Kjeldearkiv:Lillestrøm i krigsårene 1940-1945: Mat.

I forbindelse med 65-årsmarkeringen av utbruddet av andre verdenskrig fikk medlemmene i Lillestrøm historielag i 2004 et spørreskjema på ni punkter om ulike forhold under krigen. 29 av medlemmene svarte på spørsmålene. Prosjektet fikk tittelen Lillestrøm i krigsårene 1940-1945. En samling minner, og det var organisert av Lisbeth Myrheim og Wenche Johnsrud Våge. Beate Skråmm Bakker tekstbehandlet svarene.

Følgende emner ble besvart: Krigsutbruddet, om familien, mat, klær, skole, fritid, tyskerne, transport/kommunikasjon og andre minner.

Spørsmål til emnet Mat:

• Hva slags mat?
• Hvordan fikk man tak i maten? (butikk, rasjonering, byttehandel, selvdyrking, husdyr, annet)

Astrid Bakkefjord (f. 1932):

Mat ble et problem med rasjonering. Vi hadde kort med merker, som ble tatt i butikken når vi kjøpte mat. Vi stod i fiskekø foran fiskebutikken tidlig på formiddagen. Da var det fiskepølse og noe fisk, ikke av beste kvalitet. Min far brukte ikke tobakk, så merkene for tobakk ble byttet bort så vi fikk korn som min far malte selv på en selvlaget kvern. Da ble det vafler og lomper: En av mine brødre gikk til bakere på Strømmen og fikk kjøpt litt ekstra brød. Vi hadde gris og kaniner.

Gunnar Bakkefjord (f. 1926):

I butikken handlet vi på rasjoneringskort. Vi dyrket poteter i Skedsmo, og dit syklet vi fram og tilbake. Jeg husker godt at vi spiste veldig mye kålrabi.

Peder Borgen (f. 1928):

Før vi fikk mer jord å dyrke, var det problemer med å skaffe mat nok. Rasjoneringskortene ble selvsagt benyttet i butikkene. Etter hvert ble selvbergingen fra egen jord bedre. Vi fikk ikke malt kornet. Det var et problem,- med mel som var dårlig. Av og til måtte vi avlevere en kalv.

Fisk måtte vi kjøpe-ofte belt små. Når vi periodevis ikke hadde melk fra eget fjøs, kjøpte vi av naboen.

Gro Kahn Boucher (f. 1942):

Mor og far hadde kjøkkenhage. Det var forskjellige grønnsaker, men særlig kålrot ble brukt til mange forskjellige retter. Kålrotbiff! Jeg vet far ikke kunne utstå kålrot resten av sitt liv. Far hentet melk på en gård, og var veldig glad da jeg ikke orket resten av grøten min! Litt på han også! - Alle typer bær ble plukket. - De hadde også gris i uthuset.

Tore Breilo (f. 1936):

Vi stekte maten i tran - bl.a. kålrot (biff). Av og til hadde vi sardiner i olje (festmat på lørdager). Noe melk og kjøtt ble kjøpt direkte fra bønder i Skedsmo, men det var svært vanskelig åfå tak i. Mor hadde en bror som hadde høner -og vi fikk egg av ham.

Ingen selvdyrking, da vi leide leilighet og ikke hadde tilgang til dyrkingsjord. Det meste ble handlet gjennom _butikk ved bl.a. rasjoneringskort. Vi fikk kjøpt klippfisk som vi selv bearbeidet.

Berit Degnes (f. 1940):

Vi hadde en gris i uthuset som het Trine. Den var vi veldig glad i, og noen ganger fikk vi også ride på ryggen dens. Jeg kan huske at den ble slaktet, og mine foreldre orket nesten ikke spise av vår kjære Trine. Men jeg var en liten jentunge, og da slakteren ville at mor skulle steke noen fleskeskiver til ham, var det jeg og slakteren som satt til bords og spiste.

Jeg husker også min mormor kom og var med og kokte tarmer til pølser. Denne lukten av slakting og koking av tarmer fornemmet jeg siden da jeg bodde i Belgia fra 1966 til l969. Vi bodde på landet, og plutselig en dag kjente jeg igjen denne lukten og husket at nå var det slakting her i bygda.

