Lokalhistoriewiki:Diskusjonsforum: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 148: Linje 148:


--- [[Bruker:Aaemn784|Aaemn784]] 25. okt 2011 kl. 05:27 (CEST)
--- [[Bruker:Aaemn784|Aaemn784]] 25. okt 2011 kl. 05:27 (CEST)
[[Kategori:]]
Takk for gode innspill!  Her er det presentert gode argumenter og konstruktive forslag til løsninger på spørsmålet om  brukeranonymitet eller ikke. Men det er fortsatt en del  hensyn  som ikke er gjennomdrøftet. Vi kommer til å ta kontakt med ekspertise utenfor NLI som arbeider med disse problemstillingene, slik at vi kan komme fram til løsninger som kan bidra til en positiv utvikling av  lokalhistoriewikien.
[[Bruker:Knut Sprauten|Knut Sprauten]] 25. okt 2011 kl. 17:35 (CEST)
[[Bruker:Knut Sprauten|Knut Sprauten]] 25. okt 2011 kl. 17:35 (CEST)

Sideversjonen fra 25. okt. 2011 kl. 15:35

Mal:Diskusjonsforum-topp

Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsyning

Bør tittelen på denne artikkelen endres for å unngå rar overskrift? Lurer Ida Tolgensbakk 29. aug 2011 kl. 13:45 (CEST)

Røysteplikt for kommunestyrerepresentantar

I arbeidet med kommunalhistorie har eit spørsmål blitt sentralt; hadde kommunestyrerepresentantane/soknestyrerepresentantane røysteplikt? I dag er røysteplikta heilt klar, men det kan røystast blankt ved personval. Grunnlova seier ingen ting om røysteplikt, og eg kan heller ikkje sjå at Formannskapslovene seier noko om dette. Røysteplikta må truleg ha kome inn gjennom ei forskrift, men på kva tidspunkt? Eg har fleire døme som tyder på at det ikkje var gjennomført røysteplikt så seint som i 1920-åra.

TB

Nye sider for bildeopplasting

Vi har lagt inn en ny modell for bildeopplasting, som vi håper skal gjøre det enklere for brukerne å velge lisenser. Sjekk den ut og gi oss tilbakemeldinger på hvordan den fungerer og på hva som kan forbedres! Marianne Wiig 26. sep 2011 kl. 10:28 (CEST)

Javel, så dette var årsaken til min frustrasjon i dag. Da jeg begynte å laste opp bilder i dag kom jeg inn på en side jeg ikke hadde sett før: "Spesial:Last_opp"! Prøvde å finne ut hvorfor denne her plutselig dukket opp og hva som var galt. Måtte gi opp og fortsatte å laste opp bilder, men merket jeg ble mer og mer irritert over å måtte klikke meg gjennom denne helt unødvendig siden hele tiden. Dette ser da bare ut til å være en slags instruksjonsside som det ikke bør være nødvendig å påtvinge alle som laster opp (egne) bilder og vet hvordan det gjøres - for hver eneste opplasting? Håper jeg har oversett en måte å få valgt bort denne "snubletråden" på.Roy Olsen (Rool) 27. sep 2011 kl. 19:07 (CEST)
Veldig synd at du ble avsporet og måtte gi opp opplastingen i går. Det betyr at vi må vi se nøyere på måten vi har gjort dette på! Meningen var at det skulle bli enklere for nye brukere, men ikke at det skulle bli vanskeligere for erfarne. Vi la inn denne linjen helt i begynnelsen av den nye siden: "Hvis du har lastet opp bilder på wikien før og er godt kjent med hvordan du lisensierer bilder, kan du bare gå videre til opplastingssiden." Men her trengs det nok en tydeligere markering. Kanskje et linjeskift, større bokstaver, fet skrift e.l. vil hjelpe? Marianne Wiig 28. sep 2011 kl. 13:00 (CEST)
La inn et par justeringer i første omgang, som forhåpentligvis gjør valgene noe tydeligere. Marianne Wiig 28. sep 2011 kl. 13:23 (CEST)
Nei, den nye instruksjonssiden var ikke årsaken til at jeg sluttet opplastingen, men den var en kilde til økende irritasjon for hvert bilde jeg skulle laste opp. Det som skjer er, at når jeg skal laste opp et bilde er jeg konsentrert om det jeg skal gjøre, og jeg har en arbeidsflyt. Når denne sida kommer opp må fokus endres for å finne linken "Hvis du har lastet opp bilder på wikien før og er godt kjent med...", plassere musepeker og klikke for å komme videre. Da er konsentrasjonen brutt og må hentes inn igjen. Når du må gjøre dette for hvert eneste bilde uten at du trenger å se denne siden blir det som et gnagesår. Til nå har jeg lastet opp over 100 av mine egne bilder på "Veger i Larvik kommune". Dette er gjort ganske uproblematisk etter at jeg i starten lærte meg hvordan det skulle gjøres, og uten å måtte klikke vekk en (for meg) unødvendig side 100(!) ganger! Jeg gruer meg til de neste 100 bildene jeg skal laste opp om jeg må klikke vekk denne siden like mange ganger. Kan det ikke lages et valg (avhukingsboks: vis/ikke vis denne siden...) eller en annen måte å komme utenom siden på?Roy Olsen (Rool) 28. sep 2011 kl. 13:46 (CEST)
Ok, jeg skjønner godt at det er irriterende med en slik omvei når man skal laste opp mange bilder i slengen. Vi skal kikke på muligheten for å få til et vis/ikke vis-valg. Marianne Wiig 28. sep 2011 kl. 14:35 (CEST)

