Ulrik Frederik Gyldenløve

Ulrik Frederik Gyldenløve malt av Wolfgang Heimbach. (Portrettsamlingen på Frederiksborg Slot)

Ulrik Frederik Gyldenløve sammen med det som enkelte antar å være Christian Hansen Ernst.

Ulrik Frederik Gyldenløve (20. juli (eller 4. juni) 1638- 17. april 1704) var stattholder i Norge fra 1664 til 1699. Han var utenomekteskapelig, såkalt uekte sønn av Fredrik III og Margrethe Pape. Han signerte selv med navneformen Guldenlew.

Før han ble øverstkommanderende for den norske hær, deltok han i Svenskekrigene, der han blant annet utmerket seg i Slaget ved Nyborg 14. november 1659. Etter at Gyldenløve overtok kommandoen over den norske hæren i 1666 ble den øket til 12 000 mann, og han jobbet for å skaffe hæren bedre utstyr og fler øvelser. Han ledet de norske styrkene med suksess i Den skånske krigen (Gyldenløvefeiden) 1675-79. Han bodde i Statholdergaarden i Kvadraturen i Oslo på slutten av 1600-tallet. Fredriksten festning ble bygget i hans funksjonstid og ett av de tre utenverkene, fortet Gyldenløve, er oppkalt etter ham. Karl XII falt like under kanontårnet Gyldenløve den 11. desember 1718.

I løpet av de 35 årene Gyldenløve var stattholder i Norge oppholdt han seg ofte i Danmark, der han også var politisk aktiv. Mens han var ute av Norge ivaretok en visestattholder hans embetsoppgaver i Norge. I Danmark videreførte han riksskattemester Hannibal Sehesteds reformer innenfor skattevesenet, forsvaret og rettspleien, og sørget han for at leilendingene fikk bedre beskyttelse. Fra 1670 var bedrev han et vennskapelig samarbeid med Peder Schumacher Griffenfeld innen politikken. Gyldenløve stod dessuten for byggingen av Charlottenborg Slott ved Kongens Nytorv i København.

I 1671 opprettet Ulrik Fredrik Gyldenløve Laurvigen grevskap der det tidligere Brunla amt hadde vært og grunnla samtidig byen Larvik i Vestfold ved å bygge kirken og Herregården.

Hans sønn fra første ekteskap, Waldemar Løvendal, var stattholder i Norge 1710-12. En annen sønn utenfor ekteskap, general Wilhelm von Ulrichsdal var kommandant ved Fredrikstad festning fra 1754 til 1765 og et par perioder kommanderende general i Norge.

Ekteskap

Ulrik Frederik var gift tre ganger:

1. I 1659 hemmelig gift med Sofie Urne, ekteskapet ble oppløst i 1660
2. 16. desember 1660 med Marie Grubbe, paret ble skilt i 1670
3. I 1677 gift med Antonia Augusta av Altenburg

Spor i navn

I Larvik og i Oslo er Gyldenløves gate oppkalt etter ham, og i Danmark bærer Sjællands høyeste punkt, Gyldenløves Høj hans navn. Dette fordi han eide herregården Skjoldenæsholm som befinner seg få kilometer derfra.

Se også

• Gyldenløve

Forgjenger:  Iver Krabbe

Stattholder (1664–1699)

Etterfølger:  Frederik Gabel som visestattholder

Ekstern lenke

• Grundig biografi i Dansk biografisk Lexikon fra 1887-1905 (på dansk)

---