Olaf Røed: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(litt pirk, bl.a. fødselsår) |
Aaemn784 [] (samtale | bidrag) (Artikkeltekst.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>[[Bilde:Olaf Roed.jpg|left|thumb|Olaf Røed.<br><small>Foto: Ukjent/Eiker Arkiv</small>]]</onlyinclude> | ||
'''[[Olaf Røed]]''' | [[Bilde:Olaf Roed i Oslo.jpg|250px|thumb|Olaf Røed til venstre på bildet. Bildet er fra Youngstorget i Oslo.<br><small>Foto: Ukjent/Eiker Arkiv</small>]] | ||
<onlyinclude>'''[[Olaf Røed]]''' (f. [[1890]] på [[Rød (Øvre Eiker)|Rød]] i [[Nedre Eiker]]) var gårdbruker og en av de første bilselgerne på Østlandet. | |||
Olaf Røed kom i 1908 til [[Oslo]] for å friste lykken. Han skaffet seg arbeide ved [[Østbanens Forbruksforening]], en av hovedstadens største kjøtt- og dagligvareforretninger. | |||
Noen år senere, i 1923, stod Olaf Røed utenfor [[Rolf T. Bjerckes Import- og Salgsforretning]] i Neubergsgaten 9–11. Han ønsket å kjøpe automobil, og ved synet av den amerikanske bilen Star, produsert i Detroit, åpnet han lommeboken og ble bileier. Røed manglet likevel førerkort, og tok kjøretimer. | |||
Olaf Røed tok seg like godt arbeide i firmaet. Når biler kom i store trekasser fra Amerika, gikk han i gang med å montere trefelghjul, å feste bøyler til kalesjen, å vaske og pusse forniklingen, å stifte setetrekket fast i baksetet og liknende. | |||
Etter en stund ble Olaf Røed tilbudt stilling som bilselger, med gode lønnsvilkår. Som selger var han ofte på sine hjemtrakter i Mjøndalen for å demonstrere biler. Han reiste også over hele Østlandet: Østfold, Vestfold, Numedal, Hallingdal, Telemark, Geilo, Valdres og Lillehammer. Røed tok noen ganger med seg kunder til Oslo for å hente biler. De bodde på Hotel Belvedere på [[Karl Johans gate]], nøt byens gleder og undertegnet til slutt kontrakter. I årene 1923-24 solgte Røed opp i mot femti biler, som var et godt antall. En uke solgte han hele seks nybiler à 4.000 kroner til forskjellige gårder. | |||
<!-- | |||
Intervju | |||
Dette intervjuet ble gjort av Bengt Arne Røyne i 1979-1980. | |||
Torsdag 25. november 1980 fylte gårdbruker Olaf Røed 90 år. Han bor på [[Korvald (Nedre Eiker)|Korvald]] i Mjøndalen, og er velsignet med god helse og friskt humør. | Torsdag 25. november 1980 fylte gårdbruker Olaf Røed 90 år. Han bor på [[Korvald (Nedre Eiker)|Korvald]] i Mjøndalen, og er velsignet med god helse og friskt humør. | ||
| Linje 9: | Linje 22: | ||
{{sitat|Jeg ble født på gården [[Rød (Øvre Eiker)|Røed i Fiskum]] og er den eneste gjenlevende av åtte søsken. I året 1908 ville jeg som bondegutt inn til [[Kristiania]] for å friste livet og lykken. | {{sitat|Jeg ble født på gården [[Rød (Øvre Eiker)|Røed i Fiskum]] og er den eneste gjenlevende av åtte søsken. I året 1908 ville jeg som bondegutt inn til [[Kristiania]] for å friste livet og lykken. | ||
