Olaf Røed: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Opprettet)
 
(32 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Olaf Røed''', fra [[Mjøndalen]] i [[Nedre Eiker]] er en av Norges første bilselgere. Dette interessante intervjuet ble gjort av Bengt Arne Røyne i 1979 - 1980.
<onlyinclude>[[Bilde:Olaf Roed.jpg|left|thumb|Olaf Røed.<br><small>Foto: Ukjent/Eiker Arkiv</small>]]</onlyinclude>
[[Bilde:Olaf Roed i Oslo.jpg|250px|thumb|Olaf Røed til venstre på bildet. Bildet er fra Youngstorget i Oslo.<br><small>Foto: Ukjent/Eiker Arkiv</small>]]
<onlyinclude>'''[[Olaf Røed]]''' (født 25. november 1889 el. [[1890]] [[Rød (Øvre Eiker)|Rød i Øvre Eiker]]) var gårdbruker og en av de første bilselgerne på Østlandet.


Torsdag 25. november 1980 fylte gårdbruker Olaf Røed 90 år. Han bor på [[Korvald (Nedre Eiker)| Korvald]] i Mjøndalen, og er velsignet med god helse og friskt humør.
Han vokste opp på Nordre Rød i [[Fiskum]], som sønn av gårdbruker Nils Eriksen (1839-?) og Ellen Rød (1844-?). De hadde åtte barn.
 
Olaf Røed kom i [[1908]] til [[Oslo]] for å friste lykken. Han skaffet seg arbeide ved [[Østbanens Forbruksforening]], en av hovedstadens største kjøtt- og dagligvareforretninger.
 
Noen år senere, i [[1923]], stod Olaf Røed utenfor [[Rolf T. Bjerckes Import- og Salgsforretning]] i Neubergsgaten 9–11. Han ønsket å kjøpe automobil, og ved synet av den amerikanske bilen Star, produsert i Detroit, åpnet han lommeboken og ble bileier. </onlyinclude> Røed manglet likevel førerkort, og tok kjøretimer.
 
<onlyinclude>Olaf Røed tok seg like godt arbeide i firmaet. </onlyinclude> Når biler kom i store trekasser fra Amerika, gikk han i gang med å montere trefelghjul, å feste bøyler til kalesjen, å vaske og pusse forniklingen, å stifte setetrekket fast i baksetet og liknende.
 
<onlyinclude>Etter en stund ble Olaf Røed tilbudt stilling som bilselger, med gode lønnsvilkår. Som selger var han ofte på sine hjemtrakter i Mjøndalen for å demonstrere biler. Han reiste også over hele Østlandet: Østfold, Vestfold, Numedal, Hallingdal, Telemark, Geilo, Valdres og Lillehammer.</onlyinclude> Røed tok noen ganger med seg kunder til Oslo for å hente biler. De bodde på Hotel Belvedere på [[Karl Johans gate]], nøt byens gleder og undertegnet til slutt kontrakter. I årene 1923-24 solgte Røed opp i mot femti biler, som var et godt antall. En uke solgte han hele seks nybiler à 4.000 kroner til forskjellige gårder.
<!--
Intervju
 
Dette intervjuet ble gjort av Bengt Arne Røyne i 1979-1980.
 
Torsdag 25. november 1980 fylte gårdbruker Olaf Røed 90 år. Han bor på [[Korvald (Nedre Eiker)|Korvald]] i Mjøndalen, og er velsignet med god helse og friskt humør.


Det er middagsleite. Sola henger lavt, skinner over snødekte jorder og glitrer i rimet på trærne. Han Olaf ligger på sofaen og hviler. Ilden spraker i svartovnen borte i kroken. Vi tar plass på pinnestoler ved kjøkkenbordet. Fra vinduet synes hele Mjøndalen og store deler av Nedre Eiker.
Det er middagsleite. Sola henger lavt, skinner over snødekte jorder og glitrer i rimet på trærne. Han Olaf ligger på sofaen og hviler. Ilden spraker i svartovnen borte i kroken. Vi tar plass på pinnestoler ved kjøkkenbordet. Fra vinduet synes hele Mjøndalen og store deler av Nedre Eiker.


