Nils J. Hunstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Nils J. Hunstad mottok mange hederstegn for sitt samfunnsengasjement og sin krigsinnsats både ved fronten og som motstandsmann.
Foto: Harstad Tidende

Nils Jacob Hunstad (født 18. januar 1895 i Harstad, død 24. november 1978) var generalmajor og motstandsmann. Han var også disponent i Harstad Tidende og ordfører i Harstad. Nils J. Hunstad var gift med Valborg (f. Bjørnsen) Hunstad.

Skolegang og militær karriere

Han tok middelskoleeksamen i Harstad 1910 og Krigsskolens øverste avdeling 1917. Deretter adjutant ved IR15 i Narvik. kaptein fra 1924 da han tjenstgjorde ved 6. divisjons underoffisersskole (1919-1929), major og bataljonssjef i fremste kamplinje ved kampene på Narvik-fronten 1940.

Etter krigen i 1945 ble han forfremmet til oberst og beordret som sjef for IR16. I 1952 ledet han Brigade 521 - Tysklandsbrigaden. Deretter ble han utnevnt til generalmajor og sjef for Distriktskommando Vestlandet og deretter sjef for Distriktskommando Trøndelag til han gikk av i 1960.

Politiker

Generalmajor Nils J. Hunstad. var også disponent i Harstad Tidende og ordfører i Harstad.

Hunstad var forretningsfører (disponent) for Harstad Tidende fra 1924 til han ble arrestert av tyskerne for motstandsarbeid i 1941. Han ble tre ganger valgt til ordfører i Harstad i perioden 1932–1945. - Alltid for partiet Høyre. I 1925 ble han oppstilt som førstemann på en felles storingsvalgliste for Frisinnede Venstre og Troms Høire, men ble ikke valgt. Da Harstad og Omegns Forsvarsforening ble stiftet i 1936 var Hunstad en av initiativtagerne.

Nils Jacob Hunstad ble som nevnt valgt til ordfører for andre gang i 1938. Mens han deltok i krigen i april og mai 1940, fungerte Agnar Kaarbø som ordfører. Det skulle vise seg å bli en dramatisk periode i byens historie med tysk okkupasjon av byen fra 13. juni 1940. Til å begynne med arbeidet administrasjonen og bystyret som før, men i bystyremøte 30. desember 1940 begynte det å skje ting. 16 av de valgte representantene var møtt pluss fem «formenn» innsatt etter den tyske «Nyordningen». En eneste sak sto på dagsorden. Det var kommet et telegram fra den NS-styrte Innenriksdepartementet angående ansettelse av kremner i Harstad. Telegrammet sa at det fra NS-kretsføreren i Harstad forelå forslag om å ansette en NS-mann i kemnerstillingen i byen, og departementet ba om å få tilsendt alle søknader til stillingen. Dette fikk ordfører Hunstad til å fremsette følgende forslag:

«Ved behandlingen av konstitueringen av kemner i Harstad har Innenriksdepartementet på foranledning av det stedlige kretsstyret av Nasjonal Samling grepet inn på en måte som bystyret anser i strid med lov om kommunestyre i byene av 10. juni 1838 og departementets egne forandringer. Etter den fremgangsmåte departementet har valgt, anses bystyret fratatt sin myndighet og utsetter derfor sine forhandlinger i påvente av svar på telegram av 24. desember 1940 til departementet.»

Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. Protokollen ble undertegnet av Agnar Kaarbø, B(endiks) Gunnesdal og Hunstad selv.

Idrettsmann

Hunstad utmerket seg som eliteskytter og skiløper og konkurrerte i disse disipliner. Han var også en dyktig administrator. Han sto bak da det ble bygd en 70-metersbakke på Kvæfjordeidet. Den gikk først under navnet "Hunstad-bakken" og senere Vikelandsbakken.

Motstandsmann

8. januar 1940 ble Hunstad, som var mobiliseringsdisponert som kompanisjef for kp 2. I/IR16, utnevnt til major og bataljonssjef for I/IR16 da bataljonen ble beordret på nøytralitetsvakt i Finnmark. Denne tjenesten varte til 15. mars. Da krigen kom 9. april 1940, fikk Hunstad ordre om å møte på Setermoen 11. april. Han var da sengeliggende på grunn av revmatisme, men møtte likevel på Setermoen allerede 10. april. Og 15. april var bataljonen hans ferdig mobilisert og klar for strid. Han ledet deretter bataljonen under hele felttoget.

Sommeren 1941 hadde de tyske okkupantene forbudt alle politiske partier unntatt Nasjonal Samling og startet på «nyordningen». Det betydde at nazistene satte inn sin mann som politimester, og ordfører Hunstad ble arrestert, og Hans Methi, som var nazist, ble satt inn som ordfører. Senere var Hunstad aktiv i motstandsbevegelsen og ble arrestert for andre gang 4. desember 1942, satt i Trondheim til 3. februar 1943. Den 16. august 1943 ble han arrestert for tredje gang og satt fengslet i Schildberg og Luckenwalde til freden i 1945.

Etter krigen gjorde Hunstad militær karriere og innehadde flere høyere stillinger og ble utnevnt til generalmajor i 1953. Han er av mange holdt som en av hjembyens store sønner, og er gravlagt på Tofta gravlund.

Sagt om Hunstad

Torkel Hovland sier dette om Hunstad i sin bok om general Fleischer (side174): «Hunstads bataljon har hovedæren for den oppsitsvekkende norske fremgangen.»

Lokalhistoriker, major og krigsdeltaker Olav Ravn har sagt følgende om Hunstads innsats som bataljonssjef i kampene ved Narvik 1940:

Han var en fremragende feltmann, 4-klasses skytter (eliteskytter) og konkurranseløper på ski. Han var ikke populær, men dog respektert og avholdt av underordnede. Han var kjent for å ha en hard og krevende lederstil, hans personlige styrke medførte kanskje at han av og til ventet for meget av sine soldater og avdelinger. Han var svært nøye på å hjelpe og ta vare på sine soldater. I kamp var han som regel i fremste linje hvor han selv kunne vurdere situasjonen og rettlede underavdelingene. Hans evne som skarpskytter, som han ofte demonstrerte ved fronten, var legendarisk. Han blir av flere av deltakerne i felttoget vurdert som en av landets dyktigste bataljonssjefer.

Kilder og litteratur

  • Harstad Tidende november 1939
  • Hovland, Torkel:General Carl Gustav Fleischer - Storhet og fall. Aschehoug 2005.
  • Informasjon fra Troms Høyre.
  • Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad. Harstad 2007.
  • Vollan, Olav og Johan Helge Berg: Fjellkrigen 1940. Lapphaugen Bjørnfjell. Trondheim 1999.
  • Harstad kommunes arkiv.

Se også

Felttoget i Norge 1940