Lokalhistoriewiki:Hovedside: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Tilbakestilt fra 9. april-relatert artikkelutvalg til vanlig utvalg.)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 8: Linje 8:
<div id="front-main-left-smakebiter" class="front-post">
<div id="front-main-left-smakebiter" class="front-post">
====Smakebiter fra artiklene====
====Smakebiter fra artiklene====
{{Forside randomteaser ny|count=4|category=F2}}
{{Forside randomteaser ny|count=4|category=F2|category=1._mai¦Arbeiderbevegelsen¦Thranerørsla¦Fagforeninger}}
</div>
</div>
</td>
</td>

Sideversjonen fra 1. mai 2015 kl. 09:08

Ukas artikkel

DigitaltMuseum/Anno Musea Nord-Østerdal

Folldalskonflikten 1929-1931 var en av landets største og mest langvarige arbeidskonflikter. Den utspant seg mellom eiere og arbeidere ved det engelskeide bergverkselskapet Folldal verk (The Foldal Copper and Sulphur Co.). Streiken, som varte fra mai 1929 til mars 1931, blir også kalt «Storstreiken» og «Den lange streiken».Det som skulle bli særegent for Folldalsstreiken, var den utstrakte bruken av såkalte «arbeidsvillige», eller «streikebrytere»; arbeidere som av ulike årsaker tok på seg de blokkerte arbeidsoppgavene i gruva til tross for den pågående streiken. Utover sommeren og høsten i 1929 var det mellom 150 og 180 streikebrytere i Folldal. Mange av disse ble rekruttert i Østre Toten kommune, og begrepet «Totenarbeidere» festet seg i Folldal. Det er spekulert i flere årsaker til at det kom såpass mange arbeidsvillige akkurat fra Østre Toten. En forklaring kan være at den økonomiske krisa hadde rammet ekstra hardt akkurat her, med store klasseforskjeller og stor arbeidsledighet. Østre Toten kommune hadde en stor andel dagarbeidere som tok på seg diverse løsarbeid på gardene. Flere av disse hadde sjelden over 200 arbeidsdager per år. Ifølge en artikkel i Oppland Arbeiderblad kan også fattigstyret i Østre Toten vært delaktige i en organisert verving av arbeidere. Østre Toten herredsparti (DNA) kalte streikebryteriet for en judasgjerning, og oppfordret til boikott av en skomaker og en rørlegger på Lena som skal ha vært sentrale i denne vervingen. Streikebryterne opprettet «Folldal borgerlig arbeiderforening», som skal ha hatt egen slakter, baker og butikk. 16. mai 1930 kom Hoff musukkforening sammen med en lærer fra Toten på besøk for å underholde Totenarbeiderne. Les mer...'

Smakebiter fra artiklene

Solhaug på Byafossen er fortsatt et aktivum for folket på By.

Steinkjer Arbeiderpartis fest med oppviglende foredrag ble nektet å leie arbeidernes eget nye lokale ved Byafossen i daværende Egge kommune til en fest med foredrag av redaktør i Ny-tia Anders Buen. Dette skjedde i november 1911; samme året som opprøret på Steinkjersannan, og var de facto i henhold til en kontraktsbestemmelse som Helge-Rein-By Brug hadde fått innført, og som arbeiderne på By var troskyldige nok til å gå med på. Overfor de blant arbeiderne som hevet sin røst mot denne formen for kontrakt mellom «herre og trell» ble det hevdet at bestemmelsen ikke ville få noen betydning i sin alminnelighet: «Den ville selvfølgelig ikke bli gjenstand for misbruk». Men da fest og foredrag slik ble snytt for lokale, ble dette henlagt til Goodtemplarlokalet i Steinkjer. Der var fremmøtt en særdeles stor forsamling, til tross for konkurranse med Trondhjemsteknikerne som samtidig ga en populær aftenunderholdning på stedet. Atskillige folk fra Byafossen var til stede, likesom folk forøvrig fra de omliggende bygder. Ja, der var dem som hadde kjørt halvannen mil for at delta i festlighetene. Buens foredrag - som omhandlet den faglige og politiske arbeiderbevegelses historiske forutsetninger og dens oppgaver i nåtid og fremtid, belyst gjennom dagens aktuelle begivenheter - ble belønnet med demonstrativt bifall.

Redaktør Anders Buen; ansett for å være oppviglersk av ledelsen av «bruket» på Byafossen?

