Fattigstuer i Hedrum

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Det fantes en del fattigstuer i Hedrum, nå i Larvik kommune. Også før i tida var det en del mennesker som av ulike grunner ikke klarte seg sjøl. De fikk kanskje litt av Fattigkassa til mat og klær. Noen bodde i ei lita stue de sjøl hadde satt opp eller fått leid av en bonde, mens andre bodde i kommunale fattigstuer. Det var små, primitive husvære som kommunen hadde kjøpt eller leid til formålet, og noen ganger satt opp for egen regning. Ellers var det ikke uvanlig at fattige fikk bo nesten gratis i hus som av ulike grunner var blitt fraflytta. Eksempler har vi på Ulverød og Melaurød. Skaustuer kunne også fungere som faste boliger i perioder. Hvis noen bodde i eget husvære, og Fattigstyret fikk utlegg på dem, kunne de ta huset som sikkerhet, men de fattige fikk fortsette å bo der så lenge de levde. (Ramnes og Nøtterøy.) Ofte ble ikke Fattigstyrets eiendomsrett av så lang varighet, enten fordi eieren av gården hadde tatt forbehold om at huset skulle falle tilbake til gården når beboeren døde, eller fordi kommunen solgte huset for få dekt sine utgifter. Det kunne også være at Fattigstyret gjorde avtale med bonden om at huset skulle få stå, og lot andre som trengte husvære få bo der.

Fattighus og –stuer i nabokommunene

Andebu kommune bygde i 1872 eller 1873 et fattighus med plass til 4 familier (4 rom) i Husebakken i Ambjørnrødskauen. I 1912 kjøpte Andebu kommune den vestre stua i Nedre Holmene for å bruke til fattigstue. Kommunen solgte denne igjen i 1944.

Tjølling kommune (nå del av Larvik kommune) kjøpte i 1894 et bolighus på 167 kvadratmeter boligflate, som så ble kalt «Fattiggården». Her fikk fattige familier bo til langt ut på 1900-tallet. På Halsen var det i 1800-åra to små hus hvor fattige ble anbragt. Kommunen overtok husene i 1910. I 1925 overtok Tjølling kommune den såkalte «Tolstrup-gården» på Rekkeviks grunn, og brukte den til innkvartering av ubemidla familier.

I Stokke bygdebok nevnes at det på slutten av 1800-tallet på Gjennestad, Løke, Grytedalen og flere steder. Dessuten var det i 1865 bygd en fattiganstalt ved eiendommen Skjedsmo v/Bokemoa. Det kunne være ganske mange fattigstuer i en kommune. I Ramnes har Erling Sætre gått gjennom Fattigkommisjonens protokoller fra 1855-1870. Han fant at i Ramnes kommune var det i denne perioden over 60 fattigstuer.

Planlagt fattiggård i Hedrum

I desember 1888 tilbød Ole N. Virgenes kommunen å kjøpe hans gård på Nordre Odberg til gamlehjem. Folk i kommunen var imidlertid i mot, da de var redde for at det ville bli for kostbart. I 1894 sendte fattigstyret en henstilling til herredsstyret om å utrede spørsmålet om opprettelse av en fattiggård. Det ble imidlertid stille om saken helt til 1899. Da averterte herredsstyret etter en gård passende til fattiggård. Det kom 7 tilbud, alle i Hedrum sogn, men heller ikke denne gangen var det stemning for å opprette fattiggård. De fant vel ut at ordningen med fattigstuer var billigere.

Fattigstuer og sosialboliger i Hedrum

I nedenstående oversikt har jeg også tatt med noen stuer som ikke var kommunale, men som fungerte som billige eller gratis husvære for mennesker med lite penger, og ofte uten fast arbeid.

Bommestadbakken

Nevnes i Fattigstyrets protokoll på slutten av 1800-tallet. Anne K. Kvist, Seierstad, fortalte at det hadde bodd ei gammel dame i ei lita stue nederst i Bommestadbakkane, der Kjerkeveien fra sør kommer fram til gamle Raveien. Det er ingen spor å se der nå.