Stubber som middel mot røde lenker

Hei. Er det „god politikk” her på huset å opprette stubber (en-to-linjers tekster) for å få ned antallet røde lenker i eksisterende artikler? Personlig tror jeg at det også senker terskelen for at utenforstående hiver seg med og begynner å redigere om temaet som den aktuelle artikkel omhandler.

--- Aaemn784 [] 28. sep 2011 kl. 15:24 (CEST)

Stubber er sjølsagt mye bedre enn ingenting! På nynorsk-Wikipedia brukes ordet «spire», som låter hakket bedre enn «stubb».Trond Nygård (Kallrustad) 28. sep 2011 kl. 15:33 (CEST)
Det har du sannelig rett i. „Spire” har likesom en klang av muligheter; at noe såvidt er begynt å vokse.
--- Aaemn784 [] 28. sep 2011 kl. 16:12 (CEST)
Samd med dykk to, Trond og Aaemn784. Når vi lagar raude lenkjer, er det gjerne fordi vi allereie veit littegrann om temaet. Kan vi ikkje da gjere det til regel at vi meddeler dette vesle og lagar spirer? Ei tenkjeleg minusside er at "utanforståande" brukarar kan risikere å støyte på fleire litt tufsne spirer og dermed miste trua på wikien som seriøs og fyldig kunnskapsbase. Vonaleg er det likevel som Aamen784 seier at folk heller let seg inspirere til å bidra med det "vesle meir" dei veit om temaet. Det er heilt sikkert lettare å få til reell innhaldsdugnad på spirer enn på ein artikkel som er gjennomarbeidd og "ferdig" frå ein enkelt bidragsytars hand.Hans P. Hosar 29. sep 2011 kl. 08:27 (CEST)
I utgangspunktet er eg ikkje usamd, men eg er litt usikker på eitt element her: bør ikkje artiklar på lw i prinsippet ha kjeldetilvisingar, og korleis gjer ein det på slike spirer? Eg har stressa «mine» bidragsytarar på at dei skal oppgje kjelder - men det kan godt vere dei sjølve, slik t.d. Magnar har gjort her: L/L_Vik_Båtbyggeri#Kjelder (og eg sjølv eit par andre stader). Synspunkt? Arnfinn Kjelland 29. sep 2011 kl. 09:16 (CEST)
Enig med Arnfinn i at kilder er viktig. Med f.eks. Google, som alle har tilgang til, bør egentlig nesten alle artikler lett kunne gis kildehenvisninger, sågar etterprøvbare, ettersom de er digitale. Skriver en et par linjer om ei gate eller en bedrift, vil det støtt ligge relevant informasjon på nettet. Dette betyr naturligvis ikke at andre, vanskeligere tilgjengelige (les: papir-) kilder ikke skal brukes, men med Internett er det veldig lett å begynne på artikler, med kildehenvisninger. Kanskje vi allikevel kan oppfordre brukerne til å bruke noen få minutter mer på hver artikkel, slik at de fleste spirene blir litt lengre enn i dag? Om eldre forhold er f.eks. folketellingene lett tilgjengelige i Digitalarkivet. Dette som et svar på Hans' uro for litt tufsne spirer.Trond Nygård (Kallrustad) 29. sep 2011 kl. 09:29 (CEST)

