Lokalhistoriewiki:Diskusjonsforum

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Diskusjonsforum-topp

Wikibrosjyre

NLI har fått laget en brosjyre for lokalhistoriewikien (dvs. den har wikien som hovedtema). Kom gjerne med både ros og ris! :) Dette er første utgave, men kanskje vil neste utgave bli helt annerledes. Det kan også være aktuelt å lage en kortversjon. Gi oss beskjed om du ønsker å få tilsendt trykksaken! Brosjyren ble trykt til Norske historikerdager i Bergen sist helg, der Ola Alsvik holdt foredrag om wikiens store potensial som faglig og folkelig utviklingsverktøy. Den samme Ola er forøvrig blitt markedsføringsansvarlig for wikien og arbeider nå med en plan for markedsføringen. Han tar gjerne imot innspill, både via wikien og på e-post. :) --Marianne Wiig 25. jun 2009 kl. 13:08 (CEST)

Krav til kreditering

I forbindelse med bruk av CC-by-sa så må det oppgis hva som er minimum krav til kreditering. Nå sier lokalhistoriewiki.no:Opphavsrett bare at forfatter eller lisensgiver skal krediteres slik de krever. Det er fint om dere kan skrive en side hvor dere angir krav til kreditering og om dere oppfatter dere som «lisensgiver», Eventuelt kan dere henvise til sidene som Wikipedia bruker for de samme spørsmålene. — John Erling Blad (Jeblad) 22. aug 2009 kl. 16:33 (CEST)

Vi vil selvsagt at dette skal være så presist som mulig, og hvis det er noe i vårt oppsett som kan forbedres, er vi glade for å få innspill på det. :) Fint om du kunne lagt inn lenkene til de aktuelle sidene på Wikipedia, særlig til de som omtaler dette med «lisensgiver». --Marianne Wiig 25. aug 2009 kl. 15:41 (CEST)

Ordførere og deres partitilhørighet

XX-politikere

Kategori:DNA-politikere
Kategori:NKP-politikere

Disse kategoriene kan stå som eksempel på en problematikk som «rammer» personer som kan ha vært medlem av begge disse partiene. I eksemplet Sigurd Simensen, får det den konsekvens at når man følger kategorien DNA-politikere til Kategori:DNA-politikere og føler videre til Kategori:Det_norske_Arbeiderparti så får man opp at han (SS) står listet opp blant ordførerne i Det_norske_Arbeiderparti - Hvilket han så definitivt IKKE var! - derimot var han ordfører i Harstad valgt på NKPs liste. Hva kan gjøres med dette problemet? --Gunnar E. Kristiansen 30. aug 2009 kl. 20:05 (CEST)

Kommende kategoriseringsproblem / problem med å trekke ut lister

Hittil har vi kategorisert stortingsrepresentanter etter periode løst fra partitilhørighet. Dette vil gi problemer fremover, etterhvert som en del migrerer mellom partier. Jeg tror ikke vi vil kunne fange opp dette gjennom snittene, da de respektive kategorier for perioden noen har sittet på Stortinget ikke knyttes direkte en-entydig til partiet de har sittet for. Jeg tror vi etterhvert må over på mer spesifiserte kategorier for å fange opp dette. Som dere ser over, har Harstad-gjengen allerede erfart et slikt problem ifht en ordfører. Hva mener andre? Siri Johannessen (Siri J) 4. sep 2009 kl. 19:01 (CEST)

Jeg tenker at det ser ut til å være et behov for å lage mindre kategorier: DNA-medlem 1950-1960 f eks.Ida Tolgensbakk 21. sep 2009 kl. 12:20 (CEST)
Det blir ikke lett Ida! Hvordan skal du kunne vite når vedkommende var/er medlem av ditt eller datt? Kanskje det kan gå med å sette opp DNA-politikere 1908-1921 f.eks. PLUSS NSA-politikere 1921-1927 før det igjen blir DNA-politikere 1927-1958. Her er altså brukt en såkalt høiresocialist som modell for kategoriene. Men etter som problemetjo omfatter langt fler enn politikere på venstresiden - jf. Venstre-politikere, må det kanskje lages andre modeller?--Gunnar E. Kristiansen 21. sep 2009 kl. 14:26 (CEST)
Dette er ikke lett, det stemmer, og jeg savner de folkene som satt opp mye av kategoriseringen da denne wikien ble startet. Dette er ikke det jeg er best i... Jeg lurer på, og er redd, at vi må dithen at vi kategoriserer ala DNA-representant Stortinget 2009-2013. Da sitter vi fremdeles igjen med vinglebøttene som dropper ut eller bytter hest midt i rittet... Og så må vi fremdeles løse ordførerne og andre, hm. Siri Johannessen (Siri J) 23. sep 2009 kl. 08:01 (CEST)

Har lokalhistoriewiki god nok funksjonalitet for å bidra til "fagutvikling og dialog"?

