Indikasjoner på udokumenterte kirker i Oppland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Dokumenterte kirker skal være påvist enten arkeologisk, ved bevarte bygningsrester, eller ved skriftlig omtale av kirkested eller kirkebygning fra den tid kirken fremdeles eksisterte. I lokalhistoriske kilder er det i nyere tid nedskrevet opplysninger som har vært muntlig overlevert i generasjoner og som inneholder en rekke indikasjoner på kirker som ikke tilfredsstiller de nevnte dokumentasjonskravene. Slike kirkeindikasjoner kan sorteres i fire hovedgrupper: Kirketradisjoner, kirkesagn, kirkeindikerende stedsnavn og andre kirkeindikasjoner. De listene som er gjengitt nedenfor må kommenteres, suppleres og korrigeres av lokalhistoriske eksperter.

Kirketradisjoner

Dette er konkrete påstander om at kirker skal ha eksistert, gjerne med stedsangivelse og omtale av bygningsrester eller rester etter kirkegård. Ofte vil det også være kirkeindikerende stedsnavn knyttet til de aktuelle lokalitetene.

  • Enstad i Lesja: Kirke omtalt på Enstad
  • Hovauk i Lesja: Kirke omtalt på Hovaukjordet, flyttesagn for Lesja
  • Skålgård i Lesja: Kirke omtalt på Skålgård i Kjøremsgrend, kirkegård skal ha ligget urørt til 1870-tallet
  • Stavem i Lesja: Kirke omtalt ved Kjørkjebakken 250 m sørvest for nordre Stavem, tuft synlig i 1773
  • Arnkleiv i Dovre: Kapell omtalt på Arnkleiv nord for Killi
  • Killi i Dovre: Kirke viet St. Blasius omtalt på Killi Megard (Pål H. Tallerås), Nonshøi angitt rett mot sørvest
  • Nørstegård i Dovre: Gamle graver er omtalt av Gerhard Schøning på Nørstegard under Bjørnsgard
  • Svensgård i Dovre: Kirke og graver omtalt ved Kyrkjebakken under Svendsgård, sannsynlig forløper til dagens Dovre kirke nede i dalbunnen
  • Korsvoll i Dovre: Kirke omtalt på Korsvoll nedenfor fjellet Hovda
  • Liavatnet i Skjåk: Kirke omtalt ved Liavatnet der gammel bosetning er påvist
  • Hellstugu i Lom: Sælehus omtalt øverst i Visdalen, flere Hellstugu-navn i området
  • Reppavoll i Lom: Kirke omtalt ved Reppavoll under Mungjeld i Bøverdalen
  • Galde i Lom: Kirke fra middelalderen omtalt, skal ha blitt tatt av flom i 1655
  • Hoft i Lom: Kirke omtalt på Hoft litt sør for Sulheim i Bøverdalen
  • Hove i Lom: Kirke omtalt på Hove sør for Vågåvatnet øst for Lom
  • Klomsroi i Vågå: Kirke omtalt ved Klomsroi i Finndalen, muligens den samme som Torfæus kaller "Dofra k. paa Loar"
  • Kvarberg i Vågå: Kirke omtalt på Kvarberg vest for Vågå (Kilde: Skrede "I gamle dågå" 1964)
  • Austrem i Vågå: Kirke omtalt ved Kirkevollen på Austrem i Sjårdalen, skal ha vært nevnt i tapt diplom fra 1353
  • Osmundstad i Nord-Fron: Kirke omtalt på Osmundstad i Kviknebygden
  • Skåbu i Nord-Fron: Kirke viet St. Blasius omtalt ved Kyrkjebø, kirkegård skal ha vært synlig i 1783
  • Skordal i Sør-Fron: Kirke omtalt ved Kjørkjeløkka, benrester påtruffet, dørring bevart (Kilde: https://kulturminnesok.no/minne?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/62702)