Også spirer bør ein forvente/forlange kjeldetilvisingar til når opplysningane er av den art at det trengst, jf. Hjelp:Kilder - hvordan?. Slik sett bør det ikkje vere skilnad på spirer og godt gjennomarbeidde artiklar. Hans P. Hosar 29. sep 2011 kl. 11:12 (CEST)

No spør eg fordei eg ikkje har registrert at det har vore diskutert før (og det burde kanskje vore eigen tråd): korleis definerer ein «mindre artikler som bare bygger på allment tilgjengelig, ikke omdiskutert kunnskap» (ref. i Hans sitt innlegg)? Er ikkje det aller meste her til dels ekstremt partikulært, og dermed ikkje allment tilgjengeleg kunnskap? Arnfinn Kjelland 29. sep 2011 kl. 12:21 (CEST)
Formuleringa bør diskuterast og sikkert presiserast. Men dømet Strandgata i høvesvis Larvik og Mosjøen demonstrerer iallfall for meg skilnaden på artiklar som ikkje krev kjeldetilvisingar (Larvik) og kva som krev det (Mosjøen). Hans P. Hosar 29. sep 2011 kl. 12:47 (CEST)

Kanskje sier vårt forhold til spirer også noe om hvordan vi ser på det å samarbeide om å skrive artikler generelt? Det høres fint ut i teorien, men hvordan fungerer det i praksis? På mange måter er spirer helt i tråd med wikiens ånd. De er oppfordringer til andre om å ta over stafettpinnen. De er små beskjeder om at artiklene her inne, de vil vi gjerne ha flere med på å skrive. Spirene er uferdige, på samme måte som wikier nærmest pr definisjon er uferdige. Hadde vi villet ha fiks ferdige artikler skrevet av enkeltforfattere, kunne vi jo bare kjøpt dem inn og låst dem eller satt et trykkeri på saken.

Men å skulle skrive noe uferdig og i samarbeid med andre er selvsagt lettere sagt enn gjort. De fleste av oss står jo med en fot i hver leir. Vi kvier oss for å slippe noe uferdig løs på andre, selv om vi har stor tro på at det kan være like fruktbart som å gnikke og gnu på det i ensomhet. Og folk som bare er lesere av wikiartikler, vil ofte ikke skjønne at dette er uferdig med vilje. Dessuten vil enkeltbrukere gjerne vise hva akkurat de har gjort i wikien, f.eks. gjennom "Artikler opprettet av...". Og da vil jo en som oppretter 500 ensetningsspirer helt ufortjent få æren for 500 artikler som andre har videreutviklet. Eller? Marianne Wiig 29. sep 2011 kl. 15:15 (CEST)

