Universitetet i Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (→‎Rektorer: retter fotograf)
(17 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
Etter [[den annen verdenskrig]] ble det samfunnsvitenskapelige faktultet opprettet ved universitetene med sosialøkonomi og sosiologi. De teologisk og filosofiske fakulteter måtte gradvis vike plass for andre vitenskaper.
Etter [[den annen verdenskrig]] ble det samfunnsvitenskapelige faktultet opprettet ved universitetene med sosialøkonomi og sosiologi. De teologisk og filosofiske fakulteter måtte gradvis vike plass for andre vitenskaper.


Det meste av Universitetets virksomhet foregår i dag på [[Blindern]] (i bydel Nordre Aker). Universitetet begynte å etablere seg på Blindern allerede før andre verdenskrig, men det var på 1960- og 1970-tallet at denne utbyggingen ble gjennomført i stor målestokk. Siste store tilvekst til Blindern campus er [[Universitetsbiblioteket (Oslo)|Universitetsbiblioteket]], Georg Sverdrups hus, [[Moltke Moes vei (Oslo)|Moltke Moes vei]] 39, innviet i 1999.
Det meste av Universitetets virksomhet foregår i dag på [[Blindern (strøk)|Blindern]] (i bydel Nordre Aker). Universitetet begynte å etablere seg på Blindern allerede før andre verdenskrig, men det var på 1960- og 1970-tallet at denne utbyggingen ble gjennomført i stor målestokk. Siste store tilvekst til [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern campus]] er [[Universitetsbiblioteket (Oslo)|Universitetsbiblioteket]], Georg Sverdrups hus, [[Moltke Moes vei (Oslo)|Moltke Moes vei]] 39, innviet i 1999.




Linje 38: Linje 38:


==Rektorer==
==Rektorer==
{{thumb høyre|Didrik Arup Seip foto 1930-tallet.jpg|[[Didrik Arup Seip]] var universitetets rektor før og under andre verdenskrig. |Stig Rune Pedersen.}}
{{thumb høyre|Didrik Arup Seip foto 1930-tallet.jpg|[[Didrik Arup Seip]] var universitetets rektor før og under andre verdenskrig, men satt i fangenskap fra 1941. |Ukjent/Oslo Museum .}}
Rektoratet ble innført ved lov om Det kgl. Frederiks Universitet av [[9. oktober]] [[1905]], som trådte i kraft fra [[1. januar]] [[1907]].  
Rektoratet ble innført ved lov om Det kgl. Frederiks Universitet av [[9. oktober]] [[1905]], som trådte i kraft fra [[1. januar]] [[1907]].  


Linje 48: Linje 48:
* [[1928]]–[[1936]] [[Sem Sæland]] (en [[Sem Sælands vei (Oslo)|vei]] på Blindern bærer hans navn).
* [[1928]]–[[1936]] [[Sem Sæland]] (en [[Sem Sælands vei (Oslo)|vei]] på Blindern bærer hans navn).
* [[1937]]–[[1945]] [[Didrik Arup Seip]]
* [[1937]]–[[1945]] [[Didrik Arup Seip]]
* [[1941]]–[[1945]] [[Adolf Hoel]]  
** [[1941]]–[[1945]] ''[[Adolf Hoel]] (innsatt av [[Nasjonal Samling|NS]])''
* [[1946]]–[[1951]] [[Otto Lous Mohr]]
* [[1946]]–[[1951]] [[Otto Lous Mohr]]
* [[1952]]–[[1957]] [[Frede Castberg]]
* [[1952]]–[[1957]] [[Frede Castberg]]
* [[1958]]–[[1963]] [[Johan Tidemand Ruud]]
* [[1958]]–[[1963]] [[Johan Tidemand Ruud]]
* [[1964]]–[[1969]] [[Hans Vogt]]
* [[1964]]–[[1969]] [[Hans Kamstrup Vogt]]
* [[1970]]–[[1972]] [[Johs. Andenæs]]
* [[1970]]–[[1972]] [[Johs. Andenæs]]
* [[1973]]–[[1976]] [[Otto Bastiansen]]
* [[1973]]–[[1976]] [[Otto Bastiansen]]
Linje 63: Linje 63:
* [[2009]]–-Nåværende [[Ole Petter Ottersen]]
* [[2009]]–-Nåværende [[Ole Petter Ottersen]]


==Fakulteter, institutt og andre enheter==


Oversikten over enhetene ved Universitetet i Oslo er basert på tilstanden våren 2016.