Jeg husker også B-såpe som vi etter krigen fikk lov å tegne paradis på gaten med. Svenskesuppe. Jeg husker godt at jeg, mulig 4 år, fikk være med min eldre bror som hadde begynt på skolen fordi vi skulle få svenskesuppe. Den ble servert på Rælingen skole, og vi sto i lang rad etter hverandre. Jeg hadde et spann og en skje med meg og jeg kjente den nydeligste duften av en slags kjøttsuppe. Jeg fikk en øse i spannet mitt og hadde så veldig lyst på mer, men torde ikke Spørre om mer.

Gerd Marie Foss (f. 1926):

Vi spiste fisk stekt i tran. Man måtte stå i kø. Mange hadde "villagris" i hagen. Kålrot stekt i tran som «biff» til potet.

Willy Foss (f. 1927):

Vi drev selvdyrking, gikk i butikken og drev byttehandel. Vi hadde også husdyr, gris og kaniner. Vi fisket mye i "Merkja".

Reidun Gregersen (f. 1934):

Mor hadde mange kunder fra bygdene omkring Lillestrøm. De hadde kanskje like lite kontanter som vi hadde matvarer, derfor ble det gjort en del byttehandel som kom oss til gode. Men jeg husker godt det tunge, brune brødet med rå rand som var å få kjøpt i butikkene, og at mor blandet kokte poteter i margarinen for å drøye det lille vi fikk kjøpt på rasjoneringskortene. Melka var nok separert grundig, og kanskje var den blandet med vann også, for den var blåhvit å se på i glasset. Vi fikk høre at det var potetene som reddet den norske befolkningen under krigen, og det var nok ikke så langt unna sannheten hva næringsinntaket angikk. For jeg kan ikke huske vi slapp helt opp for poteter selv om de var dårlige ut over våren, kanskje søte etter å ha frosset eller fulle av groer. En gang i løpet av den rekordkalde vinteren i 1942 kan jeg huske mor kokte kålrot og forsøkte å steike skiver av den i tran fordi det fantes så lite middagsmat. Det smakte ikke godt.

Potetlomper ble stekt seint og tidlig så lenge vi hadde litt mel å blande i, men dette var jo også mangelvare. Mor fikk av og til kjøpt litt saltet kjøtt, erter, egg, grønnsaker og løk av bondekonene. Om vi fikk tak i sild, var det min jobb å rense fisken fri for små bein og plukke ut det minste lille fettgrann, for ingenting måtte gå til spille. I det hele tatt var fettstoff noe folk lengtet etter. Fikk de tak i fleskesvor, ble den benyttet til å smøre steikepanner, deretter kokt ut og benyttet i grønnsaksuppe. Vi som husker krigstida kaster ikke mat med lett hjerte.

Det vil nok henge i så lenge vi lever. Søtsaker fantes det svært lite av. Men vi hadde brun, grov farin som vi ungene fikk på brødskivene. Mor laget av og til surmelksost om hun var heldig å få kjøpe noe ekstra melk. Hun blandet i klippet gressløk og salt, og den osten var god. Av søtningsmidler var det bare krystallosetter, et kunstig søtstoff, som ble brukt i fruktgrøt og syltetøy. Vi vente oss til det, men smaken var avgjort ikke god.

Det er lett å forstå at utdelingen av svenskesuppene, som ville si skiftevis betasuppe, ertesuppe og havrevelling, ble godt mottatt. Vi unger gikk til den gamle kirken i Voldgata med spannene våre og sto i kø hver gang det var utdeling. Trofaste damer var i sving ved de svære melkespannene som sto på gulvet og øste opp suppe med halvlitersmal på lange handtak. Av• og til måtte vi svelge ei skje tran også. Den var både harsk og vond syntes jeg, men vi våget ikke å si nei takk. Svenskesuppene kom godt med for norske unger i byer og tettsteder under krigen, og den reddet oss kanskje fra å bli underernært og enda tynnere enn vi ble.

