Pakistan

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart over Pakistan.

Pakistan, formelt Den islamske republikken Pakistan, er et land i Sør-Asia. Med over 220 millioner innbyggere er det verdens femte mest folkerike land. Pakistan og Norge har siden 1960-åra hatt tette bånd, og personer med pakistansk bakgrunn utgjør en av de største innvandrergruppene i Norge. Pakistan ble selvstendig i august 1947, da området med muslimsk flertall i den britiske kolonien India ble utskilt. Dette førte til en større befolkningsutveksling, der mange muslimer dro fra India til Pakistan, mens hinduer og andre dro den andre veien. Mer enn to millioner mennesker kryssa grensa, og over 100 000 omkom som følge av de vanskelige forholdene. Forholdet til India har hele veien vært svært anspent, og det er fortsatt strid om grenseområder i Kashmir.

Historie

Området som ble utskilt hadde opprinnelig ikke et felles navn, men i 1933 konstruerte Choudry Rahmat Ali navnet Pakstan. Det var et akronym for de fem nordlige regionene i britisk Sør-Asia, nemlig forbokstavene i Punjab, Afghania, Kashmir, Sind samt siste stavelse i Balutsjistan. Det ble nokså raskt lagt til en i for å gjøre navnet lettere å uttale. Denne navnedannelsen skjedde som en del av en identitetsbygging i 1930-åra, da muslimske nasjonalister begynte å kreve et eget land. Pakistans løsrivelse fra Storbritannia henger nøye sammen med Indias frigjøringskamp. De to landene ble løsrevet samtidig, og begge ble medlem av Samveldet som selvstyrte områder. I 1956 fikk Pakistan en grunnlov, og ble da formelt en selvstendig stat. I 1958 tok militæret makta, og beholdt den i over ti år før man vendte tilbake til en demokratisk styreform igjen etter et folkeopprør i 1969. Under militærstyret var det i 1965 en seks måneder lang krig mellom Pakistan og India om Kashmir og Kutchranden.

Ved opprettelsen av Pakistan var landet delt i to, Øst- og Vest-Pakistan. Mellom de to delene lå en 1600 km bred korridor som tilhørte India. Ved valget i 1971 ble denne adskillelsen svært tydelig etter at de to landsdelene fikk helt forskjellige resultat i valget til nasjonalforsamlinga. Resultatet ble at major Ziaur Rahman erklærte Øst-Pakistan som uavhengig under navnet Bangladesh. Det brøt ut geriljakrig, der India støtta den bengalske geriljaen. Den pakistanske hæren ble svekka av ni måneder med geriljaangrep, og i desember 1971 angrep India Øst-Pakistan. Etter bare ti dager måtte Pakistan erkjenne et ydmykende nederlag, og Bangladesh ble anerkjent som uavhengig stat.

I 1988 vakte det oppsikt da Benazir Bhutto ble statsminister, og dermed førte kvinnelige statsleder i et muslimsk land. Hun ble gjenvalgt i 1993, men fikk av etter en korrupsjonsskandale i 1996. Hun forsøkte i 2007 å komme tilbake til politikken, men ble drept i et selvmordsangrep mot et valgmøte.

Militæret tok makta igjen i 1999, og landet ble et militærdiktatur med Pervez Musharraf som president. Han ble sittende til 2008, da han ble pressa til å gå av, og man igjen kunne vende tilbake til demokrati.

Pakistan står i en helt spesiell posisjon i verdenspolitikken. Gjennom det meste av tida har landet vært alliert med USA, men har også fått kritikk for å ikke gjøre nok for å demme opp for ekstremisme. Som en av verdens sju atomvåpenmakter er det også et land verdenssamfunnet må forholde seg til som en betydelig aktør. I 2012 kom daværende leder for Politiets sikkerhetstjeneste Janne Kristiansen med en kommentar som ble tolka som en bekreftelse på at den norske Etterretningstjenesten har en tilstedeværelse i Pakistan. Dette ble senere bekrefta gjennom andre kanaler.

Befolkning

Flertallet, rundt halvparten av innbyggerne, er punjaber. Omkring 15 % er pastunere, mens rundt 14 prosent er sindhier. Deretter følger siraikere og mohajirer med omkring 8 % av befolkning hver, og balutsjere med omkring 4 %.

Urdu og engelsk er de to offisielle språkene. Bruken av engelsk skyldes fortida som engelsk koloni. Urdu er et blandingsspråk, som står svært nær hindi - de to regnes som varianter av samme språk. Det er egentlig språket til mohajirene, som er etterkommere av muslimske flyktninger fra India. Urdu er altså ikke på langt nær flertallsspråk, men har en spesiell status på grunn av sammenhengen med landets tilblivelse. Det største folkespråket er panjabi som tales av drøyt 80 millioner menneser, samt to dialekter av panjabi - siraiki og hindko - som ofte regnes som egne språk, og som tales av tilsammen over 30 millioner. Omkring 38 millioner taler pashto, som også er utbredt i Afghanistan. Det er også en rekke mindre språk - noen av dem med flere millioner morsmålsbrukere.

Religion sto sentralt i grunnleggelsen av landet, og omkring 96,5 % er muslimer. Av disse er et stort flertall, opp mot 90 %, sunnimuslimer. Mindre enn 2 % er hinduer, og det finnes en kristen minoritet. Det er også innslag av buddhister, særlig i Karachi og Lahore. Blant muslimene er det i perioder anstrengt mellom sunniflertallet og shiaminoriteten. Det finnes også en del ahmadiyya, som av både sunni- og shiamuslimer regnes som kjettere og som derfor opplever diskriminering. Både hinduer og kristne blir jevnlig utsatt for diskriminering og overgrep.

Pakistan og Norge

I andre halvdel av 1960-åra begynte pakistanske borgere å komme til Norge. Mange av dem valgte å forlate landet på grunn av militærstyret Pakistan hadde mellom 1958 og 1969. Dette var en tid der det var få restriksjoner på innvandring til Norge, og man trengte derfor ikke å søke asyl. De fleste som kom i 1960-åra kom dermed formelt sett som arbeidsinnvandrere. I 1968 ble Pakistan et av hovedsamarbeidslandene for norsk bistand. Gjennom mange år var bistanden orientert mot energiproduksjon, utdanning og økonomisk vekst, mens det i dag er stort fokus på kvinners rettigheter, menneskerettigheter generelt og på barnedødelighet.

Per 2013 bodde det omkring 36 000 mennesker med pakistansk bakgrunn i Norge. Dette var den største enkeltgruppa om vi ser bort fra innvandrere fra Norden.

Det har også vært mye kontakt mellom norsk og pakistansk næringsliv. Norske bedrifter var lenge tungt inn i kraftindustrien i Pakistan, og flere norske selskaper oppretta produksjonsavdelinger i landet. I senere år har særlig Telenors store satsing i Pakistan fått oppmerksomhet.

Pakistans ambassade ligger i Hovfaret 13 på Skøyen. Norge har ambassade i hovedstaden Islamabad, et generalkonsulat i Karachi og et konsulat i Lahore.

Litteratur og kilder