Kjeldearkiv:Hyttebok for Vidsyn. Nedtegnelser og bilder fra perioden 1945-1967

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Tittelside: Hyttebok for Vidsyn. Format: 17x23 cm. Farge på perm: Brun.

Hytta Vidsyn, hytte nr 25 på Ljøsheim i Ringsakerfjellet, ble bygget i 1935. I denne artikkelen gjengir Reidunn Ødegaard nedtegnelser i hytteboka fra perioden 1945 til 1967. Reidunn Ødegaard, f. Fremstad, er barnebarn av Aksel Harby (1890-1955), som satte opp hytta. Hytta på Ljøsheim var familiens faste feriested «i alle år».

Bygginga av hytta - beliggenhet, innredning og utstyr

Kjøpmann Aksel Harby i Næroset, min bestefar, hadde inngått avtale med gardbruker Jørgen Hauger om å få satt opp ei hytte av lemmer. Hauger hadde kjøpt ei stor brakke til riving og det var nok materialer til at de fikk satt opp to nesten identiske hytter: En til bestefar, «Halbyhytta» (med tjukk l) og «Hauerhytta». Den siste lå nær brønnen der vi hentet vann, «Hauerbrynn`», i øverste myrkanten mot Ljøsvatnet. Aksel Harby hadde skaffet seg tomt med flott utsikt litt østafor fjellvegen, like syd for Hygga. En kunne se Skreiafjella i det fjerne om dagen og lysene fra Gjøvik om kvelden. En hadde også god oversikt over folk som rodde oterfiske etter fjellørret på Ljøsvatnet i kveldinga. Vegetasjonen var ikke så frodig og stengte ikke for utsikten da, slik som nå.

Hytta inneholdt fire rom: Kjøkkenet og «svala» vendte mot syd, peisestua og kammerset mot nord. I kammerset var det to veggfaste køyesenger. Overkøyene ble kalt hufs-opp. Som barn var det stas, men også litt skummelt, å ligge i hufsopp, selv om far gjerdet oss inne med sengehester. I «peisstuggua» var det to soveplasser på peisbenken bak det store langbordet med to skuffet under bordplata. På den brunlakkerte buffeten i stua var grammofonen og den flate pappesken med 78-platene plassert. På veggen hang et bilde av ei lita jente som sto ytters på kanten av et stup, men en engel sto bak henne og passet på. Hytta sto på ringmur, men det var gravd ut en liten matkjeller med adgang gjennom en lem i kjøkkengolvet. Der oppbevarte vi også hermetikkboksene som bestemor Ragna Harby (1887-1966) pleide å sende med som ekstra proviant. Kjøkkenet var utstyrt med en liten stellebenk, matskap, bord og taburetter, vedkomfyr, vedkasse, to «vassbytter» og vassause, vaskevannsfat og utslagsvask. Utslagsvasken var uten vannlås så røret ikke skulle fryse. Mange år seinere innredet onkel Arne Harby (1919-1980) et loftrom med plass til to brede senger under skråtaket. Rommet lå over kjøkken/kammers. Peisestua hadde større takhøyde enn de andre rommene, så over den ble loftet bare brukt til pulterkammer. Bestefar fikk også satt opp uthus med garasje for Opel Olympia`n, vedskåle og do med to seter. Fint å være to på do i mørke påskekvelder! De første åra var hytta brunmalt med grønt rundt vinduene. Senere ble det lagt på ny utvendig panel, malt med rød Odel, og med hvitt rundt vinduene. Over det opprinnelige flistaket ble det lagt lekter og tekket med grå, flat sandstein. Uthustaket fikk bølgeblikk først i 1966. Tomta var først inngjerdet med skråstilt hon-gjerde for å holde beitedyr ute. Senere ble hon skiftet ut med sauenetting festet til bord oppe og nede.

Om hytteboka og bildene

Ljøsheim 1942: Bestefar Aksel Harby, kjøpmann i Næroset, og broder`n Dagfinn Fremstad.

Hyttebok ble ikke anskaffet før 10 år etter byggeåret, etter at 2. verdenskrig var over, i 1945. Bestefar har selv skrevet de første sidene - med copy-blyant, må vite! Etter at bestefar døde (22.08.1955), sto bestemor Ragna Harby som eier fram til sin død 16.05.1966. Da overtok onkel Reidar Harby (1921-1980) hytta i arveoppgjøret etter moren. Nedtegnelsene i hytteboka strekker seg fra 27.07.1945 til 27.03.1967. Da mor, Astrid Fremstad (1912-1991), tok over hytta et par år senere, ble det anskaffet ny flott hyttebok - en presang fra søster Turid (f. 1943). Begge hyttebøkene har forsvunnet i flyttesjau senere. Men til alt hell hadde onkel Lars Harby (f. 1926) tatt papirkopier av hele den eldste hytteboka (ca 1975). Papirkopiene ble gjenfunnet og skannet i 2011. Hele Hyttebok for Vidsyn, i alt 153 håndskrevne sider, er publisert nedenfor. De fleste finnes som dobbeltsider. Kopiene er dessverre av noe varierende kvalitet, men alle er tatt med.