Nordre Seierstad

Asbjørn Grønnerød ville gjerne hjelpe de som ikke hadde det godt. I 1955 bygde han ei lita hytte helt nede ved Lågen litt sør for Møllerstubekken, som Dagmund Martinsen skulle få bo i. Dagmund var oppfostra på Eskedal, og hadde på den tid ingen fast bopel. Han lå en del i bryggerhus og lignende. Hytta hadde ikke innlagt vann, men det var kort vei til Lågen. Dagmund bodde i hytta til han drukna i Lågen ca 1960. Det var om våren, og han skulle hente hassel til flisefat på andre sida av Lågen. Dagen etter at han drukna, var Lågen isfri. Etter Dagmund flytta Marie Annisdal inn. Hun bodde der til 1965, da det blei en stor flom i Lågen som gjorde at hun ikke torde å bo der lenger. Siden bodde det ingen der, og hytta blei rivi noen år seinere.

Feierstua

Stua nevnes i fattigstyreprotokollen først på 1900-tallet. Den lå like ved veien til Hedrum kirke, på Nordre Seierstads grunn, på en liten odde rett overfor Møllerstua. Den hadde bare ett rom, og dør rett ut i veien.

Beboere

Ved folketellinga i 1891 bodde her:

  1. Johan (Henrik) Kristian Dahl, født 1827 i Danmark. Ugift, skorsteinsfeier. Det var visst han som bygde stua. Det krydde av rotter der, og Dahl hadde rotter i et bur på bordet, som underholdning.

Ved folketellinga i 1900 bodde her:

  1. Anton Andersen, født 1835. Det er den samme Anton som bodde i Møllerstua og Nysted, så det er mulig at det er gjort en feil i folketellinga her.
  2. Jakob Johansen, kalt «Jakob Feier», født 1846, ukjent fødested. Han står oppført som «alm arbeider, nyder understøttelse». Han var, til tross for tilnavnet, ikke feier, men dreiv med kostebinding. Materialene henta han mye på andre sida av Lågen, ved «Lille-Skauen».

Etter Jakob bodde det ingen i Feierstua. Kommunen solgte stua for 100 kroner, og den blei rivi tidlig på 1900-tallet. I 1957 ble det bygd en ny villa på samme tomt, av Th. Marthinsen.

Rødbøl

Nevnes i Fattigstyrets protokoll på slutten av 1800-tallet. Denne stua lå nok inntil Raveien, kanskje nær der gamle Rødbøl skole lå, eller nærmere Brekka.

Ringdal

Denne lille plassen står i bygdeboka under Østre Ringdal som bnr 7. Nevnes i Fattigstyrets protokoll på slutten av 1800-tallet og først på 1900-tallet. Trolig er det det samme huset som seinere ble kalt «Kommunehuset» og var bolig for folk som ikke hadde andre muligheter. Det var innkjøpt av kommunen i 1890-åra. Huset står ennå ved siden av gården Hagen på Østre Ringdal. Det hørte med ca 5 da jord hvor de kunne dyrke litt poteter og grønnsaker, og en skaubeta ved Rønningen, hvor de kunne hente ved. Det lille huset hadde to leiligheter, hver med ett rom og kjøkken. I hver av leilighetene bodde mann og kone og tre barn. 2. etg. ble innredet etter krigen, og der ble det plass til enslige. Kommunen solgte huset i 1970-åra.

Rånerød

Nevnes på slutten av 1800-tallet. Vi vet ikke hvor denne stua lå.

Dal

Tjåa, gammel plass ved Dal.

Nevnes på slutten av 1800-tallet. Det kan være Kjoa, ei lita stue langt oppi skauen, hvor Dortea Kjoa bodde. Dortea Kjoa eide imidlertid huset sjøl. Huset ble borte for mange år siden, og det er lite spor å se.

Høivik

Her sto det i 1867 ei stue som ble brukt til bolig for fattige, og Fattigstyret betalte ei lita grunnleie til eieren. Det er mulig at det kan være Plassen, en husmannsplass som lå på tangen ved Åsrumvannet, men ble flyttet.

Gjonerønningen (Fosne) 2098/5

Her var det et lite småbruk med framhus og uthus, hvor ekteparet Anton og Maren Dahl bodde. De fikk økonomiske problemer på grunn av sykdom. Kommunen kjøpte da bruket i 1905, og ekteparet fikk rett til å bo her og drive jorda. Anton døde i 1913, og Maren levde til ut i 30-åra. Det lille tømmerhuset var rødmalt og inneholdt stue, kjøkken og to små kammers, uthuset hadde plass til et par kuer. Naboene overtok jorda før 1940 og anla pelsdyrgård like ved. I dag er det ikke spor etter verken plassen eller pelsdyrgården.

Holaløkka u/Me-Gjone

Ei stue i Holaløkka på Me-Gjone som Fattigvesenet eide, ble solgt i 1874 for 8 daler. Holaløkka er i dag et jorde like vest for Holmfossevja, og i jordekanten øverst kan en ennå se kjellerhølet etter stua.