Mange familier i Lillestrøm hadde kaniner og villagris i vedskjulet. Min tante Margit Bergersen som bodde i Teatergaten 5,hadde b. litt enke før krigen. Barna hennes, Berit og Thor, var tenåringer, gikk på skolen, arbeidet ved siden av og sørget for dyreholdet, mens tante arbeidet på Dovre trikotasjefabrikk. Hun leide ut både kjelleren og annen etasje for å kunne beholde det nybygde huset. Jeg var hos dem hver dag og plukket mye løvetann til dyra om sommeren, men de sparte meg for å få vite hva jeg spiste når vi ble invitert til middag. Onkel Fredrik hadde startet Roma mineralvannfabrikk sammen med broren Martin i hans kjeller i nabohuset. Martin og etter hvert sønnen Morten drev fabrikken videre. Nå har Mortens datter Marianne overtatt, og driver i store lokaler nær Dynea fabrikker.

Det var ikke greit for den som ble igjen alene med ansvaret for en familie i denne tida. Onkel Fredrik hadde vært dirigent for flere sangkor i Lillestrøm, og i deres hjem fortsatte sangerne å møtes. Thor og Berit spilte piano og sang i alle ledige stunder, så det var mye glede i dette hjemmet tross vanskelige tider. Slikt betydde mer for både barn og voksne den gang enn noen kan forestille seg i dag.

Liv Halla (f. 1935):

Det gikk mye i poteter og grønnsaker som ble dyrket alle steder hvor det var plass, i egen hage eller på tildelte parseller. Kålrot og blomkål ble servert som "kalvestek", og poteter moset i litt melk ble brukt på brødet (bakt med krisemel) med salt og pepper. Vi hadde også gris og kaniner.

Det var rasjoneringskort med merker som ble brukt for å få det vi trengte av mat og klær. Bøndene rundt ble besøkt, og var vi heldige kunne det bli både melk og egg. Det var også en del byttehandel - hadde du for eksempel en reisegrammofon, kunne du bytte i brudekjole eller gode sko.

Rakel Halseth (f. 1920):

Vi hadde griser og høner og hadde det ganske bra. Det var nok en del byttehandel. Vi hadde ganske stor plass, og satte poteter og hadde grønnsaker og høner selv.

Edel Ludwigsen (f. 1939):

I hagen dyrket vi en del grønnsaker. Folk i Lillestrøm fikk også utdelt hver sin parsell oppe ved Åråsen stadion på Kjeller. Vi hadde gris som vi hadde i grisehus fra den var liten. Den ble slaktet til jul og vi hadde mat i lange tider. Kjøttet ble lagt ned i saltdunker. I uthuset hadde vi kaniner.

Epler ble skåret i skiver, hengt opp på snorer i kjøkkentaket og tørket. Dette skulle brukes til grøt e.l. Min far som røkte pipe, hadde også sin plass i hagen til tobakksplanter.

For å få kjøpt tørrvarer o.s.v. måtte vi ha merker. Under krigen fikk vi pakker fra en onkel i USA. Der kunne det være litt av hvert. Jeg husker en stor boks med fett som vi brukte i stedet for smør på maten.

Foreldrene mine var flinke til å gå i skogen. De plukket bær og sopp.

Lisbeth Myrheim (f. 1942):

Vi spiste mye fiskemat, bl.a. røkt kolje med poteter og gulrøtter. Vi hadde villagrisen "Lasse". Melk: Far syklet til Kløfta. Han kjente folk der etter å ha vært ansatt på Kløfta stasjon. Han kjøpte melk, og ev. annet.

I butikkene måtte vi ha rasjoneringskort hvor de klipte "merker" når vi handlet. Ellers var det mye byttehandel. Jeg husker at i 1945 - 48 byttet faren min bort ei flaske brennevin mot ei dokkevogn. Den har jeg ennå!

Tora Opstad (f. 1925):

Vi spiste kålrabi i alle variasjoner, og nesten ufordøyelig brød. Det var vanskelig å få tak i middagsmat når man bare var henvist til rasjonering og butikk. Ikke engang poteter var det nok av de siste krigsårene.

