Akershus (avis)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Førstesiden av Akershus første nummer.
Faksimile fra Verdens Gang 27. april 1886; annonse for den da nyetablerte avisen Akershus.
Redaksjonen og trykkeriet til avisa Akershus holdt til i huset nærmest til venstre.

Akershus var en av de første lokalavisene for Romeriks-bygdene. Det første nummeret kom ut i Lillestrøm 10. april 1886, og den kom ut tre ganger i uka. I de få avisene som fantes i amtet, ble både Lillestrøm, nabobygdene og Romerike lite omtalt. Tidligere stortingsmann og gårdbruker på Jølsen i Fet, Anders Jørgensen Veum, oppfordret derfor boktrykker Jens Saugstad til å etablere trykkeri i Lillestrøm og utgi avis for regionen. Jørgensen Weum ga Saugstad et forskudd på kr 3000 til kjøp av maskiner og typografisk utstyr. Ansvarlig redaktør ble stortingsmann Karender Dieseth fra Ås. Han representerte Venstre på Stortinget, og Akershus var derfor opprinnelig en Venstre-avis. Det var Venstres amtsforening som stod bak utgivelsen. Undertittelen Liberalt Blad for Akershus Amt forteller blant annet at planen var å distribuere den i hele amtet.

Avisa gikk dårlig fra begynnelsen fordi tallet på abonnenter var lavt, og bare halvparten betalte abonnementet som kostet kr 1,00 i kvartalet. Dessuten ble det brudd mellom Saugstad og amtsforeningen allerede høsten 1886 om hvem som skulle betale redaktørlønna. Høyre så nå en sjanse til å overta avisa, og høyrepolitikere dannet et aksjeselskap som overtok som eier. Aksjeselskapet fikk heller ikke avisa til å lønne seg. Saugstad overtok derfor eierskapet, og ble sjøl redaktør. Den gikk etter hvert bedre blant annet som følge av bedre økonomiske tider, økt annonsetilgang og støtte fra sagbrukseierne. Akershus fortsatte som høyreorgan.

Sagbrukseierne distribuerte Akershus blant arbeiderne for å vinne tilhengere for Høyre. Lillestrøm hadde omkring 400 sagbruksarbeidere i 1890 og over 500 i 1900. Venstre og Høyre kjempet om denne store velgergruppa der flere hadde fått stemmerett etter stemmerettsutvidelsen i 1884, og etter at alle menn fikk stemmerett i 1898. Høyre fikk på denne måten mange tilhengere i et miljø der det var naturlig at Venstre var størst.

Personalet ved trykkeriet i avisa Akershus omkring 1910.
Foto: Røed 1963.

Da boktrykker Saugstad døde i 1893, overtok enken Bertha Saugstad trykkeriet og stod for utgivelsen fram til 1901. Hun solgte avisa til boktrykker Magnus Arnesen som drev den til 1915. Han ga avisa en fyldigere distriktsprofil, og Akershus ble avis for hele Romerike. I 1920 hadde den et opplag på 3000, i 1932 var det sunket til 2500 og i 1959 var det gått ned til 1470. Fra 1915 til Akershus gikk inn 23. desember 1966, ble den drevet av et aksjeselskap.

Se også

Kilder og litteratur

  • Forr, Gudleif: «Akershus.» I Flå, Idar (red.): Norsk presses historie 1660-2010. Norske aviser fra A til Å. Oslo 2010.
  • Dahl, Hans Fredrik, Martin Eide, Rune Ottosen, Guri Hjeltnes, Idar Flo (alle red.): Norsk presses historie 1-4 (1660-2010). Oslo 2010.
  • Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind I. Lillestrøm 1978. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind II. Lillestrøm 1978. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Lindbæck, Odd m. fl. 2000: Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie. Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm.
  • Monsen, Otto 1997: «Romerikspressen gjennom tidene. 1824-1970.» I Årbok 1997. Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus. Lillestrøm.
  • Røed, Alf: Lillestrøm Typografiske Forening 50 år. 1913-1963.