Opprinnelig tittel var:
"Banne i kyrkja" (i lys av seminaret 4.-5.9.): Har lokalhistoriewiki god nok funksjonalitet for å bidra til "fagutvikling og dialog"?
innkortet pga problemer med lengde i innholdsoppgaven.Siri Johannessen (Siri J) 15. sep 2009 kl. 10:47 (CEST)
Eg kan ikkje dy meg for å vere litt kjettersk, ut frå min kunnskap ikkje berre om kolleger i eige aldersgruppe (50+), men og i høve "rørsla" (dei mange 10-tusen mulege bidragsytarar som og gjerne er i kategorisen 50+ og mannkjønn) og til og med yngre folk (studentar, 20+): eg er i sterk tvil om kompetansen til aktiv interaksjon ved bruk av wikiteknologien for å diskutere faglege spørsmål er i nærleiken av god nok til å få til nemneverdig dialog.

Kvifor ikkje opprette ein eigen nettstad med eit brukarvennleg diskusjonsforum etter modell av Slektsforum. Det trur eg ville vore til stor hjelp også heilt generelt i vidareutviklinga av wikien.--Arnfinn Kjelland 7. sep 2009 kl. 14:34 (CEST)

Hei, jeg er i utgangspunktet skeptisk til å lokke brukere til et sted utenfor wikien. Er det ikke pedagogisk sett en fordel om vi lærer de nett-uvante å bruke wikien, ikke andre nettsteder? Når det er sagt, er jeg enig i at diskusjonsforumet her ikke er ideelt i dag. Det første vi bør gjøre er vel å arkivere noen av de gamle trådene, og dessuten sørge for at tråder som sist er kommentert, kommer øverst og dermed blir mer synlige. Ida Tolgensbakk 21. sep 2009 kl. 12:18 (CEST)
Jeg er enig med deg i at folk ikke bør lokkes utenfor wikien, men det å snu diskusjonssidene «på hodet» i forhold til oppsett av mange nettdebatter og wikipedia generelt tror jeg ikke er lurt. Det vil forvirre ganske mange. Planen er å gå gjennom forumet, og arkivere/sortere en del av de eldste trådene i løpet av kommende uke. Forumet er for tungt slik det er nå. Siri Johannessen (Siri J) 21. sep 2009 kl. 12:50 (CEST)
Høres flott ut! Ida Tolgensbakk 21. sep 2009 kl. 13:02 (CEST)
Vel, eg har oppfatta dette standpunktet før ja, blant NLI og "wikipedianarane" (som sjølvsagt er til uvurderleg hjelp i arbeidet med lw). Men da er konsekvensen uunngåeleg: ein betydeleg del av mulege brukarar (alder 50-60+) kjem neppe nokon gong til å kome i gang, og lw blir eit verktøy for "neste generasjon". Det er framleis etter mitt syn uheldig.--Arnfinn Kjelland 23. sep 2009 kl. 06:56 (CEST)
Hvorfor kan vi ikke se på hvordan dette kan løses innenfor konseptet wiki istedenfor å anføre løskobling som eneste alternativ? Siri Johannessen (Siri J) 23. sep 2009 kl. 08:03 (CEST)
Jeg er enig i at diskusjonsforumet vårt ikke har den funksjonaliteten det ideelt sett burde ha, men jeg heier også på at vi prøver å finne en måte å fikse det innenfor det systemet vi har, snarere enn å kjøre to parallelle løsninger. Den typen forum som slektsforum har er lett å forstå, men for mange vil jo det likevel bli to nye systemer å lære i stedet for bare ett. --Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 23. sep 2009 kl. 13:48 (CEST)

Video på lokalhistoriewiki

Eg har fått ein videosnutt som illustrasjon til artikkelen Nøttesanking_med_hasselkrok (korleis ein nyttar kroken). Den er på 50 sekund, 17 MB i AVI-format. Eg har ikkje erfaring med video, men ser Olve har lagt et par på You Tube med lenke til artikkelen. Spørsmålet gjeld om det er egna å legge ut slike klipp dirkete i wikien her, evt. i kva format og om dei kan komprimerast med tilgjengelege gratisprogram?--Arnfinn Kjelland 20. sep 2009 kl. 09:19 (CEST)

Hei, dette høres jo utrolig flott ut! Marianne sjekker opp med LinuxLab om hvordan vi skal kunne gjøre det med videosnutter på wikien.Ida Tolgensbakk 21. sep 2009 kl. 12:12 (CEST)

Wikipedia Akademi

Wikipedia Academy 2009 er et seminar rettet mot akademiske miljøer om bruk av og formidling på Wikipedia. Det vil bli i uke 42, det vil si 14. og 15. oktober 2009, på Bryggens museum i Bergen.