«Her bor jeg godt og trives med livet», sier Olaf. Han sitter i golfjakke, fiskebensmønstret bukse, og raggsokker. «Når jeg nå skal fylle 90 år, tror jeg at det må være feil i "årsregnskapet" på fødselsattesten. Jeg som føler meg så sprek, kan jeg ha levet så lenge?» Han ler og ser meget ungdommelig ut.  
«Her bor jeg godt og trives med livet», sier Olaf. Han sitter i golfjakke, fiskebensmønstret bukse, og raggsokker. «Når jeg nå skal fylle 90 år, tror jeg at det må være feil i "årsregnskapet" på fødselsattesten. Jeg som føler meg så sprek, kan jeg ha levet så lenge?» Han ler og ser meget ungdommelig ut.</onlyinclude>
{{sitat|Jeg ble født på gården Røed i [[Fiskum]] og er den eneste gjenlevende av åtte søsken. I året 1908 ville jeg som bondegutt inn til [[Kristiania]] for å friste livet og lykken.  
{{sitat|Jeg ble født på gården [[Rød (Øvre Eiker)|Røed i Fiskum]] og er den eneste gjenlevende av åtte søsken. I året 1908 ville jeg som bondegutt inn til [[Kristiania]] for å friste livet og lykken.  


Jeg fikk straks arbeide ved [[Østbanens Forbru]]ksforening, en av byens største kolonial, kjøtt, og skotøybutikker. Det første jeg ble satt til av sjefen var å brodde skoene på tansporthestene, Tor og Odin. Det var vinter, og en landsdreng kunne vel sånt, mente han. Jo da, jeg kom på lageret, tømte 100 løs melsekker i bøler, trebinger med lokk, veide opp rug, og hvetemel i tre og seks kilos poser. Det var førjulstid og baksteliv. Jeg hjalp også til som diskenspringer, solgte parafin i litervis på kanner. Folk måtte se i mørket. Jeg fikk lønning og åt meg stinn og mett på kjøttkaker, poteter og kålstappe, slurpet søtsuppe med helgryn og tygde brød attmed. Med servietten festet under snippen betalte jeg 35 øre for hele gildet.
Jeg fikk straks arbeide ved [[Østbanens Forbruksforening]], en av byens største kolonial, kjøtt, og skotøybutikker. Det første jeg ble satt til av sjefen var å brodde skoene på transporthestene, Tor og Odin. Det var vinter, og en landsdreng kunne vel sånt, mente han. Jo da, jeg kom på lageret, tømte 100 løs melsekker i bøler, trebinger med lokk, veide opp rug, og hvetemel i tre og seks kilos poser. Det var førjulstid og baksteliv. Jeg hjalp også til som diskenspringer, solgte parafin i litervis på kanner. Folk måtte se i mørket. Jeg fikk lønning og åt meg stinn og mett på kjøttkaker, poteter og kålstappe, slurpet søtsuppe med helgryn og tygde brød attmed. Med servietten festet under snippen betalte jeg 35 øre for hele gildet.