Oppviglende

På Byafossen i det som da var Egge kommune, var det sommeren 1911 reist et prektig forsamlingshus som grunnet i sin flotte beliggenhet, fikk navnet Solhaug. Initiativet til dette storslåtte prosjektet i den relativt lille industribygda med tresliperi, treskeverk, mølle, ullvarefabrikk, støperi, brenneri og teglverk var tatt av ei kvinneforening. Dessuten skal det av den gamle Venstre-orienterte Egge arbeiderforening vært gitt et ikke ubetydelig bidrag til huset. Og endelig skal By Brug også ha lagt en skjerv i huset. Men for denne "skjerv" har nok bruket forstått å ta sine «forbehold», idet det skal ha vært laget en kontrakt med bruket, hvor det blant andre rariteter var en klausul om at lokalet ikke måtte bortleies til «opviglende foredrag». Skulle man konsekvent holde seg til en slik klausul helt etterrettelig så må det vært temmelig nøytrale foredrag som kunne holdes i huset. Det kunne for eksempel ikke blitt tale om for en avholdstaler å komme dit å tale oppviglende mot rusdrikk. Ei heller kunne en venstremann å komme å tale «oppviglende» om Høyre og sosialistene. Like så lite som en høyremann kunne tale oppviglende om Venstre og sosialistene.

Av foranstående ser en hvor naive disse må ha vært som overhodet gikk med på en slik kontrakt. Her var det altså meningen at stortingsmann Buen skulle ha holdt foredrag. Men huskomiteens formann, som fikk forespørselen om leie av huset, sa nei. Nok om det. Buen holdt sitt foredrag i Goodtemplarlokalet på Steinkjer. Her talte han nokså utførlig om «oppviglere»" en så grei måte at kanskje skulle hele huskomiteen for forsamlingshuset Solhaug på Byafossen sammen med disponenten for By brug skulle ha vært tilstede. Da hadde de kanskje fått forståelsen av hva oppvigleri er. (Foranstående er hentet fra et leserinnlegg i avisa Indtrøndelagen for 8. november 1911, med små omskrivninger).

Leserinnlegget av 8. november 1911 fikk dessuten en oppfølger den 9. desember, ført i pennen av B.J. Adde; Bernhard Joakim Adde. Her i en lettere omskriving.

Til hr. "huskomiteens formand", Byafossen.

Det var ikke for å komme hr. J. til unnsetning at han nå skrev om nektelsen av lokalet til Stenkjær Arbeidersamfund til fest og foredrag av hr. Buen. Forholdet var, at de som leste hr. «Medlem av huskomiteen»s første artikkel ang. denne sak absolutt måtte få inntrykk av, at vedkommende som var oppe ved By for å høre om lokalet til nevnte fest og foredrag, ville ha avgjørende svar med det samme han var der oppe. Av nevnte artikkel kunne man ikke forstå at han fikk tilsagn om å få full beskjed dagen etter om hvorvidt partiet kunne få leie lokalet eller ikke.

Det var vesentlig dette jeg ville bringe på det rene. Dessuten at huskomiteen hadde tid nok til å konferere om leien av lokalet, særlig når formannen hadde lovet å bringe dette på det rene til mandag formiddag. Formannens løfte måtte være godt nok, og jeg antok at det var på vegne av huskomiteen De gav det, så jeg syntes det var rart, når en annen av samme komite kommer og sier at det ikke var tid nok til forhandling, når vi hadde Deres løfte på at det skulde bli ordnet søndag eller mandag formiddag. Derfor måtte man få inntrykk av, at også huskomiteen hadde et ord med i laget med hensyn til det å leie ut lokalet til utenbygds «korporationer». Fra partiet ble det gitt flere bemerkninger for å få greie på, hvem det egentlig var som forårsaket at partiet ikke kunne få leie lokalet. Dette er nå klarlagt. Og vi ser samtidig at huskomiteen er helt utenfor dette, så for så vidt rammer ikke kritikken den, men gjelder for den som nektet lokalet, altså By brug.

Vi trodde som sagt at når der var en komite som hadde å ordne med lokalet så hadde den makt til å leie bort til hvem som helst. Nå får vi altså se, at komiteen er satt helt utenfor i slike tilfeller; det hele er overlatt By brugs forgodtbefinnende, om enkelte utenbygds foreninger skal kunne få anledning til å leie dette lokale. Var det ikke bedre at de ordnet det slik, at utenbygds foreninger "ikke" fikk leie huset? Så var det likt for alle. Slik som det nå er, er det vanskelig å opprettholde konsekvensene av den nektelse, som ble gjort like overfor Steinkjer Arbeiderparti. Likeledes må det være ytterst vanskelig å være huskomite som det nå er, for blir det øvet kritikk, så er man først og fremst nødt ti1 å henvende seg til den som har å ordne med huset, derfor må det være tungt for disse å fraskrive seg alt ansvar og henvise til «rette vedkommende».

Rart er det også, når både formann, og «Medlem av huskomiteen» kan påstå, at lokalet ikke ble nektet av frykt for Buens oppviglende foredrag. Samtidig som De påstår dette, så henvises vi til andre for å få greie på, hvorfor huset ble nektet. Her er det liten harmoni. Vi fristes til å tro, at dere intet vet om det selv, men finner det nødvendig å bevitne dette allikevel av andre grunner. Det blir og uttalt, at «det vil nok vise seg at hr. Buen ikke blir nektet å tale i lokalet». Ja, dette betviler jeg ikke etter det, som allerede er passert. Jeg er enig med Dem i Deres siste bemerkning, at «det er best å kare i sitt eget traug». Men da er det best at De forsøker på å gjøre det selv også. og ikke lar andre ta fra Dem retten til å disponere over Deres lokale.