På fredagen rett etter, det vil si 16. oktober, vil det bli en Workshop i Møllendaslveien 6. 6 i Høgskolen i Bergens lokaler.

Seminaret blir avholdt i samarbeid med Høgskolen i Bergen og Friprog.

Det består av fire tema, hvert tema blir avsluttet av en paneldebatt med spørsmål til deltagerne.

Temaene er: PolitikkPresse og sosiale medierForskning og Formidling.

Brukere av Lokalhistoriewikien er velkommen til å melde seg på: Påmelding

Påmeldingsfrist er mandag 5. oktober.

Se også

--Nina Aldin Thune (Nina) 22. sep 2009 kl. 13:58 (CEST)

Etterspurte sider

Hei alle sammen. Jeg titta litt på http://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Spesial:%C3%98nskede_sider&limit=500&offset=0 Ønskeliste-siden vår, og da jeg klikka på "lenker til", så jeg at de gamle "titler som er felles med bokmål, nynorsk, begge utgavene versjon 1-5" utgjør en ganske stor del av lenkemassen, og dermed ødelegger bildet endel, for lenkene der er veldig prega av hva som ble henta fra wikipedia, og skaper sånn et inntrykk av at det vi i sin tid fikk henta fra wikipedia er det vi vil ha på siden. Kan vi få sletta de sidene, sånn at "etterspurte sider"-siden gir et mer representativt bilde av hvilke artikler det er flest døde lenker til? (For vi er ferdig med wikipediakjøret, ikke sant?) --Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 25. sep 2009 kl. 15:43 (CEST)

Kategorihjelp Film

Hvor skal jeg kategorisere film. Kulturinstitusjoner eller teknologi? Eller begge deler? --Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 20. okt 2009 kl. 15:53 (CEST)

Hva skal filmkategorien inneholde? Både kinoer, filmmakere, filmer, teknologiske nyvinnger? Da synes jeg det skal kategoriseres under både kultur og teknologi. Ida Tolgensbakk 21. okt 2009 kl. 08:59 (CEST)
Ja, tenkte det. Men kinoer blir vel en underkategori av hus også, slik teatre også burde vært? --Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 21. okt 2009 kl. 10:36 (CEST)

Slå sammen kategoriene sjukdommer og smittsomme sjukdommer?

Hei alle. Etter mye leksikonkategorisering, har jeg gradvis stussa mer og mer over de to sjukdomskategoriene våre. Endel gamle sjukdomskategorier er fleksible, og noen omfatter f.eks både allergisk utslett, og smittsom skabb. Da blir det vanskelig å vite om vi skal velge mellom kateogier, eller dobbeltkategorisere. Men hva tjener det egentlig til å ha to sjukdomskategorier? Holder det ikke egentlig med én? Lenke til kategoriene --Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 23. okt 2009 kl. 10:36 (CEST)

Jeg heller definitivt mot å slå sammen de to kategoriene. Særlig ñår man tar i betraktning at eldre folkelig medisin ikke regnet med smitte på noen måte som likner på den vi tenker på (med) i dag. Ida Tolgensbakk

Trearbeid og treskurd

Av mange pussigheter i kategoriseringene våre, kom jeg over denne. Hva er forskjellen på disse to kategoriene, og får jeg lov til å slå dem sammen?

Ida Tolgensbakk 26. okt 2009 kl. 09:40 (CET)

Treskurd (treskjæring) kan du sette opp som en kategori under Trearbeid som er overordnet og gjelder alle typer trearbeid/sløyd innen for Kunst og håndverk.--Siri Rutledal Iversen (Siri Iversen) 26. okt 2009 kl. 10:52 (CET)
Ok, takk!

Kategorihjelp: skinn, hud og pelsverk

Jeg trenger litt innspill på en komplisert kategori-historie:

Vi har kategorien Skinn og pelsverk http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Skinn_og_pelsverk som ligger under både Jakt, Kunst og handverk og Klær.

I tillegg har vi kategorien Hud og pelsverk http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Hud_og_pelsverk som ligger under Jakt og Husdyrbruk.

Er ikke dette en litt underlig deling?

Skal jeg slå de to kategoriene sammen til en "Skinn, hud og pelsverk"? - og legge den under Jakt, Kunst og handerk, Klær og Husdyrbruk?

Eller skaper jeg kaos da?