.
===Det humanistiske fakultet===
 
[[Det humanistiske fakultet (UiO)|Det humanistiske fakultet]] (HF), tidligere Historisk-filosofisk fakultet har sju institutt og flere sentre i utlandet.
 
* [[Institutt for arkeologi, konservering og historie]]
* [[Institutt for kulturstudier og orientalske språk]]
* [[Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk]]
* [[Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk]]
* [[Institutt for lingvistiske og nordiske studier]]
* [[Institutt for medier og kommunikasjon]]
* [[Institutt for musikkvitenskap]]
* [[Senter for Ibsen-studier]]
* [[Det norske institutt i Roma]]
* [[Det norske universitetssenter i Paris]]
* [[Det norske universitetssenter i St. Petersburg]]
* [[Senter for studier av rasjonell, språklig og moralsk handling]] (CSMN)
* [[Senter for flerspråklighet]]
 
===Det juridiske fakultet===
 
[[Det juridiske fakultet (UiO)|Det juridiske fakultet]] har tre institutt direkte under seg, og to eksterne institutt.
 
* [[Institutt for kriminologi og rettssosiologi]]
* [[Institutt for offentlig rett]]
* [[Institutt for privatrett]]
* [[Nordisk institutt for sjørett]]
* [[Norsk senter for menneskerettigheter]]
 
===Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet===
 
[[Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)|Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet]] (Mat.nat.) har åtte insitutt direkte under seg, og en rekke eksterne sentre.
 
* [[Institutt for biovitenskap]]
* [[Farmasøytisk institutt]]
* [[Institutt for teoretisk astrofysikk]]
* [[Fysisk institutt]]
* [[Institutt for informatikk]]
* [[Institutt for geofag]]
* [[Kjemisk institutt]]
* [[Matematisk institutt]]
* [[Centre of Mathematics for Applications]]
* [[Senter for entreprenørskap]]
* [[Senter for Jordens utvikling og dynamikk]] (CEED)
* [[Senter for materialvitenskap og nanoteknologi]]
* [[Senter for økologisk og evolusjonær syntese]] (CEES)
* [[Naturfagsenteret]]
* [[The Centre for Theoretical and Computational Chemistry]] (CTCC)
 
===Det medisinske fakultet===
 
[[Det medisinske fakultet (UiO)|Det medisinske fakultet]] har tre instiutt og fem sentre.
 
* [[Institutt for helse og samfunn]]
* [[Institutt for medisinske basalfag]]
* [[Institutt for klinisk medisin]]
* [[Bioteknologisenteret i Oslo]] (BiO)
* [[ Norsk senter for molekylærmedisin]] (NCMM)
* [[Norsk senter for forskning på mentale lidelser]] (NORMENT)
* [[Senter for kreftbiomedisin]] (CCB)
* [[Senter for immunregulering]] (CIR)
 
===Det odontologiske fakultet===
 
[[Det odontologiske fakultet (UiO)|Det odontologiske fakultet]] har to institutt.
 
* [[Institutt for oral biologi]]
* [[Institutt for klinisk odontologi]]
 
===Det samfunnsvitenskapelige fakultet===
 
[[Det samfunnsvitenskapelige fakultet (UiO)|Det samfunnsvitenskapelige fakultet]] (SV) har fem institutt og flere sentre under seg.
 
* [[Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi]]
* [[Institutt for statsvitenskap]]
* [[Psykologisk institutt]]
* [[Sosialantropologisk institutt]]
* [[Økonomisk institutt]]
* [[ARENA – senter for europaforskning]]
* [[TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur]]
* [[Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling]] (ESOP)
 
===Det teologiske fakultet===
 
[[Det teologiske fakultet (UiO)|Det teologiske fakultet]] (TF) har ingen underavdelinger.
 
===Det utdanningsvitenskapelige fakultet===
 
[[Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UiO)|Det utdanningsvitenskapelige fakultet]] har tre institutt og to sentre under seg.
 