Betzy Perger (f. 1934):

Vi spiste mye poteter. Vi hadde ku, høner og kaniner, og så vi hadde jo melk, egg og søndagsstek. Vi hadde lite brød, men spiste mye klippfisk. .

Vi fikk plukke rips på gårder i Skedsmo. I hele haven hadde vi en potetåker og tomatplanter. Jeg husker at vi spiste skumle rosa grøter. Smør hadde vi ikke.

Kari Pettersen (f. 1933):

Vi dyrket poteter i hagen og spiste klippfisk. Siden jeg var seks år, fikk vi litt melk. Vi hadde gris i hagen, og min far byttet bort brennevin mot mel.

Min mor sto i kø i Lillestrøm for å kjøpe sild som hun stekte i tran!!

Lasse Åberg Pettersen (f. 1939) fra Oslo:

Vi hadde 500 bokser sild i olje. Oljen ble brukt til all steking. Folk sto mange timer i køer. De dro på hamstringsturer med sykkel. Man byttet rasjoneringskort: tobakk/sprit mot mat. Som liten fikk jeg ekstra merker for å "kanskje" få tak i noe lyst brød eller mel.

Priser: ca. 1950/55

• 1 liter melk kr 0,50
• Panten kr 0,50

Fiskepølser var i pølsebodene i Oslo.

Ellen Raft (f. 1929):

Sukker ble tidlig rasjonert. På melka tok man av "fløtetoppen". Det var skummet melk til voksne. Naboen hadde kaniner. Folk drev matauk. Hele hagen ble "dyrket". Man dyrket.også tobakk. Kålrot - fikk nok av det! Ordføreren i Rælingen var i NS - men hjalp i virkeligheten mange ved å la grisene veie mindre enn egentlig.

Asbjørg Samuelsen (f. 1939):

Vi hadde mye poteter som vi stekte til kvelds og ellers i alle fasonger. Det var gris i uthuset. Den ble saktet til jul. Vi spiste alt på grisen. Jeg var med og rørte blod og stappet pølser.

Vi hadde tomater og andre grønnsaker i hagen. Til og med tobakksplanter hadde vi! Vi hadde parsell på Volla i noen år, men vi mistet retten til den fordi vi hadde for stor tomt rundt huset. Det var lange køer når butikkene fikk inn noe ekstra. Jeg holdt av plass i køen til mamma kom.

Bestemoren min hadde geit og høner midt i Lillestrøm. Tante syklet til Frogner og byttet til seg egg. Det var ikke lov! Mamma hadde hamstret kokesjokolade som varte hele krigen! Vi bakte krisekaker, og oppskriftene sirkulerte i familien. Bærplukkingen startet på signal en bestemt dag.

Noen fikk ekstrarasjoner av melk og sukker grunnet sykdom. Sukker på brødskiva vakte oppsikt og misunnelse! Fetteren min hadde kaniner, der ble også alt brukt. Jeg spiste ikke den maten, jeg hadde jo lekt med dem hele sommeren.

Vi kjøpte melk i spann hos "Marta på hjørnet". Jeg sto i kø ved kinoen for å hente svenskesuppe til bestefaren min.

Brita Sandberg (f. 1924):

Det var lite kjøtt, dårlig fisk og brød. Vi spiste mye poteter, kålrabi og neper. Det var rasjoneringskort til butikk. Vi hadde høner.

Arild Stjernesund (f. 1940):

Vi hadde vassgraut, hjembakt brød, selvdyrkede poteter, kaniner, høner og egg. Far syklet til Gjerdrum og Frogner på søndagene og kjøpte eller byttet til seg «nysilt melk».

Edel Skråmm (f. 1924):

Den som hadde det vanskeligst under krigen var nok husmoren i familien. Det skulle skaffes mat til veie og det var veldig vanskelig. Jeg kan jo nevne at byttevirksomheten var mye brukt. Folk kunne ta med seg forskjellige ting, som for eksempel beksømstøvler, sølv etc. og bytte bort i mat hos bønder.