Luen

Luen er ikke nevnt som fattigstue, og det er mulig den hørte til en av Sundby-gårdene. Det var ei lita stue med kjøkken og åpen grue, som lå i sørøstre hjørne av Sundby-eiendommene, i sørkant av Kariås, rett overfor Briskemoen og ca 100 m fra Lågendalsveien. Johannes Sletsjø fortalte at da han var gutt, bodde Mads Hansen fra Oppland med kone og 5 barn der. Mads var skredder, seinere også kjerketjener. De flytta til en plass på Lågabrottet nord for Furulund, og deretter til Vestby.

Etterpå bodde Anders og Tonette Luen her. De ble kalt Konsen og Konsa fordi Tonette var fra Kongsberg. De hadde ifølge Kolbjørn Gjone bodd i ei stue på Lågabrottet nord for Furulund før de kom til Luen. (Trolig den samme plassen som Mads Hansen og kone flytta til.) Anders var flink til å lage vevskjeer, og det finnes ennå vevskjeer etter ham i Kvelde, bl.a. på Hedrum bygdetun. De kjennes ved at det står AA på dem. Tonette kunne trolle. Ho fikk melk i Myrvang. Der torde de ikke nekte ho, for en gang de hadde nekta, gjorde Tonetta så kua ikke mjelka. Dette har Kolbjørn Bye hørt fra si tante, Gunda, som vokste opp i Myrvang. Halvor Gjone reiv den gamle stua i Luen og bygde nytt hus på samme tomta.

Anders Martin-stua

Denne lille stua eller koia lå delvis gravd inn i jordbakken sør for Søndre Nordkvelde, ved den gamle kjerkestien fra Lynnestå til Kvelde. Koia hadde to små, trekkfulle rom. Mange har bodd her i tidas løp, men de siste var Anders Martin og kona. Kona hans var fra Kristiania og het Berit, men få visste annet navn på henne enn Tombola. Anders Martin fortinna kjeler og laga forskjellige ting av blikk, og også sopelimer. Tombola døde mange år før Anders Martin, og etter at Farsilius døde, flytta Anders Martin til Farsiliusstua, som var varmere og bedre. Da han flytta, skjøv han det lille flyttelasset på en kjelke på isen på Lågen.

Etter Anders Martin bodde en som de kalte «Skyttilen» i Anders Martin-stua. Han malte enkle flagg og faner. Kristine Høyjord sa at både Anders Martin-stua og Farsilius-stua var fattigstuer.

Strandrønningen (Farsiliusstua)

Strandrønningen nevnes som fattigstue i fattigstyrets protokoll først på 1900-tallet. Den lå øst for Lågendalsveien, nord på Nordkvelde. Huset står ennå, men er restaurert og påbygd.

Rundt 1900 bodde her Benjamin Forselius Jakobsen, vanligvis kalt «Farsilius», med familie. Farsilius var født i Forskalla sogn i Båhuslen i 1833. Det ble sagt at han kom til Norge med et taterfølge, men at han sjøl ikke var av taterslekt. Han ble gift 15.12.1870 med Karoline Andersd. fra Ulverød, født 1846. De hadde i alt 7 eller 8 barn. Farsilius var blikkenslager, og var mye rundt og solgte varene sine.

I 1889 skreiv Farsilius, mens han bodde i Strandrønningen, en søknad til Kirkedepartementet om å få støtte fra Fantefondet. De hadde da 6 barn. Han nevner i brevet at de har fått hus av Hedrum fattigkasse, men ikke mat eller klær eller ved eller materialer til «min provision som Blikkenslager».

Ved folketellinga i 1900 står Farsilius oppført som omstreifer og gytler. (Gytler eller gjørtler er en som støper og bearbeider metall, oftest bronse eller messing.) Karoline står oppført med «Husstell og gaardstjeneste». De har da to barn boende hjemme, Baldvin, født 1888, og Karl Johan, født 1893.

Farsilius døde før jul i 1914. Han bodde da aleine i huset, for kona var død noen år før, og ungene var reist ut. Da Farsiliusstua ble ledig, flytta Anders Martin inn, fordi denne stua var bedre enn Anders Martin-stua. Her bodde han til han døde i ytterste fattigdom i 1917. Han ble den siste som bodde i denne fattigstua.