* [[Institutt for lærerutdanning og skoleforskning]]
* [[Institutt for spesialpedagogikk]]
* [[Institutt for pedagogikk]]
* [[CEMO - Centre for Educational Measurement]]
* [[ProTed: senter for fremragende lærerutdanning]]


== Galleri ==
== Galleri ==
Linje 74: Linje 169:
Fil:Domus Academica UiO 2015.jpg|Domus Academica (Urbygningen) sett fra Universitetshagen.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Domus Academica UiO 2015.jpg|Domus Academica (Urbygningen) sett fra Universitetshagen.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Fridtjof Nansen byste Universitetshagen.jpg|Byste av Nansen i Universitetshagen, utført 1921 av Kai Nielsen, sto tidligere ved Oslo rådhus.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Fridtjof Nansen byste Universitetshagen.jpg|Byste av Nansen i Universitetshagen, utført 1921 av Kai Nielsen, sto tidligere ved Oslo rådhus.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Professorboligen UiO 2015.jpg|Professorboligen i Universitetshagen.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Blindern sett fra Korsvoll 2014.jpg|Blindern, med universitetets høyblokker, sett fra Korsvoll.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Blindern sett fra Korsvoll 2014.jpg|Blindern, med universitetets høyblokker, sett fra Korsvoll.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Fysikkbygningen Blindern 2012.jpg|Fysikkbygningen (1935), en av de første universitetsbygningene på Blindern. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Fysikkbygningen Blindern 2012.jpg|Fysikkbygningen (1935), en av de første universitetsbygningene på Blindern. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Blindern Frederikkeplassen 2012 .jpg|Frederikkeplassen, sentralt på universitetsområdet på Blindern. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet.jpg|Det Humanistiske fakultet på Blindern, med høyblokken fra 1963 som bærer [[Niels Treschow]]s navn. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Blindern Matematikkbygningen 2012.jpg | Matematikkbygningen på Blindern, fra 1966, bærer [[Niels Henrik Abel]]s navn. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Niels Henrik Abel statue Blindern.jpg |Statue av [[Niels Henrik Abel]] utenfor huset som bærer hans navn på Blindern.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Niels Henrik Abel statue Blindern.jpg |Statue av [[Niels Henrik Abel]] utenfor huset som bærer hans navn på Blindern.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Kristine Bonnevies hus Blindern 2012.JPG|Biologibygningen på Blindern (1972) bærer [[Kristine Bonnevie]]s navn. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Lids hus tidl. Botanisk museum Oslo 2015.jpg|''Lids hus'', tidl. Botanisk museum, ved Botanisk hage Tøyen.{{byline|Stig Rune Pedersen (2015)}}
Fil: Universitetsbiblioteket Blindern 2012.jpg | Universitetsbiblioteket på Blindern ble innviet i 1999. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Vilhelm Bjerknes’ hus Blindern 2013.jpg|Inngangspartiet til Vilhelm Bjerknes' hus på Blindern (1966). {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Kjemibygningen UiO Blindern.jpg |Sem Sælands vei 26: Kjemibygningen på Blindern (1966).{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Problemveien Oslo 2013 2.jpg|[[Problemveien]] på Blindern går langs universitetsområdets vestre del.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Problemveien 7 Blindern Lucy Smiths hus.jpg|Problemveien 7: Lucy Smiths hus, UiOs administrasjonsbygning.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Kristian Ottosens hus Blindern Oslo 2014.jpg|Problemveien 9: Kristian Ottosens hus, servicebygg for SiO.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Frederikke Blindern 2013.jpg|Problemveien 11: Velferdsbygget Frederikke Blindern (1961).{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Idrettsbygningen Blindern 2013.jpg|Problemveien 13: Den opprinnelige idrettsbygningen ved UiO.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Gaustadalléen 23b Oslo 2014.jpg|[[Gaustadalléen]] 23b: Ole-Johan Dahls hus, ny informatikkbygning (2011).{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}}
</gallery>
</gallery>


==Litteratur, kilder og referanser ==
==Litteratur, kilder og referanser ==
{{thumb høyre| Immatrikulering UiO 1990 annonse.JPG|Avisannonse for immatrikulering og opptak 1990/91.}}
{{thumb høyre| Immatrikulering UiO 1990 annonse.JPG|Avisannonse for immatrikulering og opptak 1990/91.}}
* Aftenposten 3. september 1861.
*''Aftenposten'', 3. september 1861.
* Aftenposten 3. september 1911.
*''Aftenposten'', 3. september 1911.
*[[Rune Slagstad]]: ''Universitetet som dannelsesinstitusjon''. I: Rune Slagstad, Ove Korsgaard og Lars Løvlie (red.): ''Dannelsens forvandlinger''. Pax forlag Oslo 2003. ISBN 82 530 2549 1
*[[Rune Slagstad]]: ''Universitetet som dannelsesinstitusjon''. I: Rune Slagstad, Ove Korsgaard og Lars Løvlie (red.): ''Dannelsens forvandlinger''. Pax forlag Oslo 2003. ISBN 82 530 2549 1
* Oslo byleksikon, utgave 2000.
* Oslo byleksikon, utgave 2000.
{{Digitaltfortalt
* [http://www.uio.no/om/organisasjon/#vrtx-main-content-2 Enheter ved Universitetet i Oslo] på UiOs nettsider.
|nettsted = http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=112733&info=3&fylke_nr=300
}}


