Harstad Arbeidersamfunds minnefond

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Turid Hofsø har ledet fondsstyret fra 1. januar 2007.
Foto: Bente-Lill Dankertsen
På inngangstrappa til Harstad Arbeidersamfund ca 1910.
Foto: Ukjent

Harstad Arbeidersamfunds minnefond ble etablert umiddelbart etter at Arbeidersamfundets eiendom i Storgaten 18 var avhendet i 1996. «Samfundet» ble etablert og oppbygd av byens gode krefter på slutten av 1800-tallet. 17. mai 1900 ble huset tatt i bruk til det formål det var tenk. Kultur og opplysning skulle stå i fokus. Minnefondets siktemål er å støtte opp om unge kulturarbeideres utdanning samt ha fokus på solidaritet, og i tillegg minnes Aage Rønning og Sigurd Simensen, som var de som sto lengst i huset og byens tjeneste, både kulturelt og politisk. Mange ungdommer har nytt godt av midlene som fondets styre har forvaltet. Noen av dem er allerede godt kjent, langt ut over byens grenser.

Harstad Arbeidersamfunds kasserer i mer enn 55 år: Aage Rønning
Foto: Ukjent. 1937

Stipend til unge kulturarbeidere og prosjekt med solidarisk profil

I statuttene for Arbeidersamfundets minnefond heter det at stipend kan deles ut innen tre kategorier:

  • 1 Harstad-ungdom eller unge med tilknytning til Harstad og som er under utdanning innen musikk og drama.
  • 2 Ungdom som arbeider med sosiale prosjekt som tar opp utfordringer bygd på solidaritet og humanisme.
  • 3 Lag, forening, institusjon med spesiell vekt på tiltak rettet mot samfunnets svakeste.
Harstad Arbeidersamfunds formann fra 1930: Sigurd Simensen
Foto: Ukjent. ca 1923

Mye lokalhistorie i veggene

Styret i Harstad Arbeidersamfund berget huset i Storgaten 18 fra å bli revet den gang da alle gamle bygninger skulle bort fra Harstad sentrum. Fra inngangen til 1970-tallet og utover ble den ene etter den andre av staselig sveitserhus og det man kalte rønner, revet. Det hersket en sann riveglede i «Byen ved Vågsfjorden». Man fryktet at denne iveren kunne føre til at også det ærverdige forsamlingshuset med egen scene, galleri og læseværelse, som hadde så mye av byens historie i veggene, også kunne bli ofret på framskrittets alter. Med god hjelp av Fortidsminnesmerkeforeningen i Harstad og Fylkeskonservatorens kontor i Troms ble huset berget, renovert og tatt i bruk både til konserter, tombola, turneringer, lørdagskafé og religiøse så vel som politiske møter av alle valører. Jehovas Vitner og Harstad Høyreforening trivdes like godt her som det Venstreforeningen, Amatørteatret, Samvirkelaget, Harstad Jentekor, Festspillene og Harstad Turnforening gjorde.

Minkende behov

Byen fikk sin nye storstue i form av Harstad Kulturhus og aktivitetene avtok etter hvert. Foreningen forsto at behovet for lokalene minket, og det ble tatt en avgjerd om å forsøke å få kommunale etater interessert i å overta, for slik å berge «skallet» i bygget. Den strategien mislyktes, men de private som overtok huset, fikk det til en fornuftig pris som satte dem i stand til å etterleve Fylkeskonservatorens påkrav omkring karakteristikken som verneverdig hus.

Fondets midler

De midler som ble til overs da alle kreditorene hadde fått sitt ble satt inn på det som den gang var en såkalt høyrentekonto i Harstad Sparebank. Fondet skal ivareta minnet om to av de som gjennom tidene har gjort mest for å holde huset og ideen om driften av Harstad Arbeidersamfund i hevd.

Til minne om

  • Aage Rønning kom inn som varamann til styret i 1923 og fra januar 1925 skjøttet han vervet som foreningens kasserer i godt og vel 55 år.
  • Sigurd Simensen ble valgt til nestformann på samme generalforsamling som Rønning ble kasserer. Fra 1930 ble Simensen formann, og det vervet hadde han til han døde i april 1969.

Rønning var født i Harstad i det som den gang var Trondenes den 23. juni 1897 mens Simensen var fra Vestfossen i Buskerud hvor han ble født den 19. februar 1888.

Vi vet at første gang de møttes i Harstad var den 22. desember 1918. Da var Simensen nylig kommet til Harstad. Han holdt sin tiltredelsestale foran medlemmene i Harstad sosialdemokratiske ungdomsforbund på Læseværelset i Arbeidersamfundet. Simensen var ansatt i halv stilling som nordnorgessekretær i ungdomsforbundet og halv stilling i Arbeiderpartiet med kontorsted Harstad. Et livslangt vennskap oppsto mellom de to som på hvert sitt vis kom til å sette sitt preg på arbeiderbevegelsen i Harstad og Nord-Norge. Begge var delegater på Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte i 1923, og ble medlem i Norges Kommunistiske Parti fra partiet ble stiftet 4. november 1923, et medlemskap de beholdt livet ut. (Begge deltok på stiftelsesmøtet i Østkanten Samfunnshus i Oslo).

Sjefsbibliotekar Torny Nikolaisen ledet Harstad Arbeidersamfunds minnefond fra 1996
Foto: Harstad Tidende 1992

Kulturen i høysetet ved tildelingene

Ved tildelingene har styret vektlagt å vise fram de unge kulturkreftene byen har. Tradisjonelt har dette skjedd i tilknytning til Festspillene i Nord-Norge, som arrangeres hvert år i juni. Ved tildelingen i 2011 planlegges utdelingen av stipendiene lagt til oktober, også for å få større fokus på de aktive kulturkreftene som får av midlene.

Politisk redaktør i Harstad Tidende Odd Rikard Olsen var med i ledelsen av Harstad Arbeidersamfunds minnefond fra 1996 til sin død i april 2012
Foto: Harstad Tidende 2006

De fortjente

Disse har fått stipend fra Arbeidersamfundets minnefond:

Fondets styre

De første som ble oppnevnt i styret for Harstad Arbeidersamfunds minnefond var:

Kilder

  • Harstad Arbeidersamfunds protokoller 1904 – 1996
  • Dankertsen, Bente Lill: «Deler ut 40 000 stipendkroner» i Harstad Tidende 7. mai 2011
  • Dankertsen, Bente Lill: «40.000 stipendkroner til danser og sanger» i Harstad Tidende 16. august 2011