Jeg fikk straks arbeide ved [[Østbanens | Jeg fikk straks arbeide ved [[Østbanens Forbruksforening]], en av byens største kolonial, kjøtt, og skotøybutikker. Det første jeg ble satt til av sjefen var å brodde skoene på transporthestene, Tor og Odin. Det var vinter, og en landsdreng kunne vel sånt, mente han. Jo da, jeg kom på lageret, tømte 100 løs melsekker i bøler, trebinger med lokk, veide opp rug, og hvetemel i tre og seks kilos poser. Det var førjulstid og baksteliv. Jeg hjalp også til som diskenspringer, solgte parafin i litervis på kanner. Folk måtte se i mørket. Jeg fikk lønning og åt meg stinn og mett på kjøttkaker, poteter og kålstappe, slurpet søtsuppe med helgryn og tygde brød attmed. Med servietten festet under snippen betalte jeg 35 øre for hele gildet. | ||
På etteråret 1909 sto jeg på tunet hjemme i Fiskum med mjøl i skoene og parafinlukt i klærne. Jeg var "belevd bymann" og lengtet etter plog og greip. Da lærte jeg meg handel. Det ble en hestehandel for 180 kroner. Så kunne jeg ta fatt på jorda. Sparepengene var omsatt i hesten, som var god. Åkrene ga flere fold og alt var såre vel. Men Kristiania glemte jeg aldri, og før våronna i 23 sto jeg med et gyldent halmstrå i munnviken utenfor bilforhandler [[Rolf T. Bjerckes Import- og Salgsforretning]] i [[Neubergsgaten]] 9 - 11. | På etteråret 1909 sto jeg på tunet hjemme i Fiskum med mjøl i skoene og parafinlukt i klærne. Jeg var "belevd bymann" og lengtet etter plog og greip. Da lærte jeg meg handel. Det ble en hestehandel for 180 kroner. Så kunne jeg ta fatt på jorda. Sparepengene var omsatt i hesten, som var god. Åkrene ga flere fold og alt var såre vel. Men Kristiania glemte jeg aldri, og før våronna i 23 sto jeg med et gyldent halmstrå i munnviken utenfor bilforhandler [[Rolf T. Bjerckes Import- og Salgsforretning]] i [[Neubergsgaten]] 9 - 11. | ||
| Linje 32: | Linje 45: | ||
Olaf ser ut gjennom vinduet. Det er mørkt. Eikerbygda har tendt lyset. «Det var gardiner i bilvinduene den gangen», sier han. | Olaf ser ut gjennom vinduet. Det er mørkt. Eikerbygda har tendt lyset. «Det var gardiner i bilvinduene den gangen», sier han. | ||
{{sitat|I årene 1923- 24 solgte jeg opp i mot 50 vogner. Det var tålelig bra i den tiden. I de påfølgende åra hadde jeg fast transportkjøring i Øvre Eiker. Jeg bragte aviser, fraktet mat til kraftanlegget i [[Hakavik Kraftstasjon|Hakavika]] fra [[Vestfossen]]. Jeg brukte bare personbilen, kjørte kirkeskyss, begravelser, bryllup og barnedåper. En behøvde ikke bevilling. Sjelden var jeg hjemme en helg, jeg kjørte langturer og lå over. Jeg var bosatt på [[Rudstua Sk]]ysstasjon en tid, og derfra til Kongsberg eller Hokksund kostet det 5 kroner. Jeg vurderte passasjerantall og avstand. Taksameter fantes ikke. | {{sitat|I årene 1923- 24 solgte jeg opp i mot 50 vogner. Det var tålelig bra i den tiden. I de påfølgende åra hadde jeg fast transportkjøring i Øvre Eiker. Jeg bragte aviser, fraktet mat til kraftanlegget i [[Hakavik Kraftstasjon|Hakavika]] fra [[Vestfossen]]. Jeg brukte bare personbilen, kjørte kirkeskyss, begravelser, bryllup og barnedåper. En behøvde ikke bevilling. Sjelden var jeg hjemme en helg, jeg kjørte langturer og lå over. Jeg var bosatt på [[Rudstua Sk]]ysstasjon en tid, og derfra til Kongsberg eller Hokksund kostet det 5 kroner. Jeg vurderte passasjerantall og avstand. Taksameter fantes ikke. | ||
