Ole Bråvoll

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Ole Kristian Olsen Bråvoll (også skrevet Braavold, født 2. februar 1872 i Andebu, død 21. januar 1951) var lærer og folkeminnesamler.

Som ung mann arbeidet Bråvoll i butikk, før han i 1890 dro til Hamar offentlige lærerskole for å ta lærerutdannelse.[1] Han arbeidet som folkeskolelærer mange steder på Østlandet, blant annet over 20 år i Modum.[2] Han giftet seg i 1909 med Lina Bakstad fra Romedal.[3]

Bråvoll hadde en stor interesse for lokal kultur og samlet på alt som kunne være av interesse om livet før i tiden, om livet i bygda, om seder og skikker, om gamle ord og vendinger i Andebu-målet. I 1950 donerte han samlingene sine til Vestfold Fylkesmuseum. Mesteparten av samlingene han skjenket museet bestod av redskaper fra landsens styr og stell (spesielt kjøkkenredskaper), men det var også store mengder eksotiske gjenstander fra hele verden.[4]

Som en del av Bråvolls samlinger overtok Vestfold Fylkesmuseum også en ordsamling på ca. 7000 ord, bestående av innsamlet talemål fra Andebu og ellers i Vestfold. Kladden fra Bråvoll, bestående av håndskrevne papirlapper, ble renskrevet av Odd Gallis i Andebu Fortidslag og utgitt som årbok av Vestfold Historielag.[5] Mye av materialet som ble samlet inn av Bråvoll ble også brukt i Norsk Ordbok.[2]

Bråvoll var bevegelseshemmet mot slutten av livet, og arbeidet for det som i datidens språkbruk het «vanføresaken». Han og kona Lina skjenket eiendommen deres Alvheim på Torp i Andebu til denne saken, og i 1952 åpnet det som hjem for hjemløse bevegelseshemmede fra Østlandske Vanførelags distrikt.[6] Lina og Ole Bråvoll opprettet også et legat for utdannelse av bevegelseshemmede, forvaltet av Vanførelaget.[7]

Han er begravet ved Ottestad kirke i Stange.[2]

Bibliografi

  • Bråvoll, Ole; Vestfoldmål: Ord og vendinger fra Andebu, tilrettelagt for trykning av Odd Gallis, redaktør Asbjørn Bakken. Vestfold historielag, 1964

Referanser

Eksterne lenker