På etteråret 1909 sto jeg på tunet hjemme i Fiskum med mjøl i skoene og parafinlukt i klærne. Jeg var "belevd bymann" og lengtet etter plog og greip. Da lærte jeg meg handel. Det ble en hestehandel for 180 kroner. Så kunne jeg ta fatt på jorda. Sparepengene var omsatt i hesten, som var god. Åkrene ga flere fold og alt var såre vel. Men Kristiania glemte jeg aldri, og før våronna i 23 sto jeg med et gyldent halmstrå i munnviken utenfor bilforhandler [[Rolf T. Bjerckes Import- og Salgsforretning]] i [[Neubergsgaten]] 9 - 11.
På etteråret 1909 sto jeg på tunet hjemme i Fiskum med mjøl i skoene og parafinlukt i klærne. Jeg var "belevd bymann" og lengtet etter plog og greip. Da lærte jeg meg handel. Det ble en hestehandel for 180 kroner. Så kunne jeg ta fatt på jorda. Sparepengene var omsatt i hesten, som var god. Åkrene ga flere fold og alt var såre vel. Men Kristiania glemte jeg aldri, og før våronna i 23 sto jeg med et gyldent halmstrå i munnviken utenfor bilforhandler [[Rolf T. Bjerckes Import- og Salgsforretning]] i [[Neubergsgaten]] 9 - 11.
Linje 14: Linje 30:
Jeg var trettifire år og pønsket på å kjøpe en automobil. Kjørekort hadde jeg ikke på utøylede hestekrefter. Men ved synet av den amerikanske bilen Star, produsert i [[Detroit]], åpnet jeg lommeboka og ble bileier. Stolt, men hemmet uten "Lappen", måtte jeg ta kjøretimer i hovedstaden for å kunne komme hjem til bygda og vise fram herligheten. Så jeg tok like godt jobb i bilfirmaet for å korte ventetida og tjene nye slanter.
Jeg var trettifire år og pønsket på å kjøpe en automobil. Kjørekort hadde jeg ikke på utøylede hestekrefter. Men ved synet av den amerikanske bilen Star, produsert i [[Detroit]], åpnet jeg lommeboka og ble bileier. Stolt, men hemmet uten "Lappen", måtte jeg ta kjøretimer i hovedstaden for å kunne komme hjem til bygda og vise fram herligheten. Så jeg tok like godt jobb i bilfirmaet for å korte ventetida og tjene nye slanter.


Bilforretningshallen var stor. Den lå hovedsakelig i friluft. Om natta på store [[Faun]] lastebiler med kompakte hjul, halvt nedslitte fra [[Vestfronten]], kom automobilene i store trekasser, fire til fem stykker per natt, opp fra havna der [[Amerikabåten]] lå. Folk våknet og husene ristet under den tunge lasten. Jeg jobbet i en gjeng som brøt opp trekassene, monterte trefelghjulene på de nye personvognene og festet bøylene på kalesjen, vasket og pusset forniklingen, samt stiftet fast setetrekket i baksetet.  
Bilforretningshallen var stor. Den lå hovedsakelig i friluft. Om natta, på store [[Faun]] lastebiler med kompakte hjul, halvt nedslitte fra [[Vestfronten]], kom automobilene i store trekasser, fire til fem stykker per natt, opp fra havna der [[Amerikabåten]] lå. Folk våknet og husene ristet under den tunge lasten. Jeg jobbet i en gjeng som brøt opp trekassene, monterte trefelghjulene på de nye personvognene og festet bøylene på kalesjen, vasket og pusset forniklingen, samt stiftet fast setetrekket i baksetet.  


Min egen nyanskaffelse blinket mer og mer, og sammen med en bilsakkyndig lot jeg det stå til ut av byen mot [[Sandvika]]. Farten var 32 km i timen. Ingen radar var å se, sier Olaf og slår i voksdukken med den store neven. Trur du ikke at jeg pressa'n opp i topphastighet, hele fire strake mil i timen. Sakkyndi'n var bleik forbi [[Stabekk]] og [[Blommenholm]]. Jeg la an på ikke å kvele motoren. Etter en måned med kjøretimer virket han anspendt, og tidenes fartssynder kunne motta sertifikatet. Men til alt overmål måtte det hentes i [[Kongsberg]]. Jeg sorterte jo under [[Øvre Eiker]] som hjembygd.
Min egen nyanskaffelse blinket mer og mer, og sammen med en bilsakkyndig lot jeg det stå til ut av byen mot [[Sandvika]]. Farten var 32 km i timen. Ingen radar var å se, sier Olaf og slår i voksduken med den store neven. Trur du ikke at jeg pressa'n opp i topphastighet, hele fire strake mil i timen. Sakkyndi'n var bleik forbi [[Stabekk]] og [[Blommenholm]]. Jeg la an på ikke å kvele motoren. Etter en måned med kjøretimer virket han anspendt, og tidenes fartssynder kunne motta sertifikatet. Men til alt overmål måtte det hentes i [[Kongsberg]]. Jeg sorterte jo under [[Øvre Eiker]] som hjembygd.