Ida Tolgensbakk 27. okt 2009 kl. 10:07 (CET)

Jeg mener kategorien Hud og pelsverk soleklart ikke skal ligge under Jakt og husdyrbruk, men flyttes til Håndverk. Hva slags håndverk, kan man også diskutere. Er det garving, salmakeri eller buntmakeri, det avhenger av hvor langt prosessen i behandlingen av skinnet er kommet. Mulig "Kunst og håndverk" etterhvert heller bør deles, og skille kunst fra brukskunst som igjen hører til håndverk i tillegg til kategori for håndverksfagene. Hvor findelt skal kategorisystemet være? --Siri Rutledal Iversen (Siri Iversen) 30. okt 2009 kl. 16:10 (CET)
Bob bob - brukskunst er et relativt nytt begrep. På 60-70-tallet ble det debattert heftig hva som var husflid(Husflidshåndverkerne), brukskunst (Industridesignerne) og kunsthåndverk (Kunsthåndverkerne). Det diskuteres kanskje ennå for det jeg vet.Anne Brit Borgen 2. nov 2009 kl. 12:05 (CET)

Ny mediakost :)

Hei allihop, bare et par linjer for aa presentere den nyeste frivillige kosten, jeg er ikke alene lengre ;) Finn heter han, og jeg er glad for at han vil bruke kunnskapen han har om bilder og lisenser fra de "vanlige" wikipediaprosjektene her på lokalhistoriewikien :) Han har allerede begynt å utforske kroker og kriker, lage litt planer om hvordan vi best kan takle ting, og funnet en del bilder som trenger mer oppmerksomhet. Det kan være manglende maler, eller manglende tillatelser. Det kan være vrange meldinger å komme med for ham, spesielt når vi kan bli nødt til å slette bilder pga manglende tillatelser, jeg håper at vi kan jobbe godt sammen med ham - og være tålmodige med hverandre ;).

I sammenheng med dette har jeg opprettet en egen "kafe" for ting rundt dette :) Det er trivelig at mye skjer på diskusjonssiden min, men jeg tror det er bedre om vi kan ha et sentralt sted der vi kan snakke litt rundt hva og hvordan - og spørre om ting vi undrer oss over. Det er litt mer selvsagt enn chez Siri J. ;)

Håper dere er med meg i å ønske Finn velkommen i gjengen her :) A bientot & shukran ;) Siri Johannessen (Siri J) 30. okt 2009 kl. 14:16 (CET)

Ja, Finn er hjertelig velkommen! Vi setter stor pris på at han er villig til å grave i kriker og kroker. Det har allerede gitt gode resultater! :) Og vi skal gjøre vårt beste for å hjelpe ham! Mediakaféen er også et godt tiltak, smart å samle ting der. Bien fait! :) --Marianne Wiig 30. okt 2009 kl. 16:45 (CET)

Strikking

Hei alle. Jeg lagde en strikkekategori, men lurer på om den burde utvides. Hva synes dere. Skal vi ha en kategori (hva skal den hete?) som fanger teknikker som strikking, nålbinding og helking? Skal den favne all slags trådarbeidn (nupereller, sprang...), eller skal jeg slette kategorien min sånn at håndarbeidet igjen kommer i kategorien husflid, slik som de gjør nå? Problemet med husflidskategorien er at det er en diversekategori for håndarbeid, og at enkelte ting kommer utenfor. F.eks er de ganske lyxige Natt-trøyene fra 1600-tallet ikke nødvendigvis i husflidskategorien, ikke minst fordi de (Ifølge kunstindustrimuseet ble importert fra utlandet]. Derfor vil Nattrøya stå ensom og ikke kategorisert etter teknikk slik kategorisystemet er idag.

Hjelp? --Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 2. nov 2009 kl. 11:06 (CET)

Husflid er jo en veldig generell klasse. Nå prøver jeg å tenke høgt. Klassen omfatter både trearbeid (noen former, f.eks. ikke husbygging ), smiarbeider (noen former, f.eks ikke verktøysmiing?) og tekstiler (noen former f.eks.tau -arbeid, knoper og stikk hva med det?. Tekstiler omfatter bl.a. strikking og ulike strikketeknikker, søm og prydsøm og ulike sømteknikker/broderi, hekling, hakking, fletting, makrame, veving + de teknikkene du nevnte over, men hva med stamping av vadmelen som er et husflidsprodukt. Det er videreforedling/bearbeiding; dvs. håndverk knyttet til fag og arbeidsliv. Det blir vel tilsvarende problemstillingene rundt pelsverk, huder og skinn (barking, garving) og rundt tjærebrenning, repslaging, hovslaging osv.Anne Brit Borgen 2. nov 2009 kl. 12:20 (CET)

Lappmarker

I anledning NHL-artikkelen Birkarler har jeg nå rødlenket lappmarkene Kemi, Lule og Torne. Pite lappmark er allerede en artikkel. I den forbindelse lurer jeg på hvor langt vi skal gå med å legge opp til artikkelskriving her på wikien om temaer som strengt tatt befinner seg utenfor Norge som nasjonalstats fysiske grenser? Problemstillingen er aktuell i forbindelse med nomadiske folk som samer og sigøynere - det kan både være geografiske steder og mer generelle temaer i den forbindelse som kan være relevante for oss selv om de ikke er norske i streng forstand. I tillegg kan det vel hende at det blir aktuelt å skrive artikler om "norske" utvandrerbygder i USA. Hva med dansknorske kolonier som Tranquebar, eller norske "kolonier" som Torrevieja? Eller hva med norskpakistaneres hjembygder i Punjab? Ida Tolgensbakk 2. nov 2009 kl. 14:18 (CET)