Her skubber Marianne inn på et tema som opptar flere av oss (TRUR EG):"Artikler opprettet av.." er vel i røynda uwikiansk, i den forstand at wikien ikke skal brukes til å framheve egen person? Men at dagens hovedproblem består i å se at wikien er laga for til stadihet å utvikles, det er i alle fall sikkert. Per og Kari, som bare LESER wikien vil muligvis ha vansker med å se dette, mens de mer produktive vil kunne se saken "spire" eller "stubb" som ei utfordring. Uaktet: Når jeg lenker et ord, person, eller begrep - så er det ikke nødvendigvis fordi jeg har kunnskap om saken, men for at ANDRE skal se muligheten. Mener man nå at dette er feil tenkt av meg? Malapropos: Du ska itte trø i graset / Spede spira lyt få stå / Mållaust liv har og e mening / du lyt sjå og tenkje på (...). Gunnar E. Kristiansen 29. sep 2011 kl. 17:47 (CEST)
Ja, Marianne og Gunnar tek opp wikianske grunnlagsspørsmål her, som eg og andre absolutt bør ta nærare inn over oss. Gunnar har på sett og vis rett i at å framheve ein slags førsterett til artiklar er grunnleggjande uwikiansk. Eg skal ikkje underslå at ein liten forfengeleg trong til å vise kor flink eg er kan liggje bak når eg sjølv på brukarsida mi lagar lister over artiklar som eg har oppretta. Men det finst også viktigare grunnar til dette som eg meiner kan gjere mi arme, syndige fåfengd til å leve med. Ein ting er nå det reint praktiske - å kunne lettvint overskode og handtere sin eigen innsats på wikien. Viktigare er likevel dette: wikien skal vere mest mogleg gjennomskinleg. I det ligg at innsamlinga og systematiseringa av kjend kunnskap, og eventuell framforsking av ny kunnskap via wikien, skal foregå på ein slik måte at brukarane får ein fair sjanse til å skjøne korleis det har gått for seg. Det gjeld å gje brukarane utveg til ikkje berre passivt å motta himmelsende fakta og røyndomstolkingar utan avsendar, men å kunne fordøye den tilbodne kunnskapen på ein vettug og kritisk måte. Da er det ikkje nok med gode kjeldetilvisingar (som vel å merke er umåteleg viktig i seg sjøl!). Det gjeld også å ansvarleggjere framstillinga av fakta og tolkingar. Bruk av fullt namn og presentasjon på brukarsida tener til å fremje ei slik ansvarleggjering. Eg vil også sjå "Artikler opprettet av..." i eit slikt lys. Det kan vere greit å få ei grei forklaring på at det er så mange artiklar om Skjåk og om eksotiske grundtvigianske friskular i Gudbrandsdalen - underskrivne har dei på lista si. Men med handa på hjartet: personleg blir eg sjeleglad når nokon forbetrar artiklane mine, dei må gjerne endrast til det ugjenkjennelege, så sant det er godt grunngjeve og gjort på ein etterretteleg måte.Hans P. Hosar 30. sep 2011 kl. 09:10 (CEST)
Så bra at også HPH ser hva jeg ser. Så får jeg kanskje finne meg i at han tolker sitt syn på en annen måte. En litt merkelig måte å argumentere på synes jeg likevel at jeg må få lov å si, især med bakgrunn i at det andre brukere strengt tatt har behov for å se ndg opphavspersonen til de enkelte avsnitt, det kan han jo se like godt om han trykker på "historikk-knappen" over den enkelte artikkel. For egen del lagrer jeg ellers (i hovedsak) "mine artikler" på egen PC - i ei dertil egnet mappe.
Hvordan enkeltforfatteres bidrag skal markeres, har vært diskutert tidligere, bl.a. ifbm rammetekstene nederst på sidene. Den gangen endte vi med å trekke fram den som sist gjorde en redigering i artikkelen, fordi dette viser dynamikken i artiklene, at de stadig blir og skal kunne bli endret. Vi bestemte oss også for ikke å hente ut navnet på den som opprettet artikkelen, fordi dette ikke nødvendigvis sier noe om hvem som har bidratt mest til den. Derimot viser vi til at både den som har opprettet artikkelen og de som har arbeidet videre med den kan leses ut av historikken. Når vi har valgt å framheve historikken på denne måten, er det et forsøk på å bevisstgjøre bidragsytere og lesere på at artiklene er eller kan være kollektive verk.
Når det er sagt, er jeg enig med Hans i at det også finnes gode grunner til å vise enkeltforfatteres bidrag tydeligere, og det er mange måter å gjøre dette på. "Artikler opprettet av..." er en av dem. På Wikipedia trekker gjerne brukerne fram antall redigeringer som mål på egen aktivitet, men dette er et mål som ikke tar hensyn til det innholdsmessige. Hos oss kunne kanskje mengde tegn vært brukt, men det måtte i så fall vært sett i forhold til total mengde tegn pr artikkel osv. og kunne blitt vanskelig å gjennomføre i praksis. Dessuten: Selv om det er mulig å lage ulike typer lister automatisk, vil de ofte gi ufullstendige, eller til og med misvisende, bilder av enkeltforfatteres bidrag. Det gjelder bl.a. "Artikler opprettet av...". Selv har jeg f.eks. vært med på å arrangere noen kurs. Da har jeg av og til logget meg inn som meg selv, for deretter å overlate "roret" til en annen. Da kan det ha blitt lagt inn ting i mitt navn som jeg verken vil ta æren eller skylden for. Paradoksalt nok, i disse "automatiske tider", kan det se ut som manuelle, selvlagde lister over artikler man syns man har bidratt vesentlig til, kanskje er det som vil gi mest gjennomsiktighet.Marianne Wiig 2. okt 2011 kl. 12:41 (CEST)