Husmorens oppfinnsomhet og fantasi utviklet seg enormt i disse vanskelige tider. Vi hadde alltid en gris. Når grisen ble slaktet til jul, hadde vi allerede skaffet oss en grisunge ulovlig hos en bonde. Det ble ikke oppgitt til Forsyningsnemda at vi hadde anskaffet en ny, av den grunn at vi da hadde mistet var kvote for kjøtt, for den var liten nok. Ja, litt juks matte til for å overleve. Vi hadde stor tomt og den ble pløyd opp til en diger potetåker. Vi dyrket poteter, kål og kålrabi som vi hadde hele året. Jeg kan vel si at det var potetene som holdt os.s i live.

Grisen måtte ha mat som alt levende. Jeg husker min mor syklet utover Fetveien og gikk opp i, vi kalte det "Hotveitåsen" (det står vel for Hoftvedt) og plukket reinsdyrsmose for å spe på grisematen. Vi hadde også noen høner som var gode å ha. De var ikke sa veldig flinke til å legge egg, men noe ble det da. Det hendte at vi fikk byttet til oss andre nødvendige ting med egg.

Ingrid Syversen (f. 1929):

Vi hadde vel egentlig aldri følelsen av at vi manglet mat. Vi hadde rasjoneringskort som dekket kaffe, smør, sukker, mel m.m. Dette ble kjøpt i vår faste kolonialbutikk.

Ellers dyrket vi poteter og gulrøtter, og bær hadde vi i hagen. Melk, fløte og egg ble anskaffet på ukentlig togtur til Frogner. Vi hadde gris sammen med tante og onkel flere ganger i løpet av krigen. Grisen skaffet oss mye god mat.

Jan Syversen (f. 1934):

Mye kålrot og poteter som vi dyrket. Litt av haven ble gravet opp til dyrking. Porsjonene var meget små. Vi barna ble vet stort sett mette, for vi fikk av våre foreldres rasjoner. Vi fikk svenskesuppe tre ganger i uka på skolen.

Min far syklet rundt på bondegarder for få kjøpt litt melk (svartebørs). Så hadde vi kaniner, og vi barna gråt hver gang de skulle slaktes.

Liv Teigland (f. 1939):

I hagen var det potetåker. Vi hadde også gulrøtter og andre grønnsaker. Vi spiste rødbetbiff. Vi hadde gris og høner i uthuset. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang sultet. Vi fikk mye mat fra familie på landet, og i og med at far kjørte ofte til Sverige, fikk vi "smuglervarer" derfra.

Jeg husker godt rasjoneringskort og B-såpe. Jeg kan huske at vi barna fikk gammelt brød skåret opp i terninger med melk og kaffe over. Vi sto i matkø nede på kinoen md hvert vårt spann.

Vi hadde en parsell nede på jernbanens område hvor vi dyrket forskj.ellige grønnsaker.

Anonym 1 (f. 1918):

Vi spiste en del kålrot og så hadde vi parsell og dyrket poteter. Vi hadde også villagris.

Anonym 2 (f. 1923):

Vi spiste sild stekt i tran. Det var lite brød p.g.a. rasjonering. Vi dyrket litt poteter og grønnsaker, men det var ikke nok. Vi fikk også vassen lutefisk. Et år var det for lite poteter, og vi spiste kålrot. Vi hadde villagris, men den måtte veies av "nemda" og kjøttkvoten ble inndratt.

Anonym 3 (f. 1925:

Poteter og kålrot reddet livet for mange, og ble tillaget i alle mulige variasjoner. Fiskemelskaker stekt i tran var «nydelig». Vi fikk ½ liter melk pr. dag til barn under 15 år. Det var mat på rasjoneringskort. Plukking av tyttebær var lovfestet til en bestemt dato.

Anonym 4 (f. 1928):

Fiskemelskaker ble stekt i tran. Vi hadde poteter i alle fasonger, mest lomper. Det var lange køer i butikken, om det i det hele tatt var noe å få ljøpt. Det var spekesild og mye kålrabi. Melk var rasjonert, ½ liter til barn under 15 år. Det var også mye tyttebærplukking.