Kilegrend bedehus

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kilegrend bedehus.
Foto: Olav Momrak-Haugan (2011).

Kilegrend bedehus, òg kalla Saron, ligg sør i Fyresdal kommune. Bedehuset vart bygd i 1917. I Kilegrend har bedehuset Saron og gravplassen Lønnegrav mykje felles over lengre tid.

Saron er gnr. 25/26 og vart skyldsett frå garden Sundsli i 1912. Tomta skulle ha vegrett til vatnet. I 1913 fekk Fyresdal Indremisjonsforening skøyte frå Kjetil Hansson S. Sundsli (1878-1953). Bedehuset vart bygd i 1915, og tradisjonen seier at Jon Kiland kosta dette åleine. Her var mykje aktivitet i mange år framover.

Til Moland kyrkje og bedehus oppe i kyrkjebygda var det lang og tungvint reise, enten med båt eller over fjellet Våmur. Dette var ikkje minst tungvint ved gravferd, og det vart difor tidleg eit ynskje om å lage til ein gravplass lokalt i Kilegrend.

I sjølve grenda er det grunnlendt og ikkje egna til dette, slik at valet fall på husmannsplassen Lønnegrav. Denne ligg på andre sida av sundet der bedehuset seinare vart bygd. Frå bedehuset ser ein rett over til Lønnegrav. Gravplassen vart teken i bruk i 1880-åra.

Då bedehuset kom i bruk for gravferder, vart det bygd ein støpul med klokke her. Når høgtida var avslutta inne i bedehuset, vart det ringt med klokka på vanleg måte. Slik fekk dei som heldt på ved grava signal om at no var fylgjet snart på veg. Før det kom veg fram til Lønnegrav, måtte ein ro kista over sundet.

I 1953 vart vegen over Våmur mellom Kilegrend og Moland kyrkje opna. Det vart då lettare å kome fram med bil, men enno måtte ein ro frå bedehuset til gravplassen. Så vart det bygd skogsbilveg fram til Lønnegrav i 1983, og då kunne all ferdsel gå med bil. Ved gravferd til Lønnegrav vart det då vanleg å halde høgtid i Moland kyrkje og at gravfylgjet med bilar køyrer derifrå fram til gravplassen. Det vart difor ikkje bruk for klokkestøpulen ved bedehuset som før, og den vart flytta bort til Lønnegrav. Der vert det ringt på vanleg måte ved jordpåkastinga.

Sjølve huset Saron vart mindre og mindre nytta og er i 2011 for ein del år sidan seld til privat bruk, bustad eller fritidseigedom.

Kjelder og litteratur

  • Marvik, Steinar. Fyresdal. Gards- og ættesoge. Fyresdal kommune 1992
  • Veum, Lars. Kilegrend. Grenda i sør. Kilegrend Grendelag 2011