I forbindelse med Sverige, og også i noen grad med Finland og Russland, er de kulturhistoriske fenomenene i stor grad gjensidig lokalhistorisk relevante på en måte vi i Norge bare i begrenset grad ser i forbindelse med Danmark og Tyskland. Noen eksempler:
  • I forbindelse med lappmarker er artikler definitivt aktuelt i og med at de både historisk sett i varierende grad har inkludert områder på norsk side, og i tillegg i og med at de er kulturelt forbundet med områder på norsk side samt at det har vært signifikant innvandring derifra.
  • Jämtland/Härjedalen/Idre/Särna er aktuelle både i og med varierende grad av politisk tilhørighet til Norge, i og med språklig og kulturelt sterkere bånd til norske distrikter enn til andre svenske distrikter, og i og med distriktenes rolle som økonomisk oppland til Trondheim og Røros. Sørsamisk kultur er også en overlappende faktor mellom disse distriktene og Trøndelag/Nord-Østerdalen.
  • Norrland generelt viser bl.a. sterke språklige fellestrekk med Midt-Norge og området Helgeland–Salten — faktisk i den grad at det etter tradisjonelle dialektmerker for eksempel er større strukturell likhet mellom språket på Nordmøre og i Arjeplog enn mellom Nordmøre og Sunnmøre.
Norske utvandrerbygder i USA virker svært relevant.
Norskpakistaneres (og mange norskinderes) hjembygder i Punjab virker også relevant, så lenge det holdes relevant i vinklingen.
Tranquebar er jeg mer i tvil om, med mindre vi klarer å gi det en relevant lokalhistorisk vinkel. (Men kanskje klarer vi det også... :-) )
-- Olve Utne 2. nov 2009 kl. 15:26 (CET)
Kriteriane for lokalhistorisk relevans bør heller tøyast enn krympast. Midtvesten og Punjab er jamvel eksplisitt nemnde som relevante eksempel under desse kriteriane. Om så skulle vere at det dukka opp ein artikkel om eit lokalsamfunn utanfor Noreg som korkje har emigrantar frå eller immigrantar til Noreg, ville vi nå vel helst ønskje også denne velkomen, iallfall så sant den har «direkte nytteverdi for folk som sysler med eller interesserer seg for lokalhistorie». Metodiske og historiografiske artiklar med emne og døme frå ikkje-norske forhold bør det i alle høve absolutt oppmuntrast til å lage. (Jf. Local History World Wide )--Hans P. Hosar 3. nov 2009 kl. 08:14 (CET)

Korleis skal kommuneartiklane skrivast?

NLI har nå lagt ut eit utkast til rettleiing for skriving av kommuneartiklar, på denne kladdesida. Det er mangt å diskutere der. Ikkje minst gjeld det tilhøvet mellom eksisterande og tidlegare kommunar, titlane på slike artiklar osv. Det har vore teke opp i ymse samanhengar og på ymse stader før. Vårt forslag her er vi sjølvsagt framleis opne for å diskutere. Kva skal vi forresten kalle denne typen rettleiingsartiklar? Vi er ikkje så nøgde med «stilmanual». Og «mal» har Siri J vore inne på allereie er oppteke som nemning på wikien. Kva med «artikkelmønster» (kan supplerast med tilvisingar til mønsterartiklar!) - eller noko anna?--AdminNLI [] 5. nov 2009 kl. 13:21 (CET)

Avisklipp

Jeg har et spørsmål i anledning nyvinningene i wikien i forbindelse med utlegging av avisutklipp - jf f eks Kjeldearkiv:Voldskyrkja nedbrend natt til sundag eller Kjeldearkiv:Volda fær sin promenadekafé: Hva er den beste løsningen mht overskrifter fra avisene? Skal de stå som ordentlig overskrift, eller som "underoverskrift" i bare fet skrift? Ida Tolgensbakk 18. nov 2009 kl. 15:12 (CET)