[[Kategori:Universitetet i Oslo|  ]]
[[Kategori:Universitetet i Oslo|  ]]

Sideversjonen fra 5. jul. 2016 kl. 22:24

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Universitetet i Oslo (latin Universitas Osloensis) er Norges eldste universitet. Det ble grunnlagt i 1811 under navnet Det Kgl. Frederiks Universitet, med navn etter Frederik VI av Danmark-Norge. Dagens navn ble innført i 1939.

I stiftelsesbrevet fra 1811 bestemte kong Frederik VI først at universitetet skulle ligge på Kongsberg, hvor Kongsberg bergseminar lå, men allerede året etter ble dette endret til Christiania.

UiO hadde i 1800-årene intensjoner om å være forskerakademi, embetskole og dannelsesarena. Fra starten var det fire fakulteter: Juridisk, medisinsk, filosofisk og teologisk. Kjente personer var matematikeren Christopher Hansteen (leder for Det astronomiske observatorium, den første egne universitetsbygningen), og historikeren P. A. Munch. Dessuten var Anton Martin Schweigaard både professor og stortingsmann.

Universitetsbygningene i sentrum, Domus Media («Midtbygningen»), Domus Academica («Urbygningen») og Domus Bibliotheca ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch, og oppført 1841-51. Til 100-årsjubileet i 1911 ble Universitetets aula oppført på baksiden av Domus Media. Arkitekter for aulaen var Harald Bødtker og Holger Sinding-Larsen. Edvard Munchs aulamalerier ble ferdigstilt i 1916.

Ved Universitetsreformen av 1905 ble universitetet formelt erklært som en selvstendig institusjon. Det akademiske kollegium med bl. a. Waldemar Christopher Brøgger erklærte at universitetets hovedansvar var å utvikle vitenskap.

Etter den annen verdenskrig ble det samfunnsvitenskapelige faktultet opprettet ved universitetene med sosialøkonomi og sosiologi. De teologisk og filosofiske fakulteter måtte gradvis vike plass for andre vitenskaper.

Det meste av Universitetets virksomhet foregår i dag på Blindern (i bydel Nordre Aker). Universitetet begynte å etablere seg på Blindern allerede før andre verdenskrig, men det var på 1960- og 1970-tallet at denne utbyggingen ble gjennomført i stor målestokk. Siste store tilvekst til Blindern campus er Universitetsbiblioteket, Georg Sverdrups hus, Moltke Moes vei 39, innviet i 1999.


Om 50-års jubileet i 1861

Mal:Thumb høyre 2. september 1811 regnes som grunnleggingsdatoen for Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania. 50-årsjubileet ble markert samme dato i 1861, med festmiddag i Frimurerlogen, med påfølgende folkefest i sentrum av byen. Folkefesten fant sted på Klingenberg, den gang en mindre høyde i Christiania sentrum, i Pipervika, som ble sanert og utplanert ved reguleringen til det nye rådhuset i 1930-årene. Aftenposten refererte fra markeringen i sin utgave 3. september 1861 (utdrag):

Igaar aftes, efter festmiddagen i Logen, gaves paa Klingenberg en almindelig folkefest i anledning af Universitetets jubelhøitid.Kl. 7 aabnede lektor J. E. Thaasen festen ved fra talerstolen ude i haven at byde gjæsterne et hjerteligt velkommen. I sit foredrag skilderede han bestræbelserne for Universitetets oprettelse, dets store betydning for den høiere dannelse og paaviste navnlig den inderlige sammenhæng, hvori det staar med kampen for vor politiske frihed. … Senere på aftenen afbrændtes et fyrværkeri, arrangertet af hr. Lindstrøm. Hele haven var smukt oplyst.

I sin utgave 3. september 1861 refererte Aftenposten også kong Karl IVs gratulasjon i anledning 50-årsjubileet, formidlet gjennom et telegram til førstestatsråd i Christiania, Hans Christian Petersen, datert Stockholm 2. september kl. 1000 (utdrag):

Hindret fra personligen at overvære eders høitid, er jeg dog i tanken nærværende hos eder og jeg sender eder, lærere og studerende ved det norske universitet, denne min hilsen, deri indesluttende udtrykket af min glæde over universitetets velsingelsesrige virksomhed under de tilbagelagte 50 aar og deri nedlæggende mine bedste ønsker for dets fremtid til hæder, gavn og lykke for Norge.