Hytta på Ljøsheim var familiens faste feriested i alle år, noe familiealbumene bærer preg av. For å tilføre beretningene en visuell kvalitet har jeg gått gjennom tre gamle familiealbum. Det resulterte i 54 bilder fra hytta Vidsyn og Ringsakerfjellet, fra samme periode som hytteboka omfatter. Bildene illustrerer teksten, men de er ikke satt inn på riktig kronologisk plass i beretningen. Bilde av bestefar og broder`n er plassert i høyrespalten ved innledningen. Det samme er et bilde fra påsken 1950. Resten har jeg valgt å presentere samlet i eget avsnitt. Tekstsidene er merket med dato og årstall, bildene med årstall. På den måten kan leseren koble tekst og bilder i den grad de måtte passe sammen.

Påsken 1950 på hytta Vidsyn, Ljøsheim: Onkel Arne og tante Maja Harby sammen med søsknene Reidunn, Dagfinn og Turid Fremstad.

Det er med stor glede, men også med et visst vemod jeg har gått gjennom dette materialet. Tekst og bilder beskriver lykkelige stunder i min families historie. Sorger og bekymringer la vi bak oss når vi dro til fjells, gjerne med bestefars handelsbetjent Birger Skundberg (1905-1962) bak rattet i den høybente, svarte Chevrolet`en med rullegardin i bakvinduet. Skundber`n ble ofte sendt for å hente oss på fergekaia når vi kom over Mjøsa fra Gjøvik til Mengshol eller Smedstuen - for så å befordre oss til fjells. Familien Fremstad skulle ha noen sorgfrie dager på Vidsyn. Da vi ungene ble eldre, fikk vi dra til Ljøsheim uten at mor og far var med. Da var det tante Maja Harby (1917-2007), gromtanta vår, som tok vare på oss, til vi ble gamle nok til å ordne opp for oss selv. Da brukte vi ofte fjellbussen oppover. Det var god kommunikasjon fra bygda til fjells i de dager, med forbindelse to ganger om dagen på sommerstid og i påsken.

Og nå, kjære leser: Velkommen inn i min verden! Håper du finner noe å hygge deg med, noe som gir gjenklang hos deg og som kanskje tar også deg tilbake til det tapte paradis.
Ha en god reise!

Hyttebok for Vidsyn. Nedtegnelser fra 27.07.1945 til 27.03.1967.

Bilder fra privat familiealbum, 1936-1967.

Etterord - Kort om tida 1967-2007

I arveoppgjøret etter mor, Astrid Fremstad (1912-1991) overtok broder`n, Dagfinn Fremstad (1937-2003), hytta på Ljøsheim. Nåværende eiere, kusine Åsta Harby Brochmann (f. 1955) og hennes mann Henrik, kjøpte Vidsyn sommeren 2007. Siden da har stedet gjennomgått en omfattende modernisering og utbygging og framstår nå (2012) som et trivelig hyttetun der det opprinnelige preget er søkt bevart. Inntil da hadde Vidsyn forandret seg svært lite opp gjennom årene. Mor hadde anskaffet propanapparat med to bluss og fått satt opp et lite overskap over stellebenken på kjøkkenet. Men vinterstid kokte vi fremdeles på vedkomfyren og oppvasken ble tatt i den gamle, vesle sinkbalja som hang på en vinkelskrue festet i taklista over utslagsvasken. I svala satt vi fortsatt på veggfast benk og spiste rundt det gamle klaffbordet fra Harby-roa. Mor kastet ut stoppmadrassene og kjøpte skumgummimadrasser til de gamle sengene. De opprinnelige vattstikkteppene og dobbelte ullteppene ble etter hvert skiftet ut med komfortable fiberdyner. Men om kvelden tente vi fortsatt parafinlampene og spilte SparDame og Raudskjegg ved langbordet i peisestua, mens det knitret i vedkubbene i den vesle Jøtulen som sto med bakenden inn i peisåpningen. Varmen ga god tørk vinterstid av det våte skitøyet som hang spredt over trinnene på loftstigen ved veggen like ved. Opp gjennom årene ble det anskaffet noen nye møbler og litt servise, men de gamle tingene var fremdeles i bruk. Et nytt malingstrøk ble tatt når det trengtes både inne og ute. Vedlikehold var en felles oppgave. Særlig var det nøye med å holde gjerdet i orden så lam ikke kunne smyge seg gjennom og kanskje bli innestengt på tomta. Det var alltid noe å ta tak i når en var på hytta; husvask fra kjeller til loft, lufte og banke tepper og madrasser, kitte og male den gamle åfløya vi rodde på Ljøsvatnet, noen forbedringer her og der. Men Vidsyns sjel forble den samme. Og onkler og tanter som for lengst var gått bort, kom og hilste på når vi sto på hodet i det jernbeslåtte kløvskrinet på loftrommet for å finne et gammelt ukeblad å kikke i. De var ofte framme når vi lå og slanget oss i sola på kasserte, men stadig oppbevarte, stikktepper og ulltepper ute på grasbakken foran hytta - gjerne med en reiseradio eller sveivegrammofonen og 78-platene innen rekkevidde. Vi som fikk oppleve gamle Vidsyn, har en felles skatt å ta fram og dvele ved. Det var alltid hyggelig å være på hytta, i uvær og blåst så vel som i solskinn under blå himmel. Nedtegnelsene i hytteboka slutter nesten uten unntak med en takk for oppholdet og et håp om å komme snart tilbake til Ljøsheim og hyttelivet.
- VI VIL ALLTID HUSKE DEG MED GLEDE... VIDSYN I VÅRE HJERTER. -