Frederik Hartvig Johan Heidmann

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Frederik Hartvig Johan Heidmann på et maleri av Matthias Stoltenberg fra 1851 etter et miniatyrportrett av Jacob Munch. Tilhører Eidsvoll 1814
Fra DigitaltMuseum

Frederik Hartvig Johan Heidmann (født 27. juli 1777, død 1850) var offiser, eidsvollsmann og amtmann.

Heidmann var sønn av major Peter Heidmann ved 1. Trondhjemske Infanterriregiment og Dorothea Mathea Sommerschild. Han ble født i Skogn i Nord-Trøndelag. I 1795 ble han sekondløytnant, og i 1803 premierløytnant ved Trondhjemske Dragoncorps. Han ble valgt til korpsets 1. representant til Riksforsamlingen i 1814. Her tilhørte han selvstendighetspartiet.[1]

I årene 18211849 var han amtmann i Hedemarkens amt, og i 1818, 1821 og 1827 ble han valgt inn på Stortinget. Han satt i «en kommisjon som skulle ta stilling til opprettelse av kjøpsteder ved Mjøsa»,[2] der han sammen med professor Gregers Fougner Lundh ivret for at Storhamar var det stedet man burde anlegge kjøpstad. I første omgang ble han nedstemt, men han fikk igjennom forslaget sitt i 1848, og året etter ble Hamar grunnlagt.[1] Heidmann regnes av Per-Øivind Sandberg som en av «en av byen Hamars ”fedre”».[3] Heidmanns gateHamar fikk navn etter ham på grunn av hans innsats for at byen fikk status som kjøpstad mens han var amtmann.

Heidmann var gift med Anna Catharina Bernhoff Ræder, som var datter av Johan Georg Ræder.

Referanser

  1. 1,0 1,1 Frederik Heidmann fra Norsk biografisk leksikon
  2. Per-Øivind Sandberg: «Gatenavn i Hamar».
  3. Per-Øivind Sandberg: «Gatenavn i Hamar».

Eksterne lenker