Om 100-årsjubileet i 1911

Mal:Thumb høyre

Det kongelige Fredriks Universitets 100-årsjubileum 2. september 1911 ble markert på flere måter. Åpningshøytideligheten fant sted i Universitetets aula (se faksimile til høyre i artikkelen), og på kvelden ble det arrangert en stor akademisk borgermiddag i Gamle Logen, med kong Haakon VII og andre samfunnstopper til stede. Aftenposten rapporterte dagen etter fra begivenheten i Gamle Logen (utdrag):

Den akademiske borgermiddag ved hundreaarsjubilæet var som en mønstring til samhold i den akademiske stand. Ud fra dette har denne lyse, festlige begivenhed sin vidtrækkende betydning i disse mange festernes og mindernes dage.


Det var ved sextiden igaar eftermiddag, at studenter af de forskjelligste aarsklasser, de forskjelligste livsstillinger og de forskjelligste anskuelser satte hinanden stevne i Logens gamle sal. Tilstrømningen var stor, altfor stor som til alle festligheder i disse dager. Det viste sig, da man kom ind i den gamle Loge, at her traff alle på kjænninger. Ingen behøvde at gaa fremmed omkring; thi her havde alle kuld søgt hen. … Man må give festkomiteen en kompliment. Pladsen var udnyttet paa en ganske spisfindig god maade. Saa mange mennesker har den gamle Logesal vistnok kun yderst sjelden rummet. . … Da uhret begynte at nærme sig halv syv, havde alle de 450 deltagere i festen taget plads ved de store og smaa borde, det gav indtryk of den akademikse frihed. …

Saa kom Kongen, ført frem til hædersbordet af festkomiteen med dens formand, studentersamfundets formand kand. mag. Hambro i spidsen. Ved hædersbordet sad forøvrigt Statsministeren, Høiesterettsjustitiarius, Udenrigsministeren, en del andre honoraries og tidligere formænd i Samfundet, hvoraf vi nævner den ædste af dem alle, stempelpapirforvalter Berner. Det blev en meget hyggelig, en meget gemytlig middag. Det gode studenterhumør forende alle de forskjelligartede mennesker som her sad bænkede om bordene. … Det er muligt, at det svage kjøn ikke var repræsenteret i forhold til den betydning, det i de senere aar har faaet inden den akademiske verden; men man saa ialfald en hel del af de kvindelige studenter, som efterhaanden har tilkjæmpet sig et navn inden vor akademiske verden.

Rektorer

Mal:Thumb høyre Rektoratet ble innført ved lov om Det kgl. Frederiks Universitet av 9. oktober 1905, som trådte i kraft fra 1. januar 1907.

Liste over rektorer ved Universitetet i Oslo:

Fakulteter, institutt og andre enheter

Oversikten over enhetene ved Universitetet i Oslo er basert på tilstanden våren 2016.

Det humanistiske fakultet

Det humanistiske fakultet (HF), tidligere Historisk-filosofisk fakultet har sju institutt og flere sentre i utlandet.

Det juridiske fakultet

Det juridiske fakultet har tre institutt direkte under seg, og to eksterne institutt.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Mat.nat.) har åtte insitutt direkte under seg, og en rekke eksterne sentre.

Det medisinske fakultet

Det medisinske fakultet har tre instiutt og fem sentre.

Det odontologiske fakultet

Det odontologiske fakultet har to institutt.

Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) har fem institutt og flere sentre under seg.

Det teologiske fakultet

Det teologiske fakultet (TF) har ingen underavdelinger.

Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Det utdanningsvitenskapelige fakultet har tre institutt og to sentre under seg.

Galleri

Litteratur, kilder og referanser

Mal:Thumb høyre

  • Aftenposten, 3. september 1861.
  • Aftenposten, 3. september 1911.
  • Rune Slagstad: Universitetet som dannelsesinstitusjon. I: Rune Slagstad, Ove Korsgaard og Lars Løvlie (red.): Dannelsens forvandlinger. Pax forlag Oslo 2003. ISBN 82 530 2549 1
  • Oslo byleksikon, utgave 2000.
  • Enheter ved Universitetet i Oslo på UiOs nettsider.