Sjefen for bilfirmaet tilbød meg jobb som bilselger, med gode vilkår. Jeg slo til og vel hjemme i Fiskum var jeg en levende reklame for automobilen Star fra Detroit. Med blank skyggelue og skinnjakke blinket jeg med belysningen, tutet ofte, kanskje udannet, heiste kalesjen opp og ned. Folk til fots og med hest kikket og måpte. Amerikabilen Detroit Star med 23 hk og en vekt på 650 kilo, ble en landeveisplage.  
Sjefen for bilfirmaet tilbød meg jobb som bilselger, med gode vilkår. Jeg slo til og vel hjemme i Fiskum var jeg en levende reklame for automobilen Star fra Detroit. Med blank skyggelue og skinnjakke blinket jeg med belysningen, tutet ofte, kanskje udannet, heiste kalesjen opp og ned. Folk til fots og med hest kikket og måpte. Amerikabilen Detroit Star med 23 hk og en vekt på 650 kilo, ble en landeveisplage.  
Linje 31: Linje 47:


Olaf ser ut gjennom vinduet. Det er mørkt. Eikerbygda har tendt lyset. «Det var gardiner i bilvinduene den gangen», sier han.
Olaf ser ut gjennom vinduet. Det er mørkt. Eikerbygda har tendt lyset. «Det var gardiner i bilvinduene den gangen», sier han.
{{sitat|I årene 1923- 24 solgte jeg opp i mot 50 vogner. Det var tålelig bra i den tiden. I de påfølgende åra hadde jeg fast transportkjøring i Øvre Eiker. Jeg bragte aviser, fraktet mat til kraftanlegget i [[Hakavik Kraftstasjon|Hakavika]] fra [[Vestfossen]]. Jeg brukte bare personbilen, kjørte kirkeskyss, begravelser, bryllup og barnedåper. En behøvde ikke bevilling. Sjelden var jeg hjemme en helg, jeg kjørte langturer og lå over. Jeg var bosatt på [[Rudstua Sk]]ysstasjon en tid, og derfra til Kongsberg eller Hokksund kostet det 5 kroner. Jeg vurderte passasjerantall og avstand. Taksameter fantes ikke.


{{sitat|I årene 1923- 24 solgte jeg opp i mot 50 vogner. Det var tålelig bra i den tiden. I de påfølgende åra hadde jeg fast transportkjøring i Øvre Eiker. Jeg bragte aviser, fraktet mat til kraftanlegget i [[Hakavika]] fra [[Vestfossen]]. Jeg brukte bare personbilen, kjørte kirkeskyss, begravelser, bryllup og barnedåper. En behøvde ikke bevilling. Sjelden var jeg hjemme en helg, jeg kjørte langturer og lå over. Jeg var bosatt på [[Rudstua Sk]]ysstasjon en tid, og derfra til Kongsberg eller Hokksund kostet det 5 kroner. Jeg vurderte passasjerantall og avstand. Taksameter fantes ikke.  
Året ble 1927. Jeg drev gårdsbruk, handlet hester og kuer i [[Seljord]] og i [[Rauland]], anskaffet lastebil for dyretransport, og leverte nysilt melk i en og to liters spann til 72 kunder morgen og kveld. Jeg hadde avlsoppdrett unghester til trav, handlet så vel fjordinger som biler i [[Åndalsnes]] og [[Gudbrandsdalen]]. I 1937 utbrøt en hestesykdom, miltbrann. Stallene ble tynnet ut. Hestebestanden har bare vedvart å minke. Men tøylesløse og pansrede hestekrefter som oser av eksos, øker og øker. Tida da hestemøkk og eksos kjempet om kapp er forbi. Stallene er stengt, og garasjedøra står på vidt gap.}} -->
==Se også==
* [[Kjeldearkiv:Intervju med Olaf Røed|Intervju med Olaf Røed i 1980]]