Kilder


Haakon Reinhold Theigler (født 10. juni 1884 i Bærum, død 17. oktober 1965 samme sted) var gjørtler ved Høvik Glassverk.

Han var sønn av Bastian (1861–1938) og Helene Theigler (1862–1950), og født inn i fabrikksamfunnet på Høvik Glassverk som tredje generasjon. Haakon var eldst i søskenflokken og hadde fem yngre søstre og en yngre bror.

Som både eldre slektninger og søskenbarn begynte han særdeles tidlig i arbeid ved Høvik Glassverk, 7 år gammel som hjelpegutt i glasshytta. Han spesialiserte seg som gjørtler ved lampefabrikken og ettersom han pensjonerte seg ved 70 års alder ble hans ansiennitet regnet å være 63 år.

«Allerede» etter 55 år ved bedriften, i 1947, ble han hedret med Kongens fortjenstmedalje for lang tjeneste. Han hadde også 56 års medlemskap i LO, delt mellom Arbeidsmannsforbundet og Jern og Metall—han var medstifter av Høvik Jern- og Metallarbeiderforening.

Hobbyer var robåt og fiske, og miniatyrskyting i yngre dager. Han dyrket ikke minst musikken og ledet Høvik Verk skoles guttemusikkorps i mange år.

Hans kone Valborg (1888–1940) var opprinnelig fra Berg i Østfold. De kunne feire sølvbryllup (25 år) den 1. januar 1934, samme dag som Haakons foreldre holdt gullbryllup (50 år) og broren Arnulf holdt bryllup.

Som eldre bodde Håkon Theigler på Solvik aldershjem; han ble 81 år gammel og ble overlevd av barna Thordis, Arvid, Gunnar, Helene og Knut. Barna Borgny og Rolf hadde gått bort tidligere. Han er begravet med kona på Haslum kirkegård.

Kilder


Logoen til Verdandi.
Verdandi var ein av arbeidarrørsla sine kamporganisasjoner mot alkoholbruk. Organisasjonen fekk norsk rikslosje i 1902.Den vart brakt til Noreg frå Sverige, der organisasjonen vart etablert allereie i 1896. Det skal ha skjedd etter at IOGT-losja «St. Gøran» i Stockholm tok opp eit medlem som svarte "nei" på spørsmålet om han trudde på ein allmektig gud. I godtemplarane sine «Almindelige Regler» heitte det at «Ingen Person kan faa Adgang til denne Orden som Medlem, undtagen han tror paa den almæktige og evige Gud, som hersker over alle Ting, og er villig til at aflægge vor Forpligtelse for Livstid.» I Noreg vart regelen tatt vekk, og medlemane kunne ha kva religion dei sjølv ville.IOGT bygde på eit kristent grunnlag, og «St. Gøran» vart difor utvist frå IOGT.Fleire andre losjer skal deretter ha blitt utvist fordi dei deltok på 1. mai-demonstrasjonar. «St. Gøran» utarbeida nye statuttar og lover og danna «Nykterhets-Orden Verdandi» 2. februar 1896.   Les mer …

Olav Kyrre Grepp (1879-1922) var redaktør og formann i Arbeiderpartiet 1918-1922. Han tilhørte den revolusjonære fløyen i partiet, og var hovedtiltalt under «Smuglingssaken».
Foto: Ukjent
«Smuglingssaken» dreide seg om smugling av revolusjonær, russisk litteratur gjennom Kristiania på begynnelsen av 1920-tallet. Arbeiderpartiformann Kyrre Grepp var en av hovedmennene bak smuglingen. Grepp og hans medhjelpere ble arrestert og stilt for retten. De ble dømt i Kristiania byrett, men frifunnet i Høyesterett. Høyesterett mente at den resolusjonen som Grepp og hans medhjelpere var dømt for å overtre, manglet lovhjemmel og var i strid med Grunnlovens ånd. Lover som hadde til hensikt å motvirke krigsårenes materielle kriser, var i denne saken blitt brukt mot den ideologiske utfordringen fra den russiske revolusjon med en radikalisert arbeiderbevegelse. Like etter at høyesterettsdommen var avsagt, ble Rudolf Nilsens dikt «Apropos lovovertrædelsen», trykket i vittighetsbladet Rebell.   Les mer …

Ukas bilde

Annonse fra Brevik og Omegns Samvirkelag i Telemark Arbeiderblad 31.03.1977.jpg
Brevik og Omegns Samvirkelag annonserte for hermetikk til påske i Telemark Arbeiderblad 31. mars 1977.


Aktuelt

  • Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter!
  • Nålebinding.jpg
    Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv!
  • Byklum 136.jpg
    Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo.

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 76 402 artikler og 216 413 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI.

Les mer...