Året ble 1927. Jeg drev gårdsbruk, handlet hester og kuer i [[Seljord]] og i [[Rauland]], anskaffet lastebil for dyretransport, og leverte nysilt melk i en og to liters spann til 72 kunder morgen og kveld. Jeg hadde avlsoppdrett på unghester til trav, handlet så vel fjordinger som biler i [[Åndalsnes]] og [[Gudbrandsdalen]]. I 1937 utbrøt en hestesykdom, miltbrann. Stallene ble tynnet ut. Hestebestanden har bare vedvart å minke. Men tøylesløse og pansrede hestekrefter som oser av eksos, øker og øker. Tida da hestemøkk og eksos kjempet om kapp er forbi. Stallene er stengt, og garasjedøra står på vidt gap.}} | Året ble 1927. Jeg drev gårdsbruk, handlet hester og kuer i [[Seljord]] og i [[Rauland]], anskaffet lastebil for dyretransport, og leverte nysilt melk i en og to liters spann til 72 kunder morgen og kveld. Jeg hadde avlsoppdrett på unghester til trav, handlet så vel fjordinger som biler i [[Åndalsnes]] og [[Gudbrandsdalen]]. I 1937 utbrøt en hestesykdom, miltbrann. Stallene ble tynnet ut. Hestebestanden har bare vedvart å minke. Men tøylesløse og pansrede hestekrefter som oser av eksos, øker og øker. Tida da hestemøkk og eksos kjempet om kapp er forbi. Stallene er stengt, og garasjedøra står på vidt gap.}} --> | ||
==Se også== | |||
* ''Intervju med Olaf Røed i 1980'' | |||
==Kilder== | |||
== Kilder == | |||
* Artikkelen er basert på et intervju ved [[Bengt Arne Røine]] i 1979-80, på nettstedene til Eiker Arkiv. Tilrettelagt av: Einar Stueflaten (04.05.2003) | * Artikkelen er basert på et intervju ved [[Bengt Arne Røine]] i 1979-80, på nettstedene til Eiker Arkiv. Tilrettelagt av: Einar Stueflaten (04.05.2003) | ||
Sideversjonen fra 11. okt. 2011 kl. 09:53
Olaf Røed (f. 1890 på Rød i Nedre Eiker) var gårdbruker og en av de første bilselgerne på Østlandet.
Olaf Røed kom i 1908 til Oslo for å friste lykken. Han skaffet seg arbeide ved Østbanens Forbruksforening, en av hovedstadens største kjøtt- og dagligvareforretninger.
Noen år senere, i 1923, stod Olaf Røed utenfor Rolf T. Bjerckes Import- og Salgsforretning i Neubergsgaten 9–11. Han ønsket å kjøpe automobil, og ved synet av den amerikanske bilen Star, produsert i Detroit, åpnet han lommeboken og ble bileier. Røed manglet likevel førerkort, og tok kjøretimer.
Olaf Røed tok seg like godt arbeide i firmaet. Når biler kom i store trekasser fra Amerika, gikk han i gang med å montere trefelghjul, å feste bøyler til kalesjen, å vaske og pusse forniklingen, å stifte setetrekket fast i baksetet og liknende.
Etter en stund ble Olaf Røed tilbudt stilling som bilselger, med gode lønnsvilkår. Som selger var han ofte på sine hjemtrakter i Mjøndalen for å demonstrere biler. Han reiste også over hele Østlandet: Østfold, Vestfold, Numedal, Hallingdal, Telemark, Geilo, Valdres og Lillehammer. Røed tok noen ganger med seg kunder til Oslo for å hente biler. De bodde på Hotel Belvedere på Karl Johans gate, nøt byens gleder og undertegnet til slutt kontrakter. I årene 1923-24 solgte Røed opp i mot femti biler, som var et godt antall. En uke solgte han hele seks nybiler à 4.000 kroner til forskjellige gårder.
Se også
- Intervju med Olaf Røed i 1980
Kilder
- Artikkelen er basert på et intervju ved Bengt Arne Røine i 1979-80, på nettstedene til Eiker Arkiv. Tilrettelagt av: Einar Stueflaten (04.05.2003)