Lokalhistoriewiki:Hovedside

Ukas artikkel Eva Nansen på Polhøgda i 1907. Dette er det siste bildet som ble tatt av henne i live. Foto: Ingeborg Motzfeld (1907) Eva Helene Sars Nansen f. Sars (født 17. desember 1858 i Christiania, død 9. desember 1907 på Lysaker) var regna som en av sin tids fremste romansesangere. Hun er også kjent for sitt ekteskap med polarforsker Fridtjof Nansen. Hun var datter av prest og professor Michael Sars (1805–1869) og Maren Cathrine Welhaven Sars (1811–1898). Hun var søster av blant annet professor Johan Ernst Welhaven Sars (1835–1917), professor Georg Ossian Sars (1837–1927) og sangeren Mally Lammers (1850–1929). Eva Helene Sars var yngst i søskenflokken. Den 6. september 1889 ble hun gift med Fridtjof Nansen, sønn av sakfører Baldur Fridtjof Nansen (1817–1885) og Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg (1821–1877). Blant deres barn var kunstmaler Irmelin Revold (1900–1977) og arkitekt Odd Nansen (1901–1973).Les mer... Smakebiter fra artiklene Fra Lillestrøm Arbeideravholdslags femårsfest i Folkets hus i Lillestrøm 1937 Foto: Akershus Arbeiderblad Lillestrøm Arbeideravholdslag ble stiftet i Folkets hus i Lillestrøm 5. mai 1932, og det ble tilsluttet Arbeidernes Avholdslandslag som skiftet navn til Arbeidernes Edruskapsforbund i 1973 og til det enda mer moderne Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund noen år seinere. De 60 frammøtte partimedlemmene på stiftelsesmøtet fikk høre Martin Tranmæls foredrag om avholdslandslagets oppgaver og arbeidsmåte. Etter møtet tegnet det seg 25 medlemmer, og medlemstallet økte jevnt fram til 1940 da tyskerne satte en stopper for organisasjonsarbeidet. På det konstituerende møtet 23. mai ble lagets lover vedtatt. Kontingenten ble satt til 50 øre, men for medlemmer under 18 år og for arbeidsledige medlemmer 25 øre. Knut Monsen Nordanger ble valgt til formann, Anton Andresen til nestformann, sekretær ble Henry Karlsen, kasserer Arne Kværner og Aslaug Berntsen ble valgt til styremedlem. Til venstre: Medlemsbok for Lillestrøm Arbeideravholdslag. Til høyre: Medlemsbok for Arbeidernes Avholdslandslag Kilder og litteratur Forhandlingsprotokoll for Lillestrøm Arbeideravholdslag (Lagets første protokoll fra 5. mai 1932 til 8. oktober 1935.) Akershus Arbeiderblad 20. juli 1979. Denne siden er en spire. Du kan hjelpe den til å vokse seg stor og sterk! Denne sida er ei spire. Du kan hjelpe henne til å vekse seg stor og sterk!   Les mer … Folkets Hus i Vestfossen er et forsamlingslokale som har tilhørt Vestfoss Fagforening og seinere Vestfossen Arbeiderlag og som i dag (2020) eies av Øvre Eiker kommune. Bygningen ligger på eiendommen Hus no.88, på hjørnet av Støabakken og Jernbanegata i Vestfossen og med adresse Støabakken 2. Folkets Hus var en utvidelse av Vestfossen Arbeiderforenings gamle forsamlingslokale «Arbeider'n», som Vestfoss Fagforening hadde overtatt i 1929. Det var opprinnelig en stor trebygning, som var Vestfossens største forsamlingslokale med 350 plasser. Det ble tatt i bruk som kinolokale, men brant ned i september 1932, da det tok fyr i filmframviseren under en forestilling. Etter dette ble Folkets Hus gjenreist som en murbygning i moderne «funkisstil», og den ble innviet rett over nyttår i 1934. I den anledning hadde avisa Fremtiden en lang artikkel, blant annet med beskrivelse av lokalet: En får nesten inntrykk av en mektig symbolikk når en nu kommer til Vestfossen og ser det nye, praktfulle Folkets Hus side om side med den halvt hundre år gamle, puslete «Arbeiderforeningen». Side om side ligger de som representanter for hver sin tid. Det er liksom «Arbeiderforeningen» er blitt så uendelig mye mer fattigslig og rynket i fasaden siden det nye huset reiste murveggene ved siden og kunde titte foraktelig ned på sin vesle «kollega». Festsalen er imponerende, med sin strenge og saklige stil virker den usedvanlig rummelig, men på samme tid lun og intim, takket være de dempede farver i brunt og rødt og den moderne takbelysning. Folkets Hus kort etter innvielsen