Et annet moment som HPH her nevner er vel så viktig, synes det meg: Nemlig at ALLE som får legge ut artikler, momenter, stubber eller spirer på lw SKAL bruke fullt navn. Dette er så viktig at jeg vil si det er elementært! Jeg mener: Hvis en historiker publiserer en artikkel - bok eller hva det måtte være; hvem kjøper den så å si usett? Hvis man ikke tør å bruke fullt navn, må det ligge et eller annet bak - noe forfatteren vil skjule for allmuen, og det kan det vel ikke være meningen at lw kan godta? Gunnar E. Kristiansen 30. sep 2011 kl. 11:36 (CEST)

Eg er samd med Hans - kven som helst må berre gå inn i mine artiklar og forbetre dei. Men eg har etter kvart starta såpass mange stykke her at oversikten over dei sortert etter tidspunkt, er særs grei å ha for å finne att kva ein har gjort. Og eg veit at det er andre skrivarar her som synes det er kjekt å kunne vise fram det vedkomande har fått til på denne nettstaden (t.d. ved å sende lenke til eiga oversikt til slekt og vener), utan at eg synes det er kritikkverdig på nokon måte. Ei løysing med automatisk liste over artiklar ein har gjeve bidrag i, med samla teiknmengd i kvart stykke og prosent av denne teiknmengda ein har lagt inn, ville kanskje gje det rettaste bildet av aktiviteten. Om dette er «uwikiansk»? Vel, er det «hogd i stein» kva som kan gjerast på ein wiki? Eg synes Hans sitt poeng om at «wikien skal vere mest mogleg gjennomskinleg» er sentralt.
Attende til stubb-problematikken: er framhevinga av stubbar fjerna? Når eg går inn på lokalhistoriewiki.no:Stubber og klikkar på artiklane der, finn eg at dei har stubb-merke under kategoriane, men ikkje at det er synleg i artikkelen slik det var før? Arnfinn Kjelland 4. okt 2011 kl. 10:15 (CEST)
Hmmm. Når fler enn en mener at det er rett og riktig "å framheve seg sjøl på wikien", er det kanskje rett. Jeg pukker imidlertid på mitt - og synes heller ikke det kan være noe problem å lagre egne lister med lenker som gjerne kan sendes til kreti og pleti. Dermer har jeg kanskje også fortalt verden at også jeg er forfengelig. Forøvrig; Hvem kan motsi argumentet om at alle bare må gå inn i ens "egne" artikler for å korrigere og forbedre de? Dette er vel det basale i hele wiki-konseptet. Det som IKKE er særlig wikiansk - og især «uhistorivitenskapelig», er å holde sin egen identitet skjult når man laster opp artikler - og eller korreksjoner, mener Gunnar E. Kristiansen 4. okt 2011 kl. 11:55 (CEST)
Akkurat det siste poenget (om fullt namn) er eg 100 % samd i.Arnfinn Kjelland 4. okt 2011 kl. 12:28 (CEST)
Det gjeld meg og. Anonymitet er ikkje heldig. Nå kan det sikkert finnast gyldige argument for det i spesielle samanhengar. Men når det gjeld dei talrike (og verdifulle) bidraga til wikien frå Aaemn784 (det er fyrst og fremst den signaturen som opptek meg her), strekk ikkje min fantasi til for å skjøne kva som skulle vere så farleg ved å gje seg til kjenne som forfattaren bak. Kan du anten gje oss gode argument for din anonymitet, Aaemn784, eller - aller best - presentere deg sjølv som den du er? Du er så velkomen i rekkjene! Hans P. Hosar 4. okt 2011 kl. 13:05 (CEST)