Året ble 1927. Jeg drev gårdsbruk, handlet hester og kuer i [[Seljord]] og i [[Rauland]], anskaffet lastebil for dyretransport, og leverte nysilt melk i en og to liters spann til 72 kunder morgen og kveld. Jeg hadde avlsoppdrett unghester til trav, handlet så vel fjordinger som biler i [[Åndalsnes]] og [[Gudbrandsdalen]]. I 1937 utbrøt en hestesykdom, miltbrann. Stallene ble tynnet ut. Hestebestanden har bare vedvart å minke. Men tøylesløse og pansrede hestekrefter som oser av eksos, øker og øker. Tida da hestemøkk og eksos kjempet om kapp er forbi. Stallene er stengt, og garasjedøra står på vidt gap.}}
==Kilder==
*Intervju ved [[Bengt Arne Røine]] i 1979-80, på nettstedene til Eiker Arkiv. Tilrettelagt av: Einar Stueflaten (04.05.2003)
*{{folketelling person|pf01037119007736|Olav Nils. Rød|1900|Øvre Eiker herred}} (her er fødselsåret 1889 oppgitt).
*{{folketelling person|pf01036392183958|Olaf Nilsen Røed|1910|Kristiania kjøpstad}} (her er fødselsdatoen 25/11 1889 oppgitt).


== Kilder ==
Artikkelen er basert på et intervju ved [[Bengt Arne Røine]] i 1979-80, på nettstedene til Eiker Arkiv. Tilrettelagt av: Einar Stueflaten (04.05.2003)


{{DEFAULTSORT:Olaf Røed}}
{{DEFAULTSORT:Røed, Olaf}}
[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
[[Kategori:Mjøndalen]]
[[Kategori:Mjøndalen]]
[[Kategori:Personer fra Nedre Eiker kommune]]
[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Nedre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Eiker Leksikon]]
[[Kategori:Bilsalg]]
[[Kategori:Handelsfolk]]


{{F2}}
{{F1}}

Sideversjonen fra 13. nov. 2016 kl. 19:42

Olaf Røed.
Foto: Ukjent/Eiker Arkiv
Olaf Røed til venstre på bildet. Bildet er fra Youngstorget i Oslo.
Foto: Ukjent/Eiker Arkiv

Olaf Røed (født 25. november 1889 el. 1890Rød i Øvre Eiker) var gårdbruker og en av de første bilselgerne på Østlandet.

Han vokste opp på Nordre Rød i Fiskum, som sønn av gårdbruker Nils Eriksen (1839-?) og Ellen Rød (1844-?). De hadde åtte barn.

Olaf Røed kom i 1908 til Oslo for å friste lykken. Han skaffet seg arbeide ved Østbanens Forbruksforening, en av hovedstadens største kjøtt- og dagligvareforretninger.

Noen år senere, i 1923, stod Olaf Røed utenfor Rolf T. Bjerckes Import- og Salgsforretning i Neubergsgaten 9–11. Han ønsket å kjøpe automobil, og ved synet av den amerikanske bilen Star, produsert i Detroit, åpnet han lommeboken og ble bileier. Røed manglet likevel førerkort, og tok kjøretimer.

Olaf Røed tok seg like godt arbeide i firmaet. Når biler kom i store trekasser fra Amerika, gikk han i gang med å montere trefelghjul, å feste bøyler til kalesjen, å vaske og pusse forniklingen, å stifte setetrekket fast i baksetet og liknende.

Etter en stund ble Olaf Røed tilbudt stilling som bilselger, med gode lønnsvilkår. Som selger var han ofte på sine hjemtrakter i Mjøndalen for å demonstrere biler. Han reiste også over hele Østlandet: Østfold, Vestfold, Numedal, Hallingdal, Telemark, Geilo, Valdres og Lillehammer. Røed tok noen ganger med seg kunder til Oslo for å hente biler. De bodde på Hotel Belvedere på Karl Johans gate, nøt byens gleder og undertegnet til slutt kontrakter. I årene 1923-24 solgte Røed opp i mot femti biler, som var et godt antall. En uke solgte han hele seks nybiler à 4.000 kroner til forskjellige gårder.

Se også

Kilder