Universitetet i Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 59: Linje 59:
Fil: Universitetsbiblioteket Blindern 2012.jpg | Universitetsbiblioteket på Blindern ble innviet i 1999. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Universitetsbiblioteket Blindern 2012.jpg | Universitetsbiblioteket på Blindern ble innviet i 1999. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet.jpg|Det Humanistiske fakultet på Blindern, med høyblokken fra 1963 som bærer [[Niels Treschow]]s navn. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet.jpg|Det Humanistiske fakultet på Blindern, med høyblokken fra 1963 som bærer [[Niels Treschow]]s navn. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Kristine Bonnevies hus Blindern 2012.JPG|Biologibygninegn på Blindern (1972) bærer [[Kristine Bonnevie]]s navn. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
</gallery>
</gallery>



Sideversjonen fra 7. mar. 2013 kl. 20:01

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Universitetet i Oslo (latin Universitas Osloensis) er Norges eldste universitet. Det ble grunnlagt i 1811 under navnet Det Kgl. Frederiks Universitet, med navn etter Frederik VI av Danmark-Norge. Dagens navn ble innført i 1939.

I stiftelsesbrevet fra 1811 bestemte kong Frederik VI først at universitetet skulle ligge på Kongsberg, hvor Kongsberg bergseminar lå, men allerede året etter ble dette endret til Christiania.

UiO hadde i 1800-årene intensjoner om å være forskerakademi, embedskole og dannelsesarena. Fra starten var det fire fakulteter: Juridisk, medisinsk, filosofisk og teologisk. Kjente personer var matematikeren Christopher Hansteen (leder for Det astronomiske observatorium, den første egne universitetsbygningen), og historikeren P. A. Munch. Dessuten var Anton Martin Schweigaard både professor og stortingsmann.

Universitetsbygningene i Oslo senrum ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch.

Ved Universitetsreformen av 1905 ble universitetet formelt erklært som en selvstendig institusjon. Det akademiske kollegium med bl. a. Waldemar Christopher Brøgger erklærte at universitetets hovedansvar var å utvikle vitenskap.

Etter den annen verdenskrig ble det samfunnsvitenskapelige faktultet opprettet ved universitetene med sosialøkonomi og sosiologi. De teologisk og filosofiske fakulteter måtte gradvis vike plass for andre vitenskaper.

Det meste av Universitetets virksomhet foregår i dag på Blindern (i bydel Nordre Aker). Universitetet begynte å etablere seg på Blindern allerede før andre verdenskrig, men det var på 1960- og 1970-tallet at denne utbyggingen ble gjennomført i stor målestokk. Siste store tilvekst til Blindern campus er Universitetebiblioteket, Georg Sverdrups hus, Moltke Moes vei 39, innviet i 1999.

Om 50-års jubileet i 1861

Mal:Thumb høyre 2. september 1811 regnes som grunnleggingsdatoen for Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania. 50-årsjubileet ble markert samme dato i 1861, med festmiddag i Frimurerlogen, med påfølgende folkefest i sentrum av byen. Folkefesten fant sted på Klingenberg, den gang en mindre høyde i Christiania sentrum, i Pipervika, som ble sanert og utplanert ved reguleringen til det nye rådhuset i 1930-årene. Aftenposten refererte fra markeringen i sin utgave 3. september 1861 (utdrag):

Igaar aftes, efter festmiddagen i Logen, gaves paa Klingenberg en almindelig folkefest i anledning af Universitetets jubelhøitid.Kl. 7 aabnede lektor J. E. Thaasen festen ved fra talerstolen ude i havenat byde gjæsterne et hjerteligt velkommen. I sit foredrag skilderede han bestræbelserne for Universitetets oprettelse, dets store betydning for den høiere fannelse og paaviste navnlig den inderlige sammenhæng, hvori det staar med kampen for vor politiske frihed. … Sener på aftenen afbrændtes et fyrværkeri, arrangertet af hr. Lindstrøm. Hele haven var smukt oplyst.

I sin utgave 3. september 1861 refererte Aftenposten også kong [Karl IV]]s gratulasjon i anledning 50-årsjubileet, formidlet gjennom et telegram til førstestatsråd i Christiania, Hans Christian Petersen, datert Stockholm 2. september kl. 1000 (utdrag):

Hindret fra personligen at overvære eders høitid, er jeg dog i tanken nærværende hos eder og jeg sender eder, lærere og studerende ved det norske universitet, denne min hilsen, deri indesluttende udtrykket af min glæde over universitetets velsingelsesrige virksomhed under de tilbagelagte 50 aarog deri nedlæggende mine bedste ønsker for dets fremtid til hæder, gavn og lykke for Norge.

Rektorer

Mal:Thumb høyre Rektoratet ble innført ved lov om Det kgl. Frederiks Universitet av 9. oktober 1905, som trådte i kraft fra 1. januar 1907.

Liste over rektorer ved Universitetet i Oslo:


.

Galleri

Litteratur, kilder og referanser

Mal:Thumb høyre

  • Aftenposten 3. september 1861.
  • Rune Slagstad: Universitetet som dannelsesinstitusjon. I: Rune Slagstad, Ove Korsgaard og Lars Løvlie (red.): Dannelsens forvandlinger. Pax forlag Oslo 2003. ISBN 82 530 2549 1
  • Oslo byleksikon, utgave 2000.

Mal:Digitaltfortalt