Selskabet for Ekers Vel
Selskabet for Ekers Vel var et sogneselskap for Eiker som var tilsluttet Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Selskapet ble stiftet den 23. oktober 1811 under navnet «Selskabet for Eger Sogns Vel», og lovene ble vedtatt den 9. juni året etter. Formann var sogneprest Frederik Schmidt, mens kapellan Carl Wilhelm Heber var sekretær og kasserer var proprietær og brukseier Jørgen von Cappelen Omsted.[1] I bestyrelsen satt dessuten verkseier Peter Collett og forhenværende verkseiere Frantz Edler Neumann ved Hassel jernverk, proprietær Lars Krum på Fiskum og lensmann Jens Gram, men også kjente haugianere som brukseier Mikkel Nielsen Hauge (bror av Hans Nielsen Hauge) og sagfogd Hans Peter Testman, samt flere av bøndene i bygda. Det er derfor rimelig å anta at selskapet bidro til å bygge bro mellom embetsmenn og bønder og bilegge den opprivende striden rundt haugianismen på Eiker. Dermed kan det ha hatt en viktig rolle med hensyn til å skape et klima for konstruktivt samarbeid mellom embetsmenn og bønder fram mot innføring av det kommunale selvstyret i 1838.[2]
Selskapet var fra starten involvert i driften av Eiker kornmagasin, og det oppmuntret til utvikling av jordbruk, hagebruk, håndverk og husflid gjennom å opprette en rekke priser. Det delte også ut priser for blant annet felling av rovdyr og for de «dueligste Elever» ved bygdas søndagsskoler.
Selskabet for Eger Sogns Vel hadde 45 medlemmer ved starten, men i 1815 hadde medlemstallet sunket til 36. Det er uklart hvor lenge det opprinnelige selskapet var i virksomhet. «Selskabet for Ekers Vel» ble imidlertid gjenopprettet 28. juni 1837 med 43 medlemmer, og medlemstallet skal etter hvert ha økt til rundt 100. Selskapets formål var å «inden Præstegjældets Grænser at bidrag til Sædligheds. Oplysnings, Husflids og de Landbovæsenet henhørende Næringers Fremme.»[3] Også i denne perioden besto bestyrelsen både av bygdas embetsmenn, som sorenskriver Carl Valentin Falsen og kapellan Peder Fredrik Bassøe, og ledende haugianere som brukseier Hovel Helseth og gårdbrukerne Borger C. Hoen og Borger Hansen Ulveland - som alle tre var stortingsmenn.
Som tidligere var ett av selskapets viktigste arbeidsområder å oppmuntre til forbedringer innenfor jordbruk, hagebruk og husdyrhold, både gjennom premiering, utstillinger og foredrag, men også ved innkjøp av såkorn. Det var dermed en forløper for de seinere innkjøpslagene.[4] Det arbeidet også for å oppmuntre til utvikling av husflid og håndverk. Dessuten anskaffet selskapet et stort bibliotek og la dermed grunnen for de offenlige bibliotekene. I 1861 ble det trykt en «Katalog over Bøgerne i Bibliotheket» som viser at det inneholdt 557 titler, fordelt på emner som landbruk, naturvitenskap, religion, historie, geografi og reiseskildringer, samt Asbjørnsens folkeeventyr og skjønnlitteratur av moderne forfattere som Camilla Collett, Aasmund Olavsson Vinje og Bjørnstjerne Bjørnson. Dessuten ble det kjøpt inn aviser og dannet «samtalelag» med diskusjon om ulike samfunnsspørsmål. Det skal ha ført til politisk splittelse og til at «foreningen avgik ved en stille død i 70-aarene.»[5]
Referanser