Gunnar Tank

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fotografi av Gunnar Tank fra 1921 eller tidligere.
Foto: Ukjent, hentet fra 25-års jubileumsbok for 1896-studentene fra 1921.

Gunnar Tank (født 8. juni 1878 i Kristiania, død 30. mars 1942) var utdannet jurist, men arbeidet med arkivfaglige oppgaver hele yrkeskarrieren. Han var først ansatt ved Riksarkivet, deretter ved Universitetsbiblioteket, før han ble arkivfaglig konsulent for Høyfjellskommisjonen og Landbruksdepartementet, senere utvidet til å omfatte oppgaver for en bredere del av regjeringsapparatet. Mye av arbeidet hans lå i skjæringspunktet mellom jus, arkivfag og historie.

Familie

Gunnar Tank var sønn av professor Yngvar Nielsen (1843-1916) og Karen Anne Juliane Hedvig Wedel Jarlsberg (1847-1927), som var datter av lensgreve Peder Anker Wedel Jarlsberg. Han var først gift med Maren Susanne Bülow (1888-1919), deretter, som enkemann, med Birgit Borgen (1883-1944). Han var bror av lektor Roar Tank (1880–1957), fetter av kontreadmiral Carsten Tank-Nielsen (1877-1957) og sønnesønn av telegrafdirektør Carsten Tank Nielsen (1818–1892). Navneskifte fra Nielsen til Tank ble foretatt i 1901.

Liv og virke

Gunnar Tank tok latinartium ved Gjertsens skole i Kristiania i 1896, og anneneksamen året etter. Han var deretter et par år ansatt i bank, først i Skien, så i Kristiania, men begynte så å studere jus. Han ble cand. jur. i 1903.

Etter en tids militærtjeneste i Marinen ble Tank ansatt som assistent ved Riksarkivet i 1906, en stilling han hadde til 1909. I løpet av tiden her utarbeidet han blant annet en oversikt over Riksarkivets og de daværende stiftsarkivers innhold, den første oversikten i sitt slag.

Fra 1909 til 1910 var han assistent ved Universitetsbiblioteket og fra 1910 til 1919 var han amanuensis samme sted.

Omkring 1906-1907 startet Tank også privat oppdrags- og forfattervirksomhet, blant annet fikk han fra 1908 i oppdrag fra Landbruksdepartementet å skaffe til veie dokumenter om Hardangerviddas rettslige forhold til bruk for Høyfjellskommisjonen, som var opprettet samme år som en spesialdomstol som skulle fastsette grensene mellom Statens grunn og tilstøtende privat grunneiendom i høyfjellet.

Tank fortsatte å arbeide for Høyfjellskommisjonen parallelt med sitt øvrige arbeid fram til han i 1919 sa opp sin stilling ved Universitetsbiblioteket, og ble konstituert i en egen stilling som arkivkonsulent for kommisjonen og for Landbruksdepartementet. Han hadde allerede fra 1916 i praksis utøvet disse funksjonen for kommisjonen. Fra 1928 ble arbeidsområdet for stillingen utvidet til også å omfatte oppdrag for hele regjeringsapparatet, men i hovedsak knyttet til Statens eiendommer. Tank satt i stillingen som arkivkonsulent for regjeringen til sin død. Stillingen hans ble deretter Riksarkivet, hvor den ble omgjort til en førstearkivarstilling, i hovedsak med samme arbeidsområde som.

Gjennom faren var Tank kjent med norsk historieforskning, og han hadde flere oppdrag for Den norske historiske kildeskriftkommision, blant annet utga han for dem i 1909 Nicolai Wergelands grunnlovsutkast fra 1814.

Bosteder

Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er Gunnar Tank, den gang Nielsen, oppført sammen med foreldrene og to søsken på adressen Inkognito terasse 4. Ved folketellingen samme sted for 1900 er han oppført som Stud. jur. f.t. Aspirant i Marinens Intendantur sammen med foreldrene og tre søsken på adressen Oscars gate 48. Ved folketellingen for 1910 er han, nå som Gunnar Tank, oppført på samme adresse, fortsatt sammen med foreldrene, nå med yrkestittelen amanuensis ved Universitetsbiblioteket.

Tank er ikke oppført i adressebøkene for Kristiania/Oslo fra 1910 til sin død, men var i følge dødsannonsen bosatt på Slemdal i Aker herred da han døde.

Ettermæle

Gunnar Tank er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Om Gunnar Tanks arbeid for Høyfjellskommisjonen skrev Edvard Lassen i Norsk biografisk leksikon (utdrag):

Det arbeid som Tank utførte for Høifjellskommisjonen, var av stor betydning for de rettsavgjørelser denne spesialdomstolen traff. … Det gjaldt å få belyst utviklingen av eiendoms- og bruksforhold i vedkommende distrikt fra gammelt av. Tank har ved å bringe for dagen en mengde utrykt stoff om dette ydet et verdifullt bidrag både til norsk rettshistorie og kulturhistorie. Ikke minst har dette stoffet kulturhistorisk interesse.

Gunnar Tank er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Arkivkonsulent er benyttet på gravminnet.

Kilder og referanser

Eksterne lenker