Trygve Lysaker

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Lysaker, Trygve)
Hopp til: navigasjon, søk
Trygve Lysaker.
Foto: Trondhjemske Samlinger. Fotograf ukjent.

Trygve Johan Kongerud Lysaker (født 8. mars 1917 i Trøgstad kommune i Østfold, død 26. juli 2004 i Trondheim) var lektor og en av landets fremste historikere innen sitt felt. Han var gift med Tommelise Lysaker (datter av Arne (biskop i Nidaros) og Karen Fjellbu). De fikk to barn.

Lysaker vil være mest kjent for sin store produksjon av historiske verker, særlig relatert til Harstad og Trondheim.

Oppvekst og utdannelse

Lysaker vokste opp på en gård i Trøgstad sammen med moren og var yngst av fire søsken. Da han var to år, fikk han skadet et øye og da han var fem, døde faren. Mor Anna var nært knyttet til Kinamisjonen og ville at Trygve skulle bli misjonær, og han fikk ikke gå på skole utover folkeskolen i frykt for at han skulle miste sin barnetro. I stedet gikk han som dreng på gården til han var 17 år.

I 1935 døde moren, og Trygve fikk ett år på Kinamisjonens folkehøgskole på Fjellhaug. Etter det fikk han begynne i andre klasse på middelskolen på Mysen. I 1937 begynte han på St. Hanshaugen skole i Oslo, som var en videreføring av Heltbergs studentfabrikk fra 1800-tallet. Han ville egentlig bli ingeniør da han hadde lett for realfag og matematikk. I stedet skulle det bli hovedfag i norsk. For å bli lektor måtte han i tillegg til graden cand. philol. også ta pedagogisk seminar som på den tiden var et halvårlig kurs med både praksis og teori.

Arrestert av okkupasjonsmakten

Etter artium 1939 ble han immatrikulert som student ved Universitetet i Oslo og tok tysk bifag i 1941 på halvparten av normal tid. Deretter ble det historie bifag med eksamen 1942. Dette året deltok han også i illegalt avisarbeid ved universitetet, noe som førte til arrestasjon med opphold på Berg fangeleir ved Tønsberg og senere i Tyskland. Der pådro han seg armbrudd og fikk reise hjem i 1944. I 1945 tok han opp hovedfagstudiet i norsk igjen, men alt arkivmateriale fra 1943 var forsvunnet. Han måtte derfor starte fra bunnen av med hovedfaget.

Lektor og bygdebokforfatter i Harstad

I 1947 oppnådde han graden cand. philol. med bifagene tysk og historie og norsk hovedfag. Deretter ble det vikariat ved Stabekk skole.

Han ville egentlig ha jobb i Oslo, men det var mange om beinet og ble anbefalt å søke seg nordover. Han fikk jobb i Harstad Kommunale Høiere Almenskole i konkurranse med 53 søkere. I starten bodde han i en liten hybelleilighet. Han hadde ikke penger til innbo og søkte derfor lån i Trondenes Sparebank. I banken kom han i kontakt med banksjef Torleif Kulseng, som var formann i Trondenes bygdeboknemnd og skolestyrer Hans Eidnes, som var nestleder i nemnda. Av dem fikk han forespørsel om å skrive bygdehistorie for den gamle storkommunen Trondenes, som den gang omfattet det som senere skulle bli Harstad, Sandtorg og Skånland kommuner. Arbeidet skulle bestå i en oversiktshistorie og en gårdshistorie. Dr. Axel Coldevin ble Lysakers konsulent for arbeidet.

Året 1950 satt han på Riksarkivet i Oslo og jobbet med verket og reiste deretter til Harstad med stoff til tre bind gårdshistorie i tillegg til oversiktsbindet. I 1958 var verket ferdig.

Trondenes bygdebok ble et grundig, ruvende verk i fire bind og fikk god mottakelse både i Harstad og i historiekretser, der disse bøkene regnes som en klassiker blant bygdebøker på linje ned Bygdebok for Eidsvoll. Ved Universitetet i Tromsø var Trondenes Bygdebok en del av pensum i mange år. Bokverket ble gjenopptrykt i 1978, etter at det hadde vært utsolgt.

Flyttet til Trondheim

Ekteparet Lysaker ville gjerne fortsette å bo i Harstad, men flyttet til Trondheim for å ta seg av Arne og Karen Fjellbu, som var blitt skrøpelige. Det førte til at Lysaker søkte lektorstilling på Gerhard Schønings skole fra og med 1957.

Deretter kom hans produksjon av historiske arbeider på rekke og rad og danner en imponerende bibliografi.

Selvlært historiker

Lysakers vei mot toppkompetanse i historie var ikke strukturert gjennom historiske hovedfagsstudium med etterfølgende veiledet doktorgrad. Han måtte lære seg faget gjennom hardt arbeid som «læregutt» i historieforskning i en periode på hele åtte år. Dette gjorde han så grundig at hans arbeider skulle danne mønster for andre historikere. Dette ga medlemskap i Det kongelige norske Videnskabs Selskap i Trondheim i 1957. Han har også undervist på Historisk institutt i norsk historie.

