Seierslue: Forskjell mellom sideversjoner
m (lenke) |
m (Lite tillegg.) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
{{sitat|Han Rau-Fredrik bar med seg huva rundt skogvarmen på Sinnes, og da stansa elden tvert på den gadden der han Fredrik skreva over<ref>Sødal 1969, side 107</ref>}} | {{sitat|Han Rau-Fredrik bar med seg huva rundt skogvarmen på Sinnes, og da stansa elden tvert på den gadden der han Fredrik skreva over<ref>Sødal 1969, side 107</ref>}} | ||
Da [[Norsk etnologisk gransking]] sendte ut en spørreliste om barnestell i 1954, ble det blant annet spurt om seierslue. Fra hele landet kom det rapporter om at fenomenet ble regnet som et lykketegn. Troen på seierslua lever også helt opp til våre dager. Et eksempel er fortellingene om [[Alstadgården]] i [[Steinkjer]], som så vidt har unnsluppet ødeleggende brann hele tre ganger. I følge lokale fortellinger skal et barn ha vært født med seiershue i gården, og jordmora skal ha båret barnet tre ganger rundt bygningen <ref>[http://www.t-a.no/nyheter/article10857352.ece Denne bygården overlever alt]</ref>. | |||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||
Sideversjonen fra 11. jan. 2016 kl. 13:08
Seierslue (eventuelt sigerslue eller sigershuve) kaller man det når et barn fødes med deler av eller hele fostersekken rundt seg. Over hele verden har det vært og er det fremdeles i dag vanlig å tilskrive slike barn spesielle egenskaper. Det kan være negative eller positive, men alltid har det noe magisk over seg. Barn født med seierslue har vært regnet som synske, som hekser, eller rett og slett heldige. Man har sett for seg at slike barn var eslet til store dåder. Harald Hårfagre hadde tilnavnet Luva, noe blant andre Moltke Moe mener kan ha vært fordi han ble født med seierslue.
I Norge (og mange andre steder) har det vært vanlig å tørke fostersekken om den kom ut rundt barnet, og senere bruke den som amulett. En slik amulett kunne verne mot kuler og krutt, eller mer generelt virke styrkende på eieren.
Ragnvald Mo skriver fra Salten at
| Born som var fødde med sigershuve, kom til å ha lukke med seg. Var dei så attåt fødde ein sundag, var det endå dess bedre. Dei tørka sigershuva, og den skulle barnet bera på seg[1] | ||
Den som bar en slik seiershue kunne også slokke ild. Brant et hus kunne seiershuas eier gå tre ganger rundt brannen, eller hun kunne late vannet der. Henrik Sødal skriver fra Hemne prestegjeld at
| Han Rau-Fredrik bar med seg huva rundt skogvarmen på Sinnes, og da stansa elden tvert på den gadden der han Fredrik skreva over[2] | ||
Da Norsk etnologisk gransking sendte ut en spørreliste om barnestell i 1954, ble det blant annet spurt om seierslue. Fra hele landet kom det rapporter om at fenomenet ble regnet som et lykketegn. Troen på seierslua lever også helt opp til våre dager. Et eksempel er fortellingene om Alstadgården i Steinkjer, som så vidt har unnsluppet ødeleggende brann hele tre ganger. I følge lokale fortellinger skal et barn ha vært født med seiershue i gården, og jordmora skal ha båret barnet tre ganger rundt bygningen [3].
Fotnoter
- ↑ Mo 1957, side 61
- ↑ Sødal 1969, side 107
- ↑ Denne bygården overlever alt
Kilder
- "Harald Hårfagre", Store Norske leksikon, lest 7.12.10
- Mo, Ragnvald 1957: Dalbygg og utfjerding. Folkeminne frå Salten IV, Norsk folkeminnelags skrifter nummer 79
- Sødal, Henrik 1969: I gammeltida, Norsk folkeminnelags skrifter nummer 104