Lokalhistoriewiki:Diskusjonsforum

Lappmarker

I anledning NHL-artikkelen Birkarler har jeg nå rødlenket lappmarkene Kemi, Lule og Torne. Pite lappmark er allerede en artikkel. I den forbindelse lurer jeg på hvor langt vi skal gå med å legge opp til artikkelskriving her på wikien om temaer som strengt tatt befinner seg utenfor Norge som nasjonalstats fysiske grenser? Problemstillingen er aktuell i forbindelse med nomadiske folk som samer og sigøynere - det kan både være geografiske steder og mer generelle temaer i den forbindelse som kan være relevante for oss selv om de ikke er norske i streng forstand. I tillegg kan det vel hende at det blir aktuelt å skrive artikler om "norske" utvandrerbygder i USA. Hva med dansknorske kolonier som Tranquebar, eller norske "kolonier" som Torrevieja? Eller hva med norskpakistaneres hjembygder i Punjab? Ida Tolgensbakk 2. nov 2009 kl. 14:18 (CET)

I forbindelse med Sverige, og også i noen grad med Finland og Russland, er de kulturhistoriske fenomenene i stor grad gjensidig lokalhistorisk relevante på en måte vi i Norge bare i begrenset grad ser i forbindelse med Danmark og Tyskland. Noen eksempler:

• I forbindelse med lappmarker er artikler definitivt aktuelt i og med at de både historisk sett i varierende grad har inkludert områder på norsk side, og i tillegg i og med at de er kulturelt forbundet med områder på norsk side samt at det har vært signifikant innvandring derifra.
• Jämtland/Härjedalen/Idre/Särna er aktuelle både i og med varierende grad av politisk tilhørighet til Norge, i og med språklig og kulturelt sterkere bånd til norske distrikter enn til andre svenske distrikter, og i og med distriktenes rolle som økonomisk oppland til Trondheim og Røros. Sørsamisk kultur er også en overlappende faktor mellom disse distriktene og Trøndelag/Nord-Østerdalen.
• Norrland generelt viser bl.a. sterke språklige fellestrekk med Midt-Norge og området Helgeland–Salten — faktisk i den grad at det etter tradisjonelle dialektmerker for eksempel er større strukturell likhet mellom språket på Nordmøre og i Arjeplog enn mellom Nordmøre og Sunnmøre.

Norske utvandrerbygder i USA virker svært relevant.

Norskpakistaneres (og mange norskinderes) hjembygder i Punjab virker også relevant, så lenge det holdes relevant i vinklingen.

Tranquebar er jeg mer i tvil om, med mindre vi klarer å gi det en relevant lokalhistorisk vinkel. (Men kanskje klarer vi det også... :-) )

-- Olve Utne 2. nov 2009 kl. 15:26 (CET)

Kriteriane for lokalhistorisk relevans bør heller tøyast enn krympast. Midtvesten og Punjab er jamvel eksplisitt nemnde som relevante eksempel under desse kriteriane. Om så skulle vere at det dukka opp ein artikkel om eit lokalsamfunn utanfor Noreg som korkje har emigrantar frå eller immigrantar til Noreg, ville vi nå vel helst ønskje også denne velkomen, iallfall så sant den har «direkte nytteverdi for folk som sysler med eller interesserer seg for lokalhistorie». Metodiske og historiografiske artiklar med emne og døme frå ikkje-norske forhold bør det i alle høve absolutt oppmuntrast til å lage. (Jf. Local History World Wide )--Hans P. Hosar 3. nov 2009 kl. 08:14 (CET)

Korleis skal kommuneartiklane skrivast?

NLI har nå lagt ut eit utkast til rettleiing for skriving av kommuneartiklar, på denne kladdesida. Det er mangt å diskutere der. Ikkje minst gjeld det tilhøvet mellom eksisterande og tidlegare kommunar, titlane på slike artiklar osv. Det har vore teke opp i ymse samanhengar og på ymse stader før. Vårt forslag her er vi sjølvsagt framleis opne for å diskutere. Kva skal vi forresten kalle denne typen rettleiingsartiklar? Vi er ikkje så nøgde med «stilmanual». Og «mal» har Siri J vore inne på allereie er oppteke som nemning på wikien. Kva med «artikkelmønster» (kan supplerast med tilvisingar til mønsterartiklar!) - eller noko anna?--AdminNLI [] 5. nov 2009 kl. 13:21 (CET)

Flette artikler?

Nå er det tre artikler om pilegrimsleden, en som jeg skrev for et års tid siden. ( Pilegrimsleden ), en om Pilegrimsleden i Lørenskog, og en om kulturminneløypa Pilegrimsløypa over Granavollen som også er en del av pilegrimsleden. Bør disse flettes sammen? Jeg heller mot det, men siden den ene er i lørenskogleksikonet, og den andre er en kulturminneløype vet jeg ikke hvordan dette kunne fungert i praksis. --Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 9. des 2009 kl. 10:53 (CET)

Ser ikke helt problemet her, du skrev en generell en, mens de to andre omhandler spesifikke strekninger og ting rundt dem? Dette er to vidt forskjellige detaljnivåer etter mitt skjønn. Det ville da være bedre å lenke til de to andre fra den generelle tror jeg. Siri Johannessen (Siri J) 9. des 2009 kl. 11:04 (CET)

Eksterne linkers plassering

Som forholdsvis ny bruker i lokalwiki prøver jeg å finne ut av lokalwikiens tankegang og underforståtte regelverk,og føler meg noe forrvirret. Jeg har forstått det slik at eksterne linker ikke skal brukes i artikkelenes tekst , men samles under teksten som referanser. Etter å ha lest den interesante artikkelen http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Johannes_i_smia Ser jeg at eksternlinking er benyttet i stort omfang i selve teksten. Mitt spørsmål er om det er andre regler ved artikkeler som lagres under Kjeldearkiv: enn vanlige artikkeler ? Det virker fristende å lage direktelinker i teksten da dette er mindre arbeidskrevende enn å sortere disse under teksten.--Ronny Hansen 28. des 2009 kl. 13:47 (UTC)

Hei Ronny Hansen, flott at du la merke til det med de eksterne lenkene ut av Johannes i Smia-artikkelen. Jeg har rettet opp i det nå, og håper at MagneG ikke tar det ille opp. Hovedregelen vår om at lenker ikke skal føre ut av wikien i for stor grad har mye godt for seg - blant annet at kildehenvisninger til trykte kilder og nett-kilder sidestilles ved å føres opp sammen nederst. Det er ikke andre regler for dette i kjeldearkivet enn andre steder, men det er jo selvfølgelig rom for skjønn i det enkelte tilfelle. Ida Tolgensbakk 29. des 2009 kl. 10:13 (UTC)

Mange takk for godt svar.--Ronny Hansen 5. jan 2010 kl. 12:06 (UTC)