Fra 1984 var han pensjonist og aktiv historiker.

I mars 1997 kom historikere fra hel landet sammen i Trondheim for å drøfte det nye seksbindverket «Trondheims historie 997-1997, som var Lysakers verk.

Bibliografi

  • Trondenes Bygdebok – Gårdshistorie Trondenes herred med Harstad. (1956)
  • Trondenes Bygdebok – Gårdshistorie Sandtorg herred. (1956)
  • Trondenes Bygdebok – Trondenes sogns historie. (1958)
  • Trondenes bygdebok – (oversiktsbind)”.
  • «Erkebiskop Olav Engelbrektsons bakgrunn.» K. Norske Vidensk. Selsk. Skrifter 1961.
  • «Domprost Johan B. Rians viktigste publikasjoner.» Trondhjemske samlinger bind 10, hefte 1. 1976.
  • «Domkirkens siste brann. Et 250-årsminne». Nidaros Bispedømme årbok 1969. 10 s.
  • «En gåtefull periode i nordnorsk historie», Svorkmo 1971. (Særtrykk av Håløygminne 1971, hefte 3).
  • Domkirken i Trondheim. III, Fra katedral til sognekirke 1537-1869. Oslo: Land og kirke, 1973
  • Fra katedral til sognekirke 1537-1869. Oslo: Land og kirke, 1973
  • «Olavstradisjonen – en åndsmakt i nordisk middelalder.» Trondhjemske Samlinger, bind II, hefte II, 1981
  • Knut Eik-Nes, en av de siste grundtvigianere i Den norske kirke. - Ungdomspresten som ble sokneprest i Sparbu og Ongdal i 35 år, 1985
  • Biskop Peter Olivarius Bugge og kronprins Christian Fredrik. K. norske vidensk. selskab, 1985.
  • «Var Trondenes kirke en kollegialkirke i senmiddelalderen?» Håløygminne 1987, 4. Hefte.
  • Nidaros erkepispestol og bispesete 1153-1953 - 6 bind. (1955-1987).
  • Reformasjon og enevelde 1537-1804. (1987) (Nidaros bispedømme) Del 1, bind 2:
  • Fra embetskirke til folkekirke 1804-1953. (1987) (Vår Frue kirke Trondheim) Del 1, bind 3:
  • «Vår Frue kirke etter bybrannen i 1651» i Trondhjemske Samlinger.
  • Kroninger etter 1814. Kroninger og regalier, Trondheim 1988.
  • «Sneedorfs reiser i Trøndelag 1790.» Trondhjemske Samlinger 1988.
  • «Erkebispegården som residens for lensherrene og de første stiftamtmenn.» Tromdhjemske Samlinger 1989.
  • Bakke kirke 1715-1990, Trondheim 1990
  • «Grundtvigianismen i Trøndelag», Foredrag 1990 på Vonheim Folkehøgskole. Folkehøgskolen 1990.
  • «Bakke kirke – kjente salmers føderom.» Grundtvigselskabet Norsk avdelings medemsblad nr. 11 1990.
  • Et kirkehistorisk nærbilde fra den store mannedauden. 1991.
  • Erkebiskop Eilifs tredje statutt. [Trondheim]: Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forlag, 1991
  • Den gåtefulle kongestol på Domkirkegården. Trondheim]: Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forlag, 1992
  • «Erkebiskop Eilifs råd og instruks fra 1320-årene». Nidaros domkirkes småskrifter nr 1 1992.
  • «Den norske kirkeprovins i Svartedaudens kjølvann.» K. Norske Vidensk. Selsk. Skrifter 1992
  • «Axel Johannes Coldevin.» K norske vidensk. Selskab. 1994
  • Kongsgård og kruttmagasin. Trondheim 1995
  • Høyalteret i Nidarosdomen. [Trondheim]: Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forl., 1996
  • Erkebispegården som setegård for danske lensherrer. [Trondheim] : Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forlag. 1997
  • «Biskop Peder Krog. Forsøk på et portrett.» Årbok for Nidaros bispedømme 1997.
  • Kirken og byen - Hedersskrift til Trygve Lysaker. Trondheim: [Trondhjems historiske forening], 1998

Kilder

  • Normann, Magne og Tom Veierød: Høyere skole i Harstad 100 år – Fra Harstad Kommunale Høiere Almenskole til Heggen videregående skole.
  • Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003
  • Grankvist, Rolf: «Historiker i lære i Kirken og byen»: i Kirken og byen - Hedersskrift til Trygve Lysaker, Trondheim 1998.
  • Lunde, Øyvind, Sæbjørg W. Nordeide og Øysten Ekroll. «Vi må ringe Lysaker» i Kirken og byen: Hedersskrift til Trygve Lysaker, Trondheim, 1998.
  • Nielssen, Alf Ragnar: «Trygve Lysaker og Trondenes bygdebok» i Kirken og byen: Hedersskrift til Trygve Lysaker, 1998