lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 30. des. 2016 kl. 04:56 av Olve Utne (Samtale | bidrag)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Månedens dugnad

Månedens dugnad blir et fast innslag på Lokalhistoriewiki framover. Hele wikien er et dugnadsprosjekt, og på denne måten vil vi gjøre brukerne kjent med mangfoldet i wikien. Mange opplever at de kan bidra med mer enn de trodde når de først tar seg en tur utafor vante stier. Vi tenker også at selv om brukerne på Lokalhistoriewiki er vant med dugnadsånd, er det ikke sikkert at de har tenkt på behovet for «digital løvraking», disse små ryddeoppgavene som gjør alt litt triveligere. Ved å ta tak i temaer eller områder som trenger litt omsorg kan vi også bidra til å skape bedre balanse i artikkelutvalget, gjøre små spirer til fyldigere artikler og rett og slett gjøre wikien enda bedre.

Frå Torget under Åker ved Hokksund. Hans Nielsen (omkr. 1822–1910) sit på tunet. Bilete frå Eiker Arkiv.

Husmannsdugnad! Det skal godt gjerast for ein nordmann å ikkje støyte på ein husmann når ein granskar ætta si grundig nokre ledd bakover. Slektsgransking kan såleis vere ein god grunn til å interessere seg for husmannsvesenet. Og det finst mange andre viktige grunnar. Det var eit fenomen som til dei grader har prega det norske samfunnet frå 1600-talet til det tidlege 1900-talet, og med etterverknader som kan sporast den dag i dag.

Landslaget for lokalhistorie har stilt seg bak eit prosjekt som vil trekkje fram husmannsvesenet på nytt, og spesielt belyse sider ved fenomenet som ikkje har kome så godt fram tidlegare. Det gjeld mellom anna regionale og lokale forskjellar, det gjeld kjønnhistorie og generasjonsforskjellar, yrkeskombinasjonar og mykje, mykje meir. Lokalhistoriewiki.no ønskjer å vere med på ein dugnadsinnsats for dette. Så vi oppfordrar brukarane, lek og lærd! til å skrive:

  • Biografiar over plassmenn, plasskoner så vel som dei som vart fødde på plassane, men som kanskje fekk ei anna framtid. NB! Nesten alle husmannsbiografiar så langt er om menn, men husmannskonene treng òg artiklar.
  • Om einskilde plassar – nedlagde så vel som slike som vart sjølveigde småbruk.
  • Om plassgrender
  • «Husmannsvesenet i bygda her» sjå t.d. Husmannsvesenet i Lørenskog
  • Avskrifter av kontraktar
  • Før opp manglande titlar i Bibliografi:Husmannsvesenet, T.D. frå lokalhistoriske årbøker
  • … og mykje, mykje meir

Smakebiter fra artiklene

Hieronymus Heyerdahl, maleri i Værnes kirke.
Hieronymus Heyerdahl (født 31. august 1773 i Aremark, død 6. mars 1847Gran) var sokneprest og eidsvollsmann. Han var en samfunnsengasjert prest, som gjorde tjeneste i forskjellige menigheter gjennom mer enn femti år. Han var sønn av sorenskriver Halvor Heyerdahl og Maren Dorothea Bassøe. Som toåring mista han mora, og han vokste derfor opp hos morfaren, kansilliråd Hieronymus Bassøe i Rakkestad. Han ble satt i undervisning av morfaren. Fra han var elleve år gammel i 1784 bodde han hos sokneprest Torkild Halvorsen Aschehoug i Rakkestad og fikk undervisning av ham. Han ble så sendt til latinskolen i Christiania, hvor han gikk ut i 1790. Deretter fulgte universitetsstudier i København, med teologisk embetseksamen i 1794.   Les mer …

Den norske Fredskomites plakat ved 60-årsjubileet 2009.
Foto: DnF 2010
Den norske Fredskomité ble stiftet i juni 1949, av folk som før 9. april 1940 hadde arbeidet med å styrke det norske forsvaret gjennom et nordisk forsvarsforbund. Mange av dem som sto i bresjen, var aktive i den antifascistiske motstandskampen mot okkupasjonen av Norge. Det internasjonale Verdensfredsrådet var da etablert i Paris den 20. april, og aktivister som deltok under konferansen i Paris, dro hjem med det forsett å starte en fredsorganisasjon i Norge. Flere av de samme var også aktive med på innsamling av underskrifter til «Stockholmsappellen 1950», som var verdens første kampanje mot atomvåpen og samlet inn 273 470 566 underskrifter på verdensbasis. Både i Øyvind Ekelunds bok Ulike veier til fred:Organisert fredesaktivisme i Norge 1953-1963 og Lars Erik Rowes hovedoppgave i historie Forsvaret av freden og kampen mot krigsbrannstifterne»:Fred som politisk våpen i den kalde krigen 1949-1956 blir Verdensfredsrådet og Den norske Fredskomité framstilt som pro sovjet-kommunistiske organ.   Les mer …

Khuong Viet tempel på Kurland i Lørenskog
Foto: André Clemetsen
Innvandring til Lørenskog kommune er et viktig tema i kommunens historie, da den er Norges tredje største innvandrerkommune (2008). Til innvandrerbefolkningen regnes gjerne personer som selv har innvandret til Norge (førstegenerasjonsinnvandrere), eller personer der begge foreldrene er født i utlandet, og der alle besteforeldrene også er utenlandsfødte (etterkommere). Det har alltid vært innvandrere i Lørenskog. Men innvandrerbefolkningens størrelse og sammensetning har variert: Omkring 1910 – altså et par år etter at Lørenskog ble egen kommune – var omtrent 2 prosent av befolkningen utenlandske statsborgere. Ti år senere var tallet økt til ca. 7 prosent. Langt de fleste var svensker.   Les mer …

Ukas artikkel

Strandskillet i Tromsø med det gamle Hotel du Nord nede til høyre. Ca. 1870.
Foto: Claus Knudsen
Grand hotell i Tromsø har adressa Storgata 44. På tomta har det vært hotelldrift siden 1840-tallet, fra 1879 under navnet Grand. Den allsidige J.H.Ludvigsen bygde Hotel du Nord på slutten av 1840-tallet, der den store «salen» fra jektebruket på Tussøy ble flyttet til byen og oppført som hotellets festlokale. Hotellets standard var såpass at kondisjonerte reisende kunne overnatte her. Etter at vekkelsestiden hadde lagt byen død for fornøyelser, måtte Ludwigsen gi seg i 1859, med stor realisasjon av innbo og utstyr. Gjert Christensen forsøkte å ta opp driften, men den gikk ikke.Les mer...

Ukas bilde

St. Hans - Larkollen - no-nb digifoto 20151117 00040 NB MIT FNR 16118.jpg
SankthansbålLarkollen i Rygge kommune i Østfold.
Foto: Jac Brun, 23. juni 1956


Om lokalhistoriewiki.no

lokalhistoriewiki.no er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har rundt 1 million besøk i året, og vi ønsker både at leserne skal møte et best mulig produkt og at wikien skal fungere som et laboratorium. Her skal aktive brukere med et mangfold av bakgrunner få eksperimentere og prøve seg fram. Det skal også være lov å feile uten å bli hengt for det. Vi mener at alle har noe å lære av alle. Om vi er fagfolk på et område, er vi amatører på andre.

Wikien har akkurat nå 43 765 artikler og 164 232 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på Nybegynnerbrosjyren eller hjelpesidene. Ta gjerne kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt. Du finner oss i Siste endringer og via ansattsidene våre!

Les mer...