Edvin Gangsaas

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Edvin Gangsaas.
Foto: Ukjent fotograf.
Interiørbilde fra Senjens Privatbanki i lokalene i Torvet 7B, Harstad (Holm-gården) 11. mai 1916. Fra venstre: Edvin Gangsaas (revisor), Eivind Christiansen, Haakon Hansen (Schjelderup), banksjef Fridtjof Godske og Erling Saue.

Edvin Johan Hansen Gangsaas, født på Gangsås i Harstad den 10. september 1881, død 8. juli 1945 i Tromsø, var revisor i Senjens Privatbank i Harstad, redaktør og skribent i Harstad Tidende. Han ble særlig kjent for sine mange dikt i avisen - og som en ivrig mannkorsanger.

Utdannelse

Man vet ikke hvilken grunnskole Edvin begynte på, men ettersom Kanebogen skole kom på plass i 1892, da den ble flyttet dit fra Melvika, er det sannsynlig at han begynte der om lag 11 år gammel. Vi kan fort slå fast at boklig lærdom må ha tiltalt ham, for den 2. april 1900, da han var knapt 18 ½ år gammel fikk han «Meget godt» skussmål fra det halvårige kurset ved Tromsø Amtsskole som vinteren 1899-1900 var lagt til Sørreisa som da het «Sør-Reisen».

I 1903 ble han uteksaminert fra Befalsskolen som var blitt etablert i Harstad i 1899 under navnet Tromsø stifts underofficersskole. Dette var da allerede rukket å bli en institusjon, ikke bare i byen, men i hele bispedømmet, som den gang omfattet hele Nord-Norge. Unge menn fra hele Nord-Norge kom derfor til Harstad for å få en utdanning, som skulle vise seg å kunne brukes til det meste innen både offentlig og privat virksomhet. Likevel var det nok guttene fra Trondenes-regionen som dominerte elevtilgangen ved skolen. Blant de 31 øvrige elevene finner vi Harstad-navn som J(entoft) Ness, M. Kilahavn, M. Kind og A. Sjursen.

Foreldre og søsken

Far Hans Andreas var født på Sama 30. september 1842 og ble fiskarbonde. Mor Marta var født 28. juli 1852, på øya Lemmingvær i Sand sogn, som den gang var en av de godt og vel 140 øyer, holmer og skjær som utgjorde Bjarkøy kommune. Lemmingvær ble seinere «fradelt» til Tranøy kommune. Parets første barn ble født i 1874 og døpt Edvin Johan Hansen Gangsaas, han døde i 1881, bare seks år gammel. Ragnvald Kristian ble født i 1874, så kom Christine Cathrine som døde før hun var ett år. Edvin og hans tvillingbror som ble døpt Kristian Kornelius kom altså i 1881. Petra ble født i 1895, Hans Kristian i 1888 og Halvdan Martin i 1891. På slektstavla vi har hatt tilgjengelig kan det se ut som at mor Marta Sofie, som døde 28. januar 1891, døde i barsel etter som vi ikke kan finne verken fødsels eller dødsdatoer for Halvdan Martin.

Edvins egen familie

I 1907 var Edvin i Stavanger og ble der gift med Rachel Johanne Michelsen i 1907. I 1909 fikk de sønnen Hans Andreas som seinere ble gift med Laila. I 1908 var de flyttet til Harstad og i 1910-folketellinga finner vi den lille familien innlosjert i dampskipsfører Edvard Istads bolig i «Havnegaten». Edvin fikk etter en tid bygd en villa i sveitserstil på Gangsås. I 1911 ble sønnen Thomas som ble gift med Ynghild, født. Rachel Johanne som ble født i 1912, ble gift med Odd Bjarne Myrvold og Edel som ble født i 1913, giftet seg med Sverre Dagfinn Liljedahl. Yngste-jenta Marta Sofie, som fikk kjælenavnet Nennemø, ble født i 1916 og giftet seg med Finn Edvard Erlandsen.

Spekulasjon, krise og tap

Den vel ansette og alltid pent antrukne revisor i Senjens Privatbank skal ha blitt fristet over evne. Jobbetida med sine mange «baroner» kan kanskje ha påvirket Edvin til å prøve lykken på aksjemarkedet. Det gikk ikke bra. Så galt gikk det at familien mistet alt, både huset på Gangsås og hytta ved Pevannet ble solgt, men dog slik at huset ble overtatt av broren Ragnvald som hadde overtatt farsgården på odel. De unngikk dermed at eiendommen forsvant ut av familien. Kona tok ut skilsmisse, tok barna med seg og reiste til Trondheim og nektet faren omgang med dem. Hennes bror Fredrik Schäfer Michelsen hadde kjøpt en gård som han lot henne disponere. Dette skal ha vært i 1928. Edvin fikk et lite krypinn i sentrum i Harstad, hvor han skal ha bodd til han flyttet til Tromsø.

Såre savn ble nedtegnet i dikt

I flere av diktene han skrev, som familien har tatt vare på etter ham, finner vi linjer som vitner om sårhet, savn, tro og håp. Fra diktet «51 aar» fra 1932 heter det i andre vers:

Saa mangen dag og time svandt i tidens krav,
saa mange gode tanker blev forlorne
fordi i døgnets strid og mas og kav
den gode vilje ble det mest forsvorne
som skapte hat hvor kjærlighetens bro
imellom haap og tillit skulde bygge bro.
Sic. Transit Gloria. Maaske der paa min baare
Vil dryppe ned en stille sorgens taare.

Yrkeskarriere

Vi har ikke lyktes med å finne ut noe om Edvins eventuelle militære karriere. Men det at han gikk på befalsskolen er jo heller ikke ensbetydende med at han valgte å bli militær. Det er heller ikke klargjort når han ble ansatt som revisor i Senjens Privatbank. Det vi vet om dette er at i folketellingen fra 1910 er han oppført som «Fastl. uoff. og bankkasserer». Senjens Privatbank ble etablert 25. april 1912, og bildet som gjengis her er tatt der 11. mai 1916. Men vi har også funnet materiale som forteller at han i alle fall var der til ut i 1919, men mye tyder på at han ble i banken også etter at den skiftet navn til Harstad og Oplands Bank AS fra 31. mars 1931 – og fram til andre verdenskrig.

Vi kan gå ut fra at Edvin var på god fot med Nicolai Bardal som blant sine mange andre gjøremål også ble eier og redaktør av Harstad Tidende fra 1912. I 1919 ser vi at Edvin er ansatt som redaktør av Harstad Tidendes avis nr. 70 til nr. 110, og fra 1922 til sommeren 1923 redigerer han igjen Harstad Tidende, men nå sammen med Nicolai Bardal.

Vi vet altså ikke hvor lenge han var ansatt i Senjens Privatbank, som fikk store problemer i 1923 og ble satt under offentlig administrasjon fram til i 1930. I 1944 finner vi ham bosatt i Tromsø, som regnskapsfører for Dragøy fisk.

Kilder