Det kan være et problem her - det der med copyright. Jeg håper at Finn kommer innom med en mening om dette. Ellers vil jeg si at vi kan se hva som er best i desbetreffende artikkel, i meget små artikler er overskrift nivå 3 kanskje nok, mens vi i andre kan trenge nivå 2 for å finfordele. Bruk av fet skrift vil jeg fraråde siden det ikke vises dersom en innholdsoppgave skal genereres. Siri Johannessen (Siri J) 18. nov 2009 kl. 15:17 (CET)
Finn er innom, men er slettes ikke sikker på dette. Etter Åndsverkloven §1.1 er vel avisartikler for åndsverk å regne, men er nok ikke uten videre - selv når de er publisert uten kreditering av forfatter/journalist, {{enerettforeldetverk}} 70 år etter publisering. Jeg vil imidlertid tro at det gjelder egne regler for aviser og samleverk av ymse slag - og disse reglene kan jeg ikke. Her må nok Marianne snakke med juristene :) Finn Rindahl 18. nov 2009 kl. 20:17 (CET)
Etter å ha tittet litt på de utklippene vi har her tror jeg at jeg er enig med meg selv og deg Siri, at de små artiklene ser det best ut med nivå 3. Jeg vet ikke om vi kommer til å få så lange utklipp at nivå 2 er nødvendig? Ang fet skrift: jeg mente nivå 3 altså, visste bare ikke at det het det ;-) Marianne, snakker du med juristene? Ida Tolgensbakk 19. nov 2009 kl. 10:00 (CET)

Eiendom og Jordeiendomsforhold.

Hei, det hadde vært fint om noen kunne hjelpe meg å tenke på forholdet mellom kategorien eiendom og underkategorien jordeiendomsforhold (den ligger under både Landbruk og Eiendom). Slik som jeg ser at det har blitt kategorisert fram til nå ser det ikke ut til at vi egentlig vet forskjellen... for eksempel er Kjeldearkiv:husmannsvesenet i lover og forordninger kategorisert som jordeiendomsforhold, mens artikkelen Husmannslovgivning er kategorisert under eiendom. Litt kaotisk med andre ord. Er det noen som har et forslag på en definisjon av de to kategoriene? Ida Tolgensbakk 19. nov 2009 kl. 13:30 (CET)

Bedrifter, industri, forretninger, butikker.

Når det gjelder bedrifter synes jeg det er på tide å tenke litt standardisering mht kategorier. Det er litt uklart for meg hvorfor Harstad Uldvarefabrik er kategorisert som (blant annet) Bedrifter i Harstad kommune, mens Solberg Spinderi er kategorisert som (blant annet) Industri i Nedre Eiker kommune.

I tillegg har vi Braathen & Søn som er kategorisert som Forretninger i Øvre Eiker kommune, og bildet av Lesjaskog Handelsforening som er kategorisert som Butikker i Lesja kommune.

Spørsmålet er: trenger vi både bedrifter og industri, og trenger vi både forretninger og butikker?

Ida Tolgensbakk 25. nov 2009 kl. 10:08 (CET)

Et - eller flere betimelige spørsmål dette Ida! Sannsynligvis har det to kategorikollisjonene oppstått i forskjellige «kulturer» : Harstad og Eiker. Egentlig er det jo ingen motsetning mellom kategoriene, men problemene oppstår vel når disse skal samkjøres. Så - kanskje kan noen finne en slags samkjøringsnøkkel for slike ulike måter å kategorisere på - slik at de kommer ut som én nasjonal enhet?I alle fall må NLI bare bestemme hva som skal brukes av betegnelse på en butikk/forretning. - Og der er vel butikk det mest riktige for handel over disk, mens en forretning kan man jo gjøre uten bruk av verken disk eller kassa-apparat. --Gunnar E. Kristiansen 25. nov 2009 kl. 10:17 (CET)

Samvirke(lag)

<splittet av fra tråden om Bedrifter, industri, forretninger, butikker. siden den er videre enn det som diskuteres nedenfor. Siri Johannessen (Siri J) 26. nov 2009 kl. 17:42 (CET)

Ja, høgst presserande, dette. Ikkje minst med tanke på kooperasjons-initiativet. "Samvirkelag" er innført som kategori, og det er kanskje eintydig (butikkar innanfor NKL?). Men kva med mangfaldet av forbrukarsamvirke før NKLs tid? Handelsforeiningar, innkjøpslag, spareforeiningar ... Kanskje "forbrukersamvirke" ville vore vel så bra som "samvirkelag"? Vi vil vel etter kvart også trenge kategoriar for produksjonssamvirke og salslag.--Hans P. Hosar 25. nov 2009 kl. 10:38 (CET)
Jeg tror min tanke var at samvirkelag ville være det overordna begrepet, men innser at det kanskje gir assosiasjoner til de konkrete butikkene mer enn det overordna fenomenet. Forbrukersamvirke er kanskje bedre, men det ekskluderer jo produksjonssamvirke og salgslag, gjør det ikke? Når det gjelder Industri vs bedrifter lurer jeg på om de må beholdes begge to (men defineres). Og så tror jeg at jeg har lyst til å gå inn for å stryke Butikker, til fordel for Forretninger. Det er mer dekkende for flere fenomener. Ida Tolgensbakk 25. nov 2009 kl. 10:51 (CET)
For andre som måtte vere like sløve som eg, eller av andre grunnar har oversett det, vil eg minne om at samvirke-problematikken er drøfta også på diskusjonssidene til artiklane Samvirkelag og Coop NKL.--Hans P. Hosar 25. nov 2009 kl. 11:00 (CET)
Vi må huske på å samle "alt" på et sted når vi arkiverer :) - flott du sier ifra! Siri Johannessen (Siri J) 26. nov 2009 kl. 12:17 (CET)
Og hva med Kategori:Coop? Den finnes også... Siri Johannessen (Siri J) 25. nov 2009 kl. 12:18 (CET)
Tenker du på at den kanskje bør hete Coop NKL?
Nei, ikke med en gang - jeg lurte mer på hvordan vi skal koble ihop alle disse kategoriene på beste og mest begripelige vis... :) Siri Johannessen (Siri J) 25. nov 2009 kl. 13:58 (CET)

