 1,5 8
Jordbruksteljing 1865 2,5
Jordbruksteljing 1875 Ikkje registrert drift

Oppgåvene til og med 1875 er i tønner på ca. 139 liter. Ei tønne var på 8 skjepper, ca. 17,5 liter.

Kjelde / år Skjema framside Merknader
Jordbruksteljing 1939, arealoppgåver 081-1 1939a.jpg
Jordbruksteljing 1949, arealoppgåver
Jordbruksteljing 1959, arealoppgåver Tilgjengeleg 2019

Husdyrhaldet

Kjelde / år Hest Storfe / kyr Kviger / kalver Sau / småfe Geit Merknader
Kvegskatt 1657 1 3 3
Matrikkel 1724 1 2 3 6
Jordavgift 1803 1 10 16 6
Jordbruksteljing 1865 2 15 28
Jordbruksteljing 1875 Ikkje registrert drift
Kjelde / år Skjema bakside Merknader
Jordbruksteljing 1939, husdyra 081-1 1939b.jpg
Jordbruksteljing 1949, husdyra
Jordbruksteljing 1959, husdyra Tilgjengeleg 2019

Revefarm i mellomkrigstida

Pelsdyrnæringa blomstra opp i 1920-åra, og det vart bygd større anlegg i nabogrenda, Bjorli. Ola satsa på rev, og bygde ein farm med åtte bingar med eit sikringsgjerde rundt i 1928. Til kvar binge var det eit hus med veranda og reirkasse. Husa var solide, reisverk med papp og to lag panel i veggane, taket og golvet. Husa var 2,6 m² grunnflate, rirkassa 60x60 cm bygd av same materiale.

Fire revepar vart innkjøpte, til ein pris av 4-5000 kr per par etter kvaliteten. Drifta gjekk bra i nokre år, dyr vart sendt på utstilling både i Oslo, Lillehammer og Molde. Men mot slutten av 1930-åra gjekk prisane ned, og drifta her vart avvikla i 1937.[8]

Skogsdrift

Skogen hadde lenge vore viktig for garden. Frå gamalt var det lauvskogen - brukarane produserte never, bark, ved og pottaske for leveranse på Veblungsnes. Brukaren frå 1875, Knut Kleiven, tok i bruk furuskogen og hogde minst hundre tre i året. Dei vart skore på ei gamal oppgangssag som garden hadde i hop med Stuguflotten og NystuguLesja-sida av fylkesgrensa. Knut skar bord, leigde tømrarar og sette opp og selde hus, eller etter bestilling. Han skar og sviller til Bergensbanen. Desse måtte han da køyre med vogn ned til Veblungsnes for utskiping. Han fekk kr. 1,25 per svill. Også telefonstolpar leverte han, for 1 kr per stykk, fortalde sonesonen Knut.[9].

Den neste brukaren, Ola, bygde så om saga til sirkelsag og dreiv stort omtrent kvar einaste vinter fram til krigen.

Husa på garden

På garden står det no (2016) nyare våningshus bygd i 1934, gamlestugu bygd i to etappar i 1897 og 1911 og driftsbygning bygd i 1950-51. Tidlegare var det eit eldhus her, rive 19__ og eit eldre fjøs rive 19__.[10]

Permanente lenker til primærkjelder

Andre kjelder / litteratur

  • Austigard, Bjørn 2016: Boka om Kabbin. Rauma historielag.
  • Brøste, Steinar m.fl. 1985: Slektsskrift for Brøste-slekten fra Rauma i Romsdal.
  • Røvig, Henrik O. 1965, 2. opplag av Romsdal sogelag 2005: Noen familier og ætter av Raumadalsfolket.

Referanser

  1. Innført i 1886-matrikkelen
  2. Skøyte på garden 1772
  3. Sjå om det motsette, Mangbølt gard.
  4. Jf. den trykte versjonen; Mal:Bokhylla. 1 vog var = 3 pund, altså var den eine av Brøstegardane 1,5 pund, men det samsvarar ikkje med seinare skyld på garden her.
  5. Jf. Matrikkel 1724 skanna versjon, nr 352.
  6. Slektsskrift 1985 s. 78.
  7. SAT, Romsdal sorenskriveri, 2/2Aa/L0014: Panteregister nr. 14, s. 237f.
  8. Fortalt av Edvin i Slektsskrift 1985 s. 61-62.
  9. Knut i Slektsskrift 1985 s. 8 og 52.
  10. Slektsskrift 1985 ymse sider, informasjon knytt til bilde publisert på Facebook-gruppa til Brøsteslekten.

Koordinater: 62.27155° N 8.09190° Ø