  • Grytting i Sør-Fron: Hospits og kapell omtalt på Sygard Grytting
  • Rolstad i Sør-Fron: Kirke omtalt og kirkegård påvist ved tunet på Nordgard Rolstad
  • Isum i Sør-Fron: Kapell omtalt ved Kjørkjeenga, skal tidligere ha stått på Skarstad
  • Skarstad i Sør-Fron: Kapell omtalt, skal ha blitt flyttet til Isum
  • Tofte i Sør-Fron: Kirke omtalt på Tofte, benrester skal ha blitt funnet
  • Hove i Sør-Fron: Kirke omtalt ved Kjørkjebakken på nordre Hove ved Hundorp
  • Venåsen i Ringebu: Kirke fra middelalderen omtalt, ny kirke ble bygget omkring 1580
  • Elstad i Ringebu: Kirke omtalt som forløper til Ringebu, Prestbakken angitt ved Elstadkleiva
  • Tullia i Ringebu: Kirke omtalt på Tullia i Liabygda, dør skal finne i stabbur på Segelstad
  • Musdal i Øyer: Kirke omtalt ved Kyrkjehaugen på Berg/Ofigstad, minnestein satt opp på antatt kirkegård
  • Li i Gausdal: Kirke omtalt ved dagens våningshus på Kirke-Li (Kilde: https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F10022)
  • Auggedal i Gausdal: Kirke omtalt på Kirkerud 600 m sør for Ånrud
  • Hovland i Lillehammer: Kirke på Hovland i Saksumdalen omtalt i 1733
  • Hov i Gjøvik: Kirke omtalt ved Kjerkjehaugen på Hov i Biri
  • Bjørke i Gjøvik: Bjørkeboe Capell omtalt i Redalen i 1797
  • Rolivangen i Gjøvik: Kirke omtalt ved Kjerkjesvea ved Rolivangen i Redalen
  • Hov i Gjøvik: Kirke omtalt på Hov like vest for Berg i Snertingdal
  • Kirkerud i Gjøvik: Kirke fra middelalderen omtalt i Øvre Snertingdal da det skulle bygges kirke i 1703
  • Bakåsen i Gjøvik: Kirke omtalt på Bakåsen i Nysetgrenda
  • Koll-Ålstad Gjøvik: Kirke omtalt ved Kirksvea på Koll-Ålstad, flyttesagn finnes
  • By i Gjøvik: Kirke omtalt på Kirkeby 2,5 km øst for Vardal kirke
  • Grønsås i Gjøvik: Kirke omtalt på Grønsås 5 km øst for Vardal kirke
  • Skyberg i Gjøvik: Kirke omtalt 6 km vets for Vardal kirke
  • Gile i Østre Toten: Kirke omtalt ved Kjørkjejordet på Gile, skal ha blitt revet ca 1585 (Kilde: Mari Kollandsrud: Pilegrimsleden til Nidaros, 1997)
  • Boksrud i Østre Toten: Kirke og gravplass omtalt på Boksrud ytterst i Totenvika, knokler funnet
  • Furuset i Vestre Toten: Kirke omtalt ved Josvehaugen på Furuset i Veståsen
  • Velo i Jevnaker: Kirke omtalt ved Kjørkjejordet på Velo, benrester og rester etter grunnmur angitt
  • Brokkslia i Søndre Land: Kirke omtalt i Brokkslia nord for Vestrumsgårdene
  • Landåsbygda i Søndre Land: Kirke og kirkegård omtalt ved Snikkarberget i Landåsbygda
  • Vølstad i Nordre Land: Kirke omtalt ved Vølstad, tuft skal ha vært synlig, ny kirke bygget i nærheten i 1959 (Kilde: https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F34228)
  • Kjennsjord i Nordre Land: Kirke omtalt ved grensen mot Ringsrud i Snertingdal, skal også ha blitt benyttet av Øvre Snertingdal
  • Nylsfjellet i Nordre Land: Kirke omtalt ved Nylsfjellet, sies å ha blitt ødelagt av røvere