(Marg) En ting jeg lurer litt på er hvordan vi skal få systematisert dette med produsentsamvirke og forbrukersamvirke i gode kategorier. Det er to ulike vinklinger her... På den ene siden Gartnerhallen og Fjordfisk, på den andre S-laget, Obs! og andre varianter med overordnede foreninger. Hvordan kan vi knytte dette sammen på en god, logisk måte? Siri Johannessen (Siri J) 26. nov 2009 kl. 12:24 (CET)

Dertil kommer Luma lyspærer, margarinsentralen + masse andre produksjonssamvirker - og ett godt lokalt døme herfra som er Harstad Eggcentral - og som for å forvirre oss totalt var direkte knyttet til Harstad kooperative forening (seinere Harstad Samvirkelag). Når vi dessuten må ha egne kategorier for forbruksforeninger, handelslag og - for så vidt også butikker med betegnelsen samvirkelag i navnet, som ikke var tilknyttet NKL, så blir det hele enda mer komplisert. Men jeg ser det altså slik, at f. eks Harstad samvirkelag må ha både kategorien Samvirkelag (som uttrykk for handelssamvirkelag) og NKL (som uttrykk for å være tilknyttet Coop NKL). Ellers vil det vel bli vansker med å skille ut f.eks Kilhus Samvirkelag: [1] , som altså etter mitt syn bare skal ha kategorien Samvirkelag - fra de øvrige NKL-tilknytta samvirkelagene. - phhuuu - sann! --Gunnar E. Kristiansen 26. nov 2009 kl. 13:02 (CET)
Gunnar - kan jeg knyte deg opp litt igjen? Det jeg lurer på er hvordan vi skal kategorisere fra toppen av... Samvirke - og under den produksjonssamvirke og detaljistsamvirke feks... Siri Johannessen (Siri J) 26. nov 2009 kl. 13:08 (CET)
En blåknute er aldri helt enkel å takle. Noen ganger må det brukes øks! Du har tydeligvis lært av en god skjærsliper. Ikke sant: Forslaget Siri setter fram her har så absolutt noe for seg. Til min unnskyldning vil jeg bare få anført at siden jeg er vant med å løse problemstillingene nedenfra og ikke ovenfra, kan jeg tid om annen virke plagsomt demokratisk. ;)) --Gunnar E. Kristiansen 26. nov 2009 kl. 13:16 (CET)
Du er unnskyldt :) Kanskje er da et bilde like godt som et sverd?
Dette er en måte jeg har prøvet å sortere tankene mine på. Hjelper den? Siri Johannessen (Siri J) 26. nov 2009 kl. 13:27 (CET)

Fin skisse, ikke til å misforstå. - Og veldig bra tenkt (hogd).--Gunnar E. Kristiansen 26. nov 2009 kl. 13:37 (CET)
Jeg støtter Gunnar. Dette gir en veldig god modell å forholde seg til, der nivåene i de forskjellige begrepene kommer klart fram. Vi må forøke å arbeide videre utfra denne. I dag har jeg akkurat fått bekreftelse fra Riksarkivet på at de er interessert i et samarbeid. Dette vil innebære tilgang til et stort kildemateriale, der jeg i første omgang tenker meg at bildene vil være interessante for oss, men også mye av informasjonamaterialet til organisasjonen, som er ganske fascinerende! Sammen med Riksarkivet skal vi nå forsøke å få til et møte med Coop NKL for å drøfte et videre samarbeid.--Ola Alsvik 26. nov 2009 kl. 15:59 (CET)
Dette ser veldig bra ut. Men skal kategorien Samvirkelag fremdeles være kategorisert under kategoriene Foreninger og Næringsliv? I så fall kan ikke underkategorien her hete foreninger... Ida Tolgensbakk 26. nov 2009 kl. 17:04 (CET)
Godt dette funket :) og godt innspill fra Ida :) Men, eksakt hva vi skal «døpe børnene» kan vi kanskje og komme tilbake til etterhvert? Jeg er ikke engang sikker på at toppen bør hete Samvirke, siden dette kan ha mer enn en dobbel mening (Samvirkelag etc.). Det kan komme flere ting som trenger navn også - jeg tror feks at det er en del hull på detaljistsiden i skissen ;) Dette var et tankespill / en mindmap fra min side (og ikke et ferdig forslag) for å få samtalen på et litt mer generelt spor og kanskje se om det er flere muligheter... Siri Johannessen (Siri J) 26. nov 2009 kl. 17:14 (CET)
Enig i at det nok ikke bør hete Samvirkelag på toppen - for det har vi jo skjønt at har en del forskjellige betydninger... Men hva i all verden skal det hete da? Ida Tolgensbakk 26. nov 2009 kl. 18:27 (CET)