Dalen

Like nord for bekken som danner grensa mellom Nordkveldemoen og Rimstadrønningen bygde Berte Dalen eller Berte Kjøyta ei primitiv hytte uten verken vindu eller ovn. Kammerherre Treschow fikk bygd et nytt hus for henne på samme sted. Huset er borte for lenge siden, og det er ingen spor etter det. Olai Mathisen har skrevet om dette, både i «Minner og skisser fra Lågendalen», og i «En ny vise om Berte Dalen».

Rødsrønningen

Dette var et bitte lite småbruk som lå nord på Rød, like vest for Østsideveien, der hytta som lærer Nordgård hadde, ligger nå. Bruket ble skilt ut fra Rød bnr 1 i 1887. Første eier, til 1901, var Jakob Iversen fra Hellenesmoen, som var skomaker. Fra 1901 til 1908 var Kristian Pedersen eier, og fra 1908 til sin død i 1916 Peder Kristoffersen, født 1832, fra Nordre Hellenes. Hedrum kommune kjøpte huset i 1916 og reparerte det for å bruke det til fattigstue for Nes krets. De første beboerne var Johan Rødsrønningen og mora Maren, som før hadde bodd sammen med Marens mor Else, i Ståbakken under Nordre Odberg.

Ellef Odberg, født 1908, forteller at han en gang gikk med mat fra mora si til Petrea og Johan i Rødsrønningen. Det var etter at Ellef var konfirmert, dvs etter 1922. Da var begge to syke av tuberkulose. Stua var fattigslig. De mangla dør til ovnen, så aske rant ned på golvet. Per Holt Hvaara husket også Johan Rødsrønningen. Han handla på butikken på Hvåra, men hadde sjelden penger. Han fikk da hogge ved for å gjøre opp for handelen. Ellers var Johan kjent for å være svært rask til beins. Han var også den første som fikk spark i Kvelde. Etter Petrea og Johan har det ikke bodd noen i fattigstua i Rødsrønningen, og dette var trolig den siste fattigstua som var i bruk i Hedrum. Kommunen var eier av huset så seint som i 1942. Da ble saken om hva en skulle gjøre med det, behandlet i forsorgsstyret. Det ble nevnt at huset var bygd av gamle materialer for 70-80 år siden, idet «vedk. hadde kjøpt et gammelt hus som han rev ned og bygget opp på den nuværende plass». Enden på visa ble at huset ble brent, både fordi det var dårlig og fordi det hadde vært tuberkulose der. I dag er det ingen spor å se etter fattigstua i Rødsrønningen.

Ståbakken

Dette var trolig ikke ei kommunal fattigstue, men hørte til en av Odberggårdene. I den lille stua bodde i 1900 den fattigunderstøttede Maren Michaelsdatter, født 1858 i Lardal. Hos henne bodde moren Else Mathisdatter, født 1826 i Lardal, og sønnen Johan, født 1881. Maren og Johan flytta i 1916 til fattigstua i Rødsrønningen. (Se ovenfor.) Johan står oppført som tømmerhogger og jordbrugsarbeider i folketellinga for 1900.

Vierød

Th. Wierud satte opp ei stue av tømmer for fattigvesenets regning «på billigste måte» høsten 1865 for 31 daler. I 1905 kjøpte kommunen ei stue på Vierød for 41 kroner. Det er mulig at det er samme stua, og at den i mellomtida kan ha vært solgt til grunneieren. Hvor den lå hen, vet jeg ikke.

Annen kommunal innkvartering

Etter at den nåværende Nanset skole sto ferdig i 1901, ble den gamle skolen v/Nanset Standard ledig. Denne ble i noen å brukt til å huse folk som ikke kunne skaffe seg husrom sjøl. Ellers leide kommunen noen år fra ca 1925 den gamle plassen Nysted under Prestegården til husvære for fattige.

Kilder

  • Hedrum bygdebok I, s 469: «Fra fattigstuer til gamlehjem».
  • «Anders Martinstua», artikkel i Heidarheim 1966-67 om Anders Martin og Tombola, av Kristine Høyjord.
  • «Fattigstuen», artikkel i Heidarheim 1998-99 om Anders-Martinstua og Farsilius-stua, av Kolbjørn Bye.
  • «Berte Dalen», artikkel i Heidarheim 1974-75.
  • Ramnesiana 2002.
  • Tjølling bygdebok I s 372.
  • Andebu bygdebok I s 382-385.
  • Samtaler med Kolbjørn Gjone, Kolbjørn Bye, Ellef Odberg, Martin Ringdal, Martha Gudem født Næss,