  • Fyri i Nordre Land: Kirke omtalt i Fyrigrenda, sies å ha blitt flyttet via Skili til Hogne
  • Skili i Nordre Land: Kirke sies å ha blitt flyttet fra Fyri via Skili til Hogne
  • Kjennset i Nordre Land: Kirke omtalt på Kjennset i Veståsen
  • Alvstad i Øystre Slidre: Liten kirke og tuft omtalt på Vambene eller Søre Vollene på Alvstad
  • Mytestølen i Øystre Slidre: Kirke omtalt i Kvamsbygda sørvest for Heggefjorden
  • Bolstad i Øystre Slidre: Kirke med kirkedør omtalt ved Krøssåkeren i Stadal
  • Lidar i Øystre Slidre: Kirke og kirketuft omtalt i Mørstadgrenda, materialer fra kirken skal ha blitt anvendt i Hegge kirke
  • Tyinholmen i Vang: Sælehus omtalt ved Hellesbøen i nordenden av Tyin
  • Hermundstad i Vang: Kirke omtalt på Hermundstad litt nedenfor Updal
  • Grehamar i Vang: Kirke omtalt ved Leikvollen, skjeletter skal være funnet
  • Sparstad i Vang: Kirke omtalt ved kyrkjeåkeren på Sparstad nord for Vangsmjøsi
  • Remme i Vang: Bønekyrkja ved Kyrkjesletta på Remme omtalt
  • Berge i Vang: Kirke omtalt ved Kyrkjebakken, fundament og graver skal ha vært synlig på 1800-tallet
  • Bø i Vang: Kirke omtalt på nordre Bø 2 km vest for Vang kirke
  • Helin i Vang: Kirke omtalt ved Kyrkjetomten i nordenden av Helin
  • Oppslidre i Vestre Slidre: Kirke og prestegård omtalt ved Slidre bakkene
  • Lis-Lome i Vestre Slidre: Kirke og prestegård omtalt, benrester skal være funnet
  • Hovi i Vestre Slidre: Kirke omtalt på nedre Hovi like ved nye Lomen kirke
  • Kvål i Vestre Slidre: Kirke omtalt i Kvålsmørke under Storekvål
  • Berge i Vestre Slidre: Kirke omtalt på Berge tvers over Slidrefjorden fra Mo, spor synlig i 1736
  • Viste i Vestre Slidre: Kirke omtalt ved Kyrkjereina på Viste
  • Tildheim i Vestre Slidre: Kirke omtalt på Tildheim
  • Fere i Vestre Slidre: Kirke omtalt på Fere
  • Bø i Vestre Slidre: Kirke omtalt på Bø nordøst for Strondafjorden
  • Revne i Vestre Slidre: Kirke omtalt ved Kyrkjehaugen på Revne
  • Tuv i Vestre Slidre: Kirke omtalt på Tuv sørøst for Slidrefjorden
  • Skruvla i Vestre Slidre: Kirke omtalt ved Skruvleåni vest for Flyvatn
  • Døvre i Nord-Aurdal: Kirke omtalt, muligens ved Kyrreina på øvre Døvre øst for Sæbufjorden, dør fantes
  • Dalen i Nord-Aurdal: Kirke omtalt ved Kyrkjesletta ovenfor Ranneistølen, minnetavle ved mulig kirkested
  • Revling i Nord-Aurdal: Kirke og benrester omtalt på Revling, bautastein ved mulig kirkested
  • Åbjør i Nord-Aurdal: Kirke omtalt ved Krøssjordet, deler av kirkedør fantes
  • Gjølmyr i Nord-Aurdal: Kirke omtalt på Gjølmyr i Tisleidalen
  • Flåstølen i Nord-Aurdal: Kirke omtalt ved Flodstøen, trolig knyttet til jernutvinning
  • Høversli i Sør-Aurdal: Kirke omtalt ved Klauvrudvollen øst for Raudalsfjellet
  • Leirskogen i Sør-Aurdal: Kirke omtalt på Øvregard på Leirskogen, Olavskilde i nærheten
  • Vidalen i Sør-Aurdal: Kirke omtalt ved Kyrkjehaugen på Aslaksetra i Vidalen