Sjøfart vs sjøbruk

Under hovedkategorien Kulturhistorie ligger Kystkultur, som har mange underkategorier. Deriblant Sjøfart. Under Sjøfart ligger blant annet Kaier og Hamner.

Under hovedkategorien Naturbruk ligger Sjøbruk, som blant annet har underkategorien Brygger.

Her er det noe som ikke stemmer. Noen forslag til å løse denne knuten?

Ida Tolgensbakk 30. nov 2009 kl. 10:24 (CET)

Brygger burde vel ligge under både sjøbruk og sjøfart, ja. Merk at brygge (~ sjøbu, pakkhus o.a.) viser til en bygningstype i både Bergen og det meste av det nordafjelske, og det er for denne betydningen av ordet vi har denne kategorien. Vi bør ellers beholde både sjøbruk (grovt sett: fiske, oppdrett, småtransport) og sjøfart som kategorier, ettersom disse dekker separate (om enn delvis overlappende) fagområder. -- Olve Utne 2. des 2009 kl. 17:54 (CET)
Godt gjennomskåret av Olve dette. - Men ikke glem at ndg sjøbruk kan det også relateres til fiskeredskap: I nordnorge setter man «bruket» - enten man f.eks. setter garn eller line, samt at juksa også er en betegnelse på et «bruk». som også nota er det. - Hvilket innebærer at dette fort kan «gå i ball» for noen hver. Og da snakker vi ikke om feskbaill.--Gunnar E. Kristiansen 2. des 2009 kl. 21:21 (CET)

Flere emner i diskusjonsforumet

Etter kort og morsom tid på lokalwikien har jeg etterhvert gjort mine egne meninger om nettstedet.

Jeg gjør nå noe som ikke er bra, tar opp flere emner på samme sted. Begrunnelse se neste.

Jeg ser at diskusjonsproblematikken er diskutert tidligere. Jeg har ingen betenkligheter med flytting av diskusjoner ut av wikien hvis det kan bedre funksjonen.
Begrunnelse:
1 Lokalwikien er vel ikke et diskusjonssted. Her finnes det bedre alt. som er free-ware.
2 Emner diskuteres uvirkårlig etter emne på forskjellige steder.
3 Hvis man ikke overvåker andre diskusjoner kan man gå glipp av emner man ikke vet har vært behandlet tidligere. Man kan bruke søkefunksjonen men dette er unødvendig tidkrevende og burde være unødvendig.

Infobokser bør ha tykk skrift.
Begrunnelse
1 Basis opplysninger bør skille seg ut og være tydeligere enn annet.
2 utseende.

Jeg synes det ikke bør brukes (------) i hovedtittler.
Begrunnelse
Etter min mening ser det kladdeaktig ut.

Bilder eller bildegallerier bør kunne plasseres i midten uavhengig av størrelse og antall.
Begrunnelse
1 Dataskjermer kan stilles i et utall forskjellige oppløsninger og forstørrelser. Mange lesere behersker ikke dette.
2 Dårlig utseende.

Det hadde vært ønskelig med flere teksbrytingsvalg for bilder/bildegallerier.
Begrunnelse
Utseendet.

Identiske internlinker kan legges inn flere ganger hvis scrolling nedover gjør at den 1.linken forsvinner fra bildet.
Begrunnelse:
Bedre funksjonen ved lange artikkeler.

Mulig dette er diskutert før. Jeg synes at Matrikkelgårder bør skilles fra senere utskillelser og andre gårder i tittel.
Begrunnelse:
Lettere for lesere å forstå, videre skille fra andre steder med samme navn.


Etter flytting av artikkel fra kladdeside bør bruker selv kunne tømme kladdesiden og historikken/diskusjonen.
Begrunnelse:
1 Hindre opprettelse av unødvendig mange kladdesider.
2 Utprøving og eksprimentering best i kladdeside.
3 Det kan bli mye smårettinger av skrivefeil og andre ting hvis man skriver lange artikkeler på direkten. Kankje man venter på dokumentasjon osv. --Ronny Hansen 2. des 2009 kl. 17:04 (CET)