Kjærrafisket i Lardal er et fangstanlegg for laks i Kjærrafossen i Numedalslågen, noen hundre meter sør for Gåserud bru. Anlegget er svært gammelt. Det er nevnt første gang i 1388, men det er etter all sannsynlighet vesentlig eldre. Etter flere tiår med forfall, ble fisket restaurert på begynnelsen av 1990-tallet og framstår nå som et kulturhistorisk tiltak som er åpent for publikum. Les mer …
 Familien Førsund (med fyrstefødde Solveig) i lærarbustaden i Holmork i Skjåk 1910 eller 1911. Det var på denne tida Førsund komponerte Å Vestland, Vestland. Foto: Ukjent (fødd 20. september 1884 på Kyrkjebø i nåverande Høyanger kommune, død i Indre Arna i nåverande Bergen kommune 26. november 1970) var lærar, komponist, organist og lokalhistorikar. Han var også engasjert i lokalpolitikk ( Venstre) og i norskdomsarbeid. På landsbasis er han kjend som mannen bak melodien til «Å Vestland, Vestland» med tekst av Tore Ørjasæter, og innspela av Sissel Kyrkjebø på debutalbumet hennar i 1986. Han voks opp på eit bruk på garden Føsund (Fesund, Førsund) som den fjerde i ein syskenflokk på ni. Foreldra var gardbrukarparet Ola Bergeson Vamråk (1854-1946) og Eli Bergedotter fødd Søreide (1853-1943). Familien hadde fleire bein å stå på enn det snaue gardsbruket. I følgje folketeljinga 1900 var Ola Vamråk jekteeigar, og eldstesonen Hans (fødd 1877) er omtala som jekteseglar for eiga rekning. Les mer …
Klubbgaarden (tidligere Alders Hvile) er en eldre trebygning i Larvik kommune. Adressen er Colin Archers gate 8. Bygningen ble trolig reist i 1720-årene på ei branntomt. I 1767 berettes det om at bygningen hadde to etasjer med fem rom i hver. For øvrig inneholdt eiendommen bryggerhus, boder, staller, fjøs, hønsehus samt vedskur.
I cirka hundre år tjente huset som bolig og kontor for grevskapets forvaltere, kanselliråd Schwingel, høyere militære, byfogder (blant annet byfogd Samuel William Manthey i 1815 og byfogd Thomas Bryn 1815–1827), sorenskrivere samt skipsredere.
Et rom i andre etasje tjente rundt 1800 som lokale for det første amtsveivesens forvaltning, som bestod av to personer.
Det ble på Bryns tid eller noe før ombygd i empirestil.
Etter Bryns bortgang ble bygningen i 1827 ervervet av et aksjeselskap, «Foreningen», som drev én av Larviks finere herreklubber etter engelsk mønster. Utover på 1800-tallet gikk bygningen derfor under betegnelsen «Klubbgaarden». I noen år etter 1850 holdt Borgerskolen til i bygningen. Les mer …
 Forsida på det første nummeret av Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende 4. januar 1834  Jarlsberg og Larviks Amtstidende 12. januar 1904  Faktura fra Jarlsberg og Larviks Amtstidende fra 1909. Merk skrivemåten, man har gått over til å skrive Larvik istedet for det opprinnelige Laurvig. Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende var ei avis som utkom i Larvik 1834-1940. Da statsrådssaken og vetostriden var over og hadde skilt vannene, gled avisa over til Høyre, ikke bare grunnet redaktørs Lauritz Schmidts politiske syn, men også fordi Østlands-Posten hadde startet som Vestre-avis i 1881. Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende måtte derfor søke et annet grunnlag for sin eksistens. Da så Laurvigs Blad tok Moderate Venstres standpunkt, hadde de tre politiske retningene hvert sitt talerør. Siste nummer utkom 13. april 1940. Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende ble etterfulgt som Høyre-avis av Larvik Blad (1945–1946) og Larvik Morgenavis (1947–1965).
Adresser
Avisas første lokale var øverst i «Jochums gang», men etter noen måneder flyttet den til enkefru Hammers hus øverst i Kongegaden. Avisa opphørte i 1836, men ble reorganisert i 1838 med lokaler i det som ble Schultzes gate 1. Senere skal den ha holdt til i sorenskriver Thaulows gård i Storgaden (nåværende Storgata 24) og i Zachariassens gård i Torvgaden innen den rundt 1860 flyttet til nåværende Prinsegata 31 (som Johan Sverdrup hadde flyttet fra). Murbygget, nåværende Prinsegata 33, ble oppført av Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende i to etapper: første del i 1885 og siste i 1918/1919
Historie
<onlyinclude>Avisa ble grunnlagt av boktrykker Hans Christian Hansen, og første nummer utkom 4. januar 1834. Les mer …
 Farrisvannet sett fra Gopledal. Foto: Rune A Karlsen er en innsjø i Vestfold, men deler av innsjøen ligger i Telemark. Mesteparten av innsjøen ligger i Larvik kommune, men også kommunene Porsgrunn og Siljan har deler av Farris innenfor sine grenser. Farris er det suverent største vannet i Farrisvassdraget, som drenerer deler av Larvik og Porsgrunn og det meste av Siljan. Hovedtilsiget kommer fra de mindre vannene i Siljan, mens utløpet til Larviksfjorden går gjennom den korte Farriselva, der vannet faller 22 høydemeter i løpet av få hundre meter. Farris er drikkevannskilde for store deler av Vestfold. Innsjøen har også gitt navn til den kullsyreholdige drikken Farris, men innsjøen Farris og drikken Farris har egentlig ikke noe med hverandre å gjøre. Les mer … | 
.jpg)