i 1934. Bygningen var et kombinert fest- og kinolokale, med vestibyle, garderober, kjøkken og møterom. Festsalen var 18x12 meter og hadde en takhøyde på 9 meter. I tillegg til dette kom scenen, som målte 7x6 meter. Salen, inklidert galleriene, hadde 450 sitteplasser. På 1950-tallet var det kinoforestillinger hver søndag og onsdag. I tillegg til denne kinodriften og arrangementer i regi av den lokale arbeiderbevegelsen, ble lokalene leid ut til blant annet teater- og revyforestillinger, konserter, bingo og ulike fest- og dansearrangementer. Etter en brann 4. april 1977 ble Folkets Hus gjenreist i samme målestokk, men med en del endringer både utvendig og innvendig. Da Vestfoss Fagforening ble nedlagt, ble eiendommen i 1979 ført tilbake til Vestfossen Arbeiderlag. Seinere ble det overført vederlagsfritt til Øvre Eiker kommune mot at arbeiderlaget har bruksrett til lokalene og bidrar til vedlikehold og drift. Bildegalleri Det opprinnelige Folkets Hus, som brant i 1932. 1. mai i Vestfossen 1917 utenfor Follkets Hus og Arbeideren. Folkets Hus på 1930-tallet, med den røde fanen heist. Interiør fra festsalen. Scenen i festsalen med malte kulisser. Fasaden mot Jernbanegata og Vestfossen park. Vinterbilde fra Jernbanegata. Dame med sparkstøtting utenfor Folkets Hus. Referanser Kilder Skeie, Jon: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap. Øvre Eikers historie, bind 1-2. Utg. 2015/2016. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0003b: Panteregister nr. V 3b, s. 155-156: Hus no.88 i Vestfossen Det norske næringsliv 9: Buskerud fylkesleksikon Utg.1951 Vestfossen   Les mer … Slåstad skog- og landarbeiderforening var ei fagforening i Slåstad krets i Sør-Odal. Norsk skog- og landarbeiderforbunds formann Johan Ødegård holdt et foredrag på Slåstad 15. april 1928. Formålet med talen var å få i gang en skog- og landarbeiderforening her. Ødegård lyktes. Etter at han var ferdig med innlegget sitt, tegnet 34 personer seg som medlemmer i den nyopprettede Slåstad skog- og landarbeiderforening. Avdelingen fikk nummer 138 i forbundet. Til foreningens første formann valgte forsamlingen Einar Eriksen. Det er ukjent hvor lenge fagforeningen var virksom. Arkivmateriale etter skog- og landarbeiderforeningen på Slåstad oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur Arkivportalen   Les mer … Norges Ingeniør- og teknologorganisasjon NITO er Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer med 68 860 medlemmer (pr. 01.01.2012). NITO organiserer ingeniører og teknologer med høgskole-/universitetsutdanning eller tilsvarende kompetanse. NITO ble stiftet 1. mars 1936 som en organisasjon for dem med teknisk utdanning fra de Tekniske Mellemskolene (tidligere Tekniske skoler, senere ingeniørhøyskoler). De såkalte teknikerne eller mellomteknikerne var ikke kvalifiserte til medlemskap i Den Norske Ingeniørforening (NIF), dagens Tekna, og dette er den viktigste bakgrunnen for dannelsen av egen organisasjon. Faglig såvel som lønnspolitisk skilte også NITO seg fra NIF ved å legge stor vekt på betydningen av praksis såvel som utdanning, og for å kjempe for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår såvel som faglig utvikling og anerkjennelse. NITO vokste særlig i løpet av 1960- og 1970-årene til å bli en av Norges sentrale arbeidstakerorganisasjoner, og medvirket blant annet til opprettelsen av fellesforbundene YS og AF. Ekstern lenke NITO   Les mer …

Ukas bilde «Klezmer og kafé med Deborah Strauss og Jeff Warschauer» (USA) i synagogen i Trondheim under Jødisk kulturfestival Trondheim i 2016. Foto: Olve Utne Aktuelt Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter! Tradisjonsbåtregisteret nådde med Tanabasken «Vieljaš» 200 fartøy, og er den mest omfattende oversikten over tradisjonsfartøy i Norge. Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv! Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo. Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 144 artikler og 217 487 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...