Definisjon av reklame

Hei. I den senere tid har jeg grublet på hvor grensen går mellom omtale og reklame. Som „næringslivshistoriker” er dette spørsmålet vanskelig å unngå, særlig når man arbeider eller kommer i berørelse med forretninger som fremdeles består.

Jeg er kommet frem til denne definisjonen:

«Tekst (fotografi e.l.) med primær eller eksplisitt intensjon om eller som åpenbart er egnet til å fremme salg av en vare eller å anbefale/fremheve en forretning, og da fortrinnsvis nyetablerte.»

Andre brukere er velkomne til å komme med sine definisjoner eller bare å dele syn og betraktninger omkring saken.

I tillegg kan det være nyttig å bruke konkrete og illustrerende eksempler fra relevante artikler som finnes på Lokalhistoriewiki.

--- Aaemn784 [] 14. okt 2011 kl. 11:59 (CEST)

Formuleringa er presis, logisk og dekkande så langt eg greier å sjå. Den kan godt gå inn i wikiens hjelpesider for næringslivs-/bedriftshistoriske artiklar. At fleire meiner som eg, kan vere ein grunn til at ingen før nå har følt seg kalla til å kommentere utspelet ditt, Aaemn784. Innpassa i ei hjelpeside kunne den forresten kanskje gjerast litt mindre lovtekstaktig, men det er nå mest ei smaksak. Hans P. Hosar 21. okt 2011 kl. 10:22 (CEST)
Når ingen har kommentert på innlegget kan dette også ha sammenheng med manglende opplysninger om opphavet til tesene. For egen del vil jeg si at jeg har ikke for vane å diskutere med folk jeg ikke vet hvem er - og denne holdninga mener jeg at administratorene også burde holde seg til. Når det gjelder lovtekstaktige formuleringer så vet vi at dette så ut til å fungere bra i en ganske lang periode i Sovjetunionen, men jeg er enig med Hans i at slikt ikke passer inn i denne vår kontekst hvor de langt fleste har forlatt Stalins tenke og handlingsmønster. Gunnar E. Kristiansen 21. okt 2011 kl. 10:57 (CEST)
Spørsmålet om reklame aktualiserer vårt ønske om at du gjev opp anonymiteten, Aaemn784. Ut frå den innsidekunnskapen du røpar om firma og næringsdrivande familiar i Mosjøen, har eg personleg alltid tenkt meg at du sjølv har nær tilknytning til miljøet, familiært eller på anna vis. Det er ikkje i seg sjølv noko suspekt ved å skrive leksikonartiklar om sine næraste omgivnader. Det kan tvert i mot vere ein stor føremon på grunn av den innsikten ein da har fått “gratis”. Men det som kan gjere det suspekt, er nettopp den løynde skribentidentiteten - og det skulle vere så unødvendig i denne samanhengen! Anonymiteten skaper fort mistankar: Har han (ho?) nokon skjult agenda? Kvifor skriv han om den og ikkje den, kvifor skriv han slik han gjer om akkurat det firmaet...? Ugrunna mistankar vil dunste bort i det øyeblikket du opnar visiret og fortel oss kven du er. Hans P. Hosar 24. okt 2011 kl. 13:21 (CEST)
Fordelen med konsist formulerte definisjoner, er at brukere har faste rammer å forholde seg til og at man unngår ukvalifisert synsing.
--- Aaemn784 [] 25. okt 2011 kl. 03:15 (CEST)

Allment tilgjengelg kunnskap

Kopiert fra denne diskusjonstråden til eget avsnitt:

No spør eg fordei eg ikkje har registrert at det har vore diskutert før (og det burde kanskje vore eigen tråd): korleis definerer ein «mindre artikler som bare bygger på allment tilgjengelig, ikke omdiskutert kunnskap» (ref. i Hans sitt innlegg)? Er ikkje det aller meste her til dels ekstremt partikulært, og dermed ikkje allment tilgjengeleg kunnskap? Arnfinn Kjelland 29. sep 2011 kl. 12:21 (CEST)

Formuleringa bør diskuterast og sikkert presiserast. Men dømet Strandgata i høvesvis Larvik og Mosjøen demonstrerer iallfall for meg skilnaden på artiklar som ikkje krev kjeldetilvisingar (Larvik) og kva som krev det (Mosjøen). Hans P. Hosar 29. sep 2011 kl. 12:47 (CEST)
Jeg tror det vil være en fordel å presisere (eller droppe?!) formuleringen "allment tilgjengelig kunnskap", både fordi enkeltbrukere vil kunne tolke dette for vidt eller for snevert, alt etter som, og fordi det kan føre til ulik praksis blant veiledere og administratorer som skal veilede i kildebruk. Marianne Wiig 20. okt 2011 kl. 13:41 (CEST)

Navn

Jeg merker at Lokalhistoriewiki tiltrekker seg stadig flere brukere og lesere, og det er hyggelig. Det viser at dette nettstedet begynner å få bred interesse. Jeg selv har i ett års tid skrevet om Mosjøen, og jeg ser at det legges godt merke til. Folk googler ofte bestefar eller gaten som de bor i, og da finner de raskt veien hit.

Den økede strøm av brukere, medfører dessverre også fare for at kvaliteten på den lokalhistoriske informasjon blir lavere. Ikke bare dårlig kildebruk og uerfarenhet med fagmetoder, men også forherligende/nedrakkende fremstillinger er ting som man bør være på vakt mot. Man må likeledes erkjenne at noen setter andre interesser enn objektivitet fremst. I tillegg kommer de som har andre hensikter enn å bidra konstruktivt. Med øket oppmerksomhet kommer øket bråk og hærverk.

Som en følge av dette, er jeg åpen for at brukere pålegges å angi sitt fullstendige navn. Dette er likevel langt fra uproblematisk.

Del 1: Argumenter pro anonymitet

Personinformasjon og vern av denne

Vi lever i en tidsalder hvor personinformasjon hives ut på nettet og med bare et par tastetrykk fremskaffes. Mange mennesker ønsker å begrense denne mengden av informasjon, blant annet ved å benytte alias. Med god grunn misliker de at deres navn koples til informasjon om deres interesser, bevegelser i tid og liknende. Denne kombinasjonen av informasjon kan være problematisk.

For eksempel ved å søke på (Navn Navnesen) site:lokalhistoriewiki.no, sitter jeg med informasjon om en navngitt persons interesser, (antatte) politiske sympati, bosted og liknende. Sammen med andre tilgjengelige kilder, kan jeg lett lage en personprofil om vedkommende. Det er tale om tusenvis av treff. I tillegg kan man, ved nærmere ettergåelse, undersøke personens historikk på dette nettstedet: hvor ofte han er her, hvilket tidsmønster han har og liknende.

Rimelig rett til privatliv

Brukere bør dessuten ha rimelig rett til privatliv. Vi kan gå på museum eller drive med fotball eller maling (d.v.s. fritidssysler), og vi bør likeledes kunne være på Lokalhistoriewiki (d.v.s. fritidssyssel), uten at fremmede folk har muligheten til å holde øye med når vi gjør hva på vår fritid. Jeg snakker ikke bare om nysgjerrige naboer og kolleger. Også kriminelle kan anvende seg av slik informasjon.

Profesjonalitet

For personer som er politiske eller kommersielle aktører, er det nødvendig å fremstå som profesjonelle. Dette er grunnen til at for eksempel mange bankdirektører ikke finnes på steder som Facebook; de må rett og slett ha en seriøs profil som gir kunder og andre forbindelser nødvendig tillit.

Hvis for eksempel jeg, som både har profesjonelle roller og er avhengig av å ha en forretningsmessig profil, får min navn lenket til dette nettstedet og at jeg sitter her på fritiden og hygger meg, – katastrofalt. Jeg kunne aldri ha godtatt en slik «hjemmekosifisering» av mitt navn, som er fullstendig nødt til å holdes profesjonelt og seriøst.

Bekvemmelighetsfølelse og sikkerhet

De fleste brukere på dette nettstedet, er trivelige mennesker. Der finnes likevel kanskje noen som er ufine eller har et slett sinnelag. I tillegg er det mulig å spørre hvorvidt administrasjonen er litt unnvikende med å gripe inn. Dette bidrar ikke til at man ønsker å gå ut med fullstendig navn. Åpenheten som offentlige navn medfører, fordrer siviliserte deltakere og et forutsigbart ordensregime som har brukeres tillit.

Del 2: Om navneplikt

Navneplikt

Slik som jeg ser det, vil det være uansvarlig å innføre ubetinget navneplikt. Med slik plikt forsømmes mange menneskers ønske om et rimelig nivå av personvern, og i tillegg velger noen å slutte med eller å avstå fra å bidra her, noe som arbeidet med norsk lokalhistorie taper på.

Det er også viktig å drøfte sammenhengen mellom middel og mål. Sagt på den følgende måte: Fører navneplikt til hva man ønsker å oppnå med den? Jeg tillater meg å tvile.

Skal systemet basere seg på tillit til at en person hvis identitet ikke verifiseres, faktisk angir riktig navn? Hvorledes akter Lokalhistoriewiki å verifisere angitte navn? Navneplikt uten verifisering er uten reell effekt hvis formålet er åpenhet eller fortsatt trivsel på dette nettstedet, for de som har urent mel i posen, kommer til å angi uriktig navn.

Er navneplikt egentlig det best egnede middel for å opprettholde ro og faglig kvalitet på Lokalhistoriewiki, eller finnes der midler som er bedre, det være seg lavere toleranse for frekkhet/bråk og tettere oppfølging av nye brukere og hva de bidrar med?

Forslag

Mitt forslag er at Lokalhistoriewiki tilbyr to valgmuligheter: 1.) navneplikt med offentliggjørelse av verifisert navn og 2.) navneplikt med en i profilen plassert informasjonsboks hvor der står, for eksempel, «Identiteten til denne brukeren er verifisert av NLI». Jeg selv kommer da til å benytte alternativ nr. 2.

Kritikk

Jeg ønsker forøvrig å komme med kraftig fordømmelse av dem som så ensidig og sneversynt «ikke kan skjønne» hvorfor noen føler behov å opptre uten fullstendig navn, men jeg avstår fra det og oppfordrer heller til at man heretter reflekterer grundig før man inntar et ståsted. Forsøk alltid å forstå en sak fra så mange sider som mulig.

--- Aaemn784 [] 25. okt 2011 kl. 05:27 (CEST) [[Kategori:]]

Takk for gode innspill! Her er det presentert gode argumenter og konstruktive forslag til løsninger på spørsmålet om brukeranonymitet eller ikke. Men det er fortsatt en del hensyn som ikke er gjennomdrøftet. Vi kommer til å ta kontakt med ekspertise utenfor NLI som arbeider med disse problemstillingene, slik at vi kan komme fram til løsninger som kan bidra til en positiv utvikling av lokalhistoriewikien. Knut Sprauten 25. okt 2011 kl. 17:35 (CEST)


Knut Sprauten 25. okt 2011 kl. 17:35 (CEST)