Kirkesagn

Kirkesagn inneholder, i motsetning til kirketradisjoner, enkelte overnaturlige elementer. Den mest interessante sagntypen i jakten på udokumenterte kirker er såkalte flyttesagn som beretter at kirken var planlagt bygget ett sted, men forhold gjorde at kirken måtte bygges et annet sted, som regel der den dokumenterte kirken ble bygget. Kirkeflyttingssagnene forekommer ofte sammen med kirketradisjoner og er også ofte ledsaget av kirkeindikerende stedsnavn. Dette gjør at en del fagfolk nå tror at flyttesagnene meget vel kan inneholde indikasjoner på udokumenterte kirker.

  • Lesjaskog i Lesja: Kirke planlagt litt lenger sør, ble fullført på Lesjaskog
  • Møninga i Lillehammer: Kirke planlagt ved Møninga ble fullført på Fåberg
  • Blåflat i Vestre Toten: Kirke planlagt ovenfor Øvstås ble fullført på Ås
  • Helgedalen i Gran: Kong Helge skal ha slått seg og bygget kirke i Helgedalen nordøst for Lygna
  • Dvergsten i Gran: Kirke ved Kapelljordshaugene på Dvergsten skal ha forsvunnet i en dam
  • Flatøygardslien i Etnedal: Kirkeklokker skal ha blitt hørt fra usynlig kirke i Flatøygardslien
  • Breiesåsen i Etnedal: Kirkeklokker skal ha blitt hørt i Breiesåsen
  • Lundemolien i Etnedal: Kirkeklokker skal ha blitt hørt i Lundemolien
  • Grønelien i Vang: Kirkeklokker skal ha blitt hørt og lyden skal ikke ha kommet fra Thomaskirken
  • Kjerstein i Vang: Kirke planlagt ved Sørre Kjerstein ble fullført ved Lundsfjorden der Øye kirke tidligere sto
  • Reina i Sør-Aurdal: Kirke planlagt ved Reina ble fullført ved Reinli
  • Lykkja i Sør-Aurdal: Kirke planlagt ved Kyrkjevollen ble fullført ved Reinli
  • Ellendshaugen i Sør-Aurdal: Trollkjerring kastet stein fra Langeberget mot Ulekirken, en stein landet like ved kirken, en landet ved Ellandshaugen 1 km nord for kirken og en landet ved Øygardsjordet 1 km sør for kirken
  • Øygardsjordet i Sør-Aurdal: Trollkjerring kastet stein fra Langeberget mot Ulekirken, en stein landet like ved kirken, en landet ved Ellandshaugen 1 km nord for kirken og en landet ved Øygardsjordet 1 km sør for kirken

Kirkeindikerende stedsnavn

Rundt mange dokumenterte kirkesteder, også der kirken forlengst er forsvunnet, forekommer mange navn med førsteledd Kirke-, Prest- eller lignende. Slike navn forekommer også mange steder der det er tradisjoner eller sagn om udokumenterte kirker. Da er det nærliggende å tenke seg at slike navn kan være indikasjoner kirker selv der det ikke lenger finnes kjente tradisjoner eller sagn. Noen navn som Kirkevollen, Kirkeåkeren, Kirkehaugen, Presthus o.l. er blant dem som inneholder de sterkeste indikasjonene på glemte kirker. Det er neppe riktig når det hevdes at de aller fleste av disse navnene har med eiendomsforhold, kirkeveg eller kirkelignende terrengformasjoner å gjøre.

  • Rise i Lesja: Navnet Kjørrflaten angitt på Store Rise
  • Bjøkne i Lesja: Navnet Kjørrhaugen angitt på Nordstugu Bjøkne
  • Rudi i Lesja: Rudi på Skarphol er tidligere omtalt som Prest-Rudi
  • Avdem i Lesja: Navnet Prestlykkja angitt ved Tynnølhågå
  • Flågåstad i Lesja: Gården er tidligere omtalt som Prest- Flågåstad
  • Bottem i Lesja: Navnene Kjørrhaugen og Kristenåkeren angitt ved nordre Teigen
  • Kirkestuen i Dovre: Navn angitt ved Mesætre i Grimsdalen, Tollevskyrkja angitt et par km mot øst
  • Kyrkjeslåtten i Dovre: Navn angitt mellom Fokstua og Vålåsjøen på Dovre
  • Korshus i Dovre: Navn angitt på gård like sør for Tallerås
  • Hellstuguvatn i Skjåk: Sælehus påvist øst for Hellstuguvatn ved gamle strynefjellsvegen
  • Kyrkjevollsætra i Nord-Fron: Navn angitt på seter sørøst for Furusjøen ved Rondane
  • Kyrkjelona i Nord-Fron: Navn angitt 2 km vest for Hallaugsetra og 4 km nord for Skåbu
  • Kapellslåa i Nord-Fron: Navn angitt 4 km sør for Skåbu
  • Haverstad Sør-Fron: Navnet Kjørkjedokka angitt på nordre Haverstad
  • Prestlykkja i Sør-Fron: Navn angitt 500 m nordvest for Rusta
  • Kyrkjegardssetra i Ringebu: Navn angitt nord for Venabu
  • Kyrkjegardsfjellet i Ringebu: Navn angitt sør for Venabu
  • Korsstuguhøgda i Ringebu: Navn angitt 3 km vest for Gråhøgda
  • Teige i Ringebu: Bruk 1 av Teige er kalt Kirketeigen i matrikkelutkast fra 1950
  • Presttangen i Ringebu: Navn angitt 1,5 km sør for Fåvang kirke
  • Presttangen i Ringebu: Navn angitt på naboseter til Bjørgeseter i Gopollen
  • Romundgard i Øyer: Kapellrud angitt som navn på plass under Romundgard vest for Lågen
  • Solbjør i Øyer: Navnet Kirkerumpa angitt på Solbjør som tilhørte Tretten prestebol
  • Vedum i Øyer: Navnet Kirkejordet angitt på Vedum øvre som var kongsgård med veitslehall
  • Kjørkjerud i Lillehammer: Navn angitt i km nordøst for Fliflet
  • Prestrud i Lillehammer: Navn angitt 1 km sør for Bleiken
  • Bø i Gausdal: Kyrkjebø angitt som navn på et bruk av Bø, et annet bruk er Sønstebø
  • Prestkampen i Gausdal: Navn på fjell nord for Skeikampen
  • Ovre i Gausdal: Navnet Kyrkjehaugen angitt på Ovre i Østre Gausdal
  • Kirkelandet Gausdal: Navn angitt nord for Nedre Revsjø, Prestkampen angitt 2 km mot nord
  • Prestberg i Gjøvik: Navn angitt 1 km vest for Vardal kirke
  • Annekstad i Østre Toten: Navn på gård 1 km nord for den nye Nordli kirke, skrevet Annexstad i 1669
  • Ørud i Østre Toten: Navnet Kjerkjebakken angitt på Ørud øst for Starum
  • Prestseter i Vestre Toten: Navn angitt 1,5 km øst for Reinsvoll
  • Prestkvern i Gran: Navn angitt 1,5 km sørvest for den nye kirken på Moen
  • Prestmarka i Gran: Navn angitt 1,5 km sørøst for den nye kirken på Ål
  • Stadstad i Gran: Navnene Kjerkejordet og Prestmarka angitt på Stadstad 2 km nord for søsterkirkene
  • Hvattum i Gran: Eiendommen Kirkejordet angitt under Hvattum nordre i matrikkelutkast fra 1950
  • Helgåker i Gran: Navnet Kjerkejordet angitt under Helgåker søndre (Kilde: https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F71129)
  • Grymyr i Gran: Navnene Kirkejordet og Kirkevika angitt ved sjøen vest for Grymyr
  • Prestrud i Gran: Navn angitt 3 km sør for den nye Sørum kirke på vestsiden av Randsfjorden
  • Buvatnet i Gran: Prestputten og Prestegardstjønna angitt nord for Buvatnet
  • Hallom i Lunner: Tidligere omtalt som Klokker-Hallom, Prestbråten angitt like øst for Hallom
  • Kjerkehøgda i Jevnaker: Navn angitt 1 km øst for Bertnes
  • Ensrud i Jevnaker: Ensrud sør for Vassjø tidligere omtalt som Prest-Ensrud
  • Kjørkjetjern i Jevnaker: Navn angitt like nord for vestre Halvorsbølesetra
  • Presterud i Søndre Land: Navn angitt i Nordre Østbygda
  • Prestrudgjerdet i Nordre Land: Navn angitt 3 km vest for Nordbygda
  • Hauglia i Nordre Land: Navnene Kjerkjehella, Munkhatten og Tempelmyra angitt ved Hauglia
  • Rudssvea i Nordre Land: Navnene Kjerkjemærlingen og Kjerkjeløa angitt på Rudssvea i Vest-Torpa
  • Røa i Nordre Land: Prest-Røen angitt i 1604 vest for Randsfjorden
  • Solbjør i Etnedal: Navnet Prestmarke angitt, Kyrhaug på nabogården Granei
  • Kyrkjeleningo i Etnedal: Navn på gård helt nord i kommunen
  • Rundhaugen i Etnedal: Navnene Kyrkjeknatten, Gravåsen og Preststølen angitt
  • Tangane i Vang: Navnet Kyrkjesletta angitt 150 m ovenfor Tangane ved Helin
  • Meisdal i Nord-Aurdal: Navnet Kjørråkern angitt i innmarken på Øvre Meisdal
  • Kyrkjebjørgo i Sør-Aurdal: Navn angitt 5 km nord for Bagn kirke
  • Prestbråten i Sør-Aurdal: Navn angitt 2,5 km sør for Bagn kirke
  • Kollsgard i Sør-Aurdal: Kirkebø angitt som bruk 2 i matrikkel fra 1886, Kjørom i nærheten
  • Bøvli i Sør-Aurdal: Navnet Preststølen angitt ved Bøvli
  • Prestbakken i Sør-Aurdal: Navn angitt 2 km nord for Ulevassetrene
  • Berg i Sør-Aurdal: Navnet Stupulåkeren angitt på Søre Berg i Hedalen

Andre kirkeindikasjoner

Også andre indikasjoner på udokumenterte kirkesteder kan forekomme, f.eks. spor etter kristen gravlegging, eiendomsforhold og antydninger på gammelt kartmateriale. Antallet indikasjoner av denne typen vil normalt være beskjedent i forhold til de som er omtalt foran.

  • Bøje i Skjåk: Gravplass påvist på Bøje i 1968, Bøær sogn som er nevnt i et dokument fra 1363, kan meget godt gjelde en kirke på Bøje
  • Ulstad i Lom: Funn fra kristen gravlegging på Ulstad tvers over elven fra Lom
  • Toksen i Nord-Fron: Kirkegård sies å ha blitt skylt bort under storofsen i 1789
  • Ål i Lillehammer: Ål kirkesogn omtalt i 1410, kan være sammenfallende med Lillehammer
  • Rise i Lillehammer: Rise vest for Lågen ved Lillehammer var prestegård i middelalderen
  • Voll i Gausdal: Vurdert av Schøning som sannsynlig sted for en fjerdingskirke
  • Frøyse i Gausdal: Vurdert av Schøning som sannsynlig sted for kirken i Frøyse fjerding
  • Espedalen i Gausdal: Kirke i Espedalen vurdert som sannsynlig i middelalderen
  • Tingelstad i Gran: Gården Tingelstad ligger 2 km vest for kirken, en kirke kan ha stått på gården tidligere
  • Omdal i Lunner: Et anneks til Lunner sies å ha ligget ved Omdal ved Lunner/Kjørven seter
  • Steinbusjøen i Vang: Tufter etter sælehus påvist og datert til middelalderen
  • Berge i Nord-Aurdal: Stabbursdør på Berge sies å stamme fra en kirke

Kilder

  • Bertelsen, Dag: Kirker i glemselens slør, 2016
  • Skre, Dagfinn: Gård og kirke, bygd og sogn i Sør-Gudbrandsdalen, 1990
  • Jahnsen, Jahn Børe: Sagn i Valdres, 2002
  • Sentralt stedsnavnregister
  • Bygdebøker og